Brev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 18. november 1996.

       Jeg viser til brev av 28. oktober i år hvor Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om departementets vurdering av Dok.nr.8:07 Forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Solveig Sollie og Lars Sponheim om et omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtteordning).

       I forslaget presiseres det at det er viktig å legge til rette for at kvinner som ønsker det kan delta i yrkeslivet på like fot med menn. Videre sies det at offentlig støtte til barnehager er nødvendig for at familiene skal ha mulighet til å benytte seg av det gode tilbudet barnehager er. Men ved å innføre kontantstøtte i form av et nytt tillegg i barnetrygden ønsker representantene å oppnå at foreldrene får større reell valgfrihet til å ta en større del av omsorgen for sine barn selv.

       Det er som kjent denne regjeringens uttalte politikk å legge til rette for at begge foreldre kan kombinere yrkesdeltakelse og barneomsorg også når barna er små. Dette forutsetter permisjonsrettigheter, gode overføringsordninger og et godt utbygget tjenestetilbud.

       Norge ligger sammen med Sverige helt på toppen internasjonalt når det gjelder kontantoverføringer til barnefamilier. Vi kommer imidlertid ikke så godt ut når det gjelder tilskudd til barnetilsyn; både Sverige, Danmark, Finland og Frankrike har større overføringer til barnehager.

       I en situasjon hvor det er for få barnehageplasser er utbygginga av barnehager et høyt prioritert mål, og det arbeides for fullt for å oppnå målsettingen om full behovsdekning innen århundreskiftet. Ved å tilby barnehageplass så billig som mulig til så mange barn som mulig, kan man nå grupper av barn som vil ha spesielt godt av å gå i barnehage. Dette gjelder bl.a. innvandrerbarn, barn med funksjonshemminger og barn under tiltak fra barnevernet. Den nødvendige innsats på dette området krever store ressurser, og i en slik situasjon er det etter min vurdering ikke rom for å gi kontantstøtte til familier som av ulike grunner velger at en av foreldrene skal være hjemmeværende. Det er et viktig prinsipp at yrkesaktivitet skal lønne seg.

       Også av andre grunner er jeg i mot å innføre kontantstøtte. Unge kvinner tar i dag høyere utdanning i større utstrekning enn unge menn. Dette har som en naturlig konsekvens at yrkesaktiviteten blant kvinner er høy. Og vi trenger alle i arbeidslivet; også unge mødre. Dagens permisjonsordninger inneholder sterke incentiver for kvinner til å beholde sin yrkestilknytning også mens barna er små. Kontantstøtte ville bryte med dette prinsippet, og kvinners posisjon i arbeidsmarkedet som i utgangspunktet er svakere enn menns, vil kunne bli ytterligere svekket.

       Departementet arbeider for tiden med oppfølgingen av Longva-utvalgets innstilling NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamilier. Som kjent inneholder denne utredningen en grundig gjennomgang av overføringsordninger og tjenestetilbud til familier med barn fra 0 til 18 år. Utvalget har fremmet en rekke vidtgående forslag til endringer i dagens ordninger.

       Utvalget har lagt stor vekt på å fremme forslag som sikrer likhet mellom barnefamilier. Det er bl.a. pekt på at innføring av et 20 timers gratis pedagogisk tilbud for førskolebarn over 3 år vil bidra til større likhet blant barn. Et bredt flertall i utvalget gikk inn for dette; bare ett medlem; Norges Husmorforbunds representant i utvalget, var i mot forslaget. Denne representanten foreslo som et alternativ at det ble innført et omsorgstillegg i barnetrygden. Dette mindretallsforslaget er identisk med det aktuelle Dok.nr.8-forslaget.

       NOU 1996:13 har vært på bred offentlig høring, og høringsfristen er nettopp gått ut. I første omgang tar departementet sikte på å følge opp innstillingen i Langtidsprogrammet for 1997-2001.

       Dette innebærer at forslag til den videre utformingen av familiepolitikken generelt, og overføringsordninger og tjenestetilbud til småbarnsfamiliene spesielt, vil bli fremlagt for Stortinget i løpet av vinteren 1997.