1.1 Innledning

       Personalsenteret ble opprettet av NSB i 1991 etter avtale med tjenestemannsorganisasjonene. Forutsetningene for Personalsenteret fremgår blant annet i Norsk jernbaneplan (NJP) 1994-97, jf. St.meld. nr. 35 (1992-1993). Ved behandlingen av NSBs budsjetter for årene 1993-95 ble det vedtatt ytterligere forutsetninger som supplerer NJP 1994-97. Videre har Samferdselsdepartementet gitt utfyllende retningslinjer vedrørende driften av Personalsenteret

       Det er fra og med budsjettåret 1993 bevilget særskilte midler til driften av Personalsenteret. Ordning som er midlertidig ble forutsatt avviklet fra og med 1996. I perioden 1993-95 ble det bevilget totalt 301 mill. kroner til senteret. Da det ved årsskiftet 1995-96 fortsatt var 280 personer tilknyttet Personalsenteret, bevilget Stortinget også 66,8 mill. kroner for 1996. De samlede bevilgningene til Personalsenteret i perioden 1993-96 utgjør dermed 367,8 mill. kroner.

       NSBs Personalsenter har som formål å omskolere arbeidstakere som defineres som overtallige, slik at disse kan innpasses i ledige stillinger i bedriften. Totalt hadde 729 personer vært tilknyttet Personalsenteret som overtallige pr. 31. januar 1995. Det er lagt til grunn at overføringer til Personalsenteret skal baseres på kriteriene ansiennitet, kompetanse og frivillighet. Samferdselsdepartementet har i sine utfyllende retningslinjer lagt til grunn et utvidet overtallighetsbegrep. Personer som i realiteten ikke er overtallige kan overføres til Personalsenteret som overtallige, dersom de erstattes av reelt overtallige arbeidstakere. Ut over dette har NSB vedtatt interne retningslinjer, og det foreligger dessuten protokollerte avtaler med tjenestemannsorganisasjonene. Hva man legger til grunn i overtallighetsbegrepet står sentralt, fordi overtallighet er en forutsetning for de særskilte bevilgninger til NSB Personalsenteret. NSB er ikke gitt mulighet til å benytte oppsigelser som virkemiddel for å tilpasse antall ansatte til reelt behov.

       Riksrevisjonen har i 1995 foretatt en gjennomgang av Personalsenterets virksomhet. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om driften av Personalsenteret er i overensstemmelse med Stortingets vedtak og forutsetninger og de utfyllende retningslinjer som er gitt av Samferdselsdepartementet.

1.2 Oppsummering av undersøkelsen

       Riksrevisjonen har vurdert ulike sider ved overtallighetsbegrepet og lagt til grunn at bare de NSB-ansatte som kunne vært sagt opp fordi stillingen blir inndratt, arbeidsoppgavene faller bort eller vedkommende ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner, er å anse som overtallige. NSB har i liten grad utarbeidet dokumentasjon som viser overtallighetens omfang og årsak, samt hvilke kriterier som er lagt til grunn for utvelgelse av overtallige, noe som igjen gjør det vanskelig å kontrollere om de overførte var reelt overtallige.

       Tilbakeføringskontrakter som kun er omtalt i NSBs protokoller, ikke departementets retningslinjer er gitt til i alt 335 personer som frivillig har latt seg overføre til Personalsenteret. De frivillige har derved kunnet kreve sin gamle stilling tilbake. Bruken av slike tilbakeføringskontrakter reduserer i betydelig grad NSBs muligheter for omplassering av personell.

       Det er konstatert høy overtidsbruk innen stillingsgrupper hvor det er overført tjenestemenn til Personalsenteret. Videre har NSB i perioden 1991-94 rekruttert 1.350 personer eksternt også innenfor stillingsgrupper hvor NSB har eller har hatt overtallighet. Det har også vært en betydelig personalavgang i samme periode. Størrelsen på både den eksterne rekrutteringen og personalavgangen kan indikere at NSB har hatt gode forutsetninger for å løse deler av sitt overtallighetsproblem. Analyser av nyrekrutteringen tyder på at NSB i større grad kunne ha benyttet omplassering av arbeidstakere for å redusere overtalligheten.

       Undersøkelsen viser at NSB har benyttet Personalsenterets midler på tiltak som ikke synes å være i overensstemmelse med det Samferdselsdepartementets retningslinjer tillater. Personalsenteret har i realiteten finansiert opplæringstiltak som skulle vært belastet NSBs ordinære driftsregnskap beløpsmessig anslått til minst 50 mill. kroner. Videre har Personalsenteret hatt betydelige ubrukte statlige tilskuddsmidler.

       På bakgrunn av de forhold som fremgår av undersøkelsen har Riksrevisjonen blant annet anbefalt at NSB utarbeider personal- og kompetanseplaner, sørger for bedre dokumentasjon av overtalligheten og avvikler bruken av tilbakeføringskontrakter.

1.3 NSBs kommentarer

       I brev av 19. mars 1996 uttaler NSB at de kontinuerlig siden 1995 har gjennomgått og endret Personalsenterets strategi og retningslinjer, herunder de fleste av de forhold Riksrevisjonen har påpekt. De nye interne retningslinjene av januar 1996 er derfor helt i tråd med både Stortingets forutsetninger og departementets overordnede retningslinjer.

       NSB meddelte videre at arbeidet med en samlet personal- og kompetanseplan er kommet langt. Det er ikke nyttet tilbakeføringskontrakter etter august 1995 og ordningen er avviklet. Det skal gjennomføres prosedyrer i linjen som sikrer at overføring til Personalsenteret baseres på tjenestemannslovens § 13 (reelt overtallige), og det er satt igang et arbeid med å forbedre de interne dokumentasjonsrutinene.

       NSB beklager at tidligere praksis og bruk av Personalsenteret har resultert i at et beløp i størrelsesorden 50 mill. kroner er nyttet på tiltak som synes å ligge utenfor det retningslinjene tillater, men er av den oppfatning at pengene ikke er misbrukt da de er brukt til nødvendig kompetanseutvikling og derfor til å øke omstillingstakten i NSB.

       NSB er enige i at det ikke synes som om alle tilgjengelige virkemidler har vært benyttet for å få overtallige ut av NSB og opplyser at NSB i den nye strategien har lagt stor vekt på å stimulere til frivillig fratreden ved å ta i bruk økonomiske stimuleringstiltak.

1.4 Samferdselsdepartementets kommentarer

       Samferdselsdepartementet kommenterer rapporten i sitt brev av 26. mars 1996 og viser for øvrig til NSBs kommentarer i ovennevnte brev av 19. mars 1996. Departementet nevner særskilt at såkalte tilbakeføringskontrakter ikke er benyttet etter august 1995. Videre finner departementet det beklagelig at midler synes å være nyttet i strid både med retningslinjene og nevnte forutsetninger.

       Departementet har merket seg at NSB har kommet langt i arbeidet med en personal- og kompetanseplan og vil på dette punkt følge opp det videre arbeidet med og iverksettingen av planen. Det tas i denne forbindelse sikte på at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) skal gis en nærmere redegjørelse for saken, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) hvor det blir presisert at NSB skal foreta en vurdering av overtallighetsproblematikken og en evaluering av senteret. Denne vurderingen vil være meget sentral for departementets arbeid med et eventuelt forslag om bevilgning til senteret for 1997.

1.5 Riksrevisjonens bemerkninger

       Riksrevisjonen påpeker at NSB har benyttet Personalsenterets midler i strid med overordnede retningslinjer. Riksrevisjonen har merket seg at departementet finner dette beklagelig.

       Den omfattende bruken av tilbakeføringskontrakter har ført til at NSB har hatt reduserte muligheter til å omplassere personell dit bedriften har et udekket behov for arbeidskraft. Manglende personal- og kompetanseplaner har gjort at Personalsenterets administrasjon ikke har hatt det nødvendige grunnlaget for å kunne gjennomføre tiltak i samsvar med NSBs langsiktige behov. Videre har mangelfull skriftlig dokumentasjon i forbindelse med overføringene til Personalsenteret gjort det vanskelig å kontrollere om det foreligger en reell overtallighet. På bakgrunn av de forhold som er avdekket, kan det etter Riksrevisjonens oppfatning synes som om det ikke har vært ført nødvendig tilsyn og kontroll med de tilskuddsmidler som er bevilget til NSB Personalsenteret.

       Det foreligger pr. januar 1996 nye interne retningslinjer for senteret som er i tråd med Stortingets forutsetninger og Samferdselsdepartementets overordnede retningslinjer. Det opplyses også at tilbakeføringskontrakter ikke skal være benyttet etter august 1995, og at NSB skal være kommet langt i arbeidet med en personal- og kompetanseplan. Samferdselsdepartementet har bebudet en nærmere redegjørelse for saken i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

1.6 Samferdselsdepartementets svar

       Samferdselsdepartementet har i sitt svar bl.a. referert til NSBs brev av 11. september 1996 som i likhet med departementet heller ikke har merknader til antegnelsen.

       Samferdselsdepartementet uttaler at departementet har merket seg at NSB legger økt vekt på stimulering til frivillig fratreden. Videre kan det nevnes at det i St.prp. nr. 1 (1996-1997) vil bli redegjort for arbeidet med personalplanlegging i NSB og for virksomheten ved Personalsenteret.

1.7 Riksrevisjonens uttalelse

       Riksrevisjonen påpeker at manglende personalplanlegging vedrørende fremtidig rekrutterings- og kompetansebehov har ført til problemer med å forutse personalbehovet. Tjenestemenn ble overført til Personalsenteret fra stillingsgrupper hvor det neppe kan hevdes å ha vært overtallighet. Videre har en omfattende bruk av tilbakeføringskontrakter i betydelig grad redusert NSBs muligheter for omplassering av personell. NSB har brukt Personalsenterets midler til enkelte tiltak som synes å ligge utenfor det Samferdselsdepartementets retningslinjer tillater. Riksrevisjonen har merket seg at det fra 1. januar 1996 foreligger nye retningslinjer for Personalsenteret, samt at det er tatt i bruk nye virkemidler for å stimulere overtallige til frivillig fratreden. Stortinget er i St.prp. nr. 1 (1996-1997) orientert om arbeidet med personalplanleggingen i NSB og for virksomheten ved Personalsenteret.

       Riksrevisjonen foreslår: « « Kan passere » ».