1.1 Innledning

       Sametinget har avgitt en melding til Kommunal- og arbeidsdepartementet om Sametingets virksomhet i 1995. Meldingen omfatter Sametingets organisering og politiske virksomhet, Sametingets forvaltningsmessige oppgaver, merknader til virksomheten i Sametingets underliggende råd og Sametingets framtidige utfordringer og muligheter. Årsmeldingen fra Sametinget følger stortingsmeldingen som trykt vedlegg. Ifølge sameloven § 1-3 skal Sametingets årsmelding oversendes Regjeringen, som hvert år legger denne meldingen fram for Stortinget.

1.2 Samordning av samiske spørsmål

       Departementet presiserer i meldingen at koordineringen av departementets arbeid med samiske spørsmål er avgjørende for utviklingen av en helhetlig norsk samepolitikk. Viktigheten av god koordinering innbyrdes i sentralforvaltningen er også understreket av Sametinget i årsmeldingen.

       En viktig oppgave framover for Samordningsutvalget for samiske spørsmål, er å prøve å utvikle prosesser for konsultasjon og samarbeid med Sametinget. Et annet siktemål er å utvikle helhetlige ordninger når det gjeldes ansvarsområder som Sametinget har fått delegert fra departementene.

       Departementet viser til at samarbeidet med Sametinget er viktig i arbeidet med å utvikle en helhetlig samepolitikk. For at Sametinget skal kunne ha størst mulig innvirkning på samisk samfunn og kultur, er det viktig at tinget kommer inn i prosessen så tidlig som mulig i saker som angår den samiske befolkningen.

1.3 Overgang til rammebudsjettering for Samtinget

       Departementet redegjør for konklusjonene i innstillingen fra en arbeidsgruppe som har vært nedsatt for å drøfte konsekvenser forbundet med en eventuell overgang til en friere budsjettmessig stilling (rammebudsjettering) for Sametinget, dvs. at hele Stortingets bevilgning til Samtinget stilles til disposisjon under en 50-post. Arbeidsgruppen går inn for rammebudsjettering, og mener at det bør være opp til Sametinget å prioritere mellom de ulike aktivitetene på alle områder. Videre tilrår arbeidsgruppen at spørsmålet om en klarere hjemmel for delegasjon av forvaltning av tilskuddsordningene til samiske formål blir tatt opp i tilknytning til revisjonen av sameloven.

       Departementet peker på at ved en eventuell omlegging av Sametingets budsjettmessige stilling, bør det i forbindelse med bevilgningsvedtaket avklares overfor Stortinget hvilken rolle regjeringen/departementet skal ha for Sametingets bruk av bevilgningene.

1.4 Nordisk samekonvensjon

       Norske, svenske og finske myndigheter har i fellesskap bestemt å sette i gang arbeidet fram mot en nordisk samekonvensjon. Departementet gjør nærmere greie for arbeidsopplegget. Viktigheten av å sikre sametingene innvirkning i prosessen understrekes.

1.5 Utdanning av samiske barn

       Departementet omtaler arbeidet med ny læreplan for grunnskolen og Samisk utdanningråds rolle i denne forbindelse. Samisk utdanningsråd har blant annet hatt i oppdrag å utarbeide forslag til samisk innslag i læreplanene og utkast til samisk læreplandel.

       I stortingsmeldingen redegjøres det også for ulike tiltak i undervisningssektoren vedrørende sørsamer.

       Departementet viser til en uttalelse fra Sametinget i årsmeldingen, hvor Sametinget gir uttrykk for at Regjeringen i St.meld. nr. 29 (1994-1995) vedrørende ny læreplan for grunnskolen, har lagt opp til at samene heller ikke i framtida skal ha avgjørende innflytelse på undervisnngen av samiske barn. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet siterer i denne sammenheng St.meld. nr. 52 (1992-1993) og St.meld. nr. 29 (1994-1995) angående Regjeringens syn på samisk innflytelse på innholdet i skolen.

       Videre viser departementet til NOU 1995:18 der bl.a. spørsmålet om Sametingets rolle i forhold til den samiske utdanningssektoren er behandlet. I forbindelse med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets arbeid med ny utdanningslov vil departementet ta initiativ til et møte mellom politisk ledelse i departemenet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sametinget.

1.6 Samiske barnehager

       Departementet viser til at det i lov om barnehager som gjelder fra 1. januar 1996 er lovfestet at barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal bygge på samisk språk og kultur.

       Departementet ga i 1995 Samisk utdanningråd midler til utarbeiding av materiell til bruk i samiske barnehager. Departementet drøfter også tiltak for å videreutvikle det samiske innholdet i barnehagene med Samisk høgskole og Samisk utdanningsråd.

       I alt 39 barnehager fordelt på 15 kommuner fikk særskilt tilskudd til samiske barnehager i 1995. I 1995 opphevet departementet kravet om at samisk skal være hovedspråk i barnehagen for at særskilt tilskudd skal kunne innvilges.

1.7 Levekår og livssituasjon hos samiske barn og unge

       Departementet viser til at det i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkninga i Norge, ble foreslått en rekke tiltak for styrking av samisk oppvekstmiljø.

       Barne- og familiedepartementet vil i 1996 utarbeide ei melding til Stortinget om barnepolitikk der vurderinger av tiltak for bedring av oppveksten til samiske barn vil inngå.

1.8 Barnevern

       Departementet vil ta initiativ til at Nordnorsk kompetansesenter i Tromsø i samarbeid med andre aktuelle utviklings- og forskningsmiljø starter et samarbeid med å innhente data og systematisert kunnskap.

1.9 Samiske helse- og sosialspørsmål

       På bakgrunn av NOU 1995:6 og høringsuttalelsene til denne vil Sosial- og helsedepartementet vurdere det videre arbeid med planen for helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen.

1.10 Samiske kulturspørsmål

       Departementet viser til at den nye funksjonsfordelingen på kultursektoren som ble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 (1991-1992) har medført at De Samiske Samlingene i Karasjok og Beaivas Sami Teather i Kautokeino har fått status som nasjonale institusjoner. Det vurderes om forvaltningen av midlene til institusjonene skal overføres til Sametinget.

1.11 Samisk kulturminnevern

       Miljøverndepartementet viser til at lokaliseringen av distriktskontoret for samisk kulturminnevern ble fastsatt ved departementets vedtak av 16. desember 1993, og departementet ikke kan se at det har skjedd noe som skulle gi grunn til å endre dette standpunktet. Departementets arbeid med samiske saker i 1995 har i hovedsak vært knyttet til budsjettprosessen.

1.12 Samiske fiskerispørsmål

       Fiskeridepartementet viser til at departementet på bakgrunn av Sametingets høringsuttalelse har vurdert de samiske spørsmål i forbindelse med utarbeidelsen av proposisjon om ny lov om deltakelsen i fisket. Departementet redegjør for hvordan aktivitetskravet i loven kan håndteres for at de samiske fiskerne fortsatt skal kunne utøve sin tradisjonelle næringsvirksomhet.

       Departementet avviser Sametingets forslag om å opprette et eget forvaltningsregime for fiskerier nord for Vendesund. Departementet peker på at et slikt forvaltningsregime og opprettelse av et eget nordnorsk fiskeridirektorat ikke vil være tiltak som bidrar til å møte ønsket om en mer helhetlig naturforvaltning.

       Departementet viser til at det er satt i verk spesielt gunstige reguleringer for de minste kystfartøyene i Nord-Troms og Finnmark. Avsetningsproblemene i indre fjordområder som følge av nedlagte fiskemottak må forsøkes løst gjennom å utnytte kommunale næringsfond, samt samarbeid med Norges Råfisklag om etablering av samlesentraler.

       Videre tar departementet opp interessemotsetningen mellom kystreketråling og øvrig lokalt fiske. Departementet viser til at det er vanskelig å komme til enighet om lokale reguleringer hvor ofte motstridende økonomiske interesser står mot hverandre. Departementet peker for øvrig på at bifangsttilgangen til kystreketrålerne er fjernet gjennom sentralt vedtatte reguleringer, slik at det ut fra biologiske og økologiske hensyn er vanskelig å hevde at bruk av aktive redskaper fører til svekking av reproduksjon og beitegrunnlag for fiskeyngel.

       Fiskeridepartementet viser til Sametingets engasjement for å hindre spredning av Gyrodactulus Salaris fra finske områder til lakseførende områder på norsk side. Departementet peker på at Gyrodactulus Salaris ikke har vært påvist i norsk havbruksnæring, og at det kan hevdes med rimelig sikkerhet at denne parasitten ikke overlever i saltvann. Departementet mener derfor at Sametingets vedtak i forhold til å trekke tilbake en oppdrettskonsesjon burde vært sterkere faglig fundert.

1.13 Reindriftspolitikken

       Landbruksdepartementet viser til at forskriftene vil bli revidert som en følge av de vedtatte endringene i reindriftsloven, jordskifteloven og viltloven, jf. Ot.prp. nr. 28 (1994-1995) . Nytt regelverk for styringsorganene vil bli utarbeidet i samråd med Sametinget.

1.14 Eventuell utviding av samisk utviklingfonds virkeområde

       Departementet viser til at flere kystkommuner i Finnmark og Troms har søkt om å bli innlemmet i Samisk utviklingsfonds virkeområde. Arbeidet med en eventuell endring av Samisk utviklingsfonds geografiske virkeområde kan starte i 1996, men en eventuell utvidelse vil ikke kunne ta til å gjelde før 1. januar 1998.

1.15 Omstillingsprogrammet for Indre Finnmark

       Departementet redegjør for virksomheten under programmet siden starten i 1993. Utgiftene til ordningen er beregnet til ca 80 mill. kroner fram til år 2000. Ordningen har ført til at tallet på driftsenheter er redusert med 100, til i dag ca 400.

1.16 Mineralske ressurser

       Nærings- og energidepartementet viser til at i forbindelse med Minerallovutvalgets utarbeidelse av forslag til ny minerallov, vil en komme inn på samenes rettsstilling i forhold til leting og utvinning av mineraler. Departementet peker på at spørsmålet om samiske rettigheter og eventuelle endringer i forvaltningsordningene blir utredet av Samerettsutvalget. Når innstillingen foreligger vil areallovgivningen og forvaltningen av arealene i samiske områder bli vurdert. Etter en endring av forskriftene om statens umatrikulerte grunn i Finnmark, er Sametinget gjort til høringsinstans i saker vedrørende leting/utvinning av ikke mutbare mineraler, der samiske interesser er tungtveiende. Sametinget vil også kunne påklage avgjørelser om arealdisponering.

1.17 Mauken og Blåtind

       Forsvaret har akseptert at det ikke vil være mulig å etablere et nytt stort skyte- og øvingsfelt i Indre Troms, og har derfor vurdert å utnytte de eksisterende feltene Mauken og Blåtind mer rasjonelt ved å binde dem sammen med en manøverakse. Forsvarsdepartementet har oversendt Sametinget for merknader kopi av teksten til en stortingsproposisjon om etablering av en sammenbindingskanal mellom de to skytefeltene.

1.18 EUs Interreg-program

       Representanter for de nordiske sametingene har sammen utformet et forslag til samiske satsingsområder for det grenseregionale samarbeidet Interreg Nordkalotten. Sametinget har henvendt seg til hovedorganisasjoner og institusjoner på norsk side med oppfordring om å foreslå grenseoverskridende prosjekter som skal kunne inngå i Interreg Nordkalotten. Interreg-programmet omfatter forslag til tre tiltak innenfor det samiske satsingsområdet: utvikling av samisk næringsliv, utvikling av regional identitet og kultur, og forskning og utvikling av tradisjonelle samiske kunnskaper. Interessen har vært stor, og det er kommet inn ca 30 prosjektforslag.

       Satsing på samisk kultur og næring er også en mindre del av Interreg-programmet « Nordens grønne belte » der Nord- og Sør-Trøndelag deltar fra norsk side.