Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Kjell T Fevåg, Ranveig Frøiland, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, lederen Ragnhild Queseth Haarstad, Odd Roger Enoksen og Håkon Giil, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og representanten Oscar D Hillgaar, viser til at Regjeringen nå har varslet en omfattende energiutredning, som skal se på alle sider ved kraftbalansen fram mot år 2020, og at målet med dette arbeidet er å skape et bærekraftig energisystem, bygd på økologiske prinsipper og en fornuftig bruk av våre naturressurser.

       Energiloven ble vedtatt i 1990 og trådte i kraft fra 1. januar 1991. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at en nå kan se på erfaringene av energiloven og om intensjonene ved innføringen av loven ble slik som forutsatt. Denne gjennomgangen må være med bakgrunn i alle sider ved energiutviklingen: Forbruk, våte og tørre år, nordisk kraftmarked, ENØK-tiltak og alternative energikilders muligheter for å bli sterkere bidragsytere i energitilgangen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til egne merknader vedrørende evalueringsforutsetninger og behov for å bedre markedsforutsetningene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at reguleringsforskriftene følges, men ser likevel at en stram kraftbalanse kan medføre større nedtapping av magasinene enn ønskelig og foreskrevet. Flertallet forutsetter derfor at kontroll i forhold til dette blir prioritert.

       Flertallet ser det som naturlig at også forholdet til kontrollerende myndighet blir gjennomgått med bakgrunn i de erfaringer man har så langt. Flertallet ser det som ønskelig at både NVE og Konkurransetilsynet styrkes samtidig som en nærmere avklaring av funksjonsdelingen mellom disse to partene bør foretas.

       Dette flertallet legger til grunn at Norge skal være selvforsynt med elektrisk kraft i år med normalnedbør. Prognosene for økning i kraftforbruket tilsier at Norge vil være netto importør av kraft i løpet av få år dersom det ikke settes inn aktiv og målrettet innsats fra myndighetenes side for å medvirke til at energiforbruket reduseres, at det store ENØK-potensialet som er til stede utløses, og at det fases inn alternativ energi som bioenergi, vindkraft eller solenergi. Det er også viktig å fortsette arbeidet med å effektivisere og ruste opp eksisterende kraftverk og linjenett slik at maksimal produksjon og lavest mulig nett-tap kan oppnås. Flertallet ser det som nødvendig å ha utvekslingsavtaler og overføringskapasitet som skal gi en fornuftig tørrårssikring. Flertallet vil imidlertid peke på at også vår egen tørrårssikring må prioriteres slik at importavhengigheten ikke blir for stor.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og medlemmet Hillgaar, mener alle krefter nå bør forenes for å få forbruket av elektrisitet ned, og ha som mål å bringe balanse mellom produksjon og forbruk, samtidig som en satser på andre energikilder.

       Disse medlemmer understreker den sterke sammenhengen det er mellom pris og forbruk, og mellom prisen på elkraft og andre fornybare energikilders mulighet til å bli mer framtredende i energiproduksjon. Det er ingen tvil om at prisen på kraft i dag gjør at biobrensel kan være aktuell i en vurdering av energibehov. En slik utvikling er det ønskelig å stimulere.

       Disse medlemmer viser ellers til at vi den senere tid har vært helt avhengig av import, og at det nordiske kraftmarkedet i så henseende har fungert bra, slik at når behovet for import er nødvendig, får vi den kraften vi har behov for.

       Disse medlemmer mener det ikke er riktig at Stortinget fastsetter prisen på kraft. Disse medlemmer viser til at i den senere tid har det vært en viss oppgang i pris, men at den ennå ikke er på det nivået den var da Stortinget sist fastsatte prisen.

       Disse medlemmer viser til brev fra Nærings- og energidepartementet datert 29. oktober 1996, og viser til at det i januar i år ble igangsatt et nærmere systematisk samarbeid for samordning og samarbeid mellom konkurransemyndighetene og energimyndighetene. Nærings- og energidepartementet og Administrasjonsdepartementet har fått oversendt en arbeidsgrupperapport fra etatene som vil danne grunnlag for departementenes videre arbeid med å klargjøre ansvars- og arbeidsdelingen mellom etatene. Disse medlemmer ser det derfor ikke hensiktsmessig å gi føringer før en ser resultatet av departementets behandling.

       Disse medlemmer viser videre til at vassdragsreguleringsloven gir tilstrekkelig hjemmel for å fastsette vilkår som gjør det mulig å gripe inn overfor regulanter som bryter manøvreringsreglement, og mener derfor det ikke er behov for lovendring på dette området.

       Når det gjelder kontroll viser disse medlemmer til at NVE arbeider med å få til en enhetlig måling av vannstanden slik at man får sammenlignbare tall, og at alle regulantene nå blir tilskrevet med krav til forbedring av egne rutiner for vannstandsmålinger. Disse medlemmer er enig i at en slik organisering bør være tilstrekkelig for god utøvelse av kontrollvirksomhet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at rammebetingelsene for kraftsektoren har gjennomgått omfattende endringer i perioden etter at energiloven ble innført uten at det på en tilfredsstillende måte har blitt gjennomført en evaluering av virkningene av de beslutninger som er gjort. Det er heller ikke gjennomført analyser for å avklare hvorvidt rammeverket omkring energimarkedet er tilfredsstillende.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det vil være relevant med en bred gjennomgang av erfaringene med energiloven, spesielt sett i forhold til de energipolitiske utfordringer vi står overfor i framtida hvor kraftbalansen synes å ville bli betydelig strammere enn det vi har vært vant til. Disse medlemmer finner imidlertid grunn til å advare mot en evaluering med utgangspunkt utelukkende i en tørrsårssituasjon. Disse medlemmer forutsetter at alle sider ved loven og energimarkedet blir underlagt en evaluering.

       Disse medlemmer vil videre understreke at ubalansen på kraftmarkedet ikke først og fremst er et markedsproblem eller et nedbørsproblem, men en langvarig utvikling der forbruket øker mer enn produksjonen av kraft. Det betyr at alle løsninger på denne situasjonen som skal ha noen mulighet til å lykkes, må ha som utgangspunkt at de enten reduserer forbruket av elektrisitet, øker produksjonen av energi eller utnytter de tilgjengelige energiressursene mer effektivt.

       Disse medlemmer viser til at de to første spørsmålene vil bli behandlet i forbindelse med statsbudsjettet, der disse partiene har lagt fram flere forslag som tar sikte på å øke satsingen på ENØK-tiltak og fornybare energikilder.

       Disse medlemmer mener i tillegg at det er nødvendig å gjennomføre enkelte tiltak som tar sikte på å øke energieffektiviteten både i nettet, i industrien og i private husholdninger.

       Disse medlemmer viser til muligheten for å operere med ulike satser for prising av energi som står i forhold til forbruket. Dette innebærer enten at forbruk over et visst nivå prises høyere enn det man kan kalle et « normalforbruk », eller at det settes en fast grunnpris på en viss del av strømforbruket, mens det øvrige forbruket prises vesentlig høyere. Dette vil også stimulere til energiøkonomisering. Disse medlemmer erkjenner at slike ordninger kan by på avgrensningsproblemer og til dels også praktiske vansker. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen foreta en gjennomgang av mulighetene for å innføre denne type ordninger i det norske energimarkedet, og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.114 (1995-1996), Klimainnstillingen, om vurdering av innføring av effektivitetsindikatorer i tariffsystemet, samt Innst.S.nr.121 (1995-1996), Om tiltak i kraftsektoren m.v, der et flertall i komiteen ba om at energiøkonomisering ble vektlagt i arbeidet med endringer i tariffsystemet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa ta initiativ til ei evaluering av energiloven. »

       « Stortinget ber Regjeringa å opprioritere ansvar og myndighet for kontrollerende myndighet når det gjelder strømpris og reguleringsspørsmål knyttet til vassdrag, dammer og anlegg. »

       « Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang av mulighetene for å stimulere til energiøkonomisering gjennom tariffsystemet, herunder bruk av ulike satser for strømpriser som står i forhold til - og øker progressivt med energiforbruket. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber videre spesielt om at en ordning med både maksimal- og minimumspriser blir utredet som et virkemiddel for å unngå store prisvariasjoner eller et prisnivå som er urimelig høyt.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringa vurdere å innføre maksimums- og minimumspriser på ulike typer el-kraft. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag i stortingsmeldingen om oppfølging av grønn skattekommisjon om å øke avgiftene på produkter med unødig høyt energiforbruk og samtidig redusere avgiftene på og eventuelt subsidiere energieffektiv teknologi. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet legger videre til grunn at overføringskapasiteten til utlandet ikke dimensjoneres med tanke på eksport eller import, men på reell utveksling.

       Disse medlemmer finner derfor ikke grunn til å foreslå ytterligere oppgradering/utbygging av overføringsnettet mot utlandet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil på generelt grunnlag vise til at den tørrårssituasjonen som har inntruffet, har skapt fornyet oppmerksomhet og debatt om lovgrunnlag og organisering av kraftmarkedet. Beklageligvis har både enkelte mediaaktører og myndigheter bidratt til å skape uklarheter og unødvendig usikkerhet om kraftsektoren og markedets evne til å løse de aktuelle problemstillinger. Eksempelvis er det et klart tegn på inkompetanse når enkelte medier i dagens stramme forsyningssituasjon fremstiller relativt moderate prisøkninger som et « bevis » på at det er mangler og uoversiktlige konsekvenser av den nye energiloven. Disse medlemmer har ved flere anledninger pekt på svakheter og barrierer i kraftmarkedet og bl.a. i Dok.nr.8:64 (1994-1995) fremmet flere forslag for å få til et bedre fungerende marked, herunder styrke monopol- og konkurransemyndighetenes evne til å følge opp innenfor sine ansvarsområder. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til at bortsett fra behovet for å lovfeste et selskapsmessig skille mellom monopol- og konkurranseaktiviteter, kan ingen av de problemstillinger som tørrårssituasjonen har reist henføres til spesielle bestemmelser i energiloven. Betegnende nok er det heller ingen av energilovens kritikere som hittil har kunne påvise slike sammenhenger. Disse medlemmer mener derfor at angrepene på energiloven enten er et uttrykk for at man ikke ser forskjellen på hva som er svakheter i et markeds evne til å fungere og lovgrunnlagets innvirkning på dette, eller at man kort og godt utnytter situasjonen for å fremme politiske mål helt uavhengig av den dagsaktuelle situasjonen i kraftmarkedet.

       Disse medlemmer mener at den nye energiloven og de etterfølgende reformer i kraftsektoren representerer klare forbedringer sammenlignet med det gamle kraft« regimet ». Disse medlemmer ser imidlertid fortsatt behov for å bedre forutsetningene for at kraftmarkedet skal fungere bedre, at markedsadgangen blir bedret for alle, og at konkurransen blir mer effektiv og reell. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til en rekke forslag som ville underbygget en slik utvikling dersom disse hadde blitt vedtatt, bl.a. gjelder det forslag fra Høyre i Dok.nr.8:64 (1994-1995) og senest forslagene 14-16 i forbindelse med høstens trontaledebatt. Disse medlemmer vil videre peke på at den oppståtte tørrårssituasjonen er den første etter at vi fikk en omlegging til en mer markedsbasert kraftomsetning. Det er derfor viktig at både markedsaktørene og monopol- og konkurransemyndighetene får bearbeide erfaringene med denne situasjonen uten at Storting og Regjering griper inn med hverken lov- eller prisreguleringer.

       Disse medlemmer vil også minne om den store avstanden det faktisk er mellom de reelle underliggende forhold i kraftmarkedet på den ene side, og de mange spekulative oppslag som har preget dagspressen de siste måneder på den annen side. Bortsett fra at både enkelte myndighetspersoner og presseoppslag har legitimert prisøkninger ut over det som markedsforutsetningene ellers skulle tilsi, er det åpenbart at prisreguleringer nå ville vært et feil signal og et uklokt inngrep i et ennå uferdig marked.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, vil for øvrig vise til Innst.S.nr.97 (1995-1996) om organiseringen av krafthandelen med Sverige, hvor et flertall bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, skisserte en rekke arbeids-/oppfølgingsoppgaver overfor departementet som i all hovedsak dekker forslagsstillers strekpunkt to og tre i dokumentet. Flertallet finner samtlige delforslag i Dok.nr.8:103 (1996-1997) unødvendige og vil følgelig gå imot dokumentets konklusjoner i sin helhet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader vedrørende kraftutvekslingsavtalene i B.innst.S.nr.I (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti foreslår:

       « Stortinget ber Regjeringen samarbeide med svenske myndigheter om å prioritere en oppgradering og utbygging av el-nettet i Norden med sikte på å fjerne flaskehalser, stabilisere prisene og utnytte de samlede energiressursene bedre. »