Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringa vedta forskriftsendring og/eller foreslå lovendring som sikrer at trygdesystemet dekker tannbehandling for arbeidstakere som er blitt påført tannslitasje på grunn av støv (finfordelte stoffer) på arbeidsplassen.

       Som bakgrunn for forslaget framholder forslagsstilleren at arbeidstakere som blir påført ekstraordinær tannslitasje på grunn av støv på arbeidsplassen, i dag ikke får dekket utgiftene til behandling, og at tannslitasje som skyldes støvforhold på arbeidsplassen, dermed kommer i en annen stilling enn andre skader som arbeidstakere blir påført på grunn av ytre forhold på arbeidsplassen eller kjemisk påvirkning i arbeidsmiljøet.

       Det uttales at forslaget er reist i samarbeid med ansatte ved bergverksbedriften A/S Olivin og med helsepersonell som har behandlet tannskader hos ansatte ved denne bedriften. Det redegjøres for situasjonen på A/S Olivin der arbeiderne utsettes for olivinstøv og gjennomgående har høy grad av tannslitasje som følge av dette. Det påpekes at fullgod rehabilitering av et nedslitt tannsett er odontologisk krevende og kostbart. Det vises til eksempel der nødvendig tannbehandling har kostet kr 41.722 over en toårsperiode.

       Det redegjøres i dokumentet for forskningsresultater og faglitteratur på området. Fellesnevner for de arbeiderne som er undersøkt og omtalt, er at de har vært utsatt for støv på arbeidsplassen, og at de har mye mer slitte tenner enn kontorpersonale som har vært kontrollgrupper.

       Forslagsstilleren viser til avgjørelser som er fattet av Rikstrygdeverket og Trygderetten, der det framgår at tannslitasje som skyldes støv i arbeidsmiljøet, ikke godkjennes som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.

       Etter forslagsstillerens syn er dette urimelig, og det foreslås derfor at Stortinget ber Regjeringa gjøre nødvendige endringer i lov og/eller forskrift for å sikre at personer som er påført tannslitasje på grunn av støv i arbeidsmiljøet, får utgiftene til behandling dekket av trygdesystemet, slik at den enkeltes private økonomi ikke hindrer at behandling kan iverksettes straks det er behov for det