6.1 Sammendrag

       Eiendomsskatt er en kommunal skatt som utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 nr. 29. Eiendomsskatteloven av 1975 innebar i stor utstrekning en videreføring av den da eksisterende eiendomsskatten som var hjemlet i skattelovene av 1911.

       I avsnitt 11 i meldingen gjengir departementet de begrunnelser som tidligere er gitt for eiendomsskatt. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å vurdere disse og andre begrunnelser for eiendomsskatt nå. Departementet viser i denne sammenheng til at det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå eiendomsskatten og herunder vurdere begrunnelsen for eiendomsskatt og dens plass i skattesystemet.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, legger til grunn at eiendomsskatten fortsatt skal være en kommunalt bestemt skatt, der kommunen skal ha et reelt valg hvorvidt, og i hvilket omfang, eiendomsskatt skal innføres/videreføres. Dette medfører at eigedomsskattelova § 3 slik den lyder etter de endringer Stortinget vedtok i juni 1996 står ved lag. Skattesatsen for eiendomsskatt skal være fleksibel og skal kunne fastsettes forskjellig for forskjellig typer eiendommer. Maksimalsatsen i henhold til gjeldende lovgivning må ikke overskrides. Også for eiendomsskatt krever vedtakelse av nytt takstsystem og generelle fordelingspolitiske hensyn at det benyttes samme bunnfradrag som for formues- og inntektsskatt. Flertallet viser til at Stortinget kommer til å foreta en helhetlig behandling av eiendomsskatten i tilknytning til Regjeringens oppfølging av Zimmer-utvalgets utredning NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til grunn at eiendomsskatten fortsatt skal være en kommunalt fastsatt skatt der kommunene selv har muligheten til å vurdere hvorvidt, på hvilket nivå, og i hvilken utstrekning kommunen ønsker å ilegge eiendomsskatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener valgfriheten knyttet til eiendomskatt må være reell - slik at eventuelle inntekter eller manglende inntekter ikke skal ha som konsekvens at kommunen mottar lavere overføringer gjennom inntektsoverføringssystemet enn de ellers ville ha krav på eller blitt gitt gjennom skjønnstildelinger.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har konstatert at Høyres kommunestyremedlemmer i stor utstrekning har vært negativt innstilt til innføring av eiendomsskatt i de enkelte kommuner. Disse medlemmer vil vise til at de ved behandlingen i juni 1996 foreslo å gjøre det mulig for kommunene å kun ilegge kraftverk eiendomskatt uavhengig av om man skattlegger boliger og næringseiendom. Disse medlemmer mener kommunene bør ha frihet til å velge om eiendomskatt skal ilegges bolig og fritidseiendommer og/eller næringseiendommer og/eller kraftverk. Det bør også være opp til kommunen å bestemme om alle boliger i kommunene skal ilegges eiendomsskatt. Disse medlemmer mener kommunene også bør ha innflytelse over takseringssystemet på boliger, men mener eiendomsskatteloven bør inneholde noen hovedprinsipper for slik taksering. På samme måte mener disse medlemmer det er viktig å komme frem til et enkelt og mer rettferdig beskatningsgrunnlag for næringsvirksomhet enn dagens takstprinsipper gir. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmål i forbindelse med behandlingen av Zimmer-utvalgets forslag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at kommunene må ha adgang til å velge forskjellige skattesatser for forskjellige typer eiendom i kommunen, og å ilegge eiendomsskatt bare på kraftverk eller næringseiendom. Kommunene må ha adgang til å ilegge eiendomskatt på boligeiendommer i hele kommunen. Maksimalsatsen i gjeldende lovgivning videreføres. Kommunene fastsetter selv bunnfradrag i eiendomsskatten. Disse medlemmer viser til at eiendomsskatten vil bli behandlet i en bredere sammenheng som en oppfølging av Zimmer-utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse punktene når Stortinget får til behandling egen sak om eiendomsskatt.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil presisere at eiendomsskatten som valgfri kommunal skatteform ikke er reell hvis disse inntektene skal innregnes ved beregning av de statlige rammeoverføringene i inntektssystemet.

       Disse medlemmer går imot at bunnfradraget ved beregning av kommunal eiendomsskatt skal fastsettes av Stortinget. Dette vil klart undergrave det kommunale selvstyre. Som i gjeldende eiendomsskattelov mener disse medlemmer at kommunene skal kunne fastsette bunnfradraget ved utskrivning av eiendomsskatten.

       Forslaget fra komiteens flertall gir ikke bare betydelige bindinger på taksering, satser og bunnfradrag, men vil i tillegg resultere i betydelige skattetap spesielt for bykommunene. Det vil dermed øke kommunenes avhengighet av statlige overføringer.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til Rød Valgallianses primære standpunkt om at svært store boligeiendommer skal bli gjenstand for en progressiv formuesskatt, slik det er beskrevet i merknad under kap. 1.1. Med en slik formuesbeskatning vil det være uaktuelt å opprettholde en kommunal eiendomsskatt på bolig, som til sammenlikning vil være av liten økonomisk betydning.

       I påvente av et slikt system mener Rød Valgallianse at i den grad kommunal eiendomsbeskatning av boliger innføres eller videreføres, skal boliger opp til vanlig standard, være fritatt for slik skatt.

       Eiendomsskatten skifter da karakter fra å være en generell boligskatt slik den er i dag, til i stedet å bli en skatt på eiendom, slik den nå bare er i navnet.