Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens vedtak nr. 56/96 av 28. oktober 1996 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om EFTA-statenes deltakelse i EURES.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 116 (1996-1997)
- Kildedok: St.meld. nr. 14 (1996-97)
- Dato: 12.02.1997
- Utgiver: kommunalkomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
Utenriksdepartementet viser til at EURES er et informasjonsnettverk som knytter sammen de nasjonale arbeidsmarkedsmyndighetene og deres partnere i medlemsstatene og EU-kommisjonen. De viktigste elementene i EURES er databaser og konsulent- og informasjonsnettverk.
Programmet ble etablert ved kommisjonsvedtak nr. 93/569 av 22. oktober 1993 om gjennomføring av rådsforordning (EØF) nr. 1612/68 om fri bevegelighet for arbeidstakere i Det europeiske fellesskapet. Forordning (EØF) nr. 1612/68 er en del av EØS-avtalen (jf. St.prp. nr. 100 (1991-1992), s. 251). Kommisjonsvedtaket ble tatt inn i vedlegg V til EØS-avtalen ved vedtak 7/94 av 21. mars 1994 i EØS-komiteen (jf. St.prp. nr. 40 (1993-1994), s. 66). På bakgrunn av dette vedtaket har Norge vært tilknyttet EURES uten full deltakelse i utvalgene og uten å ta del i finansieringen av nettverket.
På bakgrunn av erfaringene med EURES-samarbeidet, har partene ønsket å utvide dette. EØS-komiteen vedtok 28. oktober 1996 å endre protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire frihetene, slik at avtalen også omfatter full deltakelse fra EFTA-statene i EURES-nettet. Vedtaket, nr. 56/96, ligger ved proposisjonen som trykt vedlegg.
Artikkel 1 i vedtaket fastslår bl.a. at samarbeidet på sysselsettingsområdet skal styrkes gjennom EFTA-statenes deltakelse i EURES-nettet. Samtidig slås det fast at de skal ta del i finansieringen, og at de også skal delta fullt ut i utvalgene og organene som gir råd til Kommisjonen om forvaltningen, utviklingen og gjennomføringen av virksomheten. Det framgår av artikkel 2 at vedtaket ikke skal gjelde før partene har meddelt at de forfatningsrettslige kravene er oppfylt. For Norges vedkommende innebærer dette at Stortinget har gitt samtykke.
Arbeidsmarkedsetaten betaler i dag for de faktiske kostnadene for deltakelsen i EURES, og utgiftene dekkes over etatens ordinære budsjett under Kommunal- og arbeidsdepartementets kap. 590, post 11. Endringen i protokoll 31 innebærer derfor ingen stor endring av kostnadene. Norges tilskudd er beregnet til ca 2 mill. kroner for 1996, det samme for 1997. Vedtaket får ingen administrative konsekvenser.
Etter Regjeringens syn er det viktig at Norge tar del i det europeiske samarbeidet på sysselsettingsområdet. Regjeringen viser til at erfaringene med samarbeidet innenfor EURES-nettet er svært positivt. Gjennom nettet kan arbeidssøkerne få informasjon om ledige stillinger i andre EØS-stater, og arbeidsgiverne kan søke etter arbeidskraft i andre stater. Arbeidssøkerne vil også kunne få informasjon om arbeidsforhold, lønnsnivå og mer generelle opplysninger om forholdene i de statene de kan tenke seg å søke arbeid i.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Høyre, Tore A Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, er enig i Regjeringens forslag om at Norge skal ta del i EURES på tilsvarende måte som EU-statene. Komiteen ser det som positivt at norske arbeidssøkere som ønsker å arbeide i utlandet får anledning til å tilegne seg best mulig kunnskap om de aktuelle arbeidsmarkedene. Komiteen vil også vise til at norske bedrifter som har behov for spesialkompetanse, og som ikke får dekket sin etterspørsel i Norge, vil kunne benytte EURES-nettet for å få tak i arbeidstakere med den ønskede kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til den aktive distriktspolitikk Regjeringen fører for å gjøre det mulig for folk å få seg arbeid der de bor. En rekke ulike økonomiske virkemidler har vært stilt til disposisjon for de som ønsker å etablere eller utvikle bedrifter i utkant-Norge. Det er mulig å gi særskilt støtte til bedrifter i utkantstrøk ifølge EØS-avtalen. EØS-avtalen hindrer derfor ikke Regjeringen i å legge forholdene til rette slik at folk kan skaffe seg arbeid der de ønsker å bo.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig å legge til rette for arbeid der folk bor. Pendling og flytting representerer for mange et oppbrudd fra det miljøet en har tilhørighet til. Disse medlemmer konstaterer at EØS-avtalen ikke har et slikt utgangspunkt, men tvert imot legger til rette for at arbeidskrafta skal være mobil, og tilpasses det til enhver tid gjeldende arbeidsmarked.
Disse medlemmer konstaterer at Norge gjennom EØS-avtalen allerede er tilknyttet EURES-samarbeidet, og at den framlagte proposisjon kun tar opp spørsmålet om medfinansiering og deltagelse i det eksisterende samarbeidet.
Disse medlemmer viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti stemte imot at Norge skulle inngå EØS-avtalen, og har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil minne om sine tidligere forslag angående utleie av arbeidskraft, muligheten for utvidet arbeidstid og midlertidige tilsettinger. Stortingets flertall har stemt disse forslagene ned. Nå viser det seg at norsk industri mangler abeidskraft. Konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå for 4. kvartal 1996 viser at en stadig større del av norske industribedrifter opplever at mangel på arbeidskraft er en begrensning av produksjonen. For 1. kvartal 1997 er det hele 9 % av bedriftene som forventer at de ikke får tak i den arbeidskraft de trenger. Disse medlemmer mener at Regjeringens motstand mot mer fleksible arbeids- og tilsettingsordninger, samt en avmonopolisering av arbeidsmarkedsetaten, bidrar sterkt til arbeidskraftproblemene, til en fortsatt høy arbeidsledighet og store verditap. Disse medlemmer mener aktiv bruk av EURES kan avhjelpe noen av probelemene med mangel på kompetent arbeidskraft og støtter forslaget om at Norge skal delta fullt ut, men finner grunn til å kritisere Regjeringen for ikke å støtte en fornuftig oppmyking av stivbent og ressursødende norsk lov- og regelverk.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at EØS-avtalen i hovedsak har virket positivt for norsk økonomi og sysselsetting, som er i klar vekst. Mulighet for arbeid innenfor hele EØS-området er en viktig del av avtalen. Denne frie bevegelighet av arbeidskraft må kombineres med en aktiv distriktspolitikk for å sikre arbeidplasser og bosetting i alle deler av landet. Dette medlem ser tilslutning til EURES som en naturlig videreføring av positive elementer i EØS-avtalen.
UTTALELSE FRA STORTINGETS UTENRIKSKOMITÉ
Kommunalkomiteens utkast til innstilling ble ved brev av 5. februar 1997 forelagt Stortingets utenrikskomité til uttalelse. Utenrikskomiteen har avgitt følgende uttalelse i brev av samme dato:
« Det vises til brev av 5. ds. hvor kommunalkomiteen ber om utenrikskomiteens uttalelse til utkast til innstilling om ovennevnte sak. |
Fremskrittspartiets representant slutter seg til Høyres merknader i utkastet til innstilling. For øvrig viser utenrikskomiteen til de respektive fraksjoners merknader og slutter seg til innstillingen på dette grunnlag. » |
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens vedtak nr. 56/96 av 28. oktober 1996 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om EFTA-statenes deltakelse i EURES, i samsvar med et framlagt forslag.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 12. februar 1997. |
Roger Gudmundseth, | Leif Lund, | Ola T Lånke, |
leder. | ordfører. | sekretær. |