1. Sammendrag

       Forslagsstillerne viser i dokumentet til at Stortinget i 1970 vedtok statsregulering for utbygging av Grytten kraftanlegg, som medførte at Østre Mardalsfoss, Nord-Europas høyeste fossefall, ble regulert ved atskillig lavere vannføring enn tidligere, og med et vannfall bare i juli måned.

       Forslaget om utbygging skapte en stor naturvernaksjon, og Nesset kommune fikk en « pakke » som bestod av økonomiske ytelser og følgende skadebegrensende tiltak:

       Det vises til at anleggene ble tatt i bruk i 1977. Ved kontrollmålinger som ble foretatt i august 1986, ble det oppdaget at Statkrafts målestasjon for vannmålingen i Mardalstjern har vært referert til feil høydegrunnlag, og at vannstanden i tjernet hadde vært for lav til å gi de pålagte 3 m^3/sek. i fossen.

       Nesset kommune har krevd at Statkrafts uberettigede økonomiske vinning pga. det manglende vannslippet skal overføres til beste for lokalinteressene, og mener at dette er i samsvar med Stortingets behandling og forutsetninger den gangen vedtaket ble fattet. Kommunen har gjort kravet gjeldende overfor Statkraft og overfor Nærings- og energidepartementet, uten å nå frem.

       På denne bakgrunn fremmes i dokumentet følgende forslag, datert 29. april 1996:

       « Stortinget pålegger Regjeringen å sørge for at Statkraft overfører til Nesset kommune et beløp tilsvarende den økonomiske innsparingen selskapet har hatt på grunn av redusert vannslipp ved Mardalsfossen i forhold til Stortingets forutsetninger i forbindelse med vedtak om utbygging av fossen. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell Terje Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnsen, og representanten Oscar D Hillgaar, viser til departementets brev til komiteen av 7. juni 1996 der statsråden beklager at en målefeil har ført til at det i juli måned over en 10-årsperiode (1977-86) har blitt sluppet for lite vann i Mardalsfossen.

       Komiteen viser til at spørsmålet om kompensasjon til Nesset kommune har vært vurdert av departementet både i 1990 og 1993. Departementet uttalte i 1990 at det ikke er mulig å påvise noe direkte tap hverken for kommunen eller andre på grunn av feilen.

       Komiteen viser til departementets brev der det også blir gjort oppmerksom på at det foreligger ingen konsesjonsvilkår som gir hjemmel for departementet som konsesjonsmyndighet til å pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon. Konsesjonssystemet inneholder ikke regler om kompensasjon til kommuner for brudd på bestemmelser i et manøvreringsreglement.

       Komiteen er enig i departementets vurdering, men vil likevel be departementet om en vurdering av konsekvensene for brudd på konsesjonsvilkårene, særlig når det ikke kan påvises økonomisk tap for den « fornærmede part ». Dette for å eventuelt gi departementet sanksjonsmuligheter hvis konsesjonsvilkårene ikke blir innfridd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at Statkraft på grunn av en målefeil i perioden 1977-86, som Statkraft riktignok selv har oppdaget, har hatt en « uberettiget » inntekt. Nesset kommune kan ikke dokumentere å ha lidt direkte økonomiske tap av den for lave vannføringen, men det kan vises til reduksjon i fangsten av laks, tørkeskader og landskapsskader.

       Flertallet viser til at ved en spesielt omstridt utbygging som i Mardøla, der bostedskommunen har hatt sterke innvendinger mot utbyggingen - og der vannføringen i sommermånedene var et viktig punkt i avtalen, bør det være ekstra stor årvåkenhet om oppfylling av konsesjonskravene. Flertallet legger avgjørende vekt på at brudd på reglement må få konsekvenser av preventive hensyn, selv om det i dette tilfelle ikke kan påvises direkte tap.

       Videre opplyser Nærings- og energidepartementet at de ikke er kjent med at Statkraft noen gang har brutt pålagte reglementer, og Mardøla-saken er derfor i så måte en enestående sak. Imidlertid skjedde bruddet på reglement før omgjørelsen av Statkraft til statsforetak, og Stortinget bør ikke instruere statsforetaket Statkraft.

       Etter en samlet vurdering mener flertallet at Nesset kommune gis en erstatning for brudd på tinglyste reglementer og vil foreslå dette satt til ca halvparten av Statkrafts antatte ekstra fortjeneste.

       Flertallet mener dette må komme som en ekstra bevilgning fra Stortinget fordi feilen skjedde mens Statkraft var forvaltningsbedrift og fordi det ikke er noe formelt grunnlag for å pålegge Statkraft som statsforetak denne erstatningsutbetalingen. Muligheten til å bruke instruksjonsmuligheten gjennom foretaksmøte bør bare benyttes i prinsipielt viktige saker.

       Flertallet foreslår derfor:

« På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endring:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar mener at det bare er gjennom en rettslig avgjørelse det er mulig å få avklart om kommunen har krav på erstatning for manglende vannføring i juli måned i årene 1977 til 1986.

       Disse medlemmer avviser derfor forslaget i Dok.nr.8:86 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ville primært ha ønsket den løsning som er foreslått i Dok.nr.8:86 (1995-1996), men støtter det alternativ som kan samle et flertall i Stortinget.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endring:

Vedlegg

Energi- og miljøkomiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet ved statsråden, datert 7. juni 1996:

Dok.nr.8:86 - Forslag om kompensasjon til Nesset kommune for « mindre-utslipp » fra Mardalfossen

       Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 23. mai 1996 vedrørende ovennevnte.

       Spørsmålet om kompensasjon til Nesset kommune har vært vurdert av departementet to ganger. Første gang i forbindelse med endring av manøvreringsreglementet for Mardalsfossen i 1990 og siden i forbindelse med en henvendelse fra Nesset kommune i 1993.

       Ved kontrollmåling av vannføringen ble det i 1986 oppdaget feil i Statkrafts måleutrustning. Det er grunn til å tro at det i årene 1977-1986 gikk mellom 1,7 og 1,9 m^3/sek i fossen i stedet for de pålagte 3 m^3/sek.

       I forbindelse med endring av manøvreringsreglementet i 1990 gikk Nesset kommune inn for at vannføringen skulle settes til 3 m^3/sek i to måneder for å kompensere for den tidligere vannslippingen. I så fall ville kommunen ikke kreve økonomisk kompensasjon for den manglende vannslippingen. Departementet etterkom ikke kommunens ønske og uttalte i den kongelige resolusjonen av 22. juni 1990 følgende om den manglende vannslippingen:

       Vannføringen ble ved endringen av manøvreringsreglementet satt til 2,5 m^3/sek.

       I og med at kommunens ønske ikke ble etterkommet, tok kommunen opp spørsmålet om økonomisk kompensasjon med departementet igjen i 1993. Departementet innhentet uttalelse i saken fra NVE og Statkraft SF. I tillegg ble det avholdt møte med Nesset kommune.

       Både Statkraft SF og NVE gikk i mot at det skulle gis kompensasjon til kommunen. NVEs konklusjon var som følger:

       Departementet foretok deretter en egen vurdering av hvorvidt det fantes noe rettslig grunnlag for departementet til å gå inn og pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon til Nesset kommune. Denne vurderingen tilsa at departementet ikke hadde hjemmel til å gi et slikt pålegg. Kommunen ble informert om dette i brev av 8. juni 1994.

       Ved vurderingen av kommunens kompensasjonskrav må departementet skille mellom allmennheten representert ved kommunen og de private rettighetshavere når det gjelder virkningen av manøvreringsfeilen.

       Når det gjelder forholdet til kommunen foreligger det ingen konsesjonsvilkår som gir hjemmel for departementet som konsesjonsmyndighet å pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon. Konsesjonssystemet inneholder ikke regler om kompensasjon til kommuner for brudd på bestemmelser i et manøvreringsreglement.

       For de private rettighetshavere vil grunnlaget for at Statkraft SF skal yte kompensasjon være alminnelige erstatningsregler eller at manglende vannslipping er i strid med skjønnet som ble holdt i forbindelse med utbyggingen. Vannslipping er en del av skjønnsforutsetningene. Erstatning for manglende vannslipping i Mardalsfossen til de private rettighetshaverne må derfor bedømmes av domstolene i et eventuelt søksmål mot Statkraft SF og er ikke en sak for konsesjonsmyndigheten.

       Jeg viser til at det ikke er mulig å påvise noe direkte økonomisk tap hverken for kommunen eller andre på grunn av den manglende vannslippingen.

       Dersom Dok.nr.8:86-forslaget skulle få tilslutning i Stortinget, må jeg i så fall i foretaksmøte pålegge Statkraft SF å betale et betydelig beløp som det ikke er rettslig grunnlag for.

       I St.prp. nr. 100 (1990-1991) om omorganiseringen av Statkraft som Stortinget sluttet seg til (Innst.S.nr.28 (1991-1992)) uttales følgende om departementets anledning til å instruere Statkraft SF i foretaksmøte:

       I Innst.S.nr.28 (1991-1992) uttaler komiteens flertall følgende:

       Det ville vært svært uheldig og i strid med Stortingets intensjon ved omorganiseringen dersom jeg gjennom foretaksmøtet skulle overprøve styret og administrasjonen i enkeltsaker av denne typen. Det er nødvendig med et klart skille mellom det politiske ansvaret som er knyttet til den overordnede myndighet og det faglige forretningsmessige ansvaret som er knyttet til driften av virksomheten.

       Dersom Statkraft likevel skulle pålegges å betale kompensasjon til Nesset kommune, må foretaket kompenseres direkte med tilskudd over statsbudsjettet. Stortinget må i så fall forelegges de økonomiske konsekvensene som egen sak i budsjettsammenheng.

       Avslutningsvis beklager jeg at en målefeil har ført til at det i juli-måned over en 10-års periode har blitt sluppet for lite vann i Mardalsfossen. Jeg har på den annen side ikke noe grunnlag for å pålegge Statkraft SF å yte kompensasjon til Nesset kommune.