1. Sammendrag

       Ved Stortingets vedtak av 3. desember 1996 ble St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997), kap. 410, jf. vedlegg 2 oversendt justiskomiteen til behandling. I vedlegget redegjøres det for enkelte saker som gjelder reguleringer av domstolenes virkeområde. Øvrige endringer til kap. 410 er behandlet i B.innst.S.nr.II (1996-1997).

       Det fremgår av vedlegget at Regjeringen bl.a. foreslår en sammenslåing av Bergen byrett og Bergen byfogdembete, Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete, Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete og Ryfylke sorenskriverembete, Midhordland og Nordhordland sorenskriverembeter, Karmsund og Haugesund sorenskriverembeter og Horten og Holmestrand sorenskriverembeter.

       Det nevnes flere argumenter for større enheter: mer rasjonell kontordrift, mindre sårbarhet ved fravær, økt tilgjengelighet for publikum, et større faglig miljø og større fleksibilitet. Siktemålet er at det bare bør være en domstol med lokaler i samme by.

       De enkelte reguleringssaker har vært sendt på høring til en rekke instanser.

       Det er ulikt syn blant høringsinstansene på forslaget om sammenslåing av Bergen byrett og Bergen byfogdembete. De to embetene ønsker selv ikke sammenslåing. Departementet bemerker at begge domstolene er lokalisert til Bergen Tinghus, og at en sammenslåing vil kunne gi mer rasjonell drift og være lettere for publikum. Departementet går inn for en sammenslåing, og foreslår at det nye embetets navn blir Bergen byrett.

       Høringsinstansene har også ulikt syn på forslaget om sammenslåing av Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete. Embetene selv ønsker ikke sammenslåing nå. Det vises til at organiseringen av namsmennene er under vurdering og at IT muliggjør en omorganisering av tinglysingen. Det hevdes også at spisskompetansen hos byfogden kan gå tapt. Departementet bemerker at begge domstolene er lokalisert i Trondheim Tinghus. Spesialkompetansen hos byfogden kan ivaretas ved organisasjonsmessige tilpasninger. En eventuell vurdering av namsmanns- og tinglysingsfunksjonene ligger fram i tid, og bør ikke være avgjørende for de endringer som foretas nå. Det nye navnet for embetet bør være Trondheim byrett.

       Også når det gjelder spørsmålet om sammenslåing av Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete og Ryfylke sorenskriverembete er det ulike syn blant høringsinstansene. Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete og de ansatte ved Ryfylke sorenskriverembete er alle motstandere av sammenslåing. Det samme gjelder regionale interesser i området. Det fryktes at spesialkompetansen hos byfogden kan gå tapt. For Ryfylke sorenskriverembete er det særlig lagt vekt på publikums og regionens behov og interesse for å ha et eget embete. Justisdepartementet mener at prinsippet om fullfaglighet og enhetlig struktur bør følges også i dette tilfellet. De tre domstolene er alle lokalisert til Tinghuset i Stavanger. Departementet mener det nye navnet på embetet bør være Stavanger byrett.

       Det foreslås videre at kommunene Sauda og Suldal blir overført fra Ryfylke sorenskriverembete til Haugesund/Karmsund sorenskriverembete. Sauda kommune ønsker en slik overføring, mens Suldal kommune går imot. Ryfylkerådet er imot overføring av begge kommunene. Departementet viser bl.a. til at kommunene sorterer under Haugesund politidistrikt, at en overføring vil gi en bedre ressursutnyttelse, samt at kommunikasjonsmessige forhold taler for en overføring.

       Når det gjelder Midhordland og Nordhordland sorenskriverembeter mener kommunene som berøres at dagens ordning fungerer godt, og embetene ønsker heller ingen sammenslåing. Nordhordland frykter at den lokalkunnskap man i dag har i hver sine distrikter vil gå tapt ved en sammenslåing. Departementet bemerker at begge domstoler er lokalisert til Tinghuset i Bergen. Departementet ser ikke tilstrekkelige tungtveiende argumenter for å opprettholde to forholdsvis små embeter i samme by og samme hus, og går inn for en sammenslåing under navnet Hordaland sorenskriverembete.

       Berørte kommuner har ikke sterke synspunkter på forslaget om å slå sammen Haugesund og Karmsund sorenskriverembeter. Begge embeter er lokalisert til Haugesund. Departementet foreslår at det nye navnet på embetet bør være Nord-Rogaland sorenskriverembete.

       Forslaget om å slå sammen Horten og Holmestrand sorenskriverembeter knytter seg til behovet for nye lokaler. En sammenslåing kan ikke sies å representere vesentlige ulemper for publikum og domstolen vil få samme jurisdiksjonsområde som Nord-Jarlsberg politidistrikt. Kommunene og begge embetene er positive til sammenslåing, men noen av de berørte instanser forutsetter en bestemt lokalisering. Embetets navn blir Nord-Jarlsberg sorenskriverembete.

2. Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det flere steder har kommet frem sterk motstand mot sammenslåing, blant annet fra de faglige miljøene. Aller sterkest har motstanden vært mot nedlegging av Ryfylke sorenskriverembete. Både Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett er imot en sammenslåing. Det samme er samtlige ordførere i de berørte kommunene i Ryfylke. Argumentene mot sammenslåing er delvis faglig begrunnet og delvis begrunnet i hensynet til publikum.

       Komiteen har merket seg at det fremgår av brevet til komiteen fra Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett at justisministeren under domstolsmøtet i Trondheim gav uttrykk for at departementet på noe lengre sikt vil nedsette et utvalg som skal gjennomgå domstolsstrukturen i første instans, men at departementet foreløpig ikke har kapasitet til å gå i gang med dette arbeidet. Justisministeren gav uttrykk for tilsvarende synspunkt under møtet med komiteen om statsbudsjettet for 1997.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener på denne bakgrunn at det ikke bør foretas reguleringer av embetsdistrikter på nåværende tidspunkt, med mindre reguleringene er åpenbart fordelaktige og støttes av alle berørte parter. Eventuelle endringer, inkludert sammenslåinger, bør vurderes når departementet legger frem en samlet melding om domstolsstrukturen i førsteinstans, og på den måten sees i en større sammenheng.

       Flertallet viser til B.innst.S.nr.4 (1996-1997), der en enstemmig komité skrev følgende:

       Gjennom brev fra Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett av 29. november 1996 er komiteen gjort kjent med at spørsmålet om endringer i embetstrukturen ble tatt opp av ledelsen i departementets domstolsavdeling under domstolsmøtet i Trondheim, og at det ble uttalt at justiskomiteens innstilling kunne tolkes på flere måter og at man derfor anså det tilstrekkelig å orientere Stortinget gjennom salderingsproposisjonen. Flertallet konstaterer at det ble fulgt opp ved at spørsmålet om regulering av embetsdistrikter ble omtalt gjennom et vedlegg til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997). Etter initiativ fra komiteen ble dette vedlegget ikke behandlet under salderingen av statsbudsjettet, men i stedet oversendt komiteen som en egen sak.

       Flertallet stiller seg uforstående til at departementet har tolket komiteens ønske om å få eventuelle forslag om endringer i embetstrukturen fremlagt som egen sak som at det skulle være tilstrekkelig med en orientering i en større budsjettproposisjon. Når saken ble behandlet på denne måten, er flertallet glad for at Stortinget valgte å sende orienteringen i vedlegget til behandling i fagkomiteen. Samtidig har flertallet merket seg at innholdet i orienteringen er ufullstendig og derfor gir et dårlig beslutningsgrunnlag. Det finnes kritikkverdige eksempler på at departementet har gitt opplysninger fra høringsinstansene som passer til departementets konklusjoner, mens høringsuttalelser som går imot departementets konklusjoner er utelatt. Eksempelvis finner flertallet det påfallende at det angående den foreslåtte sammenslåingen av Horten og Holmestrand sorenskriverembete blir nevnt at Borre kommune er positiv til sammenslåing under forutsetning av lokalisering til Borre, mens det om de andre kommunene bare blir nevnt at de er positive, når det faktiske forholdet er at flere av kommunene, deriblant Holmestrand, bare aksepterer sammenslåing under forutsetning av lokalisering i Holmestrand.

       Flertallet finner følgende kritikkverdige forhold i departementets håndtering av denne saken:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det normalt er mest hensiktsmessig at reguleringssaker presenteres i tilknytning til budsjettet ettersom endringene ofte har budsjettmessige konsekvenser. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen tidligere har presentert reguleringssaker i form av vedlegg til Justisdepartementets budsjett, og regner med at departementet normalt vil benytte denne fremgangsmåten når det i fremtiden skal redegjøres for aktuelle reguleringssaker.

       Disse medlemmer viser til at komiteen i B.innst.S.nr.4 har uttrykt ønske om å få de konkrete reguleringssakene som er aktuelle nå fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer kan ikke se at det ville være naturlig å fremme en egen stortingsmelding om disse sakene, og er tilfreds med at Regjeringen har etterkommet komiteens ønske ved å fremlegge sakene i forbindelse med sluttbehandlingen av budsjettet. Disse medlemmer konstaterer at Stortinget på denne måten har fått muligheten til å ta stilling til reguleringsforslagene. Disse medlemmer har forståelse for at departementet har søkt å fremme saken før årsskiftet, slik at reguleringene eventuelt kunne iverksettes så snart som mulig.

       Disse medlemmer viser til at domstolene som hovedregel er fullfaglige, dvs. at ansvarsområdet omfatter et variert felt fra ordinær dømmende virksomhet til skiftesaker, notarialforretninger, tvangssaker og tinglysing. Det har vært et uttrykt ønske at man bør unngå spesialiserte domstoler, og at dommerne skal være generalister. I tråd med dette er det de senere år foreslått og gjennomført sammenslåing av flere særdomstoler. Disse medlemmer viser til at forslaget om sammenslåing av byfogdene og byrettene i Stavanger, Bergen og Trondheim nettopp tar sikte på følge opp intensjonen om at man normalt bør ha fullfaglige domstoler. Disse medlemmer viser videre til de generelle hensyn departementet anfører i vedlegget til St.prp. nr. 1 Tl.07 (1996-1997) for sammenslåing av domstoler der lokalforhold og kommunikasjonsmessige forhold ligger til rette for det. Disse medlemmer legger vekt på å få enheter som er store nok til at man får et bredt faglig miljø og som gjør embetene minst mulig sårbare overfor fravær.

       Et viktig hensyn ved embetsreguleringer vil være ønsket om å opprettholde en desentralisert domstolsstruktur, med nærhet til publikum og dermed muligheter til å yte bedre service. Disse medlemmer legger stor vekt på dette hensynet, og mener det er viktig å foreta en konkret vurdering av om de foreliggende reguleringsforslag er i samsvar med dette. Disse medlemmer viser til at de sammenslåinger som foreslås i Stavanger, Trondheim og Bergen alle gjelder domstoler som fysisk er lokalisert i samme bygning, og at det derfor i disse tilfellene er lite naturlig å snakke om en sentraliseringseffekt. Kommunikasjonene og avstand mellom de embetene som ikke er lokalisert i samme bygning er også slik at en sammenslåing ikke blir noen vesentlig ulempe for publikum. Disse medlemmer kan heller ikke se at det er noen fare for at lokalkunnskap som er opparbeidet ved embetene skal bli borte som følge av en sammenslåing. Disse medlemmer mener for øvrig de foreliggende reguleringsforslag ikke skiller seg ut fra tilsvarende reguleringer som er foreslått og gjennomført en rekke steder i landet de senere år, men konstaterer at det ikke er flertall for forslagene i denne omgang.

       Disse medlemmer er ellers enige i at det vil være ønskelig å få en ny gjennomgang av embetsstrukturen i herreds- og byrettene, og mener en slik gjennomgang vil være naturlig i forbindelse med Domstolskommisjonens arbeid. Disse medlemmer mener imidlertid det er uheldig om konkrete reguleringssaker der det er uenighet om reguleringsforslaget skal stilles i bero i påvente av et arbeid som ligger såvidt langt fram i tid.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen framlegge en stortingsmelding om domstolsstrukturen for herreds- og byrettene og forutsetter at det ikke iverksettes noen embetsreguleringer som ikke har bred støtte fra de berørte parter før meldingen har vært behandlet av Stortinget.