Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Signe Øye, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, tar redegjørelsen i meldingen vedrørende statsregnskapet for 1995 til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Klara G Tveit, og Rød Valgallianse, Erling Folkvord, har merket seg de betydelige avvik mellom det vedtatte statsbudsjettet og statsregnskapet. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i sin retorikk overfor opposisjonen på Stortinget vektlegger budsjettbalanse og ansvarlighet i forhold til de tall Regjeringen legger til grunn i sitt fremlegg til nasjonalbudsjett for 1997. Det er i den sammenheng interessant å se hvilke historiske erfaringer man har i forhold til avvik mellom budsjett og regnskap, slik St.meld. nr. 3 gir adgang til.

       Disse medlemmer mener at både Regjeringens formaninger i høstens budsjettdebatt og den betydning som tillegges de til dels små beløp i budsjettforhandlingene, får andre proporsjoner når man sammenlikner med de betydelige avvik mellom statsregnskap og statsbudsjett. Avvik mellom statsbudsjett og statsregnskap for 1995 illustrerer hvilke endringer statsfinansene kan tåle uten at det oppstår vesentlige merkbare økonomiske virkninger. Underskuddet før lånetransaksjoner, eksklusive petroleumsvirksomheten og oljeskatter ble f.eks. redusert med 12.695 mrd. kroner fra B.innst.S.nr.III til statsregnskapet for 1995.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres budsjettalternativ for 1995 slik det fremgår av B.innst.S.nr.I (1994-1995). Dette alternativet ville sikret en lavere vekst i statsbudsjettets utgifter og et større overskudd enn det som nå er resultatet. Det faktum at statsbudsjettets balanse er blitt vesentlig bedre enn det som lå til grunn ved budsjettbehandlingen viser viktigheten av å konsentrere oppmerksomheten om en kontroll med statsbudsjettets utgifter. Det sterke innslaget av petroleumsinntekter på statsbudsjettets inntektsside gjør at balansen blir et resultat av pris- og produksjonsutviklingen innenfor petroleumssektoren .

       Disse medlemmer vil videre peke på at det marginale overskuddet regnskapet for 1995 viser ikke på noen måte står i forhold til de fremtidige forpliktelsene staten har bygget opp gjennom 1995, blant annet gjennom folketrygden, og som ikke fremkommer av statsregnskapet.