1. Sammendrag
Forslagsstillerne viser i dokumentet til at Stortinget i 1970 vedtok statsregulering for utbygging av Grytten kraftanlegg, som medførte at Østre Mardalsfoss, Nord-Europas høyeste fossefall, ble regulert ved atskillig lavere vannføring enn tidligere, og med et vannfall bare i juli måned.
Forslaget om utbygging skapte en stor naturvernaksjon, og Nesset kommune fikk en « pakke » som bestod av økonomiske ytelser og følgende skadebegrensende tiltak:
- | Statkraftverkene ble pålagt å holde en vannføring i Østre Mardalsfoss på 3 m3/sek. i de første 10 år etter at anleggene ble tatt i bruk. |
- | Statkraftverkene ble pålagt å utføre en sperreanordning som gjorde det mulig å gi Mardalsfossen en naturlig vannføring dersom Stortinget senere skulle vedta dette. |
Det vises til at anleggene ble tatt i bruk i 1977. Ved kontrollmålinger som ble foretatt i august 1986, ble det oppdaget at Statkrafts målestasjon for vannmålingen i Mardalstjern har vært referert til feil høydegrunnlag, og at vannstanden i tjernet hadde vært for lav til å gi de pålagte 3 m3/sek. i fossen.
Nesset kommune har krevd at Statkrafts uberettigede økonomiske vinning pga. det manglende vannslippet skal overføres til beste for lokalinteressene, og mener at dette er i samsvar med Stortingets behandling og forutsetninger den gangen vedtaket ble fattet. Kommunen har gjort kravet gjeldende overfor Statkraft og overfor Nærings- og energidepartementet, uten å nå frem.
På denne bakgrunn fremmes i dokumentet følgende forslag, datert 29. april 1996:
« Stortinget pålegger Regjeringen å sørge for at Statkraft overfører til Nesset kommune et beløp tilsvarende den økonomiske innsparingen selskapet har hatt på grunn av redusert vannslipp ved Mardalsfossen i forhold til Stortingets forutsetninger i forbindelse med vedtak om utbygging av fossen. »