1. Sammendrag

       Stortingsrepresentantene Alvheim og Gundersen viser i dokumentforslaget til den oppmerksomhet statsminister Gro Harlem Brundtland ga til familiens betydning for barns oppvekstvilkår i sin siste nyttårstale, og foreslår i dokumentet at Stortinget skal be Regjeringen følge opp dette ved å legge frem en handlingsplan for styrking av familien som basis for barn og unges oppvekstvilkår. Handlingsplanen bør ifølge forslagsstilleren omfatte følgende elementer:

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at dette dokumentet fra Fremskrittspartiet er nesten likelydende med det representanten Solveig Sollie fra Kristelig Folkeparti foreslo i Stortinget 20. oktober 1994. Barne- og familiedepartementet beskrev i brev datert 13. januar 1995, gjengitt i Dok.nr.7 B (1994-1995), alle de nye forebyggende tiltak på familieområdet for å styrke familien og ekteskapet med sikte på å gi barna en mest mulig stabil oppvekst. Konklusjonen fra departementets side den gang var at en egen handlingsplan ikke var nødvendig. Flertallet viser til brevet som er tatt inn som vedlegg 1 og slutter seg til konklusjonen.

       Når det gjelder Dok.nr.8:78 (1995-1996) viser flertallet til brev fra departementet datert 10. juni 1996, tatt inn som vedlegg 2, hvor det framgår at departementet fortsatt ikke ser behov for en egen handlingsplan.

       Flertallet har merket seg at departementet arbeider med en stortingsmelding om barnepolitikk og at det er nedsatt et utvalg som vurderer situasjonen for samboere. Flertallet viser også til Foreldreveiledningsprosjektet som er godt mottatt. Flertallet regner med at det offentliges ansvar i forhold til familiens ansvar vil bli vurdert på nytt ut fra dagens situasjon og viser i denne forbindelse til Longva-utvalgets forslag som har vært ute til høring og som vil bli vurdert også i det kommende langtidsprogram.

       Flertallet viser også til spørretimen den 24. januar 1996 hvor tidligere statsminister Gro Harlem Brundtlands svar til representanten Hagen var at foreldrene fortsatt skal ha ansvar for sine barn. Flertallet peker videre på at også arenaer utenfor familien er av stor betydning for barns oppvekst.

       Flertallet går inn for å avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad viser til at familien er samfunnets grunnleggende sosiale enhet. Familien er av stor betydning både for enkeltmennesker og for samfunnet. En politikk som satser på å styrke familienes situasjon, vil også bidra til å gjøre storsamfunnet bedre å leve i.

       Disse medlemmer understreker at det er familien som har størst betydning for barns oppvekstvilkår og utvikling. I familien legges grunnlaget for den enkeltes trygghet og personlighetsutvikling.

       Disse medlemmer vil peke på at familiens situasjon de siste 10 årene har vært preget av store endringer. Stadig flere barn blir født av aleneforsørgere eller samboende foreldre, og et økende antall barn opplever at foreldrene flytter fra hverandre og finner nye partnere. Barna kan derfor få flere foreldrepar å forholde seg til.

       Disse medlemmer vil understreke at det er av stor betydning for barn å vokse opp i stabile og trygge omgivelser.

       Disse medlemmer viser til at departementet i brev til komiteen har bebudet en stortingsmelding om barnepolitikk. Disse medlemmer har merket seg at i denne meldingen vil spørsmålet om det offentliges ansvar i forhold til familiens ansvar bli drøftet. Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen ikke kan se at det er behov for en egen handlingsplan. Disse medlemmer forutsetter at de fem punkter som er fremsatt i Dok.nr.8:78 (1995-1996) blir drøftet i forbindelse med arbeidet med den nye barneloven, i den bebudede stortingsmelding om barnepolitikk og i langtidsprogrammet som vil komme til Stortinget i løpet av vårsesjonen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede melding om barnepolitikk, eventuelt i Regjeringens langtidsprogram, utarbeide en plan for styrking av familien som basis for barn og unges oppvekst. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad:

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den bebudede melding om barnepolitikk, eventuelt i Regjeringens langtidsprogram, utarbeide en plan for styrking av familien som basis for barn og unges oppvekst.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og rår Stortinget til å fatte følgende

       Dok.nr.8:78 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Fridtjof Frank Gundersen om å be Regjeringen følge opp statsminister Gro Harlem Brundtlands nyttårstale ved å legge frem en handlingsplan for styrking av familien som basis for barn og unges oppvekstvilkår - avvises.

Vedlegg 1

Forslag 30 i Dok.nr.7 B (1994-1995):

       Forslag fra representanten Solveig Sollie behandlet i Stortinget 20. oktober 1994: « Det henstilles til Regjeringen å utarbeide en handlingsplan på det familieforebyggende området, som inneholder tiltak og virkemidler for å styrke familien og ekteskapet med sikte på å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst. »

       (Barne- og familiedepartementet uttaler i brev datert 13. januar 1995: I forslaget retter representanten Solveig Sollie en henstilling til Regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for forebyggende arbeid på familieområdet som inneholder tiltak og virkemidler for å styrke familien og ekteskapet med sikte på å gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst.

       Barne- og familiedepartementet har de siste årene styrket eksisterende og satt i gang nye forebyggende tiltak på det familiepolitiske området. Denne satsingen inkluderer bl a utbygging av familievernet, pålegg til kommunene om å utarbeide planer for forebyggende barnevern, innføring av obligatorisk foreldremekling etter ekteskapsloven og barneloven, midler til forebyggende familietiltak i form av samlivskurs og igangsetting av foreldreveiledning i kommunene. Det siste tiltaket skjer i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og vil også omfatte egne fedrekurs. En rekke andre familietiltak som barnehager, permisjonsordninger, tidskonto mv har også klare forebyggende aspekter.

       Videre har markeringen av Det internasjonale familieåret reist spørsmålet om kommunenes familiepolitikk og stimulert til et større lokalt engasjement til beste for familiene. Departementet vil legge til rette for en videre utvikling av tiltak og virkemidler i kommuner og organisasjoner, bl a gjennom informasjon, veiledning, midler til kursvirksomhet mv.

       Jeg vil særlig henvise til det nylig oppstartede prosjektet om foreldreveiledning som er knyttet til helsestasjonene i kommunene. Vi har store forhåpninger til at dette prosjektet vil stimulere til et mangfold av aktiviteter i organisasjoner og kommuner.

       Med de opplegg som allerede er satt i gang, ser jeg det for tiden ikke nødvendig med en egen handlingsplan for familietiltak. Erfaringer fra foreldreveiledningstiltaket og fedrekursene vil bli rapportert til Stortinget.)

Vedlegg 2

Brev fra Barne- og familiedepartementet v/statsråden til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 10. juni 1996:

       Jeg viser til brev av 2. mai 1996 der komiteen ber om en vurdering av Dok.nr.8:78 Forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Fridtjof Frank Gundersen om en handlingsplan for styrking av familien som basis for barn og unges oppvekstvilkår.

       I januar i fjor svarte jeg på en nesten likelydende henvendelse fra representanten Sollie. Konklusjonen var at jeg ikke så det som nødvendig med en egen handlingsplan for familietiltak. Representantene Alvheim og Gundersen refererer til Statsministerens nyttårstale og bl.a. til avsnittet om at det er foreldrene som har ansvaret for å gi barna trygghet og respekt. Representantene Alvheim og Gundersen tar utsagnet til inntekt for at det er på tide å snu utviklingen slik at « en av foreldrene kan være hjemme mens barna er små ». En handlingsplan skal slik jeg forstår forslaget, ha dette som siktemål. I spørretimen 24. februar i år avviste Statsministeren på det sterkeste at hennes nyttårstale kunne tolkes i retning av at for mye av barneoppdragelsen var overlatt det offentlige.

       Jeg kan fortsatt ikke se at det er behov for en egen handlingsplan for styrking av familien. Regjeringen fører en aktiv og offensiv familiepolitikk som spenner over et bredt spekter av virkemidler. Politiken er tilpasset en ny økonomisk og sosial virkelighet. Et uttrykk for at den nåværende familiepolitikken har lykkes er at Norge er et av de land i Europa som har høyest fruktbarhet. Nivået er langt høyere enn land med mer tradisjonelle familieverdier og en komplementær rollefordeling mellom kvinner og menn som f.eks. Spania og Italia. Familiepolitikken har med andre ord skapt tillit blant blivende foreldre til at det blir lagt til rett for å ha barn. Et viktig hensyn i politikken er at begge foreldre skal kunne bevege seg på to viktige arenaer - hjemmesfæren og yrkeslivet. På spørsmål tar 70 prosent av dagens unge kvinner, uavhengig av utdanningsnivå, avstand fra at de ikke skulle kunne kombinere yrkesaktivitet og omsorg for små barn. Både i et likestillingsperspektiv, men også i et samfunnsperspektiv er det viktig at kvinner skal fortsette å være i lønnet arbeid slik de er i dag og på lik linje med menn. Dagens og fremtidens velferd avhenger av høy og stabil yrkestilknytning blant kvinnene.

       Et samfunn som ønsker en likestilt omsorg og yrkesaktivitet er avhengig av at det offentlige støtter opp under familiens egen omsorg. Fødselspermisjonen, tidskonto, rett til ulønnet permisjon og til reduksjon i arbeidstiden som muliggjøres av økte kontantoverføringer, barnehager og skolefritidsordninger ivaretar et moderne samfunns behov. Foreldre trenger tid til omsorg, men også mer kunnskap og veiledning i det å være foreldre. Utbygging av familievernet, foreldreveiledning og pappagrupper tar hensyn til slike behov. Ved skilsmisser er foreldremekling obligatorisk, og et viktig moment under revisjon av Barneloven har vært at foreldreansvaret bør sees på som en plikt overfor barnet ved en eventuell skilsmisse eller samlivsbrudd. Kommunene har utarbeidet planer for forebyggende barnevern og videreutviklet sine saksbehandlingsrutiner og barnevernet satser mer og mer på å hjelpe familiene til å klare omsorgen selv, i stedet for å ta barnet fra foreldrene.

       Barne- og familiedepartementet arbeider nå med en stortingsmelding om barnepolitikk. I meldingen vil spørsmålet om det offentliges ansvar i forhold til familiens ansvar bli drøftet, og et overordnet perspektiv vil være å se dette ut fra barnets ståsted.