Vedlegg 2
Brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen fra Kulturdepartementet, datert 24. februar 1997.
Direkte bruk av sentralt produsert programstoff i nærradio
Det vises til komiteens brev av 17. februar d.å.
Direkte videresending av satellittprogram i nærradio via jordbundet nett vil, avhengig av antallet nærradioer som videresender, kunne utgjøre en noe nær riksdekkende sending. Avhengig av når slik videresending skjer, åpner den for nær riksdekkende sendinger i videresending i tidsrom som utgjør « beste sendetid » for radio, selv om det legges en begrensning på 25 % av programstoffet i nærradioen. Det vil trolig være svært vanskelig å kontrollere at eventuelle « kvotekrav » følges.
Dersom det derfor blir åpnet ytterligere for direkte videreformidling av satellittprogram i nærradio, vil det kunne bli oppfattet som å undergrave den posisjon P4 Radio Hele Norge A/S fikk da selskapet 15. januar 1993 ble tildelt konsesjon til å etablere og drive riksdekkende reklamefinansiert radio. Det var da ikke forutsatt at andre selskaper også kunne få samme muligheten over analogt jordbundet nett.
Da det ble åpnet for at lokalfjernsynsselskapene skulle kunne foreta direkte videresending av satellittkanaler i lokalfjernsyn, førte dette til at TV2 gikk til søksmål mot staten. En slik situasjon bør helst unngås.
Etter departementets mening vil også nærradioenes lokale profil svekkes dersom det åpnes for at 25 % av programstoffet blir direkte videresendt fra en sentral aktør. En direkte videresending fratar den enkelte konsesjonær muligheten til å selv å bearbeide programstoffet og tilpasse det til lokale forhold. Det programmessige mangfoldet vil også bli svekket ved at en rekke nærradiostasjoner samtidig sender ut de samme program som er produsert av samme sentrale programprodusent.
En slik ordning vil også styrke tendensene til kjededannelser innen nærradioområdet. Stortinget har tidligere vært meget opptatt av å motarbeide slike tendenser. Det vises i denne forbindelse til Innst.S.nr.190 (1994-1995) side 19 hvor komiteen uttaler:
« Fleirtalet ser med uro på dei særlege problema som dei opprinnelege nærradioane har fått, også ved at kommersielt kjedesamarbeid er blitt så sterkt. Fleirtalet viser til Innst.S.nr.223 (1992-1993), der eit breitt fleirtal meinte det var viktig at « nærradioene ikke utvikler seg til kjeder eller sendeselskaper som i realiteten blir riksdekkende. » » |