Stortingsrepresentantene Harald Ellefsen, Erna Solberg og Tore A Liltved har 23. april 1996 satt fram følgende forslag:

«1.	Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å utvide ordningen med momskompensasjon slik at den gjøres generell og motvirker den konkurransemessige diskrimineringen av private bedrifter innenfor alle bransjer. Nye regler bes fremmet slik at de kan tre i kraft senest 1. januar 1997.

2.	Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye regler for budsjettering i statlig sektor, f.eks. nettobudsjettering, for å motvirke konkurransevridningen i dagens ordning. Nye regler bes iverksatt senest 1. juli 1996.

3.	Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene for momskompensasjon som beskrevet foran, slik at intensjonen om å fjerne diskrimineringen av private bedrifter blir innfridd på en tilfredsstillende måte. Nye regler bes iverksatt senest 1. juli 1996.»

       I begrunnelsen for forslaget peker forslagsstillerne på at det i lov av 17. februar 1995 ble vedtatt å innføre en ordning som gir kommuner og fylkeskommuner kompensasjon for merverdiavgiften ved bruk av private bedrifter på enkelte avgrensede områder. Etter at Finansdepartementet utarbeidet nærmere forskrifter ble ordningen satt i kraft for tjenester som leveres etter 1. mai 1995. Det har allerede vist seg at ordningen er mangelfull selv for de avgrensede bransjene den gjelder. Enda verre er det at ordningen ble så sterkt avgrenset at det område hvor momsdiskrimineringen rammer de private bedriftene sterkest, nemlig rengjøring, ble holdt helt utenom. Forslagsstillerne mener den gjeldende diskriminering av småbedriftene er så uakseptabel at den snarest bør fjernes. Dessuten bør kompensasjonsordningen også forbedres på andre måter, slik at Stortingets intensjon om konkurransenøytralitet kan bli innfridd. Disse forslag tar sikte på å forbedre ordningen i begge disse sammenhenger.

       Erfaringene med momskompensasjonsordningen viser allerede at det er behov for forbedringer, med sikte på å oppfylle Stortingets forutsetninger om like konkurransevilkår.

       Blant svakhetene i de forskriftene Regjeringen har gitt er:

1.

I praksis synes det som om kommunale etater som benytter seg av private bedrifter ikke uten videre får godskrevet momsutgiftene gjennom refusjonsordningen, men at pengene i stedet går direkte inn i kommunekassen. Konsekvensen kan lett bli at de aktuelle kommunale etater ikke ser bort fra merverdiavgiften når de sammenligner kostnadene mellom å kjøpe tjenesten og utføre den i egen regi, fordi merverdiavgiften ved å bruke private bedrifter likevel blir en reell ekstraomkostning som belastes budsjettet til den enkelte etat. Forslagsstillerne mener at forskriftene til loven må klargjøre at momsrefusjonen gjennomføres på en måte som sikrer at også den enkelte kommunale etat slipper å ta hensyn til momskostnader i vurderingen mellom privat entreprise og egenregi.

2.

Momsrefusjonen ytes først to år etter anskaffelsen av tjenesten. Kommuner og fylkeskommuner skal sende oppgaver over sine momskostnader innen 1. juni året etter at kostnaden er pådratt, mens selve refusjonen finner sted i det påfølgende år. Etter forslagsstillernes syn burde det være mulig å gjennomføre refusjonen raskere, eventuelt kombinert med rente slik at kommuner og fylkeskommuner slipper å bli økonomisk skadelidende ved å benytte privat entreprise.

       Etter som momsreglene også medfører en lignende diskriminering i statlige sektorer haster det med å få innført regler som kan motvirke dette også i statlig sektor.

       Det kan f.eks. skje ved en kompensasjonsordning eller ved å utarbeide regler for nettobudsjettering i statlig sektor, slik at samme typer kalkyler, uten moms, blir benyttet enten man benytter privat entreprise eller utfører arbeidet i egen regi.

       Forslagsstillerne mener prinsipielt at momskompensasjonsordningen bør være generell og gjelde alle bransjer. Etter som diskrimineringen er av generell art er den uholdbar på prinsipielt grunnlag, uavhengig av hvor stort omfang den offentlige egenregivirksomhet har på de enkelte områder. Dessuten vil det diskriminerende regelverket i seg selv bremse utviklingen av private virksomheter som kan tilby å konkurrere om offentlig oppdrag.

       Men aller viktigst er det å få utvidet ordningen til også å gjelde renholdsbransjen, hvor diskrimineringen rammer sterkest og gir de største konkrete utslagene. I brev til Høyres stortingsgruppe av 23. oktober 1995 har Finansdepartementet opplyst at ordningen relativt raskt kan utvides til også å omfatte renhold, men det forutsetter en lovendring.

       Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme forslag som pålegger Regjeringen å legge grunnlag for en forbedring og utvidelse av ordningen, dels ved forskriftsendringer og dels ved forslag om lovendringer. Samtidig legger forslagsstillerne frem et konkret lovforslag om å utvide ordningen til også å gjelde renhold, idet dette ikke krever noe særskilt lovforarbeid fra Regjeringens side.