Vedlegg
Brev fra Nærings- og energidepartementet, statsråden, til energi- og miljøkomiteen, datert 30. oktober 1996.
Jeg viser til forespørsel av 2. oktober 1996 fra energi- og miljøkomiteen. I samråd med Miljøverndepartementet besvarer Nærings- og energidepartementet henvendelsen fra komiteen.
Nærings- og energidepartementet arbeider med proposisjonen om ny lov om vassdrag og grunnvann. Loven skal erstatte gjeldende vassdragslov fra 1940. Arbeidet i departementet bygger på Vassdragslovutvalgets utredning i NOU 1994:12 . Vassdragslovutvalget foreslår å lovfeste vassdragsvernet i den nye loven.
Vassdragsvernet har i dag sitt grunnlag i vernevedtakene som er gjort av Stortinget i plenum. Vedtakene innebærer en bindende instruks til forvaltningen om ikke å gi konsesjon til regulering eller utbygging i vassdraget til kraftproduksjonsformål. Vernevedtakene retter seg bare mot kraftutbygging, og innebærer i utgangspunktet ikke noe vern mot andre slags inngrep. Allerede ved behandlingen av Verneplan I uttalte imidlertid Stortinget at også andre inngrep bør søkes unngått i de vernede vassdragene. Denne forutsetningen har ligget til grunn også i senere proposisjoner og komiteinnstillinger. Dette må oppfattes som en retningslinje til forvaltningen om å vurdere verneverdiene også ved andre inngrep enn kraftutbygging.
Av retningslinjene utarbeidet av NVE om behandling av saker etter konsesjonsbestemmelsene i gjeldende vassdragslov, går det fram at terskelen for hvilke inngrep som krever konsesjonsbehandling er lavere i vernede vassdrag enn ellers. I de siste årene har dessuten holdningen vært at det ikke bør gis tillatelse til inngrep som berører de verdier som er grunnlaget for vernet.
Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag fastsatt etter plan- og bygningsloven og NVEs parallelle arbeid med å klassifisere vassdragsområdene og inngrepene med tanke på å få til en differensiert forvaltning av de vernede vassdragene er viktige virkemidler for å sikre verneverdiene mot andre typer inngrep.
Vassdragslovutvalget viser til at det i forbindelse med behandlingen av Verneplan IV ble framhevet i flere sammenhenger at det var behov for en gjennomgang av lovverket med sikte på avklaring og eventuell bedring av hjemmelsgrunnlaget for forvaltning av vernede vassdrag. Utvalget viser til at vernevedtakene bare retter seg mot offentlige myndigheter og ikke er bindende for privates rettigheter og plikter. Det samme gjelder for de rikspolitiske retningslinjene etter plan- og bygningsloven og for retningslinjene for differensiert forvaltning utarbeidet av NVE.
Vassdragslovutvalgets lovforslag bygger på to hovedhensyn. For det første er det i følge utvalget viktig at vernet mot kraftutbygging gis en sterkere juridisk forankring. Utvalget sier om dette under kap. 23.4.2 i utredningen:
| « Vassdragsvernet representerer et av de viktigste vernetiltak for norsk natur. Det er derfor viktig at dette vernet gis en særskilt juridisk status i medhold av lovgivningen. » |
For det annet bygger forslaget direkte på Stortingets anmodning om å beskytte de vernede vassdragene også mot andre typer inngrep. Det sies om dette under samme kapittel i utredningen:
| « Samfunnet har gitt avkall på store energiressurser og betydelige kraftinntekter ved å verne disse vassdragene mot kraftutbygging. Det er også derfor svært lite ønskelig at verneverdiene i vassdragene reduseres av andre typer inngrep, som dessuten ofte gir langt mindre økonomiske fordeler for samfunnet enn en kraftutbygging ville gitt. » |
Det heter i annet avsnitt på s. 328 i utredningen om den rettslige betydning av en lovfesting:
| « ... En lovfesting av vernet vil innebære at et vedtak i strid med vernereglene er ugyldig, og at et tiltak i strid med reglene er ulovlig. Lovfesting av vernet kan også klargjøre hvilke inngrep og tiltak vernet retter seg mot, eventuelt også vernets geografiske uttrekning i nedbørfeltet. » |
Utvalgets forslag bygger videre på den todeling som NVE allerede praktiserer i forhold til konsesjonsbehandling etter gjeldende vassdragslov, ved at det etableres et klart skille mellom vernede vassdrag og andre vassdrag i utkastet til ny lov.
Utvalget har i den foreslåtte bestemmelsen som skal beskytte vernede vassdrag mot andre typer inngrep enn kraftutbygging, dels foreslått særregler som utvider konsesjonsplikten, dels særregler som skjerper kriteriene for å gi konsesjon. Det nærmere innhold i denne bestemmelsen kan sammenfattes slik:
| « Utgangspunktet er at eksisterende anlegg kan bestå og igangværende virksomhet i vassdraget kan fortsette. Eksisterende anlegg må imidlertid ikke tas i bruk til nye formål uten konsesjon. Omlegging av virksomheten innenfor en løpende tillatelse vil kreve ny konsesjon dersom driftsomleggingen påvirker vassdragets naturlige funksjon eller verneverdiene. |
| Utvalget foreslår også en særskilt avveiningsnorm for myndighetsutøving når det fattes vedtak som gjelder vernede vassdrag. Vernehensynene skal tillegges vesentlig vekt, og det stilles nærmere krav til begrunnelse når det gis konsesjon til inngrep i vernede vassdrag. » |
Vassdragslovutvalget foreslår også en ny vernehjemmel i naturvernloven. I en del tilfelle kan det ære behov for et strengere vern enn det som gjelder generelt for vernede vassdrag. Dette vil være særlig aktuelt for vassdragsobjekter med spesielt store naturfaglige eller landskapsmessige verneinteresser.
I tillegg til bestemmelsene om vernede vassdrag i ny lov om vassdrag og grunnvann kan det fastsettes vedtak om vern av vassdrag etter naturvernloven og etter rettslig bindende planer i henhold til plan- og bygningsloven. Uavhengig av dette lovverket, vil verneplanene fortsatt ha en instruksmessig betydning gjennomforvaltning også etter annet lovverk.
Jeg nevner at det var et enstemmig lovutvalg som fremmet forslag om å lovfeste vassdragsvernet i ny lov om vassdrag og grunnvann. Det er ikke kommet avgjørende innvendinger til en slik lovfesting under høringen. Det ligger derfor godt til rette for at Regjeringen fremmer et lovutkast som ivaretar de verneverdier Stortinget har lagt til grunn for sine vedtak om vern av vassdrag. Jeg tar sikte på å legge fram proposisjon om ny lov om vassdrag og grunnvann i løpet av 1997.