Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet ved statsråden, datert 7. juni 1996:

Dok.nr.8:86 - Forslag om kompensasjon til Nesset kommune for « mindre-utslipp » fra Mardalfossen

       Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 23. mai 1996 vedrørende ovennevnte.

       Spørsmålet om kompensasjon til Nesset kommune har vært vurdert av departementet to ganger. Første gang i forbindelse med endring av manøvreringsreglementet for Mardalsfossen i 1990 og siden i forbindelse med en henvendelse fra Nesset kommune i 1993.

       Ved kontrollmåling av vannføringen ble det i 1986 oppdaget feil i Statkrafts måleutrustning. Det er grunn til å tro at det i årene 1977-1986 gikk mellom 1,7 og 1,9 m^3/sek i fossen i stedet for de pålagte 3 m^3/sek.

       I forbindelse med endring av manøvreringsreglementet i 1990 gikk Nesset kommune inn for at vannføringen skulle settes til 3 m^3/sek i to måneder for å kompensere for den tidligere vannslippingen. I så fall ville kommunen ikke kreve økonomisk kompensasjon for den manglende vannslippingen. Departementet etterkom ikke kommunens ønske og uttalte i den kongelige resolusjonen av 22. juni 1990 følgende om den manglende vannslippingen:

« ... Dette forhold kvalifiserer etter departementets mening imidlertid ikke til kompensasjon i form av økt vannføring i fremtiden. Det er ikke mulig å påvise noe direkte tap hverken for kommunen eller andre på grunn av feilen. Den fremtidige vannføringen bør derfor etter departementets mening fastsettes uavhengig av dette forhold. »

       Vannføringen ble ved endringen av manøvreringsreglementet satt til 2,5 m^3/sek.

       I og med at kommunens ønske ikke ble etterkommet, tok kommunen opp spørsmålet om økonomisk kompensasjon med departementet igjen i 1993. Departementet innhentet uttalelse i saken fra NVE og Statkraft SF. I tillegg ble det avholdt møte med Nesset kommune.

       Både Statkraft SF og NVE gikk i mot at det skulle gis kompensasjon til kommunen. NVEs konklusjon var som følger:

« NVE finner etter dette at det ikke foreligger hverken et formelt eller annet grunnlag for kompensasjon til Nesset kommune. Det er gjort en utilsiktet teknisk feil som er meget beklagelig, men uten at det kan antas å ha medført vesentlige skadevirkninger. »

       Departementet foretok deretter en egen vurdering av hvorvidt det fantes noe rettslig grunnlag for departementet til å gå inn og pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon til Nesset kommune. Denne vurderingen tilsa at departementet ikke hadde hjemmel til å gi et slikt pålegg. Kommunen ble informert om dette i brev av 8. juni 1994.

       Ved vurderingen av kommunens kompensasjonskrav må departementet skille mellom allmennheten representert ved kommunen og de private rettighetshavere når det gjelder virkningen av manøvreringsfeilen.

       Når det gjelder forholdet til kommunen foreligger det ingen konsesjonsvilkår som gir hjemmel for departementet som konsesjonsmyndighet å pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon. Konsesjonssystemet inneholder ikke regler om kompensasjon til kommuner for brudd på bestemmelser i et manøvreringsreglement.

       For de private rettighetshavere vil grunnlaget for at Statkraft SF skal yte kompensasjon være alminnelige erstatningsregler eller at manglende vannslipping er i strid med skjønnet som ble holdt i forbindelse med utbyggingen. Vannslipping er en del av skjønnsforutsetningene. Erstatning for manglende vannslipping i Mardalsfossen til de private rettighetshaverne må derfor bedømmes av domstolene i et eventuelt søksmål mot Statkraft SF og er ikke en sak for konsesjonsmyndigheten.

       Jeg viser til at det ikke er mulig å påvise noe direkte økonomisk tap hverken for kommunen eller andre på grunn av den manglende vannslippingen.

       Dersom Dok.nr.8:86-forslaget skulle få tilslutning i Stortinget, må jeg i så fall i foretaksmøte pålegge Statkraft SF å betale et betydelig beløp som det ikke er rettslig grunnlag for.

       I St.prp. nr. 100 (1990-1991) om omorganiseringen av Statkraft som Stortinget sluttet seg til (Innst.S.nr.28 (1991-1992)) uttales følgende om departementets anledning til å instruere Statkraft SF i foretaksmøte:

« Det vil imidlertid være i strid med lovens forutsetning dersom staten som eier gjennom foretaksmøtet griper så detaljert inn i ledelsen av Statkraft at det i realiteten overtar styret rolle. Regjeringen mener det er et viktig prinsipp at foretakets ledelse skal ha en betydelig forretningsmessig og økonomisk handlefrihet i forhold til staten som eier. »

       I Innst.S.nr.28 (1991-1992) uttaler komiteens flertall følgende:

« Flertallet er innforstått med at foretaket derfor må bli gitt anledning til å arbeide etter langsiktige strategier. Dette innebærer at staten samtidig må gi avkall på å bruke Statkraft SF til å løse oppgaver etterhvert som slike fortløpende dukker opp. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger vekt på at Statkrafts styre og daglige ledelse får ansvar og forretningsfullmakt i samsvar med det som er vanlig i næringslivet. »

       Det ville vært svært uheldig og i strid med Stortingets intensjon ved omorganiseringen dersom jeg gjennom foretaksmøtet skulle overprøve styret og administrasjonen i enkeltsaker av denne typen. Det er nødvendig med et klart skille mellom det politiske ansvaret som er knyttet til den overordnede myndighet og det faglige forretningsmessige ansvaret som er knyttet til driften av virksomheten.

       Dersom Statkraft likevel skulle pålegges å betale kompensasjon til Nesset kommune, må foretaket kompenseres direkte med tilskudd over statsbudsjettet. Stortinget må i så fall forelegges de økonomiske konsekvensene som egen sak i budsjettsammenheng.

       Avslutningsvis beklager jeg at en målefeil har ført til at det i juli-måned over en 10-års periode har blitt sluppet for lite vann i Mardalsfossen. Jeg har på den annen side ikke noe grunnlag for å pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon til Nesset kommune.