Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg

Brev fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, til energi- og miljøkomiteen,datert 29. oktober 1996:

Spørsmål vedrørende Dok.nr.8:103 (1995-1996)

       Jeg viser til telefax av 25. oktober 1996 fra energi- og miljøkomiteen.

Spørsmål nr. 1: Kraftverkenes rettigheter og plikter når det gjelder å følge gjeldende reglement?

       Brudd på reguleringsbestemmelsene tas meget alvorlig av konsesjonsmyndighetene. Ved fastsettelse av nye reguleringskonsesjoner settes det bestandig vilkår om sanksjoner ved overtredelse av manøvreringsreglementet eller konsesjonsvilkårene. Sanksjonene kan være krav om retting eller tvangsmulkt. I tillegg til disse sanksjonene kan regulantene pålegges å foreta etterkontroller. Regulanten har en plikt til å underkaste seg bestemmelser som til enhver tid måtte bli truffet av Nærings- og energidepartementet. Vassdragsreguleringsloven gir dermed tilstrekkelig hjemmel for å fastsette vilkår som gjør det mulig å gripe inn ovenfor en regulant som bryter manøvreringsreglementet.

Spørsmål 2: Er bemanningen for utøvende kontroll god nok?

       NVE registrerer hver uke magasinvannstanden i cirka 500 kraftverksmagasiner. For å gjøre kontrollen enklere og enda bedre arbeider NVE nå med å få til en enhetlig måling av vannstanden slik at man får sammenlignbare tall. I den forbindelse vil det bli sendt ut et brev til alle regulantene med krav til forbedring av egne rutiner for vannstandsmålinger. Med en slik organisering vil det være lagt til rette for en god utøvelse av kontrollvirksomheten.

Spørsmål nr. 3: I brev fra EnFO til komiteen datert 21. oktober 1996, som er vedlagt, støttes ønske om en klargjøring av hvilke områder NVE har ansvar for å kontrollere og hvilke områder Konkurransetilsynet har ansvar for å kontrollere. Deler departementet dette syn, og hvilke erfaringer kan ligge til grunn for at EnFO mener en slik klargjøring er nødvendig?

       Jeg er enig i at det er nødvendig med en klargjøring av rollene til de to etatene. Nærings- og energidepartementet (NOE) og Administrasjonsdepartementet (AD) ga i januar i år KT og NVE mandat for utredning av behovet og mulighetene for en nærmere systematisk samordning og samarbeid mellom konkurransemyndighetene og energimyndighetene. NOE og AD har fått oversendt en arbeidsgrupperapport fra etatene.

       Jeg ser det slik at det er nødvendig med klare linjer for ansvars- og arbeidsfordelingen mellom de to etatene for å sikre et effektivt tilsyn med kraftmarkedet. Det skal samtidig legges opp til et utstrakt samarbeid for å kunne utnytte tilsynsressursene i etatene optimalt. Rapporten vil danne grunnlag for departementets videre arbeid med å klargjøre ansvars- og arbeidsdelingen mellom etatene.

Spørsmål nr. 4: I brevet fra EnFO blir det også hevdet at kontrollerende myndigheter bør tilføres ressurser, særlig når det gjelder kontroll av energiloven. Er etter departementets syn kontrollen med loven god nok?

       Som det fremgår av svaret på spørsmål 3 er kontrollen med energiloven todelt. Konkurransetilsynet har ansvar for at konkurranselovens bestemmelser blir overholdt. NVE er ansvarlig for monopolkontrollen etter energiloven. En god og effektiv monopolkontroll er en viktig forutsetning for at energiloven skal virke etter intensjonen.

       Siden 1994 har NVEs monopolkontroll fått 6 nye stillingshjemler. I samme periode har monopolkontrollen også fått tilført 2,5 årsverk gjennom interne omprioriteringer.

       De siste årene har NVE brukt svært mye ressurser på å utvikle edb-baserte systemer for å registrere e-verkenes regnskaper og måle verkenes effektivitet. NVE har hatt et omfattende arbeid med å få på plass en ny og bedre modell for å regulere monopolvirksomheten. I tillegg har NVE avlagt kontrollbesøk i flere e-verk for å undersøke om reglene for regnskapsføring blir fulgt. Disse tiltakene har vært nødvendige for å oppfylle energilovens målsetting om konkurranse gjennom sammenligning og for å nå det grunnleggende målet om en bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene.

       Når de nye systemene er ferdig utviklet, regner jeg med at arbeidet som tidligere har krevd mye ressurser, vil bli mer rutinepreget. Dette vil frigjøre ressurser til andre oppgaver i tilknytning til kontrollen av energiloven, som for eksempel behandling av tvistesaker.

       NVE har nå utviklet gode systemer som vil gjøre kontrollen av energiloven bedre. Samtidig mener jeg det fortsatt vil være rom for en ytterligere forbedring av kontrollen i takt med utviklingen i kraftmarkedet.