Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at bedringen på arbeidsmarkedet de siste årene har medført en betydelig reduksjon i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak og en tilsvarende nedtrapping av tiltaksnivået. Dette har bl.a. ført til at økt andel av tiltakene har medgått til særlig prioriterte målgrupper (langtidsledige og ungdom). Det har også vært lagt økt vekt på bruk av opplæringstiltak som f.eks. AMO for å oppkvalifisere arbeidsledige til å kunne gå inn i ledige jobber.

       Arbeidsmarkedsetatens engasjement i de to prosjektene det er vist til i forslaget, har skjedd i tråd med regelverket for de aktuelle arbeidsmarkedstiltakene som har vært gjennomført.

       Flertallet vil påpeke at når det gjelder samarbeidsprosjektet i Hå kommune, ble dette igangsatt med sysselsettingstiltaket Arbeid for trygd, og videreført under SKAP. SKAP er erstattet av KAJA.

       Det stilles strenge krav til målgrupper under KAJA. Ved uttak av tiltaksdeltakere på KAJA prioriteres personer med lange ledighetsperioder og behov for arbeidstrening. Kommunen har fortsatt tiltaksplasser under KAJA. Idrettslag har noen av disse plassene.

       Smarbeidsprosjektet i Randaberg kommune har vært rettet mot ungdom, og har vært finansiert ved at et av arbeidsmarkedstiltakene (praksisplasser) har dekket kostnader knyttet til dette tiltaket. Kommunen dekket det meste av lønnsutgiftene knyttet til prosjektet. Gjennomføringen av praksisplanene har vært mindre målrettet enn hva som er vanlig for dette tiltaket. Opplæringsplanen for de enkelte deltakere har bl.a. ikke vært utarbeidet.

       Flertallet er kjent med at Arbeidsmarkedsetaten har hatt gode erfaringer fra samarbeidsprosjektet i Randaberg. Etaten er derfor innstilt på å videreføre prosjektet innenfor rammen av mer egnede tiltak, f.eks. KAJA eller bruk av prosjektledervikariat under Vikarplass for arbeidsledige. Et kommunalt prosjekt rettet mot oppfølging av ledig ungdom må imidlertid sees i sammenheng med oppfølgingstjenestens innsats på dette feltet.

       Flertallet vil understreke at arbeidsmarkedstiltakene skal støtte opp under formidlingsarbeidet, slik at de arbeidsledige styrker sine muligheter på arbeidsmarkedet etter en tiltaksperiode. Innretning og bruk av tiltak må derfor ta utgangspunkt i etterspørselen etter arbeidskraft og de lediges utdanningsbakgrunn og arbeidserfaring. Tiltakene er derfor i størst mulig utstrekning rettet inn mot arbeidstrening, kvalifisering/opplæring eller en kombinasjon av arbeidstrening og opplæring. Regelverket skal videre ivareta hensynet til prioriterte målgrupper i tiltaksgjennomføringen, først og fremst ungdom og langtidsledige. Foruten de nevnte prosjekter vil en kunne finne en rekke eksempler hvor bruk av tiltaksmidler innenfor gjeldende regelverk har bidratt til å bringe ledige over i ordinært arbeid.

       Etter flertallets oppfatning tilsier derfor erfaringene fra prosjektene, som er nevnt i Dok.nr.8-forslaget, at tiltakene har vært tilstrekkelig fleksible, gitt de ovenfor nevnte formålene med tiltakene. Når det gjelder praksisplasser, har flertallet ikke inntrykk av at gjeldende regelverk hindrer et effektivt samarbeid med kommunene. Utvidelse av tiltaksregelverket til i større grad å dekke administrative kostnader, slik det legges opp i det nevnte Dokument 8-forslag, vil svekke målrettingen av tiltakene og kunne bryte med forutsetningen om egenandeler for arbeidsgivere ved bruk av tiltak.

       En vil også vise til at det nye økonomireglementet stiller store krav til målretting og effekter av statens tilskuddsordninger. Et mindre presist regelverk for arbeidsmarkedstiltakene vil gjøre dem mindre målrettet og alt i alt gi mindre effekt på overgang til ordinært arbeid.

       Flertallet ser derfor ikke behov for endring av regelverket under tiltakene til i større grad å dekke finansieringen av kommunale prosjekt.

       Flertallet vil vise til at Regjeringa har lagt opp til ein forholdsvis sterk nedtrapping av arbeidsmarknadstiltaka i budsjettinnstillinga for 1997, med eit gjennomsnittleg nivå på 34.000 plassar for 1. halvår. Snittet for året er utrekna til 31.500 plassar.

       Flertallet har registrert nedgang i ledigheita, men andelen av langtidsledige har diverre samtidig vist ein stigande tendens, ca 30 %. Dette er høgt i historisk samanheng og viser at folk som har gått lenge ledige har tyngre for å kome tilbake i jobb, enten det gjeld ungdom eller eldre grupper. Når ein samtidig veit at ei nedtrapping ofte fører til at mange « forsvinn » ut av statistikken og blir sosialklientar (ofte mot sin vilje) er dette også eit stort problem for kommunane.

       Flertallet har óg registrert at ledigmeldte mellom anna grunna manglande kvalifikasjoner ofte har store problem med å få jobb innanfor offentleg sektor. Ei undersøking frå Arbeidskontoret i Telemark i 1995 viste at kun 3,7 % av dei ledige stillingane i offentleg sektor vart tilbydd ledigmeldte. Skepsisen til arbeidsledige syntest, i denne undersøkelsen, å vera større i det offentlege enn i det private.

       Flertallet meiner difor at det ikkje utan vidare kan seiast å vera ein eintydig samanheng mellom å redusere A-tiltaka og overføre midlane til offentleg sektor for å få ledige i arbeid.

       Flertallet vil likevel med bakgrunn i problema knytt til langtidsledigheit be Regjeringa i samarbeid med kommunesektoren å utvikle eit samarbeidsprosjekt med sikte på å gje opplæringstilbod/-tiltak som kvalifiserer langtidsledige til å kunne konkurrere om jobbane.

       Komiteen sin medlem frå Sosialistisk Venstreparti fremjer fylgjande forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å utvida KAJA-ordninga til ei varigheit på 2 x 10 månader og med høve for seinare fast tilsetting, eller iverksette andre ordningar retta mot ungdom og eldre langtidsledige. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil avvise forslaget i dokumentet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av å gi flest mulig arbeidssøkende et best mulig tilbud gjennom de midlene som hvert år kanaliseres gjennom arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer er av den oppfatning at mye av det arbeidet som i dag finner sted innenfor denne etaten er bra, og at nytteeffekten er stor. Det er allikevel grunn til å tro at det også på dette området er muligheter for forbedring, som det er i samfunnet for øvrig.

       Disse medlemmer mener behovet for lokal tilpasning er stort innenfor arbeidsmarkedspolitikken. Lokale variasjoner krever lokale løsninger. Dette som et resultat av variert næringsstruktur, utdanningsnivå og ledighetsomfang.

       Disse medlemmer ser at det i enkelte deler av landet er gjort forsøk på å tilpasse tiltaksarbeidet til lokale forhold. Dette gjelder blant annet Hå og Randaberg kommuner i Rogaland. Disse medlemmer oppfatter resultatet av det arbeidet som er gjort i disse kommunene som så interessant, at arbeidet bør inn i mer faste rutiner slik at det kan prøves ut av flere. Kombinasjonen av midler kanalisert gjennom arbeidsmarkedsetaten, og den enkelte kommunes kjennskap til uløste oppgaver gjør dette samspillet spesielt interessant. Disse medlemmer vil spesielt peke på det faktum at arbeidet i de nevnte kommuner i stor grad var rettet inn mot ungdom, som er en prioritert gruppe hva gjelder arbeidstrening. Disse medlemmer har også oppfattet det slik at kommunenes engasjement ikke førte til økt bruk av midler til administrasjon og ledelse.

       Disse medlemmer ser det som fornuftig at kommunene i tida som kommer trekkes nærmere inn i tiltaksarbeidet. Det bør fra arbeidsmarkedsetatens side stimuleres til lokale løsninger, og variasjon. Dette vil være en styrking av det arbeidet etaten allerede gjør.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa endre retningslinjene for bruk av tiltaksmidler slik at arbeidsmarkedsetaten på permanent basis kan bruke midler mer fleksibelt blant annet til delstøtte til kommunale jobbsentraler og administrering av praksisplasser. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om Arbeidsmarkedsetatens tiltaksaktiviteter i sine merknader i diverse budsjettinnstillinger.

       Disse medlemmer har gitt uttrykk for sin sterke skepsis til mange av de tiltakene som har vært satt i gang og pekt på at tiltakene først og fremst må innrettes på å gi arbeidsledige og arbeidssøkende kompetanse for ordinært arbeid.

       Disse medlemmer er enig i at regelverket for Arbeidsmarkedsetaten kan være for rigid og arbeidskrevende. Det er derfor viktig at dette blir vurdert med sikte på forenkling og utløsing av mer positiv bruk av de store ressurser som brukes.

       Disse medlemmer mener regelverket ikke må forhindre det lokale arbeidskontoret i å sette i verk tiltak ut fra et lokalt behov. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget henstiller til Regjeringen om å foreta en gjennomgang og vurdering av gjeldende regelverk for eventuelt å fjerne regler som forhindrer lokale arbeidskontor i å sette i gang tiltak ut fra lokale behov. »