Komiteen har merket seg at det flere steder har kommet frem sterk motstand mot sammenslåing, blant annet fra de faglige miljøene. Aller sterkest har motstanden vært mot nedlegging av Ryfylke sorenskriverembete. Både Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett er imot en sammenslåing. Det samme er samtlige ordførere i de berørte kommunene i Ryfylke. Argumentene mot sammenslåing er delvis faglig begrunnet og delvis begrunnet i hensynet til publikum.

       Komiteen har merket seg at det fremgår av brevet til komiteen fra Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett at justisministeren under domstolsmøtet i Trondheim gav uttrykk for at departementet på noe lengre sikt vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå domstolsstrukturen i første instans, men at departementet foreløpig ikke har kapasitet til å gå i gang med dette arbeidet. Justisministeren gav uttrykk for tilsvarende synspunkt under møtet med komiteen om statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener på denne bakgrunn at det ikke bør foretas reguleringer av embetsdistrikter på nåværende tidspunkt, med mindre reguleringene er åpenbart fordelaktige og støttes av alle berørte parter. Eventuelle endringer, inkludert sammenslåinger, bør vurderes når departementet legger frem en samlet melding om domstolsstrukturen i førsteinstans, og på den måten sees i en større sammenheng.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.4 (1996-1997), der en enstemmig komité skrev følgende:

« Komiteen har merket seg at departementet har foretatt en gjennomgang av domstolsstrukturen i Stavanger, Bergen, Trondheim, Haugesund og Holmestrand og vurderer å fremme en kongelig resolusjon om enkelte reguleringer i disse byene. Komiteen viser til at justisministeren i svar på spørsmål i spørretimen i januar 1996 om nedleggelse av Ryfylke sorenskriverembete svarte at departementet ville vurdere å fremsette forslag for Stortinget om sammenslåing av Ryfylke sorenskriverembete med Stavanger Byrett, og at justisministeren i svar på tilleggsspørsmål presiserte at et forslag ville komme til behandling i Stortinget. Komiteen ber om at eventuelle forslag om endringer i embetsstrukturen fremlegges for Stortinget som egen sak. »

       Gjennom brev fra Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett av 29. november 1996 er komiteen gjort kjent med at spørsmålet om endringer i embetstrukturen ble tatt opp av ledelsen i departementets domstolsavdeling under domstolsmøtet i Trondheim, og at det ble uttalt at justiskomiteens innstilling kunne tolkes på flere måter og at man derfor anså det tilstrekkelig å orientere Stortinget gjennom salderingsproposisjonen. Flertallet konstaterer at det ble fulgt opp ved at spørsmålet om regulering av embetsdistrikter ble omtalt gjennom et vedlegg til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997). Etter initiativ fra komiteen ble dette vedlegget ikke behandlet under salderingen av statsbudsjettet, men i stedet oversendt komiteen som en egen sak.

       Flertallet stiller seg uforstående til at departementet har tolket komiteens ønske om å få eventuelle forslag om endringer i embetstrukturen fremlagt som egen sak som at det skulle være tilstrekkelig med en orientering i en større budsjettproposisjon. Når saken ble behandlet på denne måten, er flertallet glad for at Stortinget valgte å sende orienteringen i vedlegget til behandling i fagkomiteen. Samtidig har flertallet merket seg at innholdet i orienteringen er ufullstendig og derfor gir et dårlig beslutningsgrunnlag. Det finnes kritikkverdige eksempler på at departementet har gitt opplysninger fra høringsinstansene som passer til departementets konklusjoner, mens høringsuttalelser som går imot departementets konklusjoner er utelatt. Eksempelvis finner flertallet det påfallende at det angående den foreslåtte sammenslåingen av Horten og Holmestrand sorenskriverembete blir nevnt at Borre kommune er positiv til sammenslåing under forutsetning av lokalisering til Borre, mens det om de andre kommunene bare blir nevnt at de er positive, når det faktiske forholdet er at flere av kommunene, deriblant Holmestrand, bare aksepterer sammenslåing under forutsetning av lokalisering i Holmestrand.

       Flertallet finner følgende kritikkverdige forhold i departementets håndtering av denne saken:

1.	Departementet opplyste i St.prp. nr. 1 (1996-1997) at endringene i domstolstrukturen ville bli foretatt gjennom en kongelig resolusjon, og forsøkte dermed å gå bort fra justisministerens løfte i spørretimen i januar 1996.

2.	Departementet unnlater å følge opp en enstemmig komitémerknad i budsjettinnstillingen om å få eventuelle endringer i domstolsstrukturen fremlagt gjennom en egen sak for Stortinget.

3.	I den skriftlige informasjonen til Stortinget har departementet utelatt opplysninger og høringsuttalelser som taler imot departements egne konklusjoner.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det normalt er mest hensiktsmessig at reguleringssaker presenteres i tilknytning til budsjettet ettersom endringene ofte har budsjettmessige konsekvenser. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tidligere har presentert reguleringssaker i form av vedlegg til Justisdepartementets budsjett, og regner med at departementet normalt vil benytte denne fremgangsmåten når det i fremtiden skal redegjøres for aktuelle reguleringssaker.

       Disse medlemmer viser til at komiteen i B.innst.S.nr.4 har uttrykt ønske om å få de konkrete reguleringssakene som er aktuelle nå fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se at det ville være naturlig å fremme en egen stortingsmelding om disse sakene, og er tilfreds med at Regjeringen har etterkommet komiteens ønske ved å fremlegge sakene i forbindelse med sluttbehandlingen av budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Stortinget på denne måten har fått muligheten til å ta stilling til reguleringsforslagene. Disse medlemmer har forståelse for at departementet har søkt å fremme saken før årsskiftet, slik at reguleringene eventuelt kunne iverksettes så snart som mulig.

       Disse medlemmer viser til at domstolene som hovedregel er fullfaglige, dvs. at ansvarsområdet omfatter et variert felt fra ordinær dømmende virksomhet til skiftesaker, notarialforretninger, tvangssaker og tinglysing. Det har vært et uttrykt ønske at man bør unngå spesialiserte domstoler, og at dommerne skal være generalister. I tråd med dette er det de senere år foreslått og gjennomført sammenslåing av flere særdomstoler. Disse medlemmer viser til at forslaget om sammenslåing av byfogdene og byrettene i Stavanger, Bergen og Trondheim nettopp tar sikte på følge opp intensjonen om at man normalt bør ha fullfaglige domstoler. Disse medlemmer viser videre til de generelle hensyn departementet anfører i vedlegget til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) for sammenslåing av domstoler der lokalforhold og kommunikasjonsmessige forhold ligger til rette for det. Disse medlemmer legger vekt på å få enheter som er store nok til at man får et bredt faglig miljø og som gjør embetene minst mulig sårbare overfor fravær.

       Et viktig hensyn ved embetsreguleringer vil være ønsket om å opprettholde en desentralisert domstolsstruktur, med nærhet til publikum og dermed muligheter til å yte bedre service. Disse medlemmer legger stor vekt på dette hensynet, og mener det er viktig å foreta en konkret vurdering av om de foreliggende reguleringsforslag er i samsvar med dette. Disse medlemmer viser til at de sammenslåinger som foreslås i Stavanger, Trondheim og Bergen alle gjelder domstoler som fysisk er lokalisert i samme bygning, og at det derfor i disse tilfellene er lite naturlig å snakke om en sentraliseringseffekt. Kommunikasjonene og avstand mellom de embetene som ikke er lokalisert i samme bygning er også slik at en sammenslåing ikke blir noen vesentlig ulempe for publikum. Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen fare for at lokalkunnskap som er opparbeidet ved embetene skal bli borte som følge av en sammenslåing. Disse medlemmer mener for øvrig de foreliggende reguleringsforslag ikke skiller seg ut fra tilsvarende reguleringer som er foreslått og gjennomført en rekke steder i landet de senere år, men konstaterer at det ikke er flertall for forslagene i denne omgang.

       Disse medlemmer er ellers enige i at det vil være ønskelig å få en ny gjennomgang av embetsstrukturen i herreds- og byrettene, og mener en slik gjennomgang vil være naturlig i forbindelse med Domstolskommisjonens arbeid. Disse medlemmer mener imidlertid det er uheldig om konkrete reguleringssaker der det er uenighet om reguleringsforslaget skal stilles i bero i påvente av et arbeid som ligger såvidt langt fram i tid.