Bakgrunn

       Forsvaret har siden midten av 1950-årene vært etablert i skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind i Indre Troms. Feltene benyttes primært til alle former for skarpskyting, men også i en viss grad til mindre felttjenesteøvinger. Den militærfaglige utvikling har de siste tiår stilt økende krav til øvingsområder for større felttjenesteøvinger, og hovedlinjene for Hærens utvikling fremover vil forsterke denne tendensen. De eksisterende skyte- og øvingsfeltene Mauken og Blåtind gir bare rom for mindre øvinger, og ved øvinger med større styrker enn kompani/tilsvarende må øvingsområder rekvireres.

       Forslaget omfatter et sammenbindingsbelte mellom Mauken og Blåtind skyte- og øvingsfelter samt enkelte utvidelser i Blåtind. Samlet representerer dette ca 34 kvadratkilometer og anlegg av en manøverakse på ca 63 km. Utvidelsene med tilliggende arealer i de eksisterende feltene vil dekke de vesentligste behov for felttjenesteøvinger i større forband ved utdanningsgarnisonene under 6. divisjon.

       Virksomheten knyttet til prosjektet vil bare omfatte manøver uten skarpskyting. Øvinger i skarpskyting i feltene vil fortsette innenfor nåværende rammer.

Saksbehandling 1989-94

       Forsvarets bygningstjeneste har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet forestått utredning og saksbehandling fra 1989. Utgangspunktet var et forslag fra (daværende) Troms Landforsvar i 1986 om sammenbinding m.v. av de eksisterende feltene. Arbeidet er gjennomført i henhold til retningslinjer gitt i Forsvarsdepartementets og Miljøverndepartementets fellesrundskriv FD/MD 1/84.

       Saksbehandlingen har i grove trekk omfattet følgende faser:

1989:	Utarbeidelse av forhåndsmelding om prosjektet og innhenting av
	interessemeldinger.
1990-92:	Bearbeidelse av forslaget i flere trinn, med vekt på å søke
	reduksjoner i de planlagte arealutvidelser uten å tape bruksverdi
	for Forsvaret. Gjennomføring av undersøkelser og
	konsekvensutredninger for sivile interesser innenfor følgende
	saksområder: naturforvaltning, friluftsliv, landbruk, reindrift,
	kulturminner og vannforsyning.
1992-93:	Bred høring med åpne informasjonsmøter i de berørte
	kommuner Målselv og Balsfjord.
1993-94:	Supplerende konsekvensutredning vedrørende landbruk.
	Bred høring med åpne informasjonsmøter.
1994:	Sammenfatning og innstilling fra Forsvarets bygningstjeneste til
	Forsvarsdepartementet.

Hovedtrekk

       Etableringen vil gi betydelig avlastingseffekt i distriktet. Inntil 20 felttjenesteøvinger på alle styrkenivå vil årlig bli trukket inn i feltene. Maksimalt kan dette utgjøre et antall persondøgn opp mot 70.000 og et antall kjøretøykilometer opp mot 460.000 som ikke lenger vil belaste arealer eller vegnett i distriktet. Forslaget er å betrakte som en minimumsløsning for å dekke avdelingenes vesentlige manøverbehov. Det omfatter et sammenbindingsbelte av ca 2 kilometers bredde og ca 7 kilometers lengde mellom de eksisterende feltene, samt begrensede utvidelser av Blåtindfeltet.

       I tillegg foreslås det anlegg av en manøverakse (vegtrasé) på ca 63 kilometer gjennom sammenbindingsbeltet og de eksisterende feltene. Aksen planlegges med standard tilsvarende skogsbilveg klasse 2. Etableringen vil tillate gjenomføring av felttjenesteøvinger med styrker tilsvarende bataljon eller bataljonsgruppe. For øvinger på brigadenivå vil det utvidede felt ikke være fullt tilstrekkelig, men de mest belastende aktivitetene vil i det vesentligste bli lagt innenfor feltet.

       Virksomheten direkte knyttet til prosjektet vil kun omfatte manøver, ikke skarpskyting. De eksisterende skyteanlegg i feltene vil fortsatt bli benyttet til skarpskyting innenfor nåværende rammer. Etableringen vil heller ikke medføre øket øvingsvolum i Indre Troms. De store felttjenesteøvingene med alliert deltagelse vil ikke bli lagt til distriktet oftere enn tidligere. Langsiktige planer for å fordele slike øvinger over nordre Nordland og Troms for å spre belastningene vil bli opprettholdt.

       Det tas sikte på å erverve bruksrett i sammenbindingsbeltet og de øvrige arealutvidelsene. Det innebærer at grunneierne beholder eiendomsrett og adgang til økonomisk utnyttelse, med de begrensninger som følger av bruksrett Forsvaret overtar. Grunnen i de eksisterende feltene er for en stor del i privat eie. Statskog eier grunn i fjellområdene, mens Forsvaret eier mindre arealer. Forsvarets virksomhet er regulert og erstatning eller leie er fastsatt gjennom rettslige skjønn og leieavtaler.

Spesielle forhold

       Utredningene om reindriftens forhold konkluderer med negative konsekvenser av prosjektet i form av direkte og indirekte beitetap, og særlig ved sannsynlige ulemper og merarbeid i selve driften. Konsekvensutredningene anser de planlagte arealutvidelser for Forsvaret som nærmest helt tapt for reindriften på grunn av hyppige øvinger. Utredningene antar også relativt store ulemper og merarbeid, særlig knyttet til flytting mellom årstidsbeitene.

       Forsvarsdepartementet viser i proposisjonen til at reindriften i distriktet er opprettholdt i sameksistens med virksomheten i skyte- og øvingsfeltene over en periode på nær 40 år. Departementet peker på at det synes å være etablert praktiske, uformelle kontaktordninger mellom reineierne og Forsvaret, dersom problemer oppstår. Samtidig ser departementet reindriften som en tung interesse i de områder som berøres av prosjektet, og tar sikte på å løse de vesentlige spørsmål som reiser seg, først og fremst gjennom tilpassing av øvingsområdene til reinens arealbruk og trekk i de forskjellige perioder. Gjennomføringen av tiltakene skal sikres ved etablering av faste kontakt- og samarbeidsrutiner med forpliktelse for begge parter.

       Departementet beskriver også forhold knyttet til samiske interesser og folkerettslig minoritetsvern. Departementet er av den oppfatning at omfanget og arten av inngrepet ikke krenker de grenser for minoritetsvern som er fastlagt i ILO-konvensjon 169 av 1989 og Artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 16. desember 1966, eller på annen måte bryter med disse bestemmelser.

Administrative og økonomiske konsekvenser

       Prosjektet vil ikke medføre administrative konsekvenser i den forstand at det kreves endringer av organisatorisk art. Det er anslått en anleggskostnad for manøveraksen på ca 100 mill. kroner (pr. juli 1995). Anslaget er omfattet med en viss usikkerhet, og beløpet forutsettes senere justert i henhold til detaljprosjektering. Utgiftene er forutsatt å dekkes innenfor rammen av tildelte midler for de nasjonalfinansierte bygg- og anleggsinvesteringer.

       Den største del av sammenbindingskorridoren eies av Statskog, og denne vil bli leid på samme måte som i Mauken-feltet. Erstatningene til rettighetshavere og bruksberettigede vil følge vanlig praksis og erstatningene vil bli utmålt ved avtaleskjønn eller rettslig skjønn. Tidligere erstatninger ligger tilbake i tid, og omhandler ikke direkte sammenlignbare rettigheter i forhold til de rettigheter som planlegges ervervet i forbindelse med sammenbindingskorridoren. Departementet vil derfor komme tilbake til erstatninger for grunn- og bruksrettigheter når de aktuelle skjønn er avhjemlet.

       Departementet vil også søke å komme frem til egne avtaler med de bruksberettigede om særskilt kompensasjon for overgangs- og tilpasningstap som kan oppstå i anleggsperioden, eventuelt også i innkjøringsperioden etter at sammenbindingskorridoren er tatt i bruk.

       Fremtidige løpende kostnader til anlegget vil bli dekket av tildelte midler til drift og vedlikehold av bygg og anlegg. Årlige skadeserstatninger etter øvelser på rekvirert grunn, i størrelsesorden 1 til 2 mill. kroner vil bortfalle.