1. Sammendrag
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å dekke de underskudd som oppstår ved norske sykehus ved at disse utnytter all mulig kapasitet som kan fremskaffes for resten av inneværende år.
På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endring:
| Kap. 760 | Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste, | ||
| 70 (Ny) Dekning av underskudd på norske | |||
| sykehus, overslagsbevilgning, | |||
| bevilges med | kr | 300.000.000 » |
Som bakgrunn for forslagene framholder forslagsstilleren at problemene stadig blir større ved mange norske sykehus. Som dokumentasjon for dette vises det i dokumentet til flere avisoppslag.
Forslagsstilleren viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 50 (1993-1994) Helsemeldingen legger stor vekt på at alle skal ha trygghet for å kunne få nødvendige helsetjenester. Etter forslagsstillerens syn er målene i Helsemeldingen svært langt fra å være oppfylt, og den trygghet det legges vekt på, ikke lenger til stede.
Det uttales i dokumentet med henvisning til at ventelistene fortsatt øker, at det ikke lenger kan aksepteres at barn, unge og eldre syke mennesker må lide for myndighetenes feilslåtte sykehuspolitikk.
Forslagsstilleren påpeker at en i mange år har vært vitne til de store problemene sykehusene særlig får i årets siste kvartal, når pengene tar slutt. Etter forslagsstillerens syn må Stortinget som overordnet ansvarshaver nå sørge for at sykehusene får mulighet til å utføre sine oppgaver slik at pasientene får det behandlingstilbudet de har krav på.
For å finne varige løsninger som sikrer en forsvarlig kapasitet ved våre sykehus, vises det bl.a. til Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:11 (1985-1986) om en plan for et behovsdirigert helsevesen og eldreomsorg. Forslagsstilleren mener imidlertid at det nå er behov for en øyeblikkelig innsats og tiltak som kan gi en umiddelbar virkning for behandlingskapasiteten, og foreslår at alle sykehus får fullmakt fra Regjeringen om å utnytte all mulig kapasitet som kan fremskaffes ut inneværende år, basert på at staten dekker de merutgifter dette medfører direkte til det enkelte sykehus.