2. Komiteens merknader
2.1 Elevvurdering
2.1.1 Generelle merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og fra Fremskrittspartiet, Arve Lønnum, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor en samlet komité ba om en egen stortingsmelding om vurdering i skolen. Den fremlagte stortingsmelding er en oppfølgning av vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandling av nevnte innstilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) der et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, uttalte at elevvurdering « må framelske alle elevers lærelyst, gi dem selvtillit og gjøre dem søkende etter nye kunnskaper og ferdigheter ».
Det samme flertallet ba om at følgende momenter ble tillagt vekt ved utarbeidelse av meldingen:
| « - | Vurderingen må bli mer opptatt av prosess enn resultat. |
| - | Det må legges større vekt på veiledning og mindre vekt på rangering. |
| - | Elevene må bli trukket med i vurderingen. |
| - | Det må bli bedre samsvar mellom undervisningsprinsipper og vurderingsprinsipper. |
| - | Det må gis større rom for vurdering av eleven ut fra egne muligheter. |
| - | Både den formelle og uformelle vurdering må bli bedre systematisert. |
| - | Foreldre/foresatte gis informasjon om elevene. |
| - | Lærere må få bedre opplæring i objektiv vurdering. |
| - | Det bør vurderes alternative former for karakterfastsetting. |
| - | Prøveformer må bli mer varierte. Åpne bokeksamener kan være et eksempel. » |
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er fornøyd med at departementet har hatt dette som utgangspunkt ved utarbeidelsen av stortingsmeldingen, og slutter seg i all hovedsak til meldingens forslag og konklusjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enig med departementet i at elevvurderingens viktigste mål er å fremme læring og utvikling hos den enkelte elev. En viktig forutsetning for at elevvurderingen skal fremme læring, er at vurderingen er informativ og at den oppleves som rettferdig. I tillegg skal vurderingen dokumentere den enkelte elevs kompetanse - i hvilken grad målene for det enkelte fag er nådd. Med et mål- og kunnskapsrelatert vurderingssystem vil kriteriene være knyttet til graden av måloppnåelse. Disse medlemmer vil allikevel understreke betydningen av at fagseksjonene ved den enkelte skole også utarbeider felles kriterier. Det er viktig for å sikre størst mulig grad av objektivitet og forutsigbarhet i vurderingsprosessen. Disse medlemmer vil også presisere at kriteriene skal gjøres kjent for både elever og foreldre.
Disse medlemmer viser til at meldingen og flertallet i sine konklusjoner utvider vurderingsgrunnlaget og sidestiller vurderingen uten karakter med vurderingen med karakter. Disse medlemmer mener dette er meget uheldig av to grunner: For det første fordi en utvidelse av vurderingsgrunnlaget innebærer at skolen skal evaluere elevenes personlige egenskaper og holdninger, og dernest fordi en sidestilling av vurderingsformene reduserer objektiviteten i vurderingen. Det vises for øvrig til merknader og forslag under.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at departementet i liten grad har svart på komitéflertallets ønske om hva som skal vektlegges i stortingsmeldinga om elevvurdering. Stortingsmeldinga styrker og utvider karakterenes plass i skolen. Etter dette medlems syn er dette i strid med Innst.S.nr.15 (1995-1996) der flertallets ønske var å vektlegge prosesser mer enn resultat og veiledning mer enn rangering. Dette medlem vil understreke at det etter dette medlems mening er riktig å fjerne karakterene fra grunnskolen, og erstatte disse med individuell evaluering uten karakterer. Dette er nå enklere realiserbart fordi Reform 94 har gitt ungdom en rettighet til å gå på videregående skole, og også fordi kunnskapen om karakterenes begrensinger og negative sider er økende.
Dette medlem vil understreke at karakterer ikke måler helheten i elevenes faglige utvikling, og ikke er med på å « fremelske alle elevers lærelyst, gi dem selvtillit og gjøre dem søkende etter nye kunnskaper og ferdigheter », slik komiteens flertall uttrykte det i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Komiteens flertall uttalte videre:
| « Flertallet vil vise til at det kan stilles spørsmålstegn ved hvorvidt dagens karaktersystem tilfredsstiller slike mål. Kanskje er vårt karaktersystem på en rekke felt med på å skape avstand mellom skolens mål, idealer og virkelighet. Dagens karaktersystem fremmer konkurransesamfunnet der flere faller utenfor, ofte med svekket selvtillit. Etter flertallets oppfatning skal skolen hjelpe alle elever til å se muligheter - bli skapende og meningssøkende. Skal elevene få slike holdninger, må det skje via handling. Flertallet mener dagens karaktersystem kan virke hemmende på skolens virksomhet på en rekke områder og legger for stor vekt på rangering av elever. » |
Dette medlem vil understreke denne kritikken mot karaktersystemet og vise til at det forslaget departementet fremmer, ikke er prinsipielt forskjellig hva angår karakterenes plass i skolen. Det vil fortsatt være slik at det er karakterene som vil bli vektlagt, og at rangeringen og stigmatiseringen består.
Dette medlem viser til at det eksisterer mye synsing om hvordan karaktersystemet virker, og vil fremme forslag om et prøveprosjekt på ungdomstrinnet uten karakterer for å skaffe til veie empirisk kunnskap om hvordan karakterene virker, og om læring uten karakterer i større grad gjør det mulig å legge til rette for en undervisning som bedre fremmer målene i læreplanene.
Dette medlem fremmer forslag i tråd med dette, jf. pkt. 2.1.2 nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i at vurdering og veiledning skal motivere elevene til innsats og til bruk av evner og anlegg, og at vurdering skal være mer enn en ensidig evaluering av elevenes resultater. Flertallet vil videre understreke at elevene gjennom vurdering skal få tilbakemelding og oppfølgning både i forhold til arbeidsprosess og resultat.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at resultatene fra elevvurderingen skal utgjøre en viktig del av kvalitetsvurderingen av den enkelte skole og inngå som en del av et nasjonalt vurderingssystem. Dette spørsmålet vil disse medlemmer komme tilbake til under avsnittet om nasjonalt vurderingssystem og skolebasert vurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil imidlertid understreke betydningen av åpenhet om skolens « egenskaper » så lenge slike indikatorer som elevresultater ikke kan spores tilbake til den enkelte elev.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil advare mot at elevresultater offentliggjøres da dette vil skape A og B skoler som vil være uheldig for elevenes, foreldrenes og samfunnets oppfatning av og tillit til skolen. Dette medlem viser til sine generelle merknader om forholdet under pkt. 2.2.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet går inn for full offentliggjøring av elevresultatene ved den enkelte skole og viser til sin merknad under pkt. 2.2 om dette.
Komiteen mener det er viktig å avklare grunnlaget for vurderingen og omfanget av vurderingen. Komiteen viser til meldingen s. 13 pkt. 2.4.2 Grunnlaget for vurdering:
| « Vurderinga må fange opp breidda i kompetansen til elevane på bakgrunn av måla i læreplanverket. (...) Måla tek vare på breidda i den totale kompetansen til elevane og omfattar både kunnskapar, dugleik og haldningar. (...) Grunnlaget for vurdering med karakter er måla i læreplanen for faga og dei måla i den generelle delen av læreplanen som er nedfelte i måla for faga, medrekna felles mål. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til dette. Flertallet mener at dette vil sikre elevene systematisk tilbakemelding på et breiere grunnlag og viser til merknader nedenfor om ulike former for vurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er ikke enig i at alle opplæringsmål skal vurderes. Disse medlemmer viser til at opplæringsmålene også omfatter holdninger og personlige egenskaper som f.eks samarbeidsevner. Disse medlemmer mener at dette er eksempel på sider ved den enkelte elev som ikke skal underkastes vurdering og karaktersetting. Disse medlemmer vil derfor presisere at personlige egenskaper og holdninger ikke skal omfattes av en formalisert vurdering. Disse medlemmer mener at skriftlig vurdering skal begrenses til å måle oppnåelsen av klart definerte faglige mål.
Spørsmålet om omfanget av vurderingen er dels et pedagogisk spørsmål fordi vurderingen også vil influere på undervisningen, og dels et spørsmål om hvor mye tid som skal brukes til vurdering. En for omfattende vurdering øker faren for en byråkratisering av skolen. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette spørsmålet under avsnittene om vurdering med og uten karakterer.
Komiteen mener det er viktig at elevvurdering har en sentral plass i lærerutdannelsen. I dag tillegges vurderingsspørsmål for liten vekt i lærerutdannelsen. Komiteen viser til det pågående reformarbeidet. Komiteen vil be om at elevvurdering blir tillagt større vekt i forslaget til endringer i lærerutdannelsen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser videre til forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om å gjøre Foreldreutvalget for grunnskolen til et organ uavhengig av departementet og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å ta nødvendige skritt for å gjøre Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) til et organ uavhengig av departementet og komme tilbake med konkret forslag til oppnevningsmåter og organisering i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. »
2.1.2 Former for vurdering
Komiteen viser til at stortingsmeldingen skiller mellom:
| - | Individuell vurdering uten karakter |
| - | Individuell vurdering med karakter. |
Komiteen viser videre til at departementet begrunner dette med et ønske om i større grad å likestille vurderingsformene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at et flertall i Innst.S.nr.15 (1995-1996) uttrykte skepsis til om dagens karaktersystem tilfredsstiller mål som å fremme lærelyst, gi selvtillit og gjøre elever søkende etter nye kunnskaper og ferdigheter. Videre uttrykte flertallet at « dagens karaktersystem fremmer konkurransesamfunnet der flere faller utenfor, ofte med svekket selvtillit ».
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til departementets forslag om å sidestille den jevnlige uformelle vurderingsprosessen, kalt individuell vurdering uten karakterer, med den formelle vurderinga, kalt individuell vurdering med karakterer. Dette flertall mener at det foreslåtte system vil være bedre egnet til å nå ovennevnte mål. Dette flertall forutsetter at dette blir evaluert løpende, og vil holde seg orientert om utviklingen. Dette flertall vil presisere at all vurdering skal gi veiledning og skape grunnlag for videre utvikling og læring.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er uenig i at de nevnte vurderingsformer skal likestilles. Disse medlemmer mener at vurdering med karakterer har mange fortrinn. Karakterene er en velkjent og prøvet vurderingsform, karakterene oppfattes som mer objektive enn andre vurderingsformer bl.a. fordi de er etterprøvbare og karakterene er en vurderingsform som gir et tilnærmet presist uttrykk for graden av måloppnåelse. Disse medlemmer vil imidlertid understreke behovet for å systematisere det som i dag kalles uformell vurdering. Disse medlemmer mener at dette skal skje gjennom at lærerne pålegges en veiledningsplikt. Denne veiledningsplikten formaliseres gjennom krav til skriftlige tilbakemeldinger til eleven som støtte for karakterer på elevarbeider og regelmessige samtaler med eleven. Disse medlemmer frykter at departementets opplegg for vurdering uten karakter kan føre til en byråkratisering av skolen fordi stadig flere mål skal vurderes og stadig flere metoder for vurdering skal tas i bruk. Disse medlemmer frykter at dette vil gå ut over den tid læreren bør benytte til undervisning og til støtte for den enkelte elev.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at flertallet ønsker å sidestille de to foreslåtte vurderingsformene. Etter dette medlems syn legger karakterer i grunnskolen ikke til rette for en undervisning som samsvarer med de mål som er satt for skolen, og viser til den generelle merknaden.
Dette medlem mener det vil være nyttig i en forsøksperiode å undersøke om en karakterfri grunnskole i større grad samsvarer med de mål som er satt for skolen. Et slikt forsøk kan knyttes til et eller to fylker i noen fag over en periode, og ville kunne vise om karakterene har den funksjon som evalueringsmeldinga trekker opp.
Dette medlem fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringa initiere et forsøksprosjekt med vurdering uten karakterer i grunnskolen. »
2.1.3 Individuell vurdering uten karakterer
Komiteen er enig i at det er behov for å systematisere den elevvurderingen som i dag kalles uformell vurdering. Komiteen støtter derfor forslaget om faste samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Komiteen mener at slike samtaler, som er en videreføring av dagens praksis, er viktig både for elevens mulighet til reell medvirkning i vurderingsarbeidet og for å bedre samarbeidet mellom skole og hjem. Faste samtaler gjør det lettere for foreldrene å følge med i barnets faglige og personlige utvikling for derigjennom bedre å kunne støtte og hjelpe barnet med skolearbeidet. Komiteen er enig i at slike samtaler skal munne ut i en forpliktende oppsummering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er behov for å supplere karakterene med skriftlig og muntlig begrunnelse, veiledning og oppfølgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke forslaget om å likestille den individuelle vurderingen uten karakterer med den individuelle vurderingen med karakterer. Disse medlemmer mener imidlertid at det er behov for å supplere karakterene med en skriftlig eller muntlig veiledning. Disse medlemmer vil derfor be om at den foreslåtte vurderingen uten karakterer erstattes med en veiledningsplikt for læreren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter at småskole- og mellomtrinnet fortsatt skal være karakterfritt og at elevene på disse trinnene får veiledning og individuell vurdering uten karakterer. Dette er i samsvar med det syn som framkom fra samtlige instanser som komiteen har hatt til høring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at småskoletrinnet fortsatt vil være karakterfritt. På dette trinn vil elevene og deres foreldre få en systematisert skriftlig tilbakemelding.
Komiteen viser videre til at departementet vurderer ulike hjelpemidler for å strukturere vurderingen uten karakterer. I den forbindelse nevnes: Mappevurdering, logg og opplæringsbok.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser positivt på bruk av slike hjelpemidler. Flertallet ser det som viktig å få elever til å medvirke og ta ansvar for egen læring, og ser på hjelpemidler som mappevurdering, logg og opplæringsbok/vurderingsbok som hensiktsmessige i den sammenheng. Flertallet ber departementet legge til rette for og stimulere til dette, bl.a. ved informasjon til og opplæring av lærerne. Flertallet vil presisere at opplærings/vurderingsboka i denne sammenheng er ment som et hjelpemiddel i kommunikasjonen mellom skole, elev og foreldre.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil advare mot å pålegge skolene å benytte slike hjelpemidler. Disse medlemmer frykter at slike pålegg lett kan føre til en byråkratisering av skolen med den konsekvens at læreren får mindre tid til undervisning og til den enkelte elev. Disse medlemmer mener at disse hjelpemidlene kan benyttes, men at det må være opp til den enkelte skole, i samarbeid med foreldrene, å avgjøre i hvilken grad den ønsker å benytte seg av hjelpemidlene:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at den enkelte skole, i samarbeid med foreldrene, selv avgjør i hvilken grad vurderingsformer som opplæringsbok, logg og mappevurdering skal benyttes. »
2.1.4 Individuell vurdering med karakterer
Komiteen mener at grunnlaget for vurderingen med karakterer er de faglige mål som er nedfelt i generell del av læreplanen og i læreplanene for fagene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at det er læreplaner for fag som ligger til grunn for vurdering med karakterer. Kombinasjonen av systematisk veiledning og vurdering med og uten karakterer øker etter flertallets mening muligheten for å vurdere ulike kunnskaper og ferdigheter hos elevene og å stimulere til utvikling og læring i vid forstand.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det som er skrevet ovenfor om lærerens veiledningsplikt, og vil understreke at karakterer for enkeltarbeid og terminkarakterer skal suppleres med en skriftlig eller muntlig kommentar dersom læreren mener at det er behov for det, eller at eleven eller elevens foreldre krever det. Disse medlemmer vil advare mot et pålegg om både muntlig og skriftlig begrunnelse og rettledning knyttet til alle terminkarakterer og i forbindelse med ethvert enkeltarbeid som vurderes med karakter. Disse medlemmer frykter at departementets opplegg vil føre med seg en unødvendig byråkratisering.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til tidligere merknader om at grunnskolen bør gjøres karakterfri, og fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringa legge til rette for individuell vurdering uten karakterer i hele grunnskolen. »
2.1.5 Egen karakter for muntlig i språkfagene
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, støtter forslaget om å innføre en egen muntlig karakter i norsk, engelsk, samisk og finsk.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det samme må gjelde for tilvalgsspråk dersom elever velger å få karakterer i dette faget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at det er behov for å utvide antall karakterer ytterligere, og mener at vurdering av muntlige ferdigheter naturlig hører hjemme i en felles karakter som måler både skriftlige og muntlige ferdigheter når det først skal være karakterer.
2.1.6 Tallkarakterer
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre, støtter forslaget om å erstatte den tradisjonelle karakterskalaen for grunnskolen med tallkarakterer.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ser på dette som en harmonisering med videregående skole. I tillegg kan dette oppleves noe mer nøytralt enn dagens karakterer, og det gjør det i større grad mulig å måle og synliggjøre framgang.
Dette flertallet forutsetter at skalaen går fra 1 til 6.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at både grunnskolen, videregående skole og høyere utdanning etter dette forslaget vil praktisere et system med tallkarakterer. Det er allikevel en vesentlig forskjell i bruken av skalaen. Mens karakteren 1 er den beste karakteren i høyere utdanning, er det karakteren 6 som er best i resten av utdannelsessystemet. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om det vil være hensiktsmessig med en mer enhetlig bruk av skalaen.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt prinsipielle syn om å erstatte karakterer i grunnskolen med individuell vurdering uten karakterer, og kan på denne bakgrunn ikke se at å utvide antall karakterer og endre benevnelsene har noe for seg.
Dette medlem viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) der flertallet ba Regjeringen legge vekt på et evalueringssystem som la mer vekt på veiledning og mindre på rangering. Rangeringsfunksjonen vil etter dette medlems oppfatning forsterkes når karakterskalaen skal gjøres enda mer fingradert.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil beholde dagens bokstavkarakterer. Dette medlem mener disse uttrykkene på en mer lettfattelig måte forklarer karakterskalaens innhold, mens det for tallkarakterer ikke finnes noe enhetlig system, jf. tallskalaens ulike verdier i videregående og høyere utdanning.
Dette medlem viser også til at viktige høringsinstanser som Norsk Lærerlag ønsker å beholde bokstavkarakterene.
Dette medlem vil videre peke på at bokstavkarakterene på en bedre måte enn tallkarakterene kan brukes sammen med den uformelle vurderingen.
2.1.7 Vurdering på småskoletrinnet
Komiteen legger til grunn at småskoletrinnet fortsatt skal være karakterfritt. Komiteen er enig i at vurderingen på småskoletrinnet skal omfatte:
| - | løpende vurdering |
| - | oppsummerende skriftlig vurdering |
| - | forberedte samtaler med elev og foreldre. |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig med departementet i viktigheten av at elevene på dette trinnet får utfordringer og oppgaver som det er mulig å mestre, og at undervisning og vurdering må tilpasses elevenes forutsetninger og utviklingsnivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at selv om småskoletrinnet skal være karakterfritt, har foreldrene og elevene krav på en vurdering som dokumenterer i hvilken grad målene for faget er nådd.
Komiteen mener det er viktig å identifisere hvilke elever som har særlige lærevanskeligheter så tidlig som mulig, for derved å kunne gi elevene nødvendig hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener at leseprøver og andre diagnostiske prøver bør kunne brukes på dette trinnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den forbindelse til merknader og forslag om å innføre obligatoriske diagnostiske prøver under avsnittet om skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem.
Komiteen er enig i departementets understrekning av behovet for et godt samarbeid mellom hjem og skole.
2.1.8 Vurdering på mellomtrinnet
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, legger til grunn at mellomtrinnet fortsatt skal være karakterfritt, og at vurdering skal omfatte:
| - | løpende vurdering, |
| - | oppsummerende skriftlig vurdering, |
| - | forberedte samtaler med elev og foreldre/foresatte. |
Flertallet er enig at en på mellomtrinnet i større grad enn på småskoletrinnet skal legge vekt på i hvilken grad elevene når måla i læreplanen for faga, men at dette må sees i forhold til forutsetninger og evnenivå.
Flertallet ber departementet vurdere å gjøre det obligatorisk å bruke opplæringsbok/vurderingsbok fra og med dette trinnet. Dette kan sikre at alle foreldre/foresatte får en skriftlig tilbakemelding og være en overgang til ungdomstrinnet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det som er skrevet ovenfor under avsnittet vurdering på småskoletrinnet. Disse medlemmer mener at vurderingen på mellomtrinnet i tillegg skal omfatte en vurdering med karakter, og vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om å innføre vurdering med karakterer fra og med mellomtrinnet. »
2.1.9 Vurdering på ungdomssteget
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil opprettholde karakterene som det sentrale vurderingsverktøy på ungdomstrinnet.
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til at vurdering med og uten karakterer skal utfylle hverandre på ungdomstrinnet. Vurdering uten karakterer gjelder som på tidligere trinn, og sammen med vurdering med karakterer skal dette gi en helhetlig elevvurdering.
Dette flertallet har registrert at antall karakterterminer er redusert i 9. klasse, og har ingen merknad til dette. Systematisk vurdering uten karakterer og vurdering med karakterer vil etter dette flertallets vurdering øke og bedre den tilbakemelding og oppfølgning elever og deres foreldre får.
Dette flertallet viser til ovenstående hva gjelder utvidet og bedret vurderingssystem, og støtter departementets forslag hva gjelder antall eksamener i grunnskolen. Dette flertallet ser det som viktig at prøveformer generelt og eksamensformer spesielt avspeiler arbeidsmåtene og innholdet i opplæringen, dette fordi prøve- og eksamensformer påvirker opplæringen og er mer i samsvar med hva som verdsettes i arbeidsliv og utdanning videre.
Dette flertallet ser det som viktig at elever og foreldre/foresatte får god informasjon om grunnlaget for vurdering. Dette flertallet ser det også som viktig at mulighetene for å klage er kjent, og at elever og foreldre/foresatte får nødvendig hjelp dersom de mener å ha blitt utsatt for feil vurdering.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for å systematisere den uformelle vurderingen som et supplement til karakterene. Disse medlemmer viser i den forbindelse til det som er skrevet om lærerens veiledningsplikt under avsnittet om vurdering uten karakter.
Disse medlemmer er kjent med at departementet har redusert antall karakterterminer på 9. klassetrinn fra tre til to med virkning fra skoleåret 1996/97. Disse medlemmer mener det er uheldig å redusere antall terminkarakterer for avgangsklassen fordi færre karakterterminer vil bety at elevene får en dårligere tilbakemelding om hvor de står rent faglig. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå at den tredje karakterterminen opprettholdes for avgangsklassen:
« Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre den tredje karakterterminen for avgangsklassen i grunnskolen. »
Disse medlemmer mener at det er viktig at grunnskolen avsluttes med eksamen. Det er viktig for å teste elevenes kunnskaper i sentrale fag og for å ha et korrektiv til den karaktergiving som foretas av den enkelte lærer. Disse medlemmer mener at det skal holdes skriftlig eksamen i basisfagene (matematikk, engelsk og norsk) og vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at det skal avholdes skriftlig eksamen i matematikk, engelsk og norsk ved avslutning av grunnskolen. »
Disse medlemmer viser videre til at departementet foreslår forsøk med alternative prøveformer som « åpenbok-eksamen » og tverrfaglige prøver. Disse medlemmer vil avvise forsøk med åpenbok-eksamen i grunnskolen. Disse medlemmer mener at det sentrale ved den avsluttende eksamen i grunnskolen er å teste elevenes faktiske kunnskaper i basisfagene. Disse medlemmer mener bruk av hjelpemidler ved eksamen har mer for seg i videregående skole og innen høyere utdanning fordi det der kan settes høyere krav til elevenes evne til å resonnere og se sammenhenger. Disse medlemmer frykter at økt bruk av hjelpemidler i grunnskolen vil bidra til en ytterligere nedprioritering av verdien av faktisk kunnskap. Disse medlemmer mener derfor at åpen bok eksamen er en uegnet eksamensform i grunnskolen, og vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om ikke å innføre forsøk med såkalt « åpenbok-eksamen » i grunnskolen. »
Disse medlemmer viser videre til forslaget om tverrfaglige prøver. Disse medlemmer vil ikke motsette seg at slike prøver gjennomføres som et tillegg til de mer fagspesifikke prøvene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader om å erstatte karakterer på ungdomstrinnet med individuell vurdering uten karakterer.
2.1.10 Prosjektarbeid
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter departementets vektlegging av prosjektarbeid og vil peke på at dette i tillegg til å stille faglige krav og krav til å se sammenhenger, også stiller krav til samarbeidsevner og øvelse i samarbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996) hvor Høyre og representanten Christiansen fremmet forslag om at den enkelte skole selv skal avgjøre i hvilken grad tema- og prosjektarbeid skal benyttes og uttalte:
| « Disse medlemmer mener at innskrenkninger i skolens og lærerens frihet på det pedagogiske området, vil hemme utviklingsarbeid og pedagogisk fornyelse. Disse medlemmer viser til at det i stortingsmeldingen bl.a legges meget sterke føringer på hvor stor del av undervisningstiden som skal benyttes til tema og prosjektarbeid. Disse medlemmer er enig i at tema og prosjektarbeid kan ha mye for seg, og vil understreke at arbeidsformene må tilpasses elevenes faglige utvikling og modenhet. Disse medlemmer mener imidlertid at det må være opp til den enkelte skole å avgjøre i hvilken grad man vil benytte tema- og prosjektarbeid som undervisningsmetode. » |
2.1.11 Tilvalgsfagene
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener at vurdering med karakter i språk som tilvalgsfag også skal omfatte en egen muntlig karakter.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen om å innføre en egen muntlig karakter i språk som tilvalgsfag. »
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til tidligere merknad der en foreslår at elever skal kunne velge mellom å få karakterer i både muntlig og skriftlig i tilvalgsfag når dette er språkfag, eller å bli fritatt for karakterer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet legger til grunn at det skal være vurdering med karakter i tilvalgsfagene. Departementet åpner allikevel for at elevene kan fritas fra vurdering med karakter dersom de ber om det. Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en vurdering med karakter i tilvalgsfagene. Dette er viktig for å gjøre faget forpliktende for elevene. Disse medlemmer er uenig i at elevene skal kunne fritas fra vurdering med karakter og fremmer forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om å oppheve retten til fritak for vurdering med karakter i tilvalgsfagene. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke finnes et eneste argument som taler for å innføre karakterer i tilvalgsfagene. Tvert imot vil ungdomstrinnet ha bruk for et pustehull der det ikke er karakterer. Dette medlem vil følgelig også gå imot flertallets forslag om også å innføre muntlig karakter i tilvalgsfagene når dette er språkfag.
Dette medlem fremmer følgende forslag om dette:
« Det innføres ikke karakterer i tilvalgsfagene på ungdomstrinnet. »
2.1.12 Orden og oppførsel
Komiteen mener det er viktig å opprettholde en vurdering av orden og oppførsel.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i at en ved fastsetting av karakterer i orden og oppførsel, skal ta hensyn til hvilke forutsetninger elevene har. Flertallet støtter også at karakterene God, Nokså god og Lite god skal videreføres.
Flertallet mener at elever og foreldre/foresatte må gis tilbakemelding om orden og oppførsel i vurdering uten karakterer, og tror at dette er mer egnet til å forebygge og løse disiplinærproblemer i skolen enn større vektlegging av karakterer.
Flertallet slutter seg til departementets vurdering og forslag når det gjelder innsatskarakterer. Flertallet anser vurdering av innsats som viktig, men ser det som mer hensiktsmessig at dette blir en del av vurdering uten karakterer.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at mange skoler sliter med store disiplinproblemer. Disse problemene lar seg ikke alene løse gjennom en vurdering i form av en oppførselskarakter. Disse medlemmer mener imidlertid at det er viktig at skolen markerer brudd på alminnelig godtatte normer for oppførsel, og at gjentatte brudd skal få konsekvenser for oppførselskarakteren. Disse medlemmer viser til at departementet ikke støtter forslag om innføring av en egen innsatskarakter. Disse medlemmer vil imidlertid understreke betydningen av at elevene tidlig opparbeider gode arbeidsvaner. I den forbindelse er det viktig å legge vekt på punktlighet særlig ved innlevering av elevarbeider. Disse medlemmer mener at dette er elementer som bør vektlegges ved fastsettelse av ordenskarakteren. Orden og oppførselskarakteren gis som karakter, supplert med utdypende kommentarer i forbindelse med samtalene mellom lærer, foreldre og elev. Disse medlemmer viser til gjeldende forskrift som understreker at det skal tas hensyn til elevenes forutsetninger ved fastsettelse av karakter i orden og oppførsel. Disse medlemmer er uenig i dette og forutsetter at alle skal vurderes i forhold til samme normer for god oppførsel og orden.
2.1.13 Vurdering av elever med individuell opplæringsplan
Komiteen viser til at alle elever har rett til tilpasset opplæring. Elever med individuell opplæringsplan er elever som på grunn av særskilte vanskeligheter og etter en sakkyndig vurdering har rett til spesialundervisning. Komiteen understreker at gruppen av elever som får undervisning etter individuelle opplæringsplaner, er meget sammensatt. Komiteen viser til at departementet foreslår å innføre en egen karakterskala for elever med individuelle opplæringsplaner, hvor det er målene i den individuelle planen i de fagene hvor det er laget en slik plan, som er grunnlaget for karaktergivningen. Videre foreslår departementet at det ikke skal være anledning til å bli fritatt for vurdering med karakterer. Retten til å velge den samme vurderingsform som elever uten individuelle opplæringsplaner foreslås opprettholdt.
Komiteen har etter en samlet vurdering kommet frem til at foreldrene til elever med individuelle opplæringsplaner etter sakkyndig vurdering skal kunne velge mellom:
| - | Vurdering med karakter. Det samme vurderingsgrunnlag og vurderingsform som elever uten individuelle opplæringsplaner. Hvis eleven/foreldrene ønsker det, kan det anmerkes på vitnemålet at eleven har hatt en individuell opplæringsplan. |
| - | Vurdering uten karakter. Eleven skal i stedet få et vitnemål med en beskrivelse av den undervisning eleven har fått og de mål eleven har nådd. Det presiseres at karakterfritak ikke automatisk innebærer fritak fra undervisning. |
Komiteen går imot departementets forslag om en egen karakterskala for elever med individuelle opplæringsplaner.
På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at foreldrene til elever med individuelle opplæringsplaner etter sakkyndig vurdering skal kunne velge mellom:
| - | Vurdering med karakter. Det samme vurderingsgrunnlag og vurderingsform som elever uten individuelle opplæringsplaner. Hvis eleven/foreldrene ønsker det, kan det anmerkes på vitnemålet at eleven har hatt en individuell opplæringsplan. |
| - | Vurdering uten karakter. Eleven skal i stedet få et vitnemål med en beskrivelse av den undervisning eleven har fått og de mål eleven har nådd. » |
2.2 Nasjonal vurdering
Komiteen mener at utgangspunktet for arbeidet med å kvalitetssikre norsk skole er hensynet til den enkelte elev. Det er den enkelte elevs rett til et godt læringsmiljø for faglig og personlig utvikling som er målet for kvalitetssikringen av norsk skole. Ved å sette den enkelte elev i sentrum sikres også det nasjonale mål om et likeverdig utdannelsestilbud og et høyt faglig nivå innen de ulike fagdisipliner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at evaluering kan vise behov for å heve kvaliteten i skolen. Flertallet ser det derfor som viktig med et evalueringssystem som gir løpende tilbakemelding for å kunne iverksette målretta tiltak for å bedre situasjonen når dette er aktuelt. Flertallet ser det som viktig å dokumentere sammenhengen mellom ressursinnsatsen i skolen, og elevens læringsutbytte og nasjonale mål for skolesektoren. Staten må ta ansvaret for å utvikle et nasjonalt vurderingssystem som bidrar til å sikre et likeverdig skoletilbud og bedre kvaliteten på opplæringa. De lokale og nasjonale myndigheter trenger kunnskap om sammenheng mellom ressursbruk, organisering og måloppnåelse som grunnlag for sine beslutninger.
Flertallet ser det som viktig å finne fram til systemer som gir skolen løpende tilbakemelding som grunnlag for tiltak/forbedringer, og ser det som nødvendig å utvikle et nasjonalt vurderingssystem som sikrer kvalitet, gir relevante styringsdata, skaffer informasjon og medvirker til mer målretta ressursbruk.
Flertallet ber departementet ta ansvaret for at det blir utviklet hensiktsmessige verktøy, herunder hjelpemidler, metoder og maler for nasjonal vurdering av ressursinnsats, elevens læringsutbytte, rammefaktorers betydning for læring og utvikling og den interne vurderinga av skolene.
Flertallet ser det som naturlig at utdanningskontorene får ansvar for:
| - | Å samle inn og bearbeide aktuelle data i fylket samt bearbeide og videresende disse til sentrale myndigheter. |
| - | Å gi råd og veiledning til lokale skolemyndigheter om aktuelle tiltak for å bedre situasjonen. |
Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiets, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vurderer det som viktig at departementet tar ansvar for å utvikle hensiktsmessige verktøy for rapportering og gi utdanningskontorene opplæring i bruken av disse, og veiledning i hvordan resultater skal vurderes og formidles til nasjonalt nivå. I dette arbeidet kan det være aktuelt for departementet å trekke veksler på de erfaringene som er gjort med statlige inspektorat i Skottland.
Disse medlemmer ser det som viktig at det blir forsket fortløpende bl.a. på ressursinnsats, resultater i forhold til målsetting på ulike nivå, sammenheng mellom ressursinnsats og grad av måloppnåelse. Klasseromsforskningen bør styrkes. Aktuelle aktører er universitets- og høgskolesektoren og de frittstående forskingsinstitusjonene. Disse medlemmer ser det som viktig at sentrale og lokale myndigheter gjør seg nytte av slike forskingsresultater som grunnlag for tiltak for endringer/forbedringer. Det samme gjelder funn som blir gjort av OECD.
Disse medlemmer ser på diagnostiske prøver som gode hjelpemidler for å kartlegge enkeltelevers kunnskaper og ferdigheter som grunnlag for å iverksette tiltak for å bedre læring og utvikling. Slik individuell bruk med påfølgende oppfølgning vil føre til samlet forbedring av kunnskaper og ferdigheter. Disse medlemmer ser gjerne at eksisterende prøver blir videreutviklet og at nye blir utviklet. Disse medlemmer mener at samlete resultater av diagnostiske prøver må brukes i svært begrenset grad, og kun av personer/instanser som på bakgrunn av dette skal iverksette tiltak for å forbedre situasjonen. Slike data må ikke brukes til å sammenligne klasser og skoler. Dette kan etter disse medlemmers vurdering føre til overfokus på enkeltresultater på bekostning av helheten. Noe av den samme innvending kan brukes overfor normerte prøver.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser det som naturlig at det videre arbeidet med nasjonal vurdering blir samordnet med evaluering av Reform 97, jf. Stortingets enstemmige vedtak under behandlingen av B.innst.S.nr.12 (1996-1997) om å be Regjeringen legge fram en helhetlig plan for evaluering av Reform 97 som sak for Stortinget i løpet av våren 1997.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til spørsmålet om oppbygging av et nasjonalt vurderingssystem for grunnskolen i sammenheng med sak om evaluering av Reform 97 som skal legges fram for Stortinget våren 1997. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er behov for å heve kvaliteten i skolen. En forutsetning for å kunne heve standardene og det faglige nivået er god kunnskap om hvor god skolen er, hva som fungerer bra og hva som ikke fungerer fullt så bra. Vurderingen blir imidlertid formålsløs uten oppfølgning. Disse medlemmer skiller derfor mellom kvalitetsvurdering og kvalitetssikring. Kvalitetsvurdering innebærer å måle eller vurdere kvaliteten opp mot et sett av kriterier eller standarder. En slik vurdering kan som eksempel foretas gjennom en test for å vurdere kvaliteten innen et avgrenset felt, eller ved en mer omfattende ekstern vurdering. Kvalitetssikring blir det først når resultatene av kvalitetsvurderingen får en faglig oppfølging.
Disse medlemmer legger vekt på at kvalitetsvurderingen og kvalitetssikringsarbeidet både har et lokalt og et nasjonalt utgangspunkt:
| - | en skolebasert vurdering som en del av det kontinuerlige utviklingsarbeidet på den enkelte skole. Den skal bl.a omfatte bruk av diagnostiske prøver. |
| - | et nasjonalt vurderingssystem som bl.a skal omfatte standardiserte prøver og ekstern evaluering. |
Disse medlemmer mener det er behov for større åpenhet om skolens kvalitet og resultater. Det er mange ulike grupper som etter disse medlemmers oppfatning har legitime interesser i forhold til grunnskolen. Dette gjelder foreldre, elever, lærere, videregående utdanningsinstitusjoner og bevilgende myndigheter som har et behov for informasjon om kvaliteten i skolen.
Disse medlemmer er kjent med at det drives mye spennende og resultatrikt arbeid når det gjelder kvalitetsvurdering i andre land. Disse medlemmer viser i den forbindelse til OECD-rapporten « Schools under scrutiny » (1995). Denne rapporten oppsummerer konklusjonene i fire punkter:1
| « Four key messages emerge from the research: |
| - In national efforts to raise the standards of individual schools, both objective external assessment and « friendly » advice from professionals or peers who know the school well are equally important, since an evaluation system should have credibility in the outside world. while at the same time enabling schools to improve their performance. |
| - Performance indicators can provide important evidence of a school's achievement, but there should be a clear attempt to identify information which is genuinely related to the quality of education a school offers its pupils. Gathering large amounts of data and analysing it is expensive, and should not be engaged in for its own sake - or simply because the technical ability exists. |
| - Simply making schools « accountable » (whether to the state, parents, the community, or to others) is unlikely on its own to lead to improvements in performance; but it is a highly desirable policy in the interests of transparency and democracy in education. |
| - Care should be taken to build on the expertise and professionalism of teachers, and to provide well-focused programmes of staff development which enable them to change, learn to work in teams, and to exercise new forms of autonomy fruitfully. The ultimate aim should be to build an unthreatening but demanding climate of self-review in schools, so that they become « learning organisations » capable of continuous improvement. » |
| 1 | Fire hovedkonklusjoner kan trekkes ut av undersøkelsen: - Når man på nasjonalt plan forsøker å høyne standarden ved enkeltskoler, er det like viktig med objektiv ekstern vurdering som med « vennlige » råd fra lærere eller andre fagfolk som kjenner skolen godt, ettersom et evalueringssystem både bør være troverdig for utenverdenen og samtidig sette skolene selv i stand til å forbedre sine resultater. - Resultatindikatorer kan gi viktige vitnesbyrd om hva en skole har oppnådd, men det må være en klar vilje til å få fram de opplysningene som virkelig sier noe om kvaliteten på den undervisningen skolen gir sine elever. Innsamling og analyse av store mengder data er dyrt og bør ikke foretas for sin egen skyld - eller bare fordi det er teknisk mulig. - Det å forplikte skoler til å avlegge « regnskap » og dokumentere sin virksomhet (enten det er overfor staten, foreldrene, kommuner eller andre) fører neppe i seg selv til resultatforbedringer; men det er sterkt ønskelig for å fremme innsyn og demokrati i skolen. - Det må legges vekt på å bygge på lærernes egen ekspertise og profesjonalitet, og å sørge for målrettede programmer for utvikling av lærerstaben slik at de lettere kan forandre seg, lære å arbeide i team og utfolde nye former for selvstendighet på en fruktbar måte. Det endelige mål må være å bygge opp et krevende, men ikke truende, klima for selvransakelse i skolen, slik at lærerne selv blir « lærende organisasjoner » som er i stand til å forbedre seg løpende. |
Disse medlemmer mener at disse momentene er vesentlige, og vil bl.a. legge dette til grunn for anbefalingene knyttet til denne meldingen.
Disse medlemmer vil understreke at tillit er en viktig forutsetning for åpenhet. Det er derfor viktig at vurderingsarbeidet preges av profesjonalitet. Skolen og lærerne må kunne ha tillit til at opplysninger om deres skole ikke blir misbrukt. Ingen opplysninger (f.eks. eksamensresultater) skal kunne tilbakeføres til den enkelte elev. Disse medlemmer mener at det skal være åpenhet om eksamensresultatene ved den enkelte skole, og vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for åpenhet om den enkelte skoles kvalitet, deriblant anonymiserte eksamensresultater. »
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til de forslag som reises om obligatorisk bruk av diagnostiske prøver. Disse prøvene er av pedagogisk karakter. Offentligheten har derfor ikke noen interesse av å kjenne til resultatene av disse. Det vises videre til forslag om å innføre standardiserte prøver, ved at en gruppe elever trekkes ut i de enkelte fag. Formålet med disse er å få vurdert og sammenlignet det faglige nivået i kjernefagene over tid. Resultatene fra disse testene har offentlighetens interesse, men denne er knyttet til det nasjonale nivået og ikke til resultatene fra den enkelte skole.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil advare mot en ensidig fokusering på ressursinnsats og måloppnåelse som de størrelsene som er viktig å måle i skolen. Dette kan stå i konflikt med å styrke det likeverdige skoletilbudet.
Dette medlem kan ikke se at diagnostiske eller standardiserte prøver vil bidra til å sikre kvaliteten i skolen. Disse prøvene vil forsterke inntrykket av at det er « leksikal » kunnskap som er skolens mål, noe som ikke samsvarer med de mål som er satt for skolen. Dette medlem stiller seg undrende til at flertallets bruk av kvalitet i skolen så ensidig er knyttet til oppnådde resultater.
Dette medlem vil videre på det sterkeste advare mot at resultatene av slike prøver skal kunne tilbakeføres på den enkelte skole. Dette vil uvilkårlig føre til at skolene får et A- og B-stempel som vil være meget uheldig for samfunnets oppfatning av skolene, noe ikke minst erfaringer fra de land som har slike ordninger viser. Dette medlem stiller også spørsmål ved om det vil være mulig å praktisere et slikt system uten at resultatene kan føres tilbake til den enkelte klasse, lærer eller elev.
På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot at det innføres diagnostiske og standardiserte prøver i grunnskolen og at resultatene skal være offentlig kjent.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet kan ikke se noen grunn til at resultatene av de diagnostiske prøvene ikke skal offentliggjøres generelt og spesielt for de enkelte skoler (personanonymisert). Hensikten med disse prøvene skal være å klarlegge det faglige nivået. Resultatet bør ikke kunne holdes skjult for dem det angår, elever, foreldre og samfunn.
Komiteen mener at elevenes trivsel også er en viktig faktor i kvalitetssikringen. Komiteen vil derfor anbefale at den enkelte skole eller kommunen gjennomfører egne trivselsundersøkelser med det formål å bedre miljøet ved den enkelte skole.
Intern og ekstern skolevurdering
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til merknader ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at departementet vil forskriftsfeste skolebasert vurdering.
Disse medlemmer mener at det må utvikles ulike verktøy og metoder som skolene skal kunne benytte. Den interne skolevurderingen skal være en viktig del i den enkelte skoles utviklingsarbeid. Disse medlemmer vil derfor understreke at det må være rom for lokale variasjoner for bl.a å ta hensyn til skolens størrelse. Disse medlemmer mener at foreldrene skal trekkes med i den interne skolevurderingen ved den enkelte skole, og vil fremme forslag i tråd med dette:
« Stortinget ber Regjeringen om å forskriftsfeste at foreldrene skal trekkes med i den skolebaserte vurderingen. »
Disse medlemmer mener at skoleledelsen er meget sentral i arbeidet med å sikre kvalitet i skolen. Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt Regjeringen legge frem en egen sak om skoleledelse. Disse medlemmer vil komme tilbake til problemstillingen i forbindelse med behandlingen av denne saken.
Disse medlemmer mener at diagnostiske prøver skal være et viktig hjelpemiddel for den enkelte skole i den interne skolevurderingen. Disse medlemmer viser i den forbindelse til avsnittet om diagnostiske prøver.
Disse medlemmer mener at ekstern vurdering av skolen er helt avgjørende i arbeidet med kvalitetssikring i skolen. Den eksterne skolevurderingen skal få frem relevant informasjon om kvaliteten i skolen. Denne informasjonen skal igjen danne grunnlag for nødvendige tiltak for å heve kvaliteten ved den enkelte skole eller for å heve nivået i fagene. Kunnskapen om ressursinnsatsen i skolen er etterhvert blitt ganske god gjennom utviklingen av Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Disse medlemmer mener imidlertid at kunnskapen om kvaliteten i undervisningen og det faglige nivået ved den enkelte skole er utilstrekkelig. Det er viktig å få frem relevant informasjon. Denne informasjonen er av betydning for skolen og ansvarlige myndigheter både for å sikre et løpende utviklingsarbeid i skolen og som grunnlag for den nasjonale skolepolitikken.
Disse medlemmer viser til at det er statens utdanningskontor som har ansvaret for evalueringen av skolen. Disse medlemmer mener det er uheldig at departementet ved de statlige utdanningskontorene har ansvaret for evalueringsarbeidet. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det organ som har det praktiske ansvaret for evaluering av skole, er politisk og departementalt uavhengig. Med dagens system er det i realiteten departementet som evaluerer departementets politikk. Disse medlemmer er kjent med at OECD anbefaler at det skilles mellom den myndighet som har ansvaret for politikken, og det organ som har ansvaret for evalueringen. Disse medlemmer viser til at flere land har etablert uavhengige skoletilsyn/skoleinspektorater. Disse medlemmer viser til merknader og forslag nedenfor.
Tester
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader ovenfor.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at norske sjetteklassinger ifølge en internasjonal undersøkelse offentliggjort i november 1996, gjør det svært dårlig i matematikk sammenlignet med elever i andre land. Den samme undersøkelsen viste at de norske elevenes kunnskaper ligger på et gjennomsnittsnivå i naturfag. Andre undersøkelser har tidligere dokumentert at norske elever heller ikke skårer spesielt høyt når man måler lese- og skriveferdighetene i eget morsmål. Dette er nedslående resultater. De dokumenterer at det er nødvendig å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer mener det er nødvendig jevnlig å avholde ulike tester for bedre å kunne følge det faglige nivået på nasjonalt plan, på den enkelte skole og hos den enkelte elev. Jo tidligere læreren/skolen blir klar over enkeltelevenes faglige nivå - og eventuelt særskilte behov - jo bedre er det. Disse medlemmer mener at en positiv faglig utvikling for hver enkelt elev er et viktig kvalitetskriterium for skolen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en kombinasjon av diagnostiske prøver, standardiserte prøver og trivselstester.
De diagnostiske prøvene skal være et redskap for læreren i arbeidet både med klassen og enkelteleven. Prøvene skal også være et redskap for rektor i møtet med enkeltlæreren - og et redskap for skoleadministrasjonen i forhold til den enkelte skole. Disse medlemmer vil understreke at de diagnostiske prøvene både skal avdekke hvem som har spesielle behov for hjelp, og hvem som har spesielle utviklingsmuligheter og derfor har behov for spesielle utfordringer. Disse medlemmer mener at det er den enkelte kommune som skal ha ansvaret for den praktiske gjennomføring av de diagnostiske prøvene.
Disse medlemmer vil fremme forslag om at alle skoler som et minimum skal gjennomføre følgende program med diagnostiske prøver:
| - | På småskoletrinnet skal det gjennomføres to leseferdighetstester, en i begynnelsen og en på slutten av småskoletrinnet. I tillegg skal det gjennomføres en matematikktest i løpet av småskolen. |
| - | På mellomtrinnet skal det gjennomføres en leseferdighetstest, en skrivetest, en matematikktest og en engelsktest. |
| - | På ungdomstrinnet skal det gjennomføres en leseferdighetstest, en skrivetest, en matematikktest og en engelsktest. |
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre et minimum av obligatoriske diagnostiske prøver i grunnskolen etter følgende mal:
| - | På småskoletrinnet skal det gjennomføres to leseferdighetstester og en matematikktest. |
| - | På mellomtrinnet skal det gjennomføres en leseferdighetstest, en skrivetest, en matematikktest og en engelsktest. |
| - | På ungdomstrinnet skal det gjennomføres en leseferdighetstest, en skrivetest, en matematikktest og en engelsktest.» |
De standardiserte prøvene har som formål å få mer kunnskap om det faglige nivået i sentrale fag og hvordan nivået utvikler seg over tid, samtidig som de vil være karakternormerende. Disse medlemmer vil foreslå at det gjennomføres et opplegg med standardiserte prøver i norsk, matematikk, engelsk og naturfag på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener imidlertid at det vil være for omfattende å gjennomføre et slikt opplegg for alle. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det trekkes ut et begrenset utvalg hvert år. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre et system med standardiserte prøver i fagene norsk, matematikk, naturfag og engelsk på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Formålet er å kontrollere det faglige nivået og se hvordan dette utvikler seg over tid. Det trekkes ut et begrenset utvalg av skoler/klasser hvert år. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til omtale under generelle merknader og vil gå imot diagnostiske og standardiserte prøver.
Skoletilsyn
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter ikke opprettelsen av et eget skoletilsyn som beskrevet av Høyre og Fremskrittspartiet nedenfor. Et slikt skoletilsyn vil etter flertallets beskrivelse bli tillagt oppgaver som det ikke er naturlig å frikople fra forvaltningen av skolen. Disse medlemmer er likevel enig i at skolen har bruk for å åpne seg mot samfunnet rundt seg, og at de rapporter som utarbeides av utdanningsdirektørene om grunnskolen er mangelfulle på viktige felt. Disse medlemmer etterlyser større fokus på arbeidsmiljø og læringsmiljø i skolen både for elever og lærere, og ikke minst hvordan foreldrene i større grad enn i dag får innsyn i skolen. Disse medlemmer mener at disse oppgaver bør tillegges de organ som eksisterer i forvaltningen, som utdanningsdirektørene og Arbeidstilsynet.
Når det gjelder evaluering av reformer i skolen både hva angår innhold og ressursbruk, mener disse medlemmer det er naturlig at departementet, slik som i dag, fordeler disse oppgavene til det tekniske beregningsutvalget og aktuelle forskningsmiljøer. Disse medlemmer vil understreke at disse kun mottar oppdrag fra departementet, eventuelt etter anmodning fra Stortinget, og for øvrig er uavhengige av departementet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør opprettes et politisk og departementalt uavhengig skoletilsyn. Skoletilsynet skal ha ansvaret for den eksterne vurderingen av skolen og rapportere til departementet. Skoletilsynets oppgaver vil bl.a. være:
| - | evaluere skolereformene (f.eks. R 94 og R 97), |
| - | ta initiativ til forskningsbasert evaluering av særskilte områder eller fag i skolen, |
| - | ansvaret for at det utarbeides eksamensoppgaver, diagnostiske og standardiserte prøver, |
| - | utvikle metoder og verktøy skolene kan benytte i den skolebaserte vurderingen, |
| - | gjennomføre inspeksjon ved den enkelte skole for å kvalitetsvurdere den enkelte skole. |
Disse medlemmer vil understreke at skoletilsynet ikke selv skal gjennomføre alle de oppgaver som vil falle inn under tilsynets mandat, men på fritt grunnlag kunne engasjere ulike kvalifiserte fagmiljøer. Disse medlemmer vil også understreke at skoletilsynet skal overta oppgaver som i dag utføres av departementet og av statens utdanningskontor. Opprettelsen av skoletilsynet vil derfor innebære en nedbygging av statens utdanningskontorer. Disse medlemmer vil be om en vurdering av om statens utdanningskontor kan legges ned som en konsekvens av opprettelsen av det uavhengige skoletilsynet.
Disse medlemmer viser til at boken Foreldresyn på grunnskolen, utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1995), viste at mange foreldre føler behov for et uavhengig organ som foreldre kan henvende seg til f.eks ved klager. Boken gjenga en undersøkelse hvor foreldre bl.a. ble stilt følgende spørsmål: « Hvor viktig mener du det er at foreldre kan klage på forhold i skolen til en uavhengig instans? » Majoriteten (85 %) ser dette som viktig. Av de som selv har klageerfaring, er det hele 40 % som mener dette er svært viktig, 49 % mener det er viktig.
Disse medlemmer viser til at en av skoletilsynets hovedoppgaver vil være inspeksjon av skoler. Disse medlemmer vil ikke nå ta stilling til omfanget av slik inspeksjon, men viser som et eksempel til at det skotske skoleinspektoratet besøker skolene med ca fire års mellomrom. Hensikten med inspeksjon er å sikre:
| 1. | Foreldrenes rett til å bli informert om kvaliteten på den skolen deres barn går, |
| 2. | Lærernes rett til informasjon om effektiviteten og resultatet av deres arbeid, |
| 3. | Rektors rett til å vite hvor godt deres skole gjør det, |
| 4. | Kommunepolitikernes rett til informasjon om kvaliteten i de skoler de har ansvaret for, |
| 5. | Departementets og Stortingets behov for informasjon om resultater og eventuelle behov for endringer i utdanningspolitikken. |
Disse medlemmer viser til at mange spørsmål knyttet til et uavhengig skoletilsyn må avklares nærmere, og vil be departementet å komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og hvordan tilsynets virksomhet skal organiseres:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for opprettelse av et politisk og departementalt uavhengig skoletilsyn med ansvar for kvalitetssikring av skolen. Det forutsettes at Regjeringen legger frem en egen sak for Stortinget om opprettelse av et skoletilsyn med forslag til organisering og mandat. »