Svarbrev fra Administrasjonsdepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 7. juni 1996.

Spørsmål fra Høyres stortingsgruppe jf. brev av 30. mai 1996

Spørsmål 1

       Budsjettnemndas materiale viser en beregnet investeringsavgift på vel 366 mill. kroner i 1995. Totalt utgjorde miljøavgiftene på handelsgjødsel i gjødselåret 1994/95 vel 164 mill. kroner, hvorav vel 134 mill. kroner for nitrogen og vel 30 mill. kroner for fosfor. Det er ikke gjort koblinger mellom registeret med skattedata mot yrkesdata noe som medfører at vi ikke kan framskaffe tall for formuesskatten betalt fra jordbruket. Tilsvarende tall for våre naboland har det ikke latt seg gjøre å finne innenfor tidsrammen en har hatt for utarbeidelse av svaret.

       Matvaremomsen er i våre naboland henholdsvis 25%, 22% og 12% i Danmark, Finland og Sverige.

Spørsmål 9

       Begrepet « industri » benyttes ikke av Landbruksdepartementet og det er ikke knyttet konkrete definisjoner eller størrelser til dette begrepet. En generell forståelse av begrepet industrilandbruk er en produksjon av landbruksprodukter på store enheter som ligner på industriproduksjon, tildels uten tilknytning til eget arealgrunnlag.

       I Norge er det fastsatt arealkrav til alle produksjonene, dvs. at bak hvert dyr må det på den enkelte gård finnes et vist areal. Arealkravet er differensiert for ulike dyreslag. Et slikt arealkrav er satt både ut fra behovet for fôr (toprisordningen for mel) og ut fra miljøhensyn; for å sikre en forsvarlig utnyttelse av husdyrgjødsla som reduserer avrenning av næringsstoffer. Dette medfører at produksjonen på den enkelte gård ikke kan overskride det gården har areal til.

       I Norge er det meget få bruk som sysselsetter mer enn familiens arbeidskraft.

       I tillegg er det for de kraftfôrkrevende produksjonene fastsatt konsesjonsgrenser som regulerer den maksimale størrelsen på det enkelt bruk.

       Under er det satt opp en tabell som viser gjennomsnittlige besetningsstørrelser for melkekyr, vinterfôra sau og avlspurker fordelt på fylkene. Tallene er hentet fra Søknad om produksjonstillegg med telledato 31. desember 1995.

	Melkekyr	Vinterfôrasau	Verpehøns	Avlspurker

Østfold	16	26	1.530	17
Akershus/Oslo	16	39	1.147	14
Hedmark	14	49	1.085	19
Oppland	12	50	491	13
Buskerud	11	50	563	14
Vestfold	16	27	1.426	20
Telemark	9	41	794	16
Aust-Agder	10	45	730	12
Vest-Agder	10	34	812	13
Rogaland	15	53	1.216	16
Hordaland	10	35	645	9
Sogn og Fjordane	10	36	468	7
Møre og Romsdal	12	33	473	11
Sør-Trøndelag	13	55	570	13
Nord-Trøndelag	14	50	599	16
Nordland	12	47	365	12
Troms	12	45	603	12
Finnmark	15	47	213	13
Hele Landet	13	43	824	15

       I enkelte fylker kan størrelsen på brukene variere relativt mye. Det er vist tabeller med antall bruk med ku fordelt etter antallet kyr pr. bruk.

	Østfold	Akershus/ Oslo	Hedmark	Oppland	Buskerud	Vestfold	Telemark

-5	76	79	145	226	111	47	12
5-9	115	116	364	1.121	296	56	241
10-14	142	143	551	1.126	270	65	94
15-19	135	127	329	465	87	67	32
20-29	87	89	160	209	25	52	17
30-49	21	25	55	46	14	18	3
50-	4	9	10	11	1	2	1

	Aust- Agder	Vest- Agder	Rogaland	Hordaland	Sogn- og Fjordane	Møre og Romsdal	Sør- Trøndelag

-5	56	132	249	366	381	211	143
5-9	156	365	713	930	1.187	868	589
10-14	115	235	1120	646	766	1.042	1.092
15-19	22	84	880	191	219	543	604
20-29	11	45	665	46	33	175	191
30-49	4	4	145	9	4	26	23
50-	-	-	11	1	2	2	4

	Nord- Trøndelag	Nordland	Troms	Finnmark		Landet

-5	139	159	46	12		2.700
4-9	476	603	168	48		8.412
10-14	967	791	241	86		9.492
15-19	647	341	156	90		5.019
20-29	307	130	39	30		2.311
30-49	43	19	6	5		470
50-	9	3	-	1		71

Kilde:

Budsjettnemnda for jordbruket.

       Også bruk med mer enn 50 kyr drives i hovedsak som familiebruk og betegnes verken i Norge eller andre land som «industrilandbruk». For alle produksjoner er driftsenhetene i Norge vesentlig mindre enn i andre vesteuropeiske land.