1.1 Sammendrag

       Hovedansvaret for den stedlige arbeidsgiverkontrollen som gjennomføres i forhold til den enkelte arbeidsgiver er tillagt kommunekassererne, og omfatter kontroll av lønnsoppgaveplikt m.v., skattetrekk og arbeidsgiveravgift, og utføres bl.a. som stedlig kontroll hos arbeidsgiverne.

       I antegnelsene til statsregnskapet 1988 og 1989, jf Dok.nr.1 (1989-1990) og Dok.nr.1 (1990-1991), er det påpekt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen har hatt et betydelig mindre omfang enn forutsatt, herunder lav ettersynsvirksomhet, manglende planer for kontrollvirksomheten, et fåtall hadde formelle samarbeidsordninger med ligningskontor eller fylkesskattekontor, i tillegg til mangelfulle rutiner og retningslinjer. Det vises til Innst.S.nr.126 (1990-1991) og Stortingets behandling 3. mai 1991. Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:01 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.79 (1995-1996) og Stortingets behandling 14. desember 1995.

       Av svaret på tidligere antegnelser framgår at Finansdepartementet vil vurdere et økt statlig engasjement i den stedlige arbeidsgiverkontrollen, eventuelt en statsovertakelse, jf. St.prp. nr. 44 (1993-1994) om en felles skatte-, avgifts- og tolletat. Ved Stortingets behandling 10. november 1994 ble regjeringens forslag om en felles etat ikke bifalt, jf. Innst.S.nr.24 (1994-1995). Etter at departementet først har uttalt i brev til Riksrevisjonen at det i tilknytning til oppfølgingen av St.prp. nr. 44 (1993-1994) og Innst.S.nr.24 (1994-1995) vil arbeide videre med forslaget om statlig overtakelse av fastsettelsesdelen av arbeidsgiverkontrollen meddelte departementet at det er besluttet foreløpig å utsette saken. Dette for å avvente det pågående arbeid om organiseringen av det statlige innfordringsapparatet og dets forhold til kommunekassererne. Kontroll av arbeidsgivere vil fortsatt inngå i skatteetatens kontrollvirksomhet.

       I Skattedirektoratets instruks til kommunekassererne fra 1959 har det gått fram at det skal holdes stedlig kontroll hos arbeidsgiverne hvert tredje år. Departementet presiserer at det av praktiske grunner de siste årene ikke er stilt et slikt absolutt krav. Saken vil bli fulgt opp i forbindelse med fastsettelse av ny kommunekassererinstruks.

       Riksrevisjonen har i 1995 gjennomført en undersøkelse av rutinene for fastsettelse og kontroll av arbeidsgiveravgift ved kemner-/kommunekassererkontorer og ligningskontorer i 16 utvalgte kommuner som bl.a. viser at det ved de fleste kommunekassererkontorene ikke foreligger strukturerte planer for kontrollvirksomheten eller systematisk utvelgelse av kontrollobjekter. Videre at stedlig arbeidsgiverkontroll blir gitt høyere prioritet ved de større kommunekassererkontorene hvor også kontrollomfanget er størst. Omfanget av kontrollvirksomheten er imidlertid totalt sett lite tilfredsstillende.

       Skattedirektoratet uttaler at det er ønskelig å øke ettersynshyppigheten, og at de gjennomføres i en slik utstrekning at det har en preventiv virkning. Videre understrekes betydningen av å sikre en optimal utnyttelse av tilgjengelige ressurser, og at det bør vurderes å sette sterkere krav til oppfyllelse av ressursbehov ved de enkelte skatteoppkreverkontorene for at kontrollfunksjonen kan styrkes og gis tilstrekkelig prioritet. Direktoratet anser det fortsatt som meget viktig at det etableres effektive og rasjonelle samarbeidsformer mellom skatteoppkreverkontorene og lignings- og fylkesskattekontorene.

       Finansdepartementet understreker at den stedlige arbeidsgiverkontrollen er et viktig ledd i det offentliges arbeid med skatt og folketrygdavgift. Lønn er provenymessig langt det største av alle skattegrunnlag, og kontrollen med dette grunnlaget må holdes på et høyt og aktivt nivå. Dagens organisering og arbeidsdeling bl.a. ved at det overordnede faglige ansvaret og det administrative ansvaret er delt mellom henholdsvis stat og kommune innebærer vanskelige styringsforhold, i tillegg legger det begrensninger på en effektiv utnyttelse av ressursene.

       Departementet har sett det som bekymringsfullt at den stedlige arbeidsgiverkontrollen har fått lavere omfang og kvalitet enn forutsatt, og har vært opptatt av å iverksette tiltak som sikrer mest mulig effektiv utnyttelse av eksisterende kontrollressurser.

       Forslag om ny organisering av den statlige delen av innkrevingsapparatet ble framlagt i St.prp. nr. 41 (1995-1996). Stortinget ga ikke sin tilslutning til dette, jf. Innst.S.nr.266 (1995-1996).

       Departementet opplyser at oppfølgingen av området og gjennomføringen av nødvendige tiltak for å styrke og effektivisere den stedlige arbeidsgiverkontrollen vil skje innenfor de rammer som er trukket opp i St.prp. nr. 41 (1995-1996) og Innst.S.nr.266 (1995-1996), herunder at statens arbeid med tilsyn, standardisering og styring av den kommunale fellesinnkrevingen skal styrkes og koordineres bedre. Det vises i denne forbindelse til den nye innkrevingsavdelingens oppgaver i direktoratet, samt at det innen 1. oktober 1996 skal utarbeides en skisse til handlingsplan.

       Ny skatteoppkreverinstruks trådte i kraft 1. mars 1996, med direktoratets utfyllende merknader og kommentarer som er til behandling i departementet. Oppfølgingen av St.prp. nr. 41 (1995-1996) og Innst.S.nr.266 (1995-1996) medfører også behov for en del endringer i instruksverket. Departementet forutsetter at Skattedirektoratet forbereder de mest nødvendige endringer.

       I forhold til de svakheter som Riksrevisjonens undersøkelser har avdekket uttaler Finansdepartementet at forbedret samarbeid og en viss kvalitetsmessig heving av kontrollvirksomheten er blitt vurdert som utilstrekkelig og at omfanget av den samlede kontrollvirksomhet er for lavt i forhold til det nivå departementet ser som nødvendig. Styringsmuligheter fra statens side har heller ikke vært fullt ut utnyttet. Forbedrede muligheter for økt og mer koordinert statlig innsats når det gjelder tilsyn, standardisering og styring av den kommunale fellesinnkrevingen har vært ansett som nødvendig.

       Riksrevisjonen har gjentatte ganger etterlyst tiltak for å bedre den stedlige arbeidsgiverkontrollens omfang og kvalitet og pekt på behovet for klare ansvars- og styringsforhold. Som det framgår arbeider departementet med flere tiltak, men det gjenstår etter Riksrevisjonens oppfatning fortsatt en god del arbeid før arbeidsgiverkontrollen får et omfang og en kvalitet som er tilfredsstillende.

1.2 Finansdepartementets svar

       I Finansdepartementets brev av 31. juli og 8. august 1996 ble det omtalt hvordan St.prp. nr. 41 (1995-1996) og Innst.S.nr.266 (1995-1996) følges opp.

       Overføring av direktoratsfunksjonen for skattefogdene fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet er et viktig tiltak for å få klarere ansvars- og styringsforhold på innkrevingsområdet. Departementet mener det er behov for å styrke innsatsen på innbetalings- og innfordringsområdet, og vil legge fram forslag i tråd med dette i St.prp. nr. 1 (1996-1997) for Finansdepartementet.

       Departementet vil imidlertid peke på at forbedringer i kvaliteten og omfanget av arbeidsgiverkontrollen også er avhengig av økt kommunal innsats, og viser til reglene i det nye inntektssystemet som er vedtatt av Stortinget som vil gi kommunene et incitament til å drive skatteinnfordring og arbeidsgiverkontroll.

       Finansdepartementet understreker at det vil måtte ta noen tid å gjennomføre tiltak for å forbedre arbeidsgiverkontrollen, og at resultatet er avhengig av ressursinnsatsen både i staten og i kommunene.

1.3 Riksrevisjonens uttalelse

       Etter innføringen av datastøttet selvangivelsesbehandling av lønnsmottakere har korrekte og fullstendige lønns- og trekkoppgaver fra arbeidsgiverne fått økt betydning. Riksrevisjonen har gjentatte ganger etterlyst tiltak for å bedre den stedlige arbeidsgiverkontrollens omfang og kvalitet. Det er åtte år siden saken ble tatt opp første gang. Riksrevisjonen har merket seg at det skal utarbeides en handlingsplan med tiltak for å bedre den stedlige arbeidsgiverkontrollen, og forutsetter at arbeidet med tiltak gis nødvendig prioritet. Riksrevisjonen foreslår antegnelsen: « Til observasjon ».

1.4 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, har merket seg Riksrevisjonens undersøkelse av rutinene for fastsettelse og kontroll av arbeidsgiveravgift ved kemner-/kommunekassererkontorer og ligningskontorer. Komiteen registrerer at det ved de fleste kommunekassererkontorene ikke foreligger strukturerte planer for kontrollvirksomheten eller systematisk utvelgelse av kontrollobjekter. Videre at stedlig arbeidsgiverkontroll blir gitt høyere prioritet ved de større kommunekassererkontorene hvor også kontrollomfanget er størst. Komiteen har merket seg at omfanget av kontrollvirksomheten totalt sett er lite tilfredsstillende. Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen gjentatte ganger har etterlyst tiltak for å bedre den stedlige arbeidsgiverkontrollens omfang og kvalitet, og pekt på behovet for klare ansvars- og styringsforhold.

       Komiteen finner det uheldig at det ved såvidt mange av kommunekassererkontorene i undersøkelsen mangler strukturerte planer for gjennomføring av kontrollvirksomheten. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at ulik prioritering kommunekassererkontorene imellom kan ha ført til ulik behandling av skattytere. Komiteen finner det uheldig at omfanget av kontrollvirksomheten totalt sett er lite tilfredsstillende. Komiteen har merket seg den bebudede handlingsplanen og forutsetter at de nødvendige tiltak blir iverksatt for å bedre den stedlige arbeidsgiverkontrollen.

       Komiteen finner det svært lite tilfredsstillende at Riksrevisjonen gjentatte ganger har måttet etterlyse tiltak på området uten at noe er blitt gjort. Komiteen registrerer i denne forbindelse at det er åtte år siden saken ble tatt opp første gang. Komiteen vil sterkt presisere betydningen av at Riksrevisjonens anmerkninger til enhver tid blir tatt alvorlig og at nødvendige tiltak iverksettes så raskt som mulig.

       Komiteen viser for øvrig til Stortingets behandling av St.prp. nr. 41 (1995-1996) Om organisering av den statlige innbetalings- og innfordringsfunksjonen for skatter og avgifter m.v., jf. Innst.S.nr.266 (1995-1996).

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».