Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Nyhuus, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Konstali, viser til sosialministerens brev av 7. mai 1996 som er vedlagt innstillingen.

       Flertallet viser til Innst.S.nr.126 (1991-1992) der forbruker- og administrasjonskomiteen uttaler følgende vedrørende tilfeller hvor opptjening av tilleggspensjon i folketrygden reduserer samlet pensjonsutbetaling:

« Komiteen legger til grunn at det er behov for en justering av dagens regelverk slik at det blir en bedring av pensjonsvilkårene for disse ca 600 personene som departementet anslår at dette vil omfatte. »

       Ved behandlingen av Innst.O.nr.51 (1991-1992) ble det vedtatt en lovendring som skulle ivareta dette. Det heter nå i samordningsloven § 23 nr. 2 femte ledd:

« Kongen gir forskrift om lemping i samordningen etter annet ledd i tilfelle hvor tilleggspensjonen i folketrygden er lavere enn tilleggspensjon fastsatt under hensyn til begge ektefellers opptjening. »

       Flertallet har merket seg at det ikke er vedtatt noen forskrift om dette slik Stortinget forutsatte ved behandlingen av disse sakene våren 1992.

       Flertallet mener det strider mot vanlig rettsoppfatning at samordningen kan føre til at pensjonister taper på at de selv eller ektefellen har tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Dette kan også være med å svekke folks oppfatning av folketrygden som det bærende element i pensjonssystemet.

       Flertallet viser i denne sammenheng også til at opptjening av omsorgspoeng for enkelte kan føre til lavere pensjon enn de ellers ville fått. Dette forhold må det også sees nærmere på slik at en unngår at omsorgspoengene gir et negativt resultat pensjonsmessig.

       Flertallet har merket seg at Samordningsutvalgets innstilling har vært ute på høring, og at den vil bli fulgt opp med lovforslag til Stortinget. Flertallet vil minne om at Stortinget ved en rekke anledninger har tatt opp samordningslovens kompleksitet, og bedt om at loven forenkles. Det er viktig at samordningsbestemmelsene både er forståelige og rettferdige.

       Flertallet mener at det er behov for å se forslaget i dokumentet i sammenheng med det arbeid som nå gjøres i departementet med samordningsloven, og vil derfor gå inn for å oversende forslaget til Regjeringen for vurdering og oppfølging i denne sammenheng. Det forutsettes at lovforslaget vil bli framlagt innen rimelig tid.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:66 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentant John Alvheim om å sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen kan tape på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden - oversendes Regjeringen for vurdering og oppfølging i forbindelse med arbeidet med Samordningsutvalgets innstilling og lovforslag i denne forbindelse. »

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at Stortinget i 1989 og 1992 rettet opp feil i praktiseringen av samordningsloven. Dok.nr.8:66 (1995-1996) foreslår å rette opp den siste av de feil dette medlem anser blir gjort når det gjelder samordning av etterlattepensjoner og egenopptjente pensjoner fra henholdsvis folketrygden og Statens Pensjonskasse.

       Dette medlem mener det må være et selvfølgelig og grunnleggende prinsipp at ingen skal få lavere pensjon pga. at vedkommende har opptjent poeng i folketrygden, slik det faktisk skjer i dag for en gruppe etterlatte som selv er statspensjonister, og som har krav på både egen tilleggspensjon og etterlattepensjon fra folketrygden. Det må, etter dette medlems mening, være tegn på feil praktisering av lovverket når det er mulig at opptjening av pensjonspoeng i folketrygden kan føre til lavere samlet pensjon.

       Dette medlem vil vise til at de omsorgspoeng som nå kan opptjenes i folketrygden, og som sosialminister Hill-Marta Solberg, ifølge Sosial Trygd nr. 10/96, vil sørge for at alle som har hatt rett til slike poeng siden de ble innført i 1992, får godskrevet, i gitte tilfeller kan føre til en lavere pensjon enn dersom de ikke blir godskrevet.

       Dette medlem anser teknikken ved anvendelsen av samordningslovens regelverk for svært komplisert, men mener allikevel at prinsippet om at ingen skal tape på å ha opptjent poeng i folketrygden, bør være klart, lettfattelig og det eneste rettferdige.

       Dette medlem synes at disse pensjonistene har ventet lenge nok på å få sine opptjente rettigheter og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. »