7.1 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, forutsetter at Regjeringen legger ovenstående retningslinjer til grunn for det videre arbeidet med utformingen av boligtaksering og boligbeskatning. Det må innhentes data og foretas analyser av fordelings- og inntektsvirkningene av dette boligtakserings- og skattesystem. På denne bakgrunn må Regjeringen fremme en lovproposisjon.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil foreslå følgende vedtak for videre arbeid med boligbeskatning:

       « Stortinget avviser Regjeringens forslag til boligtakstsystem og ber Regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for et videre arbeid med boligbeskatning og takseringssystem:

a)	Inntektsbeskatningen av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem skal opphøre fra 1. januar 1998.

b)	Formuesskatten skal reduseres årlig - slik at hele formuesskatten er fjernet innen utgangen av neste stortingsperiode.

c)	Basert på at eiendomsskatt i kommunene skal være et reelt frivillig valg, bes Regjeringen utforme enkle prinsipper for kommunenes eiendomstaksering i forbindelse med den videre behandling av eiendomsskatten.

d)

Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster - hvor ligningstakst overgår 30 % av husets tekniske verdi eller 30 % av observerbar markedspris skal innvilges ved at takst maksimalt skal settes til 30 %. Ligningskontorene bes videre instrueres om å ikke justere opp ligningstakster på bolig i avviklingsperioden for formuesskatten. »

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil på bakgrunn av merknader presentert i denne innstilling fremsette følgende forslag:

       « Stortinget avviser Regjeringens forslag til takseringssystem for boliger og ber Regjeringen legge følgende prinsipper til grunn for det videre arbeid med boligbeskatning og takseringssystem:

a)	Inntektsbeskatningen av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem skal opphøre fra 1. januar 1998.

b)	Taksering av bolig- og fritidseiendommer tar utgangspunkt i brannforsikringstakst/fullverdiforsikringstakster. En andel av denne takst gir skattetakst som grunnlag for videreføring av kommunal eiendomskatt og formueskatt. Skattetakst settes til 20 % av forsikringstakst.

c)	Bunnfradrag for den kommunale eiendomsskatten fastsettes kommunalt.

d)	Bunnfradrag i formuesskatten fastsettes tilsvarende boligformue som representerer forsikringstakst lik 1.050.000 kroner.»

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har i denne innstilling konsentrert sine standpunkter til takseringsproblemet, og har avvist å ta stilling til konkrete beløpsgrenser og aktuelle skattesatser. Disse medlemmer er meget kritiske til flertallsforslaget på dette punkt. Det er uholdbart å legge konkrete satser med oppstilte regneeksempler til grunn uten å kunne redegjøre for de totale økonomiske konsekvenser av forslagene. I denne forbindelse vises til ulike anslag når det gjelder omfanget av skattelettelsene, som spenner fra 1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner. Spesielt vil disse medlemmer trekke fram den dramatiske virkning som flertallsløsningen vil få for de kommuner som har innført eiendomsskatt. Hvis dette legges til grunn vil utvalgte bykommuner miste over 50  % av sitt inntektsgrunnlag fra eiendomsskatten. Disse medlemmer vil advare mot en takseringsmodell med tilhørende satser som på denne måten undergraver det kommunale selvstyret.