3.1 Sammendrag

       Boligeiendommer utgjør en vesentlig del av husholdningenes samlede formue.

       Regjeringen legger til grunn at beskatningen av boligformue og boliginntekten omfattes av den samlede kapitalbeskatningen. Dette er en oppfølging av skattereformens prinsipp om skattemessige likebehandling av ulike kapitalinntekter.

       Forslag til nytt takseringssystem for bolig og fritidseiendommer vil etter departementets syn innebære et mer nøytralt og realistisk grunnlag for formues- og inntektsbeskatningen av dagens boligeiendommer. Regjeringen går inn for å videreføre formuesskatten og inntektsbeskatningen av egen bolig. Departementet legger til grunn at inntektsbeskatningen fortsatt skal skje gjennom prosentligning. Dette er en praktisk løsning både for skattyterne og ligningsadministrasjonen.

       Regjeringen legger opp til at omleggingen av boligbeskatningen ikke skal lede til skjerpet samlet beskatning av bolig- og fritidseiendommer.

       Med et betydelig bunnfradrag i fordelsbeskatningen og formuesskatten knyttet til bolig på i størrelsesorden 900.000 kroner, og en reduksjon av skattesatsene i fordelsbeskatningen fra 2,5 og 5 % til henholdsvis 2 og 4 %, vil de samlede skatteinntektene kunne gå noe ned. Avstanden mellom høyeste og laveste sats bør kunne være i størrelsesorden 600.000 kroner. For fritidseiendommer kan bunnfradraget i inntektsskatten bli i størrelsesorden 400.000 kroner. Endelig forslag til satsstruktur, bunnfradrag m.v. vil bli lagt frem for Stortinget senere.

       Skattesystemet bør ikke oppmuntre til investeringer i særskilt store og dyre boliger på bekostning av andre investeringer med større samfunnsmessig avkastning. Det er bedre at investeringer i dyre boliger møtes med en moderat, men effektiv beskatning, slik at investeringsvalg skjer ut fra behov og lønnsomhet, og ikke ut fra skattebesparelse.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Inntektsskatt på bolig

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, har som utgangspunkt at vanlig boligstandard (romslig Husbanknorm) ikke skal beskattes. All løpende skattlegging, herunder inntektsskatt på bolig, skal så langt det er mulig, bestemmes uavhengig av omsetningsverdien. Det er hensiktsmessig å legge en andel av produksjonsverdien til grunn for å få et mål på den bo- eller bruksverdi boligen har som et hjem. Hus med tilhørende tomt takseres som en enhet og etter de samme satser i hele landet. Dette vil skape like takster for likeverdige boliger uansett hvor boligen befinner seg i landet. Flertallet viser til at et takstsystem med mer reell verdifastsettelse for bolig og fritidshus vil kreve et langt høyere bunnfradrag enn i dag. Flertallet er enig i Regjeringens framlegg om separate bunnfradrag for henholdsvis bolig og fritidshus. Bolig med inntil 150 kvadratmeter beregnet areal (utvendig målt) og blokkleiligheter med inntil 117 kvadratmeter beregnet areal (innvendig målt) skal ikke skattlegges. Med en kvadratmeterpris på kr 7.000 for enebolig og rekkehus og kr 9.000 for blokkleiligheter gir dette et bunnfradrag på kr 1.050.000. Boliger som i inntektsåret ikke bebos i det hele tatt, kan av likningsmyndighetene unntas inntektsskatt uansett størrelse. For fritidseiendom fastsettes et bunnfradrag som tilsvarer et beregnet areal på 60 kvadratmeter (utvendig målt). Med en kvadratmeterpris på kr5000 gir dette et bunnfradrag på kr 300.000.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til tidligere forslag om å avvikle inntektsskatt på bolig, den såkalte fordelsskatten. Fordelsbeskatning av egen bolig uttrykker en rent skatteteknisk forståelse av folks bolig som et kapitalobjekt. Folk flest oppfatter ikke boligen som et spekulasjonsobjekt for kapitalavkastning. Det å eie egen bolig prioriteres høyt i de fleste husholdninger, og mange setter seg i betydelig gjeld for å realisere boligdrømmen. For mange vil derfor endringer i boligpriser, rentenivå og skattebetingelser ha til dels dramatiske utslag i økonomien. Boligen er først og fremst et hjem for folk, et hjem som må anses som det mest private og sivile rom folk har. Fordelsbeskatning er dermed også et uttrykk for at storsamfunnet et stykke på vei underkjenner at det finnes rom som er helt private. Samfunnet bør ha respekt for og stimulere til at mennesker er villige til å bruke mye av egne ressurser på å bygge opp og vedlikeholde et hjem.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta opp forslag om at inntektsbeskatningen av fordel av egen bolig avvikles.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta opp følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 legge til grunn at inntektsskatt på bolig (den såkalte fordelsskatten) avvikles fra 1. januar 1998. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kap. 1.1 og 2.1.2. Disse medlemmer går inn for at skattleggingen av avkastningen av den kapitalen som er investert i boligen skal gjelde for boliger med standard ut over vanlig Husbanknorm. Disse medlemmer mener at bunnfradrag for bolig og fritidshus bør fastsettes separat.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egen merknad under pkt. 1.1.

3.2.2 Formuesskatt

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at et nytt takseringssystem vil føre til en mer reell verdifastsettelse for boliger og fritidseiendommer. Dette krever et langt høyere bunnfradrag enn etter gjeldende regler. Det skal etableres separate bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Bunnfradragene skal være de samme som for inntektsskatten. For annen formue, fastsettes eget bunnfradrag uavhengig av bunnfradrag for bolig og fritidseiendom. Fastsettelse av dette generelle bunnfradraget for annen formue, vil flertallet komme tilbake til i forbindelse med Stortingets behandling av Regjeringens forslag til endringer i formuesskattlovgivningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil vise til at formuesskatten er en særegen skatt på norsk kapital og eierskap. Disse medlemmer vil vise til at formuesskatten bidrar til å gjøre sparing ulønnsomt fordi skatt på avkastning på sparing kan komme opp i over 100 %. Disse medlemmer mener all formuesskatt bør fjernes og har som ambisjon å fjerne formuesskatten innen neste stortingsperiodes utløp.

       Disse medlemmer mener at formuesverdier prinsipielt bør behandles likt i skattesystemet, men vil vise til at dette fremstår som umulig med de høye satsene formue beskattes med i Norge og med det lave bunnfradraget som er fastsatt. Den høye formuesbeskatningen har derfor presset frem ulike lempingsregler for å dempe de klart negative virkningene beskatningen har på kapitaltilførsel/ egenkapital oppbygging i næringslivet og en urimelig hard beskatning av privatpersoners bolig.

       Disse medlemmer vil derfor subsidiært, som et ledd i fjerningen av formuesskatten, stemme for forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten for alle formuestyper. Dette er i trå med disse medlemmers forslag om reduksjoner i formuesskatten i de senere budsjettbehandlinger.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det finnes gode argumenter for å innføre et særskilt bunnfradrag for bolig, og at dette fradraget bør ligge vesentlig høyere enn for annen type formue. Hovedargumentet for et slikt skille er at bolig i større grad enn andre typer formuesobjekter bærer preg av å være et nødvendighetsgode. Disse medlemmer vil gå i mot at et slikt bunnfradrag gjøres felles for alle formuesobjekter. Disse medlemmer mener et slikt felles bunnfradrag vil bety store lettelser i formuesbeskatningen, og virke fordelingspolitisk uheldig. Disse medlemmer mener det er urimelig å gi store lettelser i beskatningen av alle formuesobjekter - inkludert typiske luksusgoder. Disse medlemmer viser til at formuen er skjevt fordelt. Ifølge Langtidsprogrammet disponerte de 10 % rikeste omkring 60 % av all formue i 1994 mot 49,2 % i 1984. Et opplegg med likt og høyt bunnfradrag for alle formuesobjekter vil bidra til å forsterke denne forskjellsutviklingen.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et nytt takseringssystem vil føre til en mer reell verdifastsettelse for boliger og fritidseiendommer. Dette krever et langt høyere bunnfradrag enn etter gjeldende regler. Bunnfradraget bør være felles for alle formuesgoder og ikke være særskilt bestemt for boligformuen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser for øvrig til egen merknad om formuesbeskatning under kap. 1.1.

3.2.3 Arveavgift

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at det vil bli nødvendig å innføre et høyere fribeløp ved beregning av arveavgift enn etter gjeldende regler for å unngå en skjerpet arveavgift på grunn av mer reell verdifastsettelse av bolig og fritidshus.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Høyre ved behandlingen av skattereformen av 1992 gikk inn for lavere satser på arveavgiften enn de som ble vedtatt. Gjennom et bredt kompromiss hvor Høyre inngikk ble satsene redusert i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er imot skjerpelser i arveavgiften fra det nivå stortingets flertall ble enig om ved denne behandling. Disse medlemmer har derfor foreslått i inflasjonsjustere innslagspunktene for arveavgiften for å opprettholde realnivået og vil på samme måte stemme imot forslag som bidrar til å skjerpe arveavgiften som et resultat av endringer i takstberegningsregler for bolig eller andre verdier. Slike endringer i takster må medføre endringer i fribeløp eller senkede satser.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at dagens fribeløp og satser for beregning av arveavgift må ses i sammenheng med den nåværende verdsetting av bolig og fritidshus. Derfor vil disse medlemmer vurdere å justere både fribeløp og satser når det foreligger nødvendige og tilstrekkelige opplysninger med sikte på å opprettholde avgiftsnivået. Da må også den fordelingsmessige innretting på arveavgiften gjennomgås for å ivareta prinsippet om skatt etter økonomisk evne.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til at dette medlem på prinsipielt grunnlag er motstander av avgift på arv og gave, og at forslag om avvikling av denne ble fremmet senest ved budsjettbehandlingen høsten 1996.

3.2.4 Boligskattesatser og skattenivå

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, legger til grunn at satsene for beregning av inntekt for inntektsskatten skal være 2 % av de første kr 600.000 utover bunnfradraget og 4 % for det overskytende, i samsvar med Regjeringens opplegg i St.meld. nr. 45 (1996-1997). Disse satsene skal gjelde enebolig, rekkehus og blokkleiligheter. For fritidseiendommer beregnes inntekten for inntektsskatten med 2 % av de første kr 275.000 utover bunnfradraget og med 4 % for det overskytende, også i samsvar med Regjeringens opplegg. Flertallet viser til pkt. 2.1.2 ovenfor om regnskapsliknete boliger. For beregning av brutto boliginntekt for disse boliger benyttes de samme satser som for prosentliknete boliger. Dette innebærer at det beregnes 2 % av likningstaksten inntil bunnfradraget pluss kr 600.000 (til sammen kr 1.650.000) og 4 % for eventuelt overskytende beløp.

       Flertallet viser til at vanlige boliger og fritidseiendommer slipper skatt.

       Flertallet viser til at boliger og fritidseiendommer utover vanlig størrelse blir beskattet. Bare svært store boliger og fritidseiendommer vil få høyere skatt enn i dag.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt alternative takseringsopplegg presentert under pkt. 2.1.2.2. Nærmere fastsetting av satser og fradragsgrenser utover det som er presentert i denne innstilling, vil måtte fastsettes i forbindelse med stortingsbehandlingen av den lovmessige oppfølging av denne innstilling. Disse medlemmer legger til grunn at helheten i de skatteforslag som er fremmet av disse medlemmer innebærer en betydelig lettelse i boligbeskatningen sammenlignet med dagens system.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har basert sine standpunkter på en todelt behandling av takseringssystemet og fastsetting av bunnfradrag og skattesatser. Disse medlemmer mener at det ikke foreligger et beregningsmessig grunnlag for å ta stilling til aktuelle beløpsgrenser og satsstruktur. Den grunnleggende forutsetning har vært å foreta en gjennomgripende reform av takseringssystemet uavhengig av skatteproveny for stat og kommune. Ett viktig siktemål for disse medlemmer er at man oppnår større rettferdighet i verdsetting av boliger og eiendommer. Dessuten vil prinsippet om skatt etter økonomisk evne kreve bedre fordelingspolitisk innretning, innenfor rammene av det nåværende skatteproveny for de tre skatteartene.

3.2.5 Forholdet eie - leie av bolig

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen, forutsetter at det samtidig med ikrafttredelsen av det nye systemet for boligbeskatning, må vurderes tiltak for å jevne ut forskjeller mellom de som eier og de som leier bolig.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at forholdet mellom hva som er gunstigst av det å eie og det å leie bolig er avhengig av en rekke faktorer. Dette forholdet vil variere mellom ulike områder i landet og ikke minst vil rentenivået ha en stor påvirkning på den årlige boligkostnaden de eier har. Disse medlemmer vil vise til at undersøkelser viser at hva som er gunstigst varierer over tid - i stor grad avspeilende rentenivå og boligprisene. Enkelte undersøkelser antyder at det i perioden fra 89-94 innebar en lavere bokostnad å leie fremfor å eie, men at dette forholdet kan ha endret seg de siste to årene. Disse medlemmer mener at endringer i boligbeskatningen i seg selv ikke trenger å forrykke dette forholdet særlig, ikke minst fordi eiendomsskatt og formuesskatt er skattearter som lett overveltes på leietakere, og at lettelser i disse skatteformene også over tid vil gi virkninger i leiemarkedet.

       Disse medlemmer mener Regjeringen bør foreta en nærmere analyse av forholdet mellom det å eie og det å leie bolig før det konkluderes med at det er behov for generelle tiltak f.eks. i skattesystemet. Disse medlemmer vil peke på at for særlig utsatte grupper i leiemarkedet må dette løses gjennom målrettede tiltak mot den gruppen, ikke generelle tiltak til alle.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil rette oppmerksomheten mot hvordan en takseringsreform med tilhørende vedtak om bunnfradrag og skattesatser vil påvirke den skattemessige behandling av boligeiere kontra leietakere. Disse medlemmer vil be om at dette forhold utredes særskilt for å oppnå en bedre skattemessig likebehandling.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil peke på at den omlegging som varsles gjennom denne innstillinga gir skattelette for mange som eier egen bolig. Likebehandlingsprinsippet tilsier at en må finne en form for tilsvarende skattemessig lettelse for de som er leietakere. Problemet vil være å gi dette en form som ikke blir raskt oppveid med husleieøkning, med den følge at skatteletten får null betydning for leietakeren og i stedet fører til berikelse for de som eier andres boliger. Dette medlem ber om at dette blir utredet i departementets videre arbeid med saken.