3. Klagesaker
I proposisjonen fremlegges 76 klagesaker. 18 av disse gjelder tidligere lobotomerte. Retningslinjene for tilkjenning av billighetserstatning på bakgrunn av lobotomiinngrep gjennomgås kort i proposisjonen. De veiledende kriterier refererer seg til uvanlige diagnoser eller indikasjoner for inngrep, kort observasjonstid eller manglende forsøk på annen behandling og ung alder. I tillegg foretas konkrete rimelighetsvurderinger bl.a. på bakgrunn av inngrepets faktiske konsekvenser.
Komiteens merknader
Komiteen viser til Stortinget sitt vedtak av 17. juni 1996 om ei allmenn erstatning på kr 100.000 til alle som har vori utsette for lobotomi. Dei klagesakene komiteen har til handsaming i dag gjeld korvidt dei som klagar bør få vederlag utover dei 100.000 kronene. I den vurderinga legg vi til grunn dei kriteria som har vori brukte av utvalet for rettferdsvederlag.
Sak nr. 29
NN, født 1924, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende da han ble lobotomert. Han hadde vært til observasjon i til sammen tre og et halvt år, og alternativ behandling var forsøkt uten vesentlig effekt. Alderen ved inngrepet var 31 år. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet sammenlignet med andre lobotomerte. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 30
NN, født 1918, lobotomert i 1948. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var seks og et halvt år og alderen ved inngrepet 29 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke blir tatt til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 31
NN, født 1926, lobotomert i 1948. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var til sammen ca fire år og alderen ved inngrepet var 22 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 32
NN, født 1924, lobotomert to ganger i 1954. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Observasjonstiden var på til sammen to år og åtte måneder og alderen ved inngrepet var 29 år. Alternativ behandling ble forsøkt uten effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har klaget over vedtaket. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 33
NN, født 1931, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn til at søker var alvorlig sinnslidende før hun ble lobotomert. Før inngrepet var søker til observasjon i to år og fire måneder. Alderen ved inngrepet var 23 år. Alternativ behandling hadde vært forsøkt uten effekt. Det er ikke dokumentert uvanlig store bivirkninger etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for å tilkjenne billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 34
NN, født 1900 lobotomert i 1949. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker har vært ansett som alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 49 år og hun var innlagt til observasjon i fire år og ti måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Det er ikke dokumentert at søker har fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 35
NN, født 1930, lobotomert i 1959. Helsetilsynet fant det sannsynliggjort at søker hadde lidd av en blandet schizofren tilstand. Før inngrepet var søker til observasjon i 21 måneder fordelt på fem år. Alderen ved inngrepet var 29 år. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Søker fikk ikke spesielt store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne konklusjonen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye momenter som gir grunnlag for medhold i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 36
NN, født 1926, lobotomert i 1953. Helsetilsynet har lagt til grunn at diagnosen schizofreni ikke var diskutabel. Søker var 26 år ved inngrepet, og hadde vært til observasjon i nesten fire år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede, og Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Erstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har klaget over avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 37
NN, født 1918, lobotomert i 1947. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Søker var 29 år ved inngrepet, og var innlagt til observasjon i til sammen åtte år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget . Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 38
NN, født 1918, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 34 år og søker hadde vært innlagt til observasjon i til sammen to år og seks måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 39
NN, født 1918, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker var alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 36 år, og før inngrepet var søker innlagt til observasjon i til sammen ett år og ti måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr.40
NN, født 1928, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Før inngrepet var søker innlagt til observasjon i til sammen fjorten og en halv måned. Alder ved inngrepet var 26 år, og alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått helt spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var tilstede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 41
NN, født 1927, lobotomert i 1952. Helsetilsynet har lagt til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnslidende. Alderen ved inngrepet var 27 år, og søker hadde vært til observasjon i til sammen 22 måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at det ikke fremkommer nye momenter som gir grunnlag for å gi klagen medhold, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 42
NN, født 1912, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn av diagnosen schizofreni var godt underbygget. Alderen ved inngrepet var 43 år, og søker hadde vært innlagt til observasjon i seks år. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Det er ikke dokumentert spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke forelå. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 43
NN, født 1927, lobotomert i 1950. Helsetilsynet har lagt til grunn at sannsynlig diagnose er psychosis ex constitutione hos debil. Alderen ved inngrepet var 23 år, og observasjonstiden fire år og to måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at vilkårene for billighetserstatning ikke var til stede. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og erstatning ble ikke tilkjent.
Klageren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 44
NN, født 1929, lobotomert i 1955. Helsetilsynet stilte spørsmål ved om søkers tilstand var så alvorlig at lobotomi kunne forsvares, men har lagt til grunn at den medisinske indikasjonen hadde vært tilstede. Alderen ved inngrepet var 25 år, og observasjonstiden 19 måneder. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Det er ikke dokumentert spesielt store skader etter inngrepet. Helsetilsynet fant at det ikke forelå grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 45
NN, født 1907, lobotomert i 1951. Helsetilsynet la til grunn at søker hadde vært alvorlig sinnssyk. Alderen ved inngrepet var 43 år, og observasjonstiden til sammen syv måneder. Alternativ behandling ble forsøkt uten vesentlig effekt. Søker har ikke fått helt spesielle skader etter inngrepet. Helsetilsynet la vekt på den korte observasjonstiden og forslo innvilget billighetserstatning med kr 75.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 75.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at en vurdering av saken ikke gir grunn til å endre tilsynets tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 46
NN, født 1930, lobotomert i 1955. Helsetilsynet har lagt til grunn at tvangslidelsen var godt underbygget, men måtte i ettertid sies å være en uvanlig diagnose for å foreta lobotomi. Alderen ved inngrepet var 24 år, og observasjonstiden til sammen fire og en halv måned. Alternativ behandling hadde vært forsøkt. Helsetilsynet pekte bl.a. på at observasjonstiden forut for operasjonen var svært kort, og at inngrepet ble foretatt på grunnlag av tvilsom indikasjon. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 150.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, men anbefalte beløpet satt til kr 125.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 125.000. Det ble lagt vekt på at skadevirkningene av inngrepet ikke syntes å ha vært av de alvorligste.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 47
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg feildiagnostisert og feilbehandlet ved to sykehus. Hun hevder å lide av en omfattende allergi mot forskjellige former for elektrisitet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkers plager ikke kunne tilbakeføres til noe klanderverdig forhold ved behandlingen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke fremkommer nye opplysninger av betydning i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 48
NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hun fikk en nakkeslengskade etter en bilkollisjon i 1969. Sammenhengen mellom hennes helseproblemer og ulykken ble først akseptert av legene i 1990 og på dette tidspunkt var erstatningskravet mot bileierens forsikringsselskap foreldet. Søker er uføretrygdet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at nakkeslengproblemet ikke var særlig kjent for 20 år siden, og at det ikke var grunnlag for kritikk mot helsevesenet. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 49
NN, født 1932, har søkt staten om billighetserstatning fordi han mener han er blitt blind på venstre øye pga. at han fikk øyeoperasjon for sent. Han er førtidspensjonert som følge av dette. En søknad om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning er avslått. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke kunne rettes kritikk mot sykehuset for at søker var blitt satt på venteliste, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 50
NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder at hans hjerneorganiske lidelse burde vært oppdaget på et tidligere tidspunkt. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde blitt tilbudt hjelp, men at han hadde motsatt seg dette og at det ikke var grunnlag for tvangsinngrep overfor søker. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 51
NN, født 1957, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hun er blitt feildiagnostisert, trakassert og ærekrenket av leger som ikke ville gi henne de medisinene hun ønsker. Hun er uføretrygdet pga. angst og nerveproblemer. Helsetilsynet uttalte at søkers problemer i første rekke skyldes hennes forhold til alkohol og medikamenter. Påstander om feildiagnose og trakassering syntes ikke å være velbegrunnet, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at klagen ikke gir grunnlag for å endre tilsynets opprinnelige innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 52
NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning fordi hans øyesykdom ikke ble diagnostisert slik at han fikk en øyeskade. Han er 100 % ufør. Helsetilsynet uttalte bl.a. at skaden utviklet seg i en periode hvor tilstanden ikke ble vurdert av helsevesenet og helsevesenet kunne derfor ikke lastes for utfallet. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 53
NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener hun ble påført en skade ved en røntgenkontrastundersøkelse i 1957. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke finnes medisinsk grunnlag for å knytte den aktuelle operasjonen sammen med hennes lidelser og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 54
NN, født 1921, har søkt om billighetserstatning fordi hun har fått komplikasjoner etter et hoftebrudd. Helsetilsynet uttalte bl.a. at komplikasjonene i første rekke måtte tilskrives søkers osteoporose og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at man ikke finner grunnlag for kritikk mot helsevesenet, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 55
NN, født 1924, har søkt om billighetserstatning for manglende diagnostisering av skrumpblære. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke var rimelig å anta at diagnosen kunne ha blitt stilt på et tidligere tidspunkt og fant ikke grunnlag for å anbefalte billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 56
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble behandlet med nevroleptika for sin psykiske helse fra hun var 37 år gammel. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde fått adekvat behandling for sin depressive lidelse og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 57
NN, født 1931, har søkt staten om billighetserstatning pga. plager hun ble påført etter et fall fra røntgenbordet på et sykehus i 1987. Helsetilsynet uttalte at søker hadde kommet uheldig ut av sin behandlingssituasjon og anbefalte billighetserstatning med kr 30.000. Justisdepartementet uttalte at det ikke var grunnlag for å bebreide personalet for uhellet, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Etter en ny gjennomgang av saken gir Helsetilsynet uttrykk for tvil om skaden kan være forårsaket av fallet og anbefaler ikke billighetserstatning. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 58
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder å ha blitt feilaktig innlagt og behandlet ved et psykiatrisk sykehus. Helsetilsynet uttalte bl.a. at både innleggelse og behandling var adekvat, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatning ble således ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 59
NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning for plager i form av økt tretthet, periodevis depresjon og eksem som følge av behandling med antibiotika etter en sårinfeksjon i hånden. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke kunne se at det var en årsakssammenheng mellom de senere sykdomstilstander og den kortvarige antibiotikabehandling søkeren hadde fått. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 60
NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning for psykiske senskader etter et fem uker langt sykehusopphold i forbindelse med et lårbensbrudd da han var to år gammel. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker var blitt behandlet i tråd med det som var vanlig ved norske sykehus på den aktuelle tiden, og tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det fortsatt vil være behandlingsmetoder som i ettertid fremstår som kritikkverdige, men at det normalt ikke er grunnlag for erstatning dersom behandlingen var bygget på forsvarlige, faglige prinsipper på den tiden behandlingen fant sted. Tilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 61
NN, født 1918, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder at hun fikk en forbrenningsskade med påfølgende underlivsplager etter at en tampong med etsende væske ved en misforståelse ble ført inn i hennes skjede ved en sykehusbehandling i 1945. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det er usannsynlig at de nevnte forhold skal ha hatt noen vesentlig betydning for søkers plager senere i livet, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget.
Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 62
NN, født 1962, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling i forbindelse med hudsykdom. Søker ble ved en PUVA-behandling (spesialbad med etterfølgende bestråling) påført annengrads forbrenning. Helsetilsynet uttalte bl.a. at PUVA-behandlingen hadde vært korrekt utført, og at søkers reaksjon trolig skyldtes allergi eller sensibilitetsreaksjon. Helsetilsynet fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 63
NN, født 1912, har søkt om billighetserstatning for stråleskade av tarm og blære etter behandling for livmorkreft. Helsetilsynet uttalte bl.a. at stråleskaden var en påregnelig komplikasjon i forbindelse med strålebehandling, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet finner ikke grunn til å foreslå en omgjøring av vedtaket, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 64
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han har fått psykiske problemer etter at en nabo av ham druknet. Helsetilsynet uttalte at søknaden ikke inneholdt opplysninger om at søker hadde vært spesielt uheldig i sitt møte med helsevesenet. Justisdepartementet uttalte at man ikke fant å kunne bebreide noen for søkers situasjon, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget var enig i denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger om søkers forhold til norsk helsevesen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 65
NN, født 1919, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av påstått feilbehandling i helsevesenet gjennom 25 år, idet hennes magesmerter er blitt karakterisert som psykisk betinget. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker gjentatte ganger hadde vært undersøkt for sine magesmerter uten at man fant noen somatisk forklaring. Tilsynet fant grunn til å beklage den betydelige ventetiden søkeren hadde måttet avfinne seg med, men påpekte at dette var et generelt problem for helsetilbudet i vedkommende fylke. Helsetilsynet fant ikke grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 66
NN, født 1925, har søkt staten om billighetserstatning fordi hennes mann ble skadet under en operasjon slik at han senere døde. Helsetilsynet uttalte bl.a. at erstatning til pårørende som hovedregel bare er aktuelt der man har mistet sin forsørger eller har fått økte omsorgsoppgaver. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 67
NN, født 1922, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder å ha fått skader etter LSD-behandling i 1961 og 1962. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke kunne se noen klar årsakssammenheng mellom søkers plager i dag og LSD-behandlingen. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sitt tidligere standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 68
NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg tvangsmedisinert innen psykiatrien. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke hadde foregått feilmedisinering uforenlig med lover og regler. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere anbefaling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 69
NN, født 1955, har søkt om billighetserstatning etter at han i 1959 fikk en jernport over seg og ble hardt skadet. Saken ble behandlet i Billighetserstatningsutvalget første gang i 1993. Han ble den gang ikke tilkjent billighetserstatning. Vedtaket ble påklaget idet søkelyset ble rettet mot søkers trygdemessige situasjon, og da denne ikke hadde vært vurdert tidligere, ble saken tatt opp til ny behandling i utvalget. Sosial- og helsedepartementet uttalte at søker hadde fått de trygdeytelser som var aktuelle for en person som ble ufør i ung alder, og anbefalte ikke billighetserstatning ut fra trygdemessige forhold. Justisdepartementet viste til at billighetserstatning ikke var ment å være et supplement til trygdeordninger som syntes mer eller mindre utilstrekkelige, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Sosial- og helsedepartementet opprettholder sin tidligere innstilling, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 70
NN, født 1915, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling etter et lårhalsbrudd. Helsetilsynet uttalte bl.a. at ødeleggelsen av lårhalshodet eller deler av dette skyldtes at søker hadde hatt et fall, og ikke behandlingen. Tilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 71
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning etter at hun skal ha blitt feilbehandlet i forbindelse med et brudd i venstre arm i 1978 og 1986. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke var grunnlag for å kritisere behandlingen søker hadde fått, og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 72
NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning fordi hennes hjerneblødning skal ha blitt diagnostisert for sent. Hun har fått varige mén. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke forelå kritikkverdige forhold ved diagnostiseringen og anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 73
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning for skader hun har fått etter behandling for tolvfingertarmsår og livmorhalskreft. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker ikke hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og at komplikasjonene var påregnelige. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatningen ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 74
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning for bivirkninger etter en gallesteinoperasjon. Søker er 80 % uføretrygdet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke har vært mulig å påvise at søkers magesmerter er en følge av operasjonen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at de nye opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å forandre standpunkt. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 75
NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av en underarmsskade han pådro seg i en bilulykke i 1939. Helsetilsynet uttalte bl.a. at behandlingen av søker hadde vært optimal, og fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Helsetilsynet uttaler bl.a. at det ikke foreligger nye medisinske opplysninger i klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 76
NN, født 1928, har søkt om billighetserstatning fordi hun hevder at hun er påført lungeskade gjennom bruk av et legemiddel for leddgikt. Helsetilsynet uttalte bl.a. at lungefibrosen skyldes legemiddelet. Det fantes ikke behandling som kunne bedre søkerens tilstand, og Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 30.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 77
NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hun har fått en nerveskade under en operasjon som ble foretatt i 1984. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det var sannsynlig at det var årsakssammenheng mellom operasjonen og søkers plager, og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 40.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 78
NN, født 1929, har søkt staten om billighetserstatning for kroniske plager grunnet forsinket diagnostisering og behandling av medfødt hofteleddsluksasjon (hofteleddet ute av ledd) og for økonomisk tap grunnet manglende informasjon om offentlige støtteordninger. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker burde ha fått korrekt diagnose på et langt tidligere tidspunkt og anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Rikstrygdeverket fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning ut fra trygdemessige hensyn. Sosial- og helsedepartementet støttet denne vurderingen. Justisdepartementet sluttet seg til de nevnte vurderinger og anbefalte billighetserstatning med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 79
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han hevder at han ble smittet av hepatitt C ved tilføring av infisert blod under en operasjon slik at han har fått leverbetennelse. Helsetilsynet uttalte bl.a. at det ikke forelå kritikkverdige forhold fra sykehusets side, men mente det var sannsynlig at søkers leversykdom ble påført ved blodtransfusjon. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne uttalelsen, og anbefalte billighetserstatning med kr 75.000. Billighetserstatningsutvalget fant på grunn av tvil om årsaksforholdet at beløpet burde settes til kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen sluttar seg til Helstilsynet si vurdering og tilrår rettferdsvederlag innvilga med kr 75.000.
Sak nr. 80
NN, født 1940, har søkt staten om billighetserstatning fordi hun i forbindelse med en operasjon i 1973 ble utsatt for feilbehandling ved bedøvelsen, noe som har gitt henne ettervirkninger i form av angst og nervøsitet. Helsetilsynet uttalte bl.a. at feilbehandlingen har vært årsak til en stadig tilbakevendende angstreaksjon hos søker, og anbefalte erstatning innvilget med kr 30.000. Justisdepartementet la til grunn at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen, og foreslo erstatningen satt til kr 40.000. Billighetserstatningsutvalget innvilget billighetserstatning med kr 50.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 81
NN, født 1949, har søkt om billighetserstatning fordi hun ikke ble undersøkt til tross for vannlatningsproblemer etter at hun fjernet livmoren i 1978. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde vært spesielt uheldig selv om sykehuset ikke hadde gjort noen feil, og foreslo erstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 82
NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning for feilbehandling av bruddskade i høyre underarm og håndledd i 1976. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med Helsevesenet hva angikk håndskaden. Søkers uførhet var imidlertid ikke forårsaket av håndskaden, men av åreforkalkning. Tilsynet anbefalte etter dette billighetserstatning med kr 25.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget innvilget erstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 83
NN, født 1945, har på vegne av seg selv og sine to barn, MN født 1971 og MM født 1975, søkt om billighetserstatning. Søker hevder at det foreligger feildiagnostisering, manglende hjelp, hemmeligholdelse og trakassering fra Helsevesenets side i forbindelse med problemer hos barna som lider av en medfødt og arvelig sykdom. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søker og hennes to barn hadde vært uheldige i sitt møte med helsevesenet. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 10.000 til NN, kr 40.000 til MN og kr 40.000 til MM. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets anbefaling. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning til NN med kr 25.000, til MN med kr 75.000 og til MM med kr 75.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpenes størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 84
NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hun ikke fikk adekvat behandling for en hofteskade hun pådro seg etter en trafikkulykke i 1959. Søker er uføretrygdet pga. skaden. Helsetilsynet uttalte bl.a. at søkers skade kunne ha bli mindre dersom hun var blitt henvist videre til et sykehus med spesialistfunksjon på et tidligere tidspunkt. Tilsynet anbefalte billighetserstatning med kr 90.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 90.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 85
NNs verge har søkt staten om billighetserstatning på vegne av sin sønn, født 1988, fordi han er blitt hjerneskadet etter en infeksjonssykdom han pådro seg like etter fødselen. Helsetilsynet uttalte bl.a. at situasjonen rundt barnet etter fødselen burde indikert en mer omfattende og tettere oppfølging, og anbefalte erstatning med kr 75.000. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen, mens Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 100.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 86
NN, født 1967, har søkt om billighetserstatning for skader hun ble påført som følge av at hun ble smittet av meningitt på fødeavdelingen. Helsetilsynet uttalte bl.a. at man ikke fant noen feil ved behandlingen av infeksjonen, men at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av behandlingssituasjonen og anbefalte billighetserstatning med kr 100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble tilkjent med kr 100.000.
Søker har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye momenter, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 87
NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble mishandlet og fengslet i Wien av russerne i mai 1945. Hun ble senere transportert til Sovjetunionen hvor hun oppholdt seg i fengsel og arbeidsleire i over åtte år. Søker er uføretrygdet. Hun ble tilkjent billighetserstatning med kr 15.000 av Stortinget i 1972. Sosial- og helsedepartementet uttalte bl.a. at søker utvilsomt hadde gjennomgått betydelige påkjenninger, men fant ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning ut fra trygdemessige forhold. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Sosial- og helsedepartementet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 88
NN, født 1932, har søkt staten om billighetserstatning fordi han hevder at han som ansatt ved X ble utsatt for kritikkverdige forhold fra Televerket da X ble overtatt av Televerket i 1953. Televerket uttalte bl.a. at søker hadde fått de samme rettigheter og muligheter som tilsvarende arbeidstakere og anbefalte ikke billighetserstatning. Samferdselsdepartementet var enig i dette. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til de nevnte vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Telenor og Samferdselsdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye momenter som tilsier en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 89
NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble utsatt for en bilulykke som følge av et isras. Søker har gått til sak mot staten som ble frifunnet fordi retten mente man sto overfor et hendelig uhell. Søker er 50 % arbeidsufør og 17,5 % medisinsk ufør. Veidirektoratet uttalte at man var i tvil om billighetserstatning burde tilkjennes. En sak med lignende hendelsesforløp er tidligere tilkjent 50.000 kroner, men skadens omfang er mindre i den foreliggende sak og søker har fått utbetalt en viss erstatning fra sitt forsikringsselskap. Samferdselsdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Justisdepartementet uttalte at raset måtte betraktes som et hendelig uhell og at det derfor skulle svært mye til før billighetserstatning ble tilstått. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget, og Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke billighetserstatning.
Søkeren har påklaget avslaget. Samferdselsdepartementet og Veidirektoratet har ikke hatt ytterligere kommentarer til klagen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 90
NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning med bakgrunn i at hun har hatt en meget vanskelig skolegang med mye mobbing og lite oppmerksomhet og læring. Søker, som er av omstreiferslekt, gikk på skolen fra 1. klasse i 1938-39 og til 7. klasse i 1945-46. Hun er nå uføretrygdet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker hadde hatt tilnærmet normal skolegang, og fant ikke grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget uttalte at saken skilte seg ut fra de øvrige sakene som gjelder mangelfull skolegang for omstreiferbarn, og anbefalte ikke billighetserstatning i dette tilfellet.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 91
NN, født 1930, har søkt staten om billighetserstatning for mangelfull skolegang. Søker var sykelig som barn og påbegynte ikke sin skolegang før 1940. Hun gikk da på skolen i ca ett år. Søker fikk ikke ytterligere skolegang før i oktober 1946, og har etter 1947 ikke fått skolegang. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker hadde fått mangelfull undervisning under krigen, men ut fra tidligere praksis fra lignende saker anbefalte departementet ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 92
NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning for mangelfull undervisning under krigen. Søker var skolepliktig fra 1939 til 1946. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at søker tilhørte en stor gruppe fra den aktuelle delen av landet som fikk mangelfull undervisning under krigen. Under henvisning til tidligere praksis anbefaler departementet ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunn til en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 93
NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning for økonomisk tap og fysiske og psykiske belastninger etter at han og hans familie følte seg presset til å flytte. Presset skyldtes at søker som hovedverneombud ved en skole hadde vært med på å avsløre forhold som ledet til at skolens ledelse ble satt under tiltale. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at man var i tvil om det forelå grunnlag for å tilkjenne billighetserstatning, men fant det ikke urimelig om søker fikk tilkjent erstatning begrenset til 50.000 kroner. Justisdepartementet uttalte at det ikke var grunnlag for billighetserstatning. Plagene og tapet var ikke tilstrekkelig dokumentert, og søkers økonomiske belastninger ble ansett for å skyldes prisendringer i boligmarkedet. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 94
NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning fordi han i løpet av sin oppvekst på forskjellige barnehjem ikke har lært å lese og skrive skikkelig. Han har også vært utsatt for legemlig avstraffelse som har påført ham varige fysiske skader. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte at det burde ha vært mulig å lære søker bedre skriveferdigheter, og anbefalte billighetserstatning innvilget med kr 50.000. Justisdepartementet uttalte at man ikke kunne se at det offentlige kunne bebreides for søkers mangelfulle skriveferdigheter, men at det ikke kunne utelukkes at hans livssituasjon hadde vært bedre dersom han hadde fått bedre oppfølging. Departementet anbefalte under tvil erstatning innvilget med kr 50.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr 50.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for et endret standpunkt, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 95
NN, født 1916, har søkt om billighetserstatning fordi han som 17-åring skal ha blitt feilplassert på skolehjem hvor han var i to år og to måneder. Han ble tilkjent 20.000 kroner i billighetserstatning for disse forhold i 1983. Bakgrunnen for at han har søkt på ny, er at beløpet ble satt for lavt. Barne- og familiedepartementet kunne ikke se at det fremkom nye opplysninger i saken som ikke var kjent for Stortinget da vedtaket ble truffet. Justisdepartementet viste til at Stortingets avgjørelser ikke kunne overprøves med mindre det ble fremlagt nye vesentlige opplysninger, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Barne- og familiedepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som tilsier en endret vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 96
NN, født 1920, har søkt om billighetserstatning fordi han skal ha blitt påført tap som følge av at et firma som han eide 90 % av aksjene i ble slått konkurs i 1971 på bakgrunn av en feilaktig avgjørelse av Klagenemnda for omsetningsavgift. Det har vært reist sak for domstolene, men søker fikk ikke medhold fordi et eventuelt krav var foreldet. Skattedirektoratet uttalte bl.a. at rettsoppfatningen på det aktuelle tidspunkt var annerledes enn i dag, og at ledelsen i selskapet var kjent med dette synet. Direktoratet anbefalte ikke billighetserstatning. Finansdepartementet fant det tvilsomt om avgiftsmyndighetene hadde begått feil som kunne betinge billighetserstatning, og anbefalte ikke erstatning innvilget. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget stilte seg tvilende til om avgjørelsen i klagenemnda ble tatt ut fra datidens gjeldende rettsoppfatning, og tilkjente billighetserstatning med kr 150.000.
Søkeren har klaget over erstatningsbeløpets størrelse. Finansdepartementet fastholder sitt opprinnelige syn, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen vil etter ei totalvurdering av saka tilrå at det vert gitt rettferdsvederlag med kr 50.000.
Sak nr. 97
NN, født 1966, har søkt om billighetserstatning fordi han i 1981 brakk ryggen i en alpinbakke. Søker er i dag rullestolbruker. Han er tidligere tilkjent erstatning etter forlik med skisenteret på kr 250.000. Skisenteret mottar tippemidler, og det anføres at staten har et ansvar for at bakken er skikkelig sikret. Kulturdepartementet uttalte bl.a. at ansvaret for sikring av traseen ikke inngår i vurderingen i forbindelse med teknisk godkjenning, men at dette påligger anleggseier og driftsansvarlige. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning innvilget. Justisdepartementet fant ikke grunnlag for å rette kritikk mot det offentlige i forbindelse med ulykken, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kulturdepartementet har ingen tilføyelser til sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 98
NN har søkt om billighetserstatning fordi han mener han har gått konkurs og har lidd tap i sin forretningsvirksomhet som følge av klanderverdige forhold i Kommunal- og arbeidsdepartementet og i Arbeidsdirektoratet. Staten er tidligere frifunnet i byretten og i lagmannsretten i et erstatningsspørsmål søker hadde reist. Kommunal- og arbeidsdepartementet uttalte bl.a. at staten ikke kunne bebreides for at søker hadde hatt et tap, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Kommunal- og arbeidsdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klageomgangen, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 99
NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning fordi han mener han har vært urettferdig behandlet av kommunale instanser og lensmannsetaten. Sosial- og helsedepartementet uttalte at søker ikke var kommet spesielt uheldig ut, og Kommunal- og arbeidsdepartementet fant ikke grunnlag for å hevde at Arbeidskontoret hadde begått feil i sin saksbehandling overfor søker. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søker har påklaget vedtaket. Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet har ikke ytterligere merknader i saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 100
NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning for psykiske skader hun har fått som følge av seksuelle overgrep. Justisdepartementet uttalte at man under tvil fant at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at søker hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og anbefaler at den ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 101
NN, født 1961, har søkt om billighetserstatning etter at han ble utsatt for en ulykke i utlandet i 1987. Søker har svekket hukommelse og er uføretrygdet. Justisdepartementet uttalte at billighetserstatning ikke bør fungere som et supplement til voldsoffererstatningsordningen i saker hvor beviskravene etter denne ikke er oppfylt. Departementet betraktet ulykken som et hendelig uhell, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i klagen, og anbefaler at den ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.
Sak nr. 102
NN, født 1951, har søkt om billighetserstatning etter at han skal ha blitt påført tap som følge av at han ble anmeldt av en stortingsrepresentant for brudd på rasismeparagrafen i straffeloven. Justisdepartementet uttalte at det ikke forelå kritikkverdige forhold fra det offentliges side, og at søker ikke hadde kommet uheldig ut i forhold til andre som ble etterforsket for straffbare forhold. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til den vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.
Søkeren har påklaget avslaget. Justisdepartementet uttaler at det ikke fremkommer nye opplysninger i klagen som gir grunnlag for en endret vurdering, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.
Komiteen tilrår at klaga vert avslått.