1. Sammendrag

1.1 INNLEDNING

       I proposisjonens første del drøftes utviklingen i kommuneøkonomien i perioden 1991-1996, og det redegjøres for det økonomiske opplegget for 1997. En oversikt over utviklingen i kommuneøkonomien i 1995 og 1996 er også gitt i Revidert nasjonalbudsjett 1996. For øvrig vises det til at Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i sin juni-rapport vil ha en mer omfattende gjennomgang av den økonomiske utviklingen i kommunesektoren.

       10-årig grunnskole skal iverksettes fra og med høsten 1997. Det er i proposisjonen gitt en beskrivelse av hvordan grunnskolereformen skal finansieres.I proposisjonens andre del foretar Regjeringen en gjennomgang av dagens inntektssystem med utgangspunkt i Inntektssystemutvalgets utredning ( NOU 1996:1 ) « Et enklere og mer rettferdig inntektssystem for kommuner og fylkeskommuner. » Regjeringen presenterer sine forslag til endringer i de enkelte elementer i inntektssystemet. Deretter følger også en samlet presentasjon av forslag til nytt inntektssystem med fordelingsvirkninger for kommuner og fylkeskommuner.

1.2 HOVEDTREKK VED UTVIKLINGEN I KOMMUNEØKONOMIEN 1991-1995

1.2.1 Generelt

       Kommuneforvaltningens (kommuner og fylkeskommuner samlet) bruttoprodukt utgjorde i 1995 11,0 % av BNP, hvilket er en reduksjon sammenlignet med 1993 og 1994. Utgifter i alt i prosent av BNP har gått jevnt ned i hele perioden fra 20,7 % i 1988 til 18,6 % i 1995. Brutto investeringer i prosent av samlede investeringer har hatt samme utvikling, med en reduksjon fra 8,5 % i 1988 til 7,9 % i 1995.

       Den kommunale sysselsettingen i prosent av sysselsetting i alle sektorer har fra 1988-1994 økt fra 16,0 til 19,2 %. Kommunal sysselsetting i prosent av sysselsetting i offentlig forvaltning økte fra 68,8 % i 1988 til 71,4 % i 1995.

       For 1995 viser foreløpige regnskapstall et overskudd før lånetransaksjoner for kommunesektoren på om lag 500 mill. kroner. Tilsvarende tall for 1994 viste et overskudd på om lag 4.000 mill. kroner. Nedgangen skyldes utviklingen i kommunenes overskudd som ble redusert med om lag 3.600 mill. kroner fra 1994 til 1995. Fylkeskommunene derimot opplevde en økning i overskuddet på om lag 100 mill. kroner.

       Kommunesektorens netto gjeld som andel av løpende inntekter økte fra 33,5 % i 1988 til 34,4 % i 1990, og ble deretter redusert til 27,9 % i 1994.

1.2.2 Inntekter

       I salderingsproposisjonen for 1995 ble det lagt opp til at kommunesektoren samlet skulle få en nedgang i sine inntekter på reelt 1 % (ekskl. tilskudd til arbeidsmarkedstiltak og tilskudd til flyktninger.) Dette må ses på bakgrunn av at kommunesektoren i 1994 fikk betydelig høyere skatteinnntekter enn opprinnelig forutsatt. Som en følge av merøkningen i skatteinntektene også i løpet av 1995, på om lag 1,5 mrd. kroner, ble kommunesektorens samlede intekter reelt sett like høye som i 1994.

       I 1995 utgjorde skatt 45,7 % av de totale inntektene. De totale overføringene utgjorde 38,2 %, hvorav rammeoverføringene utgjorde 25,6 %. Gebyrenes andel av samlede inntekter har økt fra 14,2 % i 1991 til 14,6 % i 1995. Renteinntektene er redusert fra 2,1 % i 1991 til 1,5 % i 1995. I proposisjonen er det gitt en oversikt over inntektsutviklingen for kommunesektoren, både med hensyn til skatteinntekter og driftsinntekter.

1.2.3 Utgifter

       De samlede lønnskostnader i kommunesektoren steg med 5,0 % fra 1994 til 1995, mens andre driftskostnader steg med 4,2 %. Det er stor forskjell på kostnadsveksten i komunene, fylkeskommunene og Oslo. Bruttoinvesteringene i kommunesektoren i 1995 økte med 9,3 %, som er høyere enn veksten fra 1991-95. For kommunene ekskl. Oslo var økningen 7 %, mens Oslo og fylkeskommunene opplevde en økning i bruttoinvesteringene på hhv. 24,9 og 8,8 %

       Overføringer til private økte med 2,5 % fra 1994 til 1995. Stønader i alt økte med 4 % fra 1994-95. Dette omfatter bl.a. kommunenes utgifter til sosialhjelp og overføringer til private helseinstitusjoner og barnehager.

       Kommunesektorens driftsutgifter viste en vekst på 3,9 % fra 1993 til 94. Utgiftene økte med 6 mrd. kroner fra 149,6 mrd. kroner til 155,6 mrd. kroner Nesten halvparten av kommunesektorens utgifter går til helse- og sosialformål, i 1994 om lag 73 mrd. kroner. Undervisningssektoren står for drøyt fjerdeparten av kommunesektorens utgifter, i 1994 om lag 43 mrd. kroner Veksten i driftsutgiftene til undervisning fra 1993 til 1994 er på 5,5 % mot 2,9 % for helse.

1.2.4 Frie inntekter

       For perioden 1985-95 var den årlige gjennomsnittlige veksten i de frie inntektene for fylkeskommunene 4,7 %. For 1990-95 har Troms hatt den klart laveste veksten i frie inntekter. Akershus fylkeskommune har hatt den sterkeste veksten denne perioden.

       For perioden 1985-95 var den årlige gjennomsnittlige veksten i de frie inntektene for kommunene (unntatt Oslo) 4,4 %. For hele perioden har veksten vært høyest i Finnmark og lavest i Rogaland. For perioden 1990-95 var veksten høyest i Akershus og lavest i Oppland.

       Oslo hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,1 % i perioden 1985-95. I perioden 1990-95 har Oslo hatt en gjennomsnittlig vekst på 3,1 %.

1.2.5 Den økonomiske situasjonen i kommunene eksklusive Oslo

       I en samlet vurdering pekes det i proposisjonen på at de aller minste kommunene gjennomgående er best stilt. Mulige forklaringer kan være at mange små kommuner har store kraftinntekter, og at det er mange små kommuner blant mottakerne av Nord-Norgetilskudd. Kommunene med innbyggertall fra 9.000 til 15.000 ser ut til å ha de største problemene, bl.a. med akkumulerte regnskapsunderskudd, dårlig likviditet og lavest netto driftsresultat.

       Variasjonene mellom kommunene på likviditetssiden er svært stor. Likviditetssituasjonen må generelt kunne framheves som anstrengt for mange kommuner. Det stilles derfor i proposisjonen spørsmål ved grunnlaget for de vedtatte fondsavsetninger som er gjort i mange kommuner.

       Proposisjonen viser til at den økonomiske situasjonen i hovedsak var tilfredsstillende i kommunesektoren i 1994, med unntak av likviditetssituasjonen. Det er en klar bedring i den økonomiske situasjonen fra 1993 til 1994.

       Kommunene i Nord-Trøndelag peker seg ut med anstrengt økonomi. Som i 1993 har kommunene i Rogaland og Akershus god økonomi målt etter netto driftsresultat og akkumulerte regnskapstall.

1.2.6 Større byer

       De finansielle indikatorene viser at flertallet av storbyene hadde en klar bedring i økonomien fra 1993 til 1994, noe som først og fremst kan forklares med god skatteinngang. Alle storbyene, bortsett fra Kristiansand, hadde en bedring i netto driftsresultat, samt en noe mindre rente- og avdragsbelastning. I 1995 har flertallet av storbyene hatt en negativ utvikling i balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Med unntak av Kristiansand og Fredrikstad, har storbyene fått en kraftig reduksjon i netto driftsresultat fra 1994 til 1995. Samtidig har flere av storbyene økt sine brutto investeringsutgifter i 1995, noe som sannsynligvis har sammenheng med iverksettelsen av Reform 97.

       Gjennomgangen av de demografiske variablene viser at flere av storbyene har en høyere andel av befolkningen i utgiftskrevende aldersgrupper enn landsgjennomsnittet. Endringene i inntektssystemet, som bl.a. legger større vekt på sosiale kriterier og alderskriterier, vil bedre situasjonen for flertallet av storbyene.

       For å avhjelpe Bergen kommunes problemer med å oppnå budsjettbalanse på kort sikt, har departementet gitt et tilskudd på 30 mill. kroner i 1996 som forskudd på rammetilskudd for 1997.

       På bakgrunn av flertallsmerknaden i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) har Regjeringen vurdert den økonomiske situasjonen i de større byene utenom Oslo. Regjeringen vil på grunnlag av denne undersøkelsen og utviklingen i første halvår av 1996 vurdere om det skal gis særskilte tilskudd til en eller flere av storbyene i forbindelse med skjønnstildelingen for 1997.

1.2.7 Fylkeskommunene

       I proposisjonen pekes det på at det er en klar bedring i den økonomiske situasjonen for de fleste fylkeskommunene fra 1994 til 1995.

       Sammenliknet med 1994 har netto driftsresultat økt. Rente- og avdragsbelastningen og den langsiktige gjelden er noe redusert, samtidig som brutto investeringsutgifter har økt. Fylkeskommunenes korrigerte kontantbeholdning er blitt styrket, mens beholdningen av disposisjonsfond omtrent er uendret. Samlet er akkumulert regnskapsresultat snudd fra underskudd i 1993 og 1994 til et akkumulert overskudd i 1995.

       Fortsatt varierer den økonomiske situasjonen mye blant fylkeskommunene. I 1994 ble den økonomiske situasjonen i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane, Hedmark og Vest-Agder vurdert som vanskelig. Av disse har Sogn og Fjordane og Hedmark fortsatt en anstrengt økonomi, med akkumulerte underskudd og negativ likviditet. Utviklingen for Rogaland og Finnmark har i 1995 vært negativ. Begge fylkeskomunene har negativt netto driftsresultat, samtidig som likviditeten og akkumulert regnskapsresultat er forverret.

1.2.8 Kommunal tjenesteproduksjon

       I proposisjonen vises det til at det har vært en sterk vekst i antall barnehageplasser fra 1980 til 1994. Medregnet skoletilbudet for 6-åringene, var dekningsgraden om lag 60 % i 1995 for aldersgruppen 1-6 år. Kommunene i Sogn og Fjordane hadde best dekning i 1994, Østfold lavest.

       Om lag 40 % av alle 6-åringer hadde tilbud om skoleplass i 1994. Tilbudet varierer fra dekningsgrad på over 70 % i kommunene i Buskerud, Akershus og Vestfold, til 13 % i kommunene i Oppland. Tallene viser også at dekningen har blitt bedre for alle kommuner i alle fylker fra 1994 til 1995.

       Antall barn i skolepliktig alder økte med om lag 8.000 fra 1994 til 1995. Dette bidro til at timetallet gikk noe ned.

       Sett under ett har det vært en relativt stor økning i ressursinnsatsen innen pleie- og omsorgstjenesten i kommunene siden 1991. Veksten i ressursinnsats må ses i forhold til at behovet for omsorgstjenester har økt som følge av at de eldste eldre utgjør en økende andel av den samlede befolkningen. I tillegg kommer styrkingen av de hjemmebaserte tjenestene som følge av HVPU- reformen. Økningen er også et uttykk for at kommunene har prioritert pleie- og omsorgstjenestene høyt. Fra 1991 til 1994 var veksten i antall utførte årsverk innenfor pleie- og omsorgssektoren om lag 10.000. Kommunene i de to nordligste fylkene har i gjennomsnitt flest årsverk pr. 1.000 innbyggere over 67 år, mens kommunene i Vestfold, Østfold og Akershus ligger dårligst an her.

       I perioden 1988-93 har helsestasjons- og skolehelsetjenesten hatt en vekst på om lag 26 % målt i antall årsverk. Antall årsverk innen de somatiske spesialhelsetjenestene har økt med 3,4 % fra 1990 til 1994. Antall polikliniske konsultasjoner har økt med 16 % i perioden 1990-94. Reduksjonen i antall heldøgnsplasser innen psykiatrien har fortsatt også i 1994.

       Ved Reform 94 ble det lovfestet en rett til 3-års heltids videregående opplæring for alle som har gjennomgått 9-årig grunnskole eller tilsvarende. Den enkelte fylkeskommune skal ha et omfang innen videregående opplæring tilsvarende minst 375 % av et gjennomsnittlig årskull 16-18 åringer. Landsgjennomsnittet har likevel blitt redusert fra 391 % for skoleåret 1993/94 til 366 % for skoleåret 1995/96.

1.3 ANDRE AKTUELLE SAKER

       Departementet gir i proposisjonen en nærmere omtale av KOSTRA-prosjektet, Siktemålet med prosjektet er å utvikle et rapporteringssystem som er relevant for alle de generelle målene for kommuneforvaltningen. I tillegg til informasjon om rene økonomiske forhold, må det også skaffes til veie informasjon om produksjon av velferdstjenester, produktivitet og omstillingsevne, og om likhet og likeverd i tjenestetilbudet.

       Videre omtales et FoU-prosjekt som departementet i samarbeid med NIBR har igangsatt med sikte på å etablere en database over kommunale og fylkeskommunale organisasjonsdata.

       Rapportering fra fylkesmannsembetene er også inntatt i proposisjonen. Rapporteringen angår godkjenning av kommunale budsjettvedtak, låneopptak og garantier, lovlighetskontroll og forvaltningsklage etter kommuneloven. Desuten er det tatt med en orientering om oppfølgingen av departementets rundskriv fra januar 1995 om fylkesmennenes samordningsfunksjon overfor statlige organers virke på lokalplanet.

       I proposisjonen er det også gitt en kort oppsummering av konklusjonene til en prosjektgruppe som har vurdert lokale statlige nemnder på prinsipielt grunnlag, og de aktuelle fagdepartementers merknader i denne forbindelse.

       I kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 redegjorde departementet for et påbegynt samarbeid med Kommunenes Sentralforbund om kvalitetsutvikling i kommunesektoren. Departementet ønsker fortsatt å bidra til å stimulere kvalitetssikrings- og utviklingsprosesser i kommunene. I denne sammenheng er oppbygging av gode nettverksfunksjoner mellom kommunene av stor betydning. Departementet vil bidra med økonomiske tilskudd til nettverksarbeidet.

1.4 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNENE I 1996

       I Revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en oppjustering av anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 på i alt 1.300 mill. kroner i forhold til forutsetningene i salderingsproposisjonen.

       Oppjusteringen av de nominelle anslagene for skatteinntekter kombinert med virkningen av høyere anslått prisstigning for kommunal tjenesteyting innebærer samlet sett en reell økning i kommuesektorens inntekter for 1996 på henimot 800 mill. kroner i forhold til forutsetningene i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet. For å holde kommunefovaltningens realinntekter mer i tråd med den rammen som ble lagt til grunn ved salderingen, foreslår Regjeringen å redusere de utgiftsutjevnende rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene med i alt 600 mill. kroner for 1996, fordelt med hhv. 375 mill. kroner (kommuner) og 225 mill. kroner (fylkeskommuner). Reduksjonen i rammetilskuddene forutsettes fordelt proporsjonalt med størrelsen på de frie inntekter i hver kommune og fylkeskommune.

       Etter dette anslås kommuneforvaltningens samlede inntekter (utenom tilskudd til arbeidsmarkedstiltak og flyktninger) for 1996 å stige reelt med 1/2 % fra 1995 til 1996.

       I proposisjonen vises det til at opplysninger fra kommunebudsjettene kan tyde på at investeringene i skolesektoren vil ta seg sterkt opp i 1996. I Revidert nasjonalbudsjett legges det til grunn en samlet reell økning i kommunesektorens bruttorealinvesteringer på 15 % fra 1995 til 1996. Samtidig legges det til grunn en fortsatt reell vekst i sektorens løpende utgifter. Ut fra dette antas kommunesektoren i 1996 igjen å få et underskudd før lånetransaksjoner. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at utgifter til investeringer i forbindelse med grunnskolereformen vil bli kompensert gjennom statlige bevilgninger fordelt over flere år.

       I proposisjonen omtales også øvrige justeringer av det økonomiske opplegget for 1996 og andre aktuelle saker som angår kommunsektoren i tilknytning til ansvarsområdene til Kirke- og undervisningsdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

       Videre gis det i proposisjonen en oversikt over tildelingen av skjønnsmidler til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene i 1995 og 1996.

       Totalt ble det fordelt 2.235,3 mill. kroner som skjønnstilskudd for 1995, fordelt med 1.245 mill. kroner til kommunene og 990,3 mill. kroner til fylkeskomunene. For 1996 er det totalt fordelt 2.236 mill. kroner, fordelt med 1.256 mill. kroner til kommunene og 980 mill. kroner til fylkeskommunene.

1.5 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR 1997

       Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på opp imot 1,5 % fra 1996 til 1997. Dette svarer til en vekst i kommunesektorens inntekter på 2,3 mrd. kroner. Av den totale veksten i 1997 vil:

-	kommunene bli tilført 1 mrd. kroner til gjennomføring av grunnskolereformen.

-	kommuner og fylkeskommuner som taper på omlegging av inntektssystemet bli tilført 470 mill. kroner.

-	det bli lagt opp til en betydelig økning i ressursinnsatsen til sykehussektoren i 1997. Regjeringen vil i løpet av mai fremme en egen stortingsmelding hvor det vil bli gjort nærmere rede for oppfølgingen av ventetidsgarantien.

       Økningen i rammeoverføringer på i alt 470 mill. kroner til kommunesektoren i 1997 knyttet til inntektssystemet foreslås fordelt på følgende måte:

-	90 mill. kroner blir brukt til å finansiere et nytt regionalpolitisk tilskudd til kommunene som inngår som et element i det nye inntektsystemet.

-	380 mill. kroner vil bli brukt til å øke skjønnsrammen, fordelt med 310 mill. kroner til kommunene og 70 mill. kroner til fylkeskommunene. Denne økningen vil bli brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

       Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunesektorens skatteinntekter i 1997 som i 1996, basert på anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1996 med i alt 1.300 mill. kroner vil bli videreført i 1997.

       Samlet er kommunesektorens frie innntekter (skatter og rammeoverføringer) anslått å øke med 0,4 % eller 470 mill. kroner. I tillegg kommer økte rammetilskudd på ca 800 mill. kroner knyttet til grunnskolereformen.

       Departementet understreker at kommunesektorens muligheter til å gi et tilfredsstillende tjenestetilbud ikke bare avhenger av utviklingen i inntektene, men i stor grad også av innsparinger som følge av omstillinger og effektivisering av eksisterende kommunal virksomhet.

       Det presiseres at dersom anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 blir endret i forhold til forutsetningene i Revidert nasjonalbudsjett 1996, kan vekstforutsetningene for kommunesektorens inntekter for 1997 bli endret i forbindelse med framleggelsen av Nadsjonalbudsjettet/statsbudsjettet eller i Salderingsproposisjonen.

       Rammen for skjønnstilskuddet for 1997 er foreslått satt til 2.626 mill. kroner. Den ordinære skjønnsrammen er nominelt økt med 10 mill. kroner i forhold til rammen for 1996. I tillegg til ordinær skjønnsramme er det avsatt 380 mill. kroner til en særskilt skjønnsramme for å kompensere kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet.

       I proposisjonen varsles om seks øremerkde tilskudd som i statsbudsjettet for 1997 vil bli foreslått helt eller delvis innlemmet i inntektssystemet. Til sammen utgjør dette om lag 1.500 mill. kroner. Tilskuddene er:

-	Statens videregående skoler - overføring til Finnmark fylkeskommune

-	Lønnstilskudd til omsorgstjenester

-	Deler av styrkingsmidlene til hjemmeboende mennesker med psykisk utviklingshemming

-	Tilskudd til landbruksforvaltningen i kommunene

-	Tilskudd til miljøvern i kommunene.

       I proposisjonen redegjøres det nærmere for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og endringer i regelverk som har konsekvenser for kommunesektorens inntektsrammer for 1997.

       Nye forskrifter om anbud i kollektivtrafikken trådte i kraft fra 15. april 1994. Anbudsordningen gir fylkeskommunene adgang til å sette tilskuddsberettiget lokal kollektivtransport ut på anbud. Ved fastsettelse av rammetilskuddet for 1997 vil det bli tatt hensyn til at fylkeskommunen kan redusere sine kostnader gjennom bruk av anbud eller ved annen effektivisering. Rammetilskuddet for 1997 reduseres med 54 mill. kroner i denne forbindelse.

       Departementet arbeider med en oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av B.innst.S.nr.5 (1995-1996) vedrørende synliggjøring av behovet for kommunale egenandeler knyttet til øremerkede tilskudd. Det vil bli gitt en redegjørelse om dette i St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Regjeringen vil komme tilbake med forslag til satser for de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 1997 i statsbudsjettet til høsten.

1.6 GRUNNSKOLEREFORMEN 1997

       Regjeringen presenterer i proposisjonen de samlede økonomiske konsekvenser av grunnskolereformen. Beregningene av driftskostnadene ved reformen er basert på de bergningsprinsipper som ble lagt fram i St.prp. nr. 58 (1994-1995) om kommuneøkonomien 1996 m.v. og omfatter i tillegg de økonomiske konsekvensene av forslagene som Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 40 (1995-1996) , hvor det bl.a. ble foreslått en skyssgrense for 6-åringene på 2 kilometer og at 1. klasser med mer enn 18 elever skal ha to pedagoger. Det legges i tillegg fram forslag til økonomisk løsning på kommunenes utgifter til lærebøker for 2.-10. klassetrinn, samt en justering av det beregnede investeringsbehovet som ble lagt fram i St.prp. nr. 39 (1995-1996), og som da var på 3.378 mill. kroner (1996-kroner).

       Regjeringen forutsatte i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 at kommunesektoren skal gis kompensasjon for de økte offentlige driftskostnadene ved grunnskolereformen, fratrukket de offentlige driftskostnadene til det frivillige tilbudet til 6-åringene etter barnehageloven.

       I proposisjonen er det nærmere redegjort for forskjellene mellom beregningene som ble lagt fram i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 og de reviderte beregningene som legges fram i denne proposisjonen.

       Det samlede kompensasjonsbeløp for kommunesektoren i 1997 er 885 - 1.026 mill. kroner, avhengig av lønns- og arbeidstidsvilkårene for det pedagogiske personalet. Av dette vil 224 mill. kroner bli kompensert gjennom øremerkede tilskudd over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. I tillegg kommer 52 mill. kroner til lærebøker.

       Regjeringen foreslår å øke den samlede investeringsrammen med 281 mill. kroner til 4.059 mill. kroner, fordi det må bygges nye skolelokaler for 180 flere klasser enn forutsatt i beregningen av investeringsbehovet i St.prp. nr. 39 (1995-1996).

       Regjeringen foreslår et opplegg for finansiell håndtering av utgiftene til lærebøker i innføringsperioden for ny læreplan 1997-99, hvor det både tas hensyn til redusert lærebokkjøp i 1995 og 1996, samt det reduserte behov for utskifting av lærebøker de første årene etter 1999. Samlet betyr dette at staten tilfører kommunene 472 mill. kroner i reformperioden, mot at det tilsammen trekkes 294 mill. kroner i de to påfølgende år. Dette innebærer et ekstra tilskudd fra staten på 178 mill. kroner for perioden sett under ett.

       Med hensyn til de kommuneale egenandeler som er forutsatt å inngå som en del av finansieringen av 6-årsreformen, legger Regjeringen til grunn at det ikke for noen kommuner skal beregnes en egenandel som er større enn den som er beregnet på grunnlag av tilbudet til 6-åringer pr. 1. januar 1995.

       I forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 fattet Stortinget vedtak om en tilsagnsfullmakt for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet til investeringstilskudd på 20.000 kroner pr. 6-åring til skolebygg og stimuleringstilskudd, med utbetaling i 1996 og 1997 innen en ramme på totalt 400 mill. kroner. For å imøtekomme de innkomne søknadene på tilsammen om lag 600 mill. kroner, foreslås det i proposisjonen en utvidelse av fullmakten vedrørende tilsagn til investeringstilskudd med 200 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

2.1 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNENE I 1996

2.1.1 Generelt

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Roger Gudmundseth, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Torunn Hovde Kaasa, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, vil vise til at det i Revidert nasjonalbudsjett legges til grunn en oppjustering av anslagene for kommunesektorens skatteinntekter i 1996 på ialt 1.300 mill. kroner i forhold til forutsetningene i salderingsproposisjonen.

       Komiteen vil også vise til at Statistisk sentralbyrå har gjennomført undersøkelser om endringene i satsene for gebyrer knyttet til barnehager og bolig fra januar 1995 til januar 1996. Resultatene av disse undersøkelsene tyder på at gebyrsatsene for disse tjenestene har økt mer enn lagt til grunn i salderingen. I Revidert nasjonalbudsjett anslås nivået på kommunenes gebyrinntekter å ha økt med mer enn 80 mill. kroner i forhold til salderingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, er betenkt over den økning som har funnet sted i kommunenes gebyrinntekter. I mange kommuner har denne økningen vært større enn prisstigningen, samtidig som noen kommuner også har gebyrer som dekker over 100 % av kostnadene ved å utføre tjenesten.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret over veksten i kommunale gebyrer. Disse medlemmer vil også påpeke det urimelige i at når kommunene nå øker gebyrinntekter, kutter Regjeringen i rammetilskudd jf. Revidert nasjonalbudsjett. På denne måten kommer man inn i en negativ karusell som fører til at gebyrøkningene akselererer ytterligere.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet konstaterer at kommunenes gebyrinntekter har økt. Etter disse medlemmers oppfatning skyldes de økte gebyrinntekter først og fremst økt volumvekst, bl.a. flere barnehageplasser og at flere husstander tilknyttes offentlige vann- og avløpsordninger. Disse medlemmer viser til at mange kommuner har trang økonomi og at dette, i tillegg til statens krav om inntil 100 prosent utgiftsdekning, har ført til økning i gebyrinntektene.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.5 (1995-1996), hvor dette medlem bl.a. uttalte:

« Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at de kommunale avgiftene er begrenset til å dekke faktiske kostnader, men på grunn av ulik tolkning av retningslinjene, slår det ut i tildels betydelige variasjoner i avgiftene. Dette medlem vil videre peke på at det også praktiseres ulik definisjon av arealberegningen, som resulterer i store forskjeller i avgiftsstørrelsen.

Dette medlem mener det er viktig å få en mest mulig lik pris for like tjenester over hele landet, og vil derfor be Regjeringen om å revidere retningslinjene, slik at en får et mer ensartet beregningsgrunnlag for fastsetting av de kommunale avgifter. »

       Dette medlem fremmet forslag i tråd med dette, og sier seg derfor tilfreds med at departementet nå er i ferd med å fastsette veiledende retningslinjer for beregning av selvkost med det mål for øyet at selvkost for kommunale betalingstjenester kan beregnes ut fra felles prinsipper fastsatt i retningslinjene.

       Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett legges til grunn en økning i kommunesektorens skatteinntekter på 1.300 millioner kroner ut over det som var fastsatt i statsbudsjettet. Flertallet mener det er riktig at kommunesektoren får beholde en betydelig del av disse merinntektene, selv om veksten i kommuneøkonomien dermed blir sterkere enn forutsatt. Flertallet vil derfor slutte seg til Regjeringens forslag om å redusere det utgiftsutjevnende tilskuddet med 600 millioner kroner for 1996. Flertallet vil vise til at kommunenes muligheter til å styrke kjerneområder som skole, helse og omsorg dermed vil bli bedre enn kommunene kunne forutsette etter behandlingen av statsbudsjettet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil videre vise til at det i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet like før jul i 1995 ble forutsatt en prisstigning på kommunal tjenesteyting på 2,9 %. Den generelle prisstigningen er blitt lavere enn forutsatt, samtidig har lønnsoppgjøret ført til høyere lønnskostnader. Netto utgjør dette en samlet merutgift for kommunesektoren på ca 500 mill. kroner. Oppjustering av skatteinntektene kombinert med virkningen av høyere anslått prisstigning for kommunal tjenesteyting, innebærer samlet sett en reell økning i kommunesektorens inntekter på henimot 800 mill. kroner.

       Disse medlemmer er på denne bakgrunn enig med Regjeringens forslag om å redusere de utgiftsutjevnende rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner med tilsammen 600 mill. kroner for 1996. Disse medlemmer vil påpeke at realveksten ut fra dette blir på 0,4 % i stedet for nullvekst som det var lagt opp til i salderingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 2 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.IV (1995-1996), og St.prp. nr. 58 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996), hvor disse partier bl.a. går imot å trekke inn 600 mill. kroner fra kommunesektoren i 1996.

       Disse medlemmer vil påpeke det meget uheldige i at en slik inndragning av midler kommer midt i et budsjettår. Det gjør det svært vanskelig for kommunesektoren å drive seriøs økonomisk planlegging. Disse medlemmer vil understreke at enkelte kommuner har skattevekst over landsgjennomsnittet, mens andre kommuner ikke har skattevekst i det hele tatt. For den siste gruppen vil en inndragning på rammetilskuddet slå ekstra negativt ut.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er behov for å styrke kommunesektoren ytterligere, jf. lønnsoppgjøret i offentlig sektor, hvor staten var førende, og den vanskelige situasjonen enkelte av våre større byer er i.

       Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst.S.nr.283 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 58, der det framgår at Senterpartiet foreslår å styrke kommunenes og fylkeskommunenes økonomi med 500 mill. kroner, storbyene med 100 mill. kroner samt 200 mill. kroner til fylkesveier.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i B.innst.S.nr.IV under punkt 3.2.2 om det økonomiske opplegget for 1996. Regjeringens påstander om realvekst i kommunesektoren fra 1995-96 blir her imøtegått.

       Dette medlem viser videre til forslag i innstillingen til St.prp. nr. 58 (1995-1996) om å kompensere Regjeringens kutt på 600 mill. kroner og bevilge ytterligere 500 mill. kroner for å kompensere for merutgifter knyttet til lønnsoppgjøret. I tillegg til dette foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke skjønnsmidlene med 100 mill. kroner som en oppfølging av Regjeringens gjennomgang av den økonomiske situasjonen i de større byene. Midlene fordeles gjennom skjønnsposten til Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Stavanger og Kristiansund.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til de avslutta lønnsforhandlingene for kommunesektoren og be Regjeringa være spesielt oppmerksom på de pensjonsforpliktelser som blir utløst gjennom lønnsoppgjøret.

2.1.2 Små fag og landslinjer

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og B.innst.S.nr.II (1995-1996). Flertallet peker på de problemer fylkene har hatt med direkte oppgjør for « gjesteelever » og de konsekvenser dette har hatt for flere små fag på nivået videregående kurs. Flertallet har lagt merke til at fylkene nå har innledet et samarbeid knyttet til de små fag, og at departementet er optimistisk med hensyn til hvilke resultater dette samarbeidet kan få for en samordnet utbygging som ivaretar det nasjonale behov for kompetanse og studietilbud. Flertallet er tilfreds med at et slikt samarbeid er etablert, men tror ikke dette samarbeidet fjerner hovedproblemet knyttet til finansiering og økonomisk oppgjør for de små fag. Likevel er det viktig å stimulere til slikt samarbeid mellom fylkene for å opprettholdede små fag.

       Flertallet mener det fortsatt er behov for å gjeninnføre enkelte landslinjer knyttet til spesielle tilbud av nasjonal karakter eller særlig kostnadskrevende studietilbud. Flertallet har merket seg at departementet vil godkjenne bestemte skoler med tilbud innen anleggsmaskinfører VK I, anleggsmaskinentreprenør VK II, flyfag VK I og VK II, avionikk VK II og romteknologi VK II som landslinjer. Dette er særlig kostbare tilbud. Flertallet er enig i dette.

       Flertallet mener også utdanningen til yrkessjåfør må komme inn under landslinjeordninga.

       Komiteen mener dette utdanningsløpet trenger avvik fra hovedmodellen i Reform 94, da hovedmodellen ikke synes å ha tatt høyde for at denne spesielle utdanningen stiller spesielle krav til sertifikat og elevenes alder for å kunne få lærlingeplass eller arbeid.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at Opplæringsrådet for transportfag mener at et særløp der læretiden deles mellom skole og bedrift vil være en tilfredsstillende løsning for disse fags egenart. Flertallet forutsetter at departementet i samarbeid med partene fastlegger en slik struktur, og som kan settes i verk fra skoleåret 1996-97.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke det viktige i at skolene derfor tar ansvar for å gi tilbud om VK II Yrkessjåfør for å kunne gi elevene en fagutdanning og at det som tidligere forutsatt i flertallsvedtaket i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) og B.innst.S.nr.II (1995-1996) blir videreført fra skoleåret 1996-97.

       Dette medlem vil for øvrig vise til at Opplæringsrådet for transporttap foreslår et særløp der læretiden deles mellom skole og bedrift. Dette medlem ber departementet om å drøfte dette opplegget med partene og eventuelt komme tilbake til saken i god tid før skoleåret 1997/98.

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at når en beholder VK II Yrkessjåfør som landslinje blir det ikke behov for å legge glattkjøring for vogntog til VK I Transportfag. Kompensasjonen for kostnader ved dette, 3 mill. kroner på årsbasis, legges på denne bakgrunn ikke inn i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommuner fra høsten 1996, men bevilges på kap. 231, post 60. Dette flertallet mener det er nødvendig at kapasiteten ved disse landslinjene opprettholdes.

       Dette flertallet mener videre at tilbudet om spesialisering innen folkemusikk ved Fagernes videregående skole og Valle videregående skole må godkjennes som landslinje, og fremmer forslag om det.

       Dette flertallet vil for studietilbudet om økologisk landbruk ved Sogn jord- og hagebruksskole minne om vedtaket i B.innst.S.nr.12 (1992-1993) der dette tilbudet ble lagt under ordninga med landslinjer. Senest i St.prp. nr. 1 (1995-1996) ønsket departementet at den løsningen som velges for fremtidig tilskudd til særlig kostbare kurstilbud under kap. 231, også blir lagt til grunn for tilskuddet for dette kurstilbudet for tiden etter 1996. Dette flertallet viser til at denne skolen er tillagt et særskilt, nasjonalt ansvar i Landbruksdepartementets omtale av handlingsplanen for økologisk landbruk:

« Det er viktig med tilstrekkelig sterke fag- og utdanningsmiljøer, både innen videregående skole og høyskolenivå. Den kunnskap og kompetanse som er utviklet ved Sogn Jord- og Hagebruksskole og Norges Landbrukshøgskole, må videreutvikles. »

       Dette flertallet peker på at omlegging til økologisk drift er en langsiktig og omfattende prosess, og skolen står i dag midt oppe i denne prosessen. Dette flertallet kan ikke se at foreliggende planer om oppretting av ett eller flere tilbud om VK I i økologisk landbruk ved andre skoler skal være grunn til å endre den særlige status og de nasjonale oppgavene som er tillagt Sogn Jord- og Hagebruksskole. Dette flertallet vil derfor foreslå at også VK I og VK II ved Sogn Jord- og Hagebruksskole fortsatt blir organisert under ordninga for landslinjer.

       Dette flertallet er kjent med at Norges Skiforbund samarbeider med 7 videregående skoler som tilbyr utdanning for ungdom som satser på skiidrett på høyt nivå. Dette samarbeidet startet i 1987-88. Dette flertallet ser på slikt samarbeid som svært positivt og konstaterer også at disse skolene har utviklet høy kvalitet i sine opplegg. De spiller en svært viktig rolle i Norges Skiforbunds arbeid med å rekruttere nye eliteutøvere. Dette flertallet ser det som viktig at ungdom som satser på eliteidrett gis anledning til å kombinere dette med skolegang. De skolene som det her er tale om, ligger både geografisk og med hensyn til gode idrettsanlegg slik plassert at det er svært vanskelig å gi tilsvarende kvalitative tilbud ved andre skoler. I dag er disse skolene truet grunnet vansker med rekruttering forårsaket av gjesteelevsoppgjør. Dette flertallet ser på disse linjene som en viktig del av mangfoldet innen videregående skole. For å sikre disse linjene videre drift, fremmer dette flertallet forslag om å godkjenne disse tilbudene som landslinjer fra og med skoleåret 1996-97.

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«1.

Følgende skoler med tilbud om Yrkessjåfør VK II godkjennes som landslinje fra og med skoleåret 1996/97: Alta videregående skole, Blakstad videregående skole, Melbu videregående skole, Stjørdal videregående skole, Kristiansund videregående skole, Våler videregående skole, Hønefoss videregående skole, Os videregående skole, Sogndal videregående skole, Notodden videregående skole og Sauda videregående skole.

2.	Fagernes videregående skole og Valle videregående skole godkjennes som landslinje med fordypning innen folkemusikk fra skoleåret 1996-97.

3.	Sogn Jord- og Hagebruksskole videreføres under ordningen med landslinje innen økologisk landbruk fra skoleåret 1996-97.

4.

Følgende skoler som har et samarbeid med Norges Skiforbund om fordypning innen eliteidrett, godkjennes som landslinjer fra og med skoleåret 1996-97: Nordreisa videregående skole (langrenn), Frydenlund videregående skole (alpint), Steinkjer videregående skole (kombinert), Meråker videregående skole (langrenn), Heimdal videregående skole (hopp og kombinert), Oppdal videregående skole (alpint) og Hovden videregående skole (alpint og langrenn).»

       Dette flertallet viser for øvrig til merknader i Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at spørsmålet om landslinjenes framtid også har vært gjenstand for tidligere behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer vil be departementet

-	følge nøye med på om ordningen med landslinjer har en sentraliserende effekt

-	vurdere å la ordningen opphøre når gjesteelev-oppgjøret fylkeskommunene imellom fungerer.

2.1.3 Ny kirkelovgivning

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Innst.O.nr.46 (1995-1996) der stillingen som daglig leder av kirkens fellesråd ble lovfestet, og kommunene ble pålagt å utrede utgiftene til en slik stilling. Stillingen som daglig leder har ansvar for driften av kirkelig fellesråd og dermed arbeidsgiveransvaret for ansatte i soknet. Flertallet er enig med Regjeringen som mener en slik lovpålagt oppgave må kompenseres over kommunene, og at tilskuddet over kap. 571 post 60 økes.

       Flertallet er videre enig i at ordningen med daglig ledere forsøkes etablert fra 1. juli 1996 og at kommunenes utgiftsforpliktelse gjøres gjeldende fra dette tidspunkt.

       Flertallet viser for øvrig til merknader i Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for 1996.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Arbeiderpartiet i Innst.O.nr.46 (1995-1996) gikk imot å lovfeste stilling som daglig leder av kirkelig fellesråd i kommunene. Disse medlemmer tar til etterretning at Stortinget nå har lovfestet denne lederstillingen. Disse medlemmer vil slutte seg til departementets forslag om at en slik lovpålagt oppgave må kompenseres over kap. 571, post 60.

2.1.4 Oppfølging av omfangsforskriften og ekstratilskudd til økt elevtall

       Komiteen er bekymret over at fylkene reduserer sin skolekapasitet og har nå for landet som helhet nådd et omfang på 366 %. Dette strider mot omfangsforskriften som pålegger det enkelte fylke å ha et tilbud tilsvarende minimum 375 % av et gjennomsnittlig årskull.

       Komiteen vil peke på de problem som spesielt voksne elever utenfor Reform 94, har for å få tilbud om videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig å opprettholde studietilbudet i et slikt omfang at også disse elevene kan få fullført videregående skole.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.164 (1995-1996), jf. Dok.nr.8:47 (1995-1996), da følgende vedtak ble fattet:

« Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak for å sikre voksne elever plass i videregående opplæring i forbindelse med stortingsmeldingen om etter- og videreutdanning. »

       Et annet flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har også merket seg departementets fordeling av ekstratilskudd til økt elevtall spesielt beregnet på å gi voksne elever skoleplass i fylkeskommunale videregående skoler. Dette flertallet er uenig med departementet når de forutsetter en økning i antall inntatte elever over 18 år fra skoleåret 1995/96 til skoleåret 1996/97 for å få tilskudd. Dette er unødvendig byråkratisering av en tilskuddsordning og har ikke vært noen forutsetning for flertallets vedtak om ekstratilskudd. Dette flertallet vil i denne forbindelse vise til merknaden til budsjettbevilgningen i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).

2.1.5 Driftstilskudd til opplæringskontor

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg forslaget om å gi opplæringskontor driftstilskudd for hele læretiden i bedrift på samme måte som driftstilskudd til opplæringsringer. Disse medlemmer har videre merket seg at dette tilskuddet innføres fra og med 2. halvår 1996 og er enig i dette. Disse medlemmer vil presisere at vedtaket om driftstilskudd innebærer en likebehandling i tilskuddet mellom opplæringskontor og opplæringsringer, slik en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité har gått inn for. Det er imidlertid grunn til å påpeke at Regjeringen ikke legger inn penger i rammetilskuddet for fylkeskommunene i 1996, og disse medlemmer vil i den forbindelse vise til behandlingen av Innst.S.nr.283 (1995-1996) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1996.

2.1.6 Oppfølging av diverse forskriftsendringer

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Regjeringens prinsipielle holdning om at det skal kompenseres for alle oppgaveendringer som medfører dokumenterte merutgifter for kommunene, og er enig i dette.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til proposisjonens beskrivelse av flere forskriftsendringer som vil få betydning for kommunesektoren. Disse medlemmer vil understreke som en generell holdning at kommunesektoren skal ha kompensasjon dersom nye forskrifter påfører kommunene og/eller fylkeskommunene økte utgifter.

2.2 DET ØKONOMISKE OPPLEGGET FOR KOMMUNENE I 1997

2.2.1 Generelt

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til at det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på opp imot 11/2 % fra 1996 til 1997, hvilket svarer til en vekst i kommunesektorens inntekter på 2,3 mrd. kroner. Flertallet mener dette er i tråd med ønsket om en fortsatt velferdsutvikling i kommunesektoren.

       Flertallet vil videre vise til at kommunesektorens samlede frie inntekter anslås å øke med 0,4 % i 1997.

       Flertallet vil også vise til at rammene for skjønnstilskuddet for 1997 foreslås gitt en nominell økning på 10 mill. kroner, og at det dessuten er lagt inn en ekstraordinær skjønnsramme på 380 mill. kroner for å kompensere for kommuner som ellers ville ha opplevd negativ økonomisk utvikling som følge av omleggingen av inntektssystemet.

       Flertallet har merket seg at det i proposisjonen varsles om 6 øremerkede tilskudd som vil bli foreslått helt eller delvis innlemmet i inntektssystemet. Flertallet er enig i dette og mener denne utviklingen bør fortsette.

       Flertallet har også merket seg at fordelingen av øremerkede midler som legges inn i rammen forblir uendret fra 1996 til 1997.

       Flertallet har videre merket seg at de nye forskriftene om anbud i kollektivtrafikken medfører at fylkeskommunene forventes å kunne redusere sine kostnader, og at rammetilskuddet av denne grunn er redusert med 54 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.5 (1994-1995) og B.innst.S.nr.5 (1995-1996) hvor disse medlemmer gikk mot forslaget om å forutsette en innsparing på 54 mill. kroner som følge av anbud i kollektivtrafikken og Regjeringens forslag om en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringens anbudsforskrifter for kollektivtrafikken innebærer klare fortrinn for den sittende kontraktshaver og således ikke er noe velegnet virkemiddel for å fremme en sunn og rettferdig konkurranse. Disse medlemmer har tidligere dokumentert at innsparingspotensialet for kollektivtrafikken er vesentlig høyere enn hva som fremgår av den forsiktige innsparing Regjeringen foreslår. Disse medlemmer vil slutte seg til Regjeringens forslag, men samtidig oppfordre Regjeringen til å legge til rette for at jevnlige anbud blir regelen for alle kontrakter med det offentlige. Disse medlemmer vil understreke at en slik konkurranse vil legge grunnlaget for et bedre servicenivå både på samferdselssektoren og andre sektorer.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at jevnlige anbud blir regelen for alle kontrakter med det offentlige. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen hevder at det legges opp til reell vekst i kommunesektorens inntekter på opp imot 1,5 % fra 1996 til 1997. Dette er etter disse medlemmers oppfatningen en overdrivelse fordi økningen i tilskudd kommer som en følge av nye reformer og oppgaver, først og fremst som en følge av grunnskolereformen. Den reelle veksten er kun 0,4 % og denne veksten skyldes kompensasjon til de kommuner og fylkeskommuner som taper på Regjeringens forslag til nytt inntektssystem.

       Disse medlemmer vil understreke at hverdagen i svært mange kommuner viser at det ikke er samsvar mellom de oppgavene kommuner og fylkeskommuner er satt til å løse, og de midler som stilles til disposisjon.

       Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner de siste årene er blitt pålagt nye reformer uten at det er gitt full kostnadskompensasjon. Reformene gjennomføres derfor med stadig sterkere krav om effektivisering. I tillegg møter kommuner og fylkeskommuner også nye utfordringer ved at kravene til innholdet i tjenestene øker. Skolen kan framheves som et godt eksempel. Både grunnskolen og videregående skole må fortløpende påta seg utvidede oppgaver innen omsorg, oppdragelse og konfliktløsing som følge av at problemene blant barn og unge dessverre er økende i samfunnet vårt. Disse oppgavene må løses på bekostning av den tradisjonelle undervisningen, dersom det ikke tilføres økte ressurser. Det økende antallet eldre, og spesielt økningen blant de eldste eldre er et annet eksempel på nye utfordringer. Likeledes økende og mer sammensatte utfordringer innen psykisk helsevern.

       Disse medlemmer vil understreke det press mange kommuner opplever som følge av en reell volumvekst i tjenestetilbudet. Dette skyldes f.eks. økning i elevtall, flere eldste eldre, større etterspørsel etter sykehustjenester og skjerpede krav knyttet til økt kvalitet både på velkjent og nytt tjenestetilbud. Disse medlemmer vil understreke at mange kommuner og fylkeskommuner sliter for å kunne gi det tjenestetilbud som er ønskelig.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget i forkant av innføring av nye reformer har lovet full kostnadskompensasjon. Utviklingen viser at denne forutsetningen ikke er oppfylt. Kommuner kan vise til store avvik mellom sine faktiske kostnader og den kompensasjon som gis fra staten. Dette er spesielt framtredende når det gjelder gjennomføringen av ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmede. For å sette kommunene bedre i stand til å løse lovpålagte oppgaver vil disse medlemmer foreslå å øke inntektsrammene for kommuner og fylkeskommuner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjettene de siste årene har foreslått påplussinger på mellom 2 og 3 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner i forhold til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener det fortsatt er et stort behov for å styrke kommunesektorens økonomi slik at kommuner og fylkeskommuner kan settes i stand til å yte et servicetilbud til sine innbyggere i samsvar med Stortingets målsettinger.

       Disse medlemmer vil derfor understreke behovet for å løfte kommunesektorens inntekter totalt, samtidig som det er behov for å motvirke de uheldige virkningene som Regjeringens forslag til omleggingen av inntektssystemet fører til for en rekke kommuner og fylkeskommuner.

       I forhold til Regjeringens forslag til inntekter for kommunesektoren for 1997, vil disse medlemmer foreslå en økning på 1,4 mrd. kroner (inklusive 200 mill. kroner til storbyene) til kommunene og 930 mill. kroner til fylkeskommunene. Ut fra dette vil Senterpartiets forslag bety at den reelle veksten i kommunesektorens inntekter øker med 1,8 mrd. for kommunene og 1 mrd. for fylkeskommunene for 1997. Da er økte inntekter knyttet til gjennomføringen av grunnskolereformen holdt utenfor. Dessuten foreslår Senterpartiet å la kommunesektoren beholde hele skatteveksten for 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Kommunesektorens inntekter for 1997 økes med 2,8 mrd. for 1997. Økningen fordeles med 1,8 mrd. til kommunene og 1 mrd. til fylkeskommunene. »

       Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med endringene i inntektssystemet. For de følgende år, fram til år 2001 da inntektssystemet skal være fullt gjennomført, må etter disse medlemmers mening, kommunesektorens inntekter økes med totalt 550 mill. kroner hvert år fordelt med 400 mill. kronene til kommunene og 150 mill. kroner til fylkeskommunene. Midler til eget storbytilskudd er ikke medregnet i disse tallene. Dette må skje for å motvirke de negative virkningene systemomleggingen av inntektssystemet har for en rekke kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer erkjenner at bevilgningene skjer gjennom de årlige statsbudsjett, men disse medlemmer vil allikevel vise til at Senterpartiets alternativ betyr at kommunenes inntekter økes med reellt 2,8 mrd. kroner og fylkeskommunenes med 1,33 mrd. kroner i år 2001 i forhold til Regjeringens opplegg for 1997. Disse medlemmer vil vise til Senterpartiets forslag om en inntektsgaranti for 1997 og årene fremover som sikrer at ingen kommune eller fylkeskommune får en større inntektsnedgang enn 60 kroner pr. innbygger. For de kommunene og fylkeskommunene som blir berørt av garantien må det tilføres midler fra skjønnstilskuddet.

       Når det gjelder virkningen av Senterpartiets forslag til revidert inntektssystem samt økonomiske rammer for 1997 og med revidert inntektssystem fullt gjennomført med Senterpartiets forslag til økte inntekter, viser disse medlemmer til vedlegg 4 til innstillingen hvor virkningen for hver enkelt kommune og fylkeskommune framgår. Tallmateriale i de vedlagte tabellene er hentet fra beregninger utført av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.I (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti økte overføringene, frie inntekter og øremerkede tilskudd, med om lag 5,7 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg i 1996. Dette medlem legger til grunn at denne veksten vil videreføres i statsbudsjettet for 1997.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Veksten i frie inntekter til kommunesektoren styrkes med 1,5 % utover Regjeringens opplegg. »

       Dette medlem vil gå imot forslaget om å innlemme følgende øremerkede tilskudd i inntektssystemet:

-	Tilskudd til omsorgstjenester

-	Styrkingsmidlene og Lønnstilskuddet til PU-reformen

-	Handlingsplan for redusert spedbarnsdødelighet

-	Tilskudd til landbruksforvaltningen i kommunene

-	Tilskudd til miljøvern i kommunene.

       Komiteens medlem fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996), skattlegging av kraftforetak, der komitéflertallet slutter seg til et skattesystem som gir kommunene med kraftinntekter en økning i skatteinntektene på 545 mill. kroner i forhold til gjeldende skattesystem.

       Disse medlemmer ser med bekymring på uttalelser fra statssekretæren i Finansdepartementet til Nationen 25. mai 1996 i forbindelse med denne saken, der det varsles at skatteøkningen vil bli trukket inn gjennom inntektssystemet:

« En del av skatteøkningen vil nok bli trukket inn ved reduserte statlige overføringer til kommunene gjennom inntektssystemet. »

       Disse medlemmer vil advare mot en slik inndragning som vil ha uheldige fordelingskonsekvenser, der kommuner med lave - eller ingen - skatteinntekter fra kraftforetak kan bli uforholdsmessig hardt rammet. Disse medlemmer vil derfor be om at en slik inndragning gjennom inntektssystemet - med bakgrunn i Innst.O.nr.62 (1995-1996) - ikke foretas i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.O.nr.62 (1995-1996) om skattlegging av kraftforetak der Senterpartiet foreslo en modell som ikke bare vil bety større kraftinntekter og dermed mer penger til kommunesektoren i forhold til flertallets forslag, men som også ville sikret kommuner og fylkeskommuner stabile inntekter fra første dag. Dersom Senterpartiets forslag hadde fått gjennomslag, ville kommunenes inntekter økes anslagsvis med 1,1 mrd. kroner, mens fylkeskommunenes inntekter ville fordobles i forhold til dagens regler.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ta forbehold i forhold til ovennevnte uttalelse fra statssekretæren i Finansdepartementet når det gjelder inndragning av kommunenes og fylkeskommunenes inntekter av kraftverksbeskatningen utover det som følger av prinsippene om samordning i inntektssystemet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at det forslag Regjeringen har fremlagt som opplegg for det fremtidige system for inntektsoverføringer til kommuner og fylkeskommuner kan tjene som et godt utgangspunkt, men at det ut fra de mål som er trukket opp for dette i proposisjonen, vil være nødvendig med vesentlige endringer i opplegget.

       Dette medlem viser til at Regjeringen forutsetter at det gjøres videre utredning av flere spørsmål for å fastsette kostnadsnøkler som kan gi grunnlag for et likeverdig tjenestetilbud i kommuner og fylker. Dette medlem slutter seg til dette syn og vil også fremme forslag med forbehold om senere justering av kriteriegrunnlaget ut fra de fremtidige mer omfattende utredninger.

       Dette medlem vil imidlertid på en del punkter foreslå endringer i det forslag som Regjeringen har fremlagt på grunnlag av Rattsø-utvalgets utredninger. På en del områder, bl.a. grunnskoleutgifter knyttet til skolestruktur, språkdeling og flerspråklighet, forutsettes at den manglende inndekning i Regjeringens opplegg i 1997 blir kompensert ved ekstra skjønnsmidler.

       Dette medlem viser til den dokumentasjon som er fremlagt der det fremgår at små kommuner har forholdsvis høye administrasjonskostnader som ikke blir kompensert ved innbyggerrelaterte kriterier. Det er dette som det foreslåtte basistilskudd er ment å kompensere for. Rattsø-utvalget har ut fra sine analyser konkludert med at småkommunene er overkompensert i det eksisterende system og har foreslått basistillegget redusert til 3,2 mill. kroner eller 2,6 % av den samlede fordeling mot 5,6 % tidligere. Dette medlem har merket seg at det av svarene fra departementet fremgår at merbelastningen fra administrasjonskostnadene synes å bli mindre merkbar ved et innbyggertall på om lag 9.000.

       Dette medlem mener at Regjeringen i sitt forslag har tatt for liten høyde for de administrative merkostnadene for mindre kommuner og vil derfor foreslå et økt basistillegg med en « småkommuneprofil ». Det består i at det gis et fast basistilskudd på 4,5 mill. kroner for kommuner opp til 3.000 innbyggere og som stiger jevnt opp mot 5,9 mill. kroner for kommuner inntil 10.000 innbyggere. For kommuner med innbyggertall over dette foreslås basistilskuddet fast på 6 mill. kroner. I denne « skråtakmodellen » avtar basistillegget pr. innbygger sterkt med økende folketall uten at det oppstår store sprang som ikke kan begrunnes i reelle utgiftsforhold.

       Dette medlem mener dette er en bedre løsning enn den sterke kontrastvirkning som oppstår ved bruk av DU-soner og skarpe avgrensninger i forhold til folketalls- og inntektsnivå. Det vises til det detaljerte forslag og de utregnede kostnadsnøkler med kommunefordeling som er inntatt som vedlegg 6 i innstillingen. Basistilleggets økte vekt tilsvarende 4,0 % fører til en viss omfordeling mellom kommunene.

       Dette medlem viser til tidligere budsjettinnstillinger der partiet har foreslått utvidete rammer for å dekke behovet for kommunale tjenester og baserer sitt forslag for 1997 på at kommunerammen styrkes med 1 mrd. kroner slik det fremgår av omtalte forslag og fordeling.

       Når det gjelder tildelingen til fylkeskommunene har dette medlem merket seg den saklige kritikk som er kommet mot Regjeringens og Rattsø-utvalgets forslag mht. at det er lagt for liten vekt på spredt bosetting og areal som utgiftsfaktor og at « kollektiv arbeidsreisetid » er et lite egnet kriterium. Dette medlem har merket seg at det er fremlagt et korrigert forslag fra ni av fylkeskommunene som er lite kritisert fra de øvrige. På dette punkt fremmer Kristelig Folkeparti forslag sammen med Senterpartiet og forutsetter at fylkesrammen utvides med 930 mill. kroner i 1997.

       Kristelig Folkepartis tilskudd på 300 mill. kroner til de ni største byene kommer i tillegg til dette.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Rammen for kommunesektoren økes med totalt 2.318 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, og fordeles som følger:

a)	Kommunenes inntektsramme (gradert basistilskudd)	kr	1.000.000.000
b)	Ekstra storbytillegg til 9 storbyer	kr	300.000.000
c)	Lærebøker - grunnskolereformen	kr	88.000.000
d)	Fylkeskommunenes inntektsramme	kr	930.000.000 »

       Dette medlem viser til merknaden ovenfor der det framgår at Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens forslag om 310 mill. kroner i skjønnsmidler til kommunene og 70 mill. kroner til fylkeskommunene. Dersom Kristelig Folkepartis forslag om gradert basistilskudd til kommunene faller, støtter partiet subsidiært Regjeringens forslag om 90 mill. kroner i regionaltilskudd.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets vedtak om at kvensk/finske elever kan velge finsk som 2. språk i stedet for opplæring i sidemål. For å følge opp Stortingets vedtak bør Statens Utdanningskontor styrkes med en stilling for å planlegge og legge til rette for denne opplæringen. Disse medlemmer vil be departementet om å vurdere dette i budsjettet for 1997.

2.2.2 Kommunalt og fylkeskommunalt skattøre

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til at Regeringen vil komme tilbake til skattøret i statsbudsjettet til høsten. Disse medlemmer vil peke på at Regjeringen legger til grunn omtrent samme skattevekst for 1997 som for 1996. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for kommunene allerede nå i forhold til sitt budsjettarbeid å få klare signaler om hvilken skattevekst de kan forvente i 1997.

       Disse medlemmer vil vise til at det å fastsette skattørene i forbindelse med Stortingets høstlige budsjettarbeid har en verdi. Dersom de kommunale og fylkeskommunale skattørene skal fastsettes i forbindelse med Stortingets behandling av kommuneøkonomiproposisjonen om våren vil dette klart redusere verdien av de inntektssignalene som i dag gis for kommunene i kommuneøkonomiproposisjonen. I forhold til det kommunale budsjettarbeid vil dette være et klart tilbakesteg.

       Disse medlemmer viser videre til at det i Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 er gitt klare signaler både om nivået på kommunesektorens skatteinntekter og nivået på kommunesektorens rammeoverføringer. Dersom Regjeringen i proposisjonen for 1998 skal fremme forslag om størrelsen på det kommunale skattøre, vil en bare få et samlet signal om nivået på sektorens skatteinntekter og rammeoverføringer.

       Disse medlemmer vil vise til at nye tall for kommunesektorens skatteinngang i 1997 kan, slik som for inneværende år, isolert sett peke i retning av en betydelig oppjustering av skatteanslaget i forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett. Dersom dette slår til vil det være naturlig å vurdere en nedjustering av skattørene for 1997. I forhold til det kommunale budsjettarbeid vil dette være uproblematisk, da dette ikke ville endre forutsetningene om uendret skattenivå i 1997 i forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett. Alternativet til å redusere de kommunale skattørene vil være:

-	Øke totalrammen for kommunesektoren for 1997 i forhold til forutsetningene lagt i kommuneøkonomiproposisjonen.

-	Eller foreta kutt i sektorens rammeoverføringer. Dette vil klart redusere verdien av de budsjettmessige signalene som gis i kommuneøkonomiproposisjonen. Dette vil dessuten skape et fordelingsmessig problem, ved at skatterike kommuner på kort sikt vil komme best ut.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.S.nr.156 (1993-1994) der komiteens flertall uttalte:

« Flertallet vil prinsipielt hevde at størrelsen på skattøre som normalt vedtas ved nasjonalbudsjettet må være kjent ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om våren. »

       Disse medlemmer vil understreke at det setter kommunesektoren i en svært vanskelig situasjon når inntektssituasjonen ikke er avklart før sent på høsten. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at skattøret for 1997 ikke blir fastsatt før i statsbudsjettet, men forutsetter at denne praksisen opphører fra kommuneøkonomiproposisjonen for 1998.

       Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet knyttet til økonomien i kommunene og fylkene bl.a. som en følge av omleggingen av inntektssystemet.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil på denne bakgrunn holde åpent om det kan være aktuelt å øke det maksimale skattøre noe til budsjettbehandlingen for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil holde åpent fastsettelsen av skattøret til budsjettbehandlingen for 1997. Disse medlemmer viser til at effekten av en endring i skattøret vil etter det nye inntektssystemet også få en annen virkning enn i dagens system.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at stortingsflertallet rent verbalt uttrykker ønske om at kommuneøkonomiproposisjonen fastsetter en skattøre, men at bare Høyre stemmer i tråd med sin oppfatning. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.156 (1993-1994) der komiteens flertall uttalte:

« Flertallet vil prinsipielt hevde at størrelsen på skattøre som normalt vedtas ved nasjonalbudsjettet må være kjent ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen om våren. »

       Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen påny unnlater å foreslå at skattøren fastsettes nå. Høyre vil derimot fremsette forslag om at skattøre skal fastsettes, og Stortingets flertall kan således få gjennomført sitt verbalt uttrykte ønske ved å stemme for Høyres forslag, eventuelt med avvikende satser.

       Disse medlemmer mener Regjeringen vanskeliggjør seriøs kommunal planlegging når det ikke foreslås overfor Stortinget å vedta skattøre nå. Disse medlemmer vil for øvrig peke på at en eventuell senere reduksjon av skattøren ytterligere vil svekke kommunenes incitament til å legge grunnlaget for ny vekstkraftig virksomhet i sin kommune. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det maksimale skattøre settes til 13,0 % for kommunene, 7,5 % for fylkeskommunene og 20,50 % for Oslo. Dette er en økning av skattøren fra inneværende budsjettår og vil redusere kommunenes avhengighet av statlige overføringer.

       Disse medlemmer foreslår følgende:

«1.	Den fylkeskommunale inntektsskattøren skal være: For personlige skattytere og dødsboer: 5,5, 6, 6,5 eller 7 %. For elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens § 19 e; 6, 6,5, 7 eller 7,5 %. For andre skattytere: 2,5, 3, 3,5 eller 4 %.

2.	Den kommunale inntektsskattøren utenom Oslo skal være: For personlige skattytere og dødsboer: 11,5, 12 eller 12,5 eller 13 %. For elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens § 19 e, 12, 12,5 13, eller 13,5 %. For andre skattytere: 5,5, 6, 6,5 eller 7 %

3.	Den kommunale inntektsskattøren i Oslo skal være: For personlige skattytere og dødsboer: 17,5 18, 18,5, 19, 19,5 eller 20 %. For elektrisitetsverk som lignes etter skattelovens § 19 e: 18, 18,5 19, 19,5 20, 20,5 eller 21 %. For andre skattytere: 8, 8,5 9, 9,5, 10, 10,5 eller 11 %.»

2.3 GRUNNSKOLEREFORMEN 1997

2.3.1 Generelt - kommunale merkostnader

       Komiteen viser til Innst.O.nr.36 (1993-1994) der et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte, om økonomi:

« Dette flertall vil understreke at kommunesektoren i den sammenheng skal ha full dekning av de merutgifter som reformen medfører. Med dette menes merutgifter til investering, drift, skyss og skolefritidsordninger. Dette flertall har merket seg at det ikke vil bli foretatt endringer i finansieringsformen for skolefritidsordningen. Dette flertall forutsetter at de ressurser som kommunene allerede bruker på 6-åringene i skole eller 6-årstilbudet i barnehage, jf. foran, og tilskuddet fra staten til tilbudet til 6-åringer, skal inngå i finansiering av reformen. »

       Komiteen viser videre til Innst.S.nr.216 (1994-1995) om kommuneøkonomien der et flertall understreket at:

« ...det er en absolutt forutsetning at kommunene skal ha full økonomisk kompensasjon for merutgifter som reformen medfører. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at etterberegning skal danne grunnlaget for eventuell justering av kompensasjon til kommunene, og ber også om at dette gjøres gjeldende for reformkostnadene knyttet til drift, skyss og skolefritidsordninger.

       Disse medlemmer vil også vise til følgende merknad i Innst.S.nr.184 (1995-1996):

« Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti syner til dei politiske garantiar Stortinget har gjeve kommunane om å dekkje alle ekstra kostnadene i samband med skulestart for seksåringar. Desse medlemer vil peike på røynsle frå tidlegare reformar innanfor det offentlege, t.d. ansvarsreforma for psykisk utviklingshemma, kor staten ikkje ga kommunane tilstrekkeleg tilskot til gjennomføringa av reformen. Her har det vore naudsynt for Stortinget å løyve ekstratilskot fleire år på rad for å dekkje kostandene.

Desse medlemer syner til at det er særs vanskeleg å rekne ut kostnadene ved ei reform på førehand. Sjølv om Hervik-utvalet har gjort dette for skulestart for seksåringar, har det vore og er framleis strid om utrekningane. Difor meiner desse medlemer det vil vera trong for ein prosess i etterkant av reforma for å sjå om kommunane fikk sine utlegg dekka frå staten. Konklusjonane av ein slik prosess må leggjast fram for Stortinget som evt. kan vedta ekstraløyvingar for å halde sin lovnad ovanfor kommunane. »

       Disse medlemmer vil vise til at 6-årsreformen både er en skole- og barnehagereform. I Innst.S.nr.216 (1994-1995) forutsetter komiteens flertall at kommunenes merkostnader med å fylle ledigstilte barnehageplasser blir dekket av staten.

       Disse medlemmer vil be departementet komme tilbake til spørsmålet om merkostnader ved ledigstilte barnehageplasser så snart en revidert beregning av den kommunale egenandelen på grunnlag av tilbudet til 6-åringer 1. januar 1997, foreligger.

       Disse medlemmer viser til at den kommunale egenandel skal tilsvare kommunenes utgifter for 6-åringene under lov om barnehager. Denne egenandelen vil variere mellom kommunene avhengig av barnehagedekning for seksåringer, og om dette tilbudet gis i skolelokaler eller barnehage. Dette utgangspunktet innebærer en forskjellsbehandling mellom kommunene, som gjør at kommuner med god barnehagedekning kommer dårligere ut enn de med lav dekning. Disse medlemmer vil derfor vurdere dette nærmere når Regjeringen legger fram den reviderte beregning på grunnlag av tilbudet til 6-åringer 1. januar 1997.

       Disse medlemmer viser til ulike behandlinger av grunnskolereformen 1997, der disse partier har understreket at kommunene skal ha full dekning for alle merkostnader ved reformen. Disse medlemmer konstaterer at driftsanslaget i kommuneøkonomiproposisjonen er vesentlig høyere enn tidligere framlagte beregninger Disse medlemmer konstaterer videre at kommunene blir tilført ytterligere 373 mill. kroner i investeringskostnader som følge av feil tallgrunnlag i tidligere framlagte prognoser.

       Disse medlemmer viser til de undervisningsrelaterte kostnader, men forutsetter at departementet kommer tilbake til Stortinget hvis det viser seg at de framlagte beregninger ikke er i tråd med Stortingets vedtak om at kommunene skal ha full dekning for merkostnader ved reformen. Disse medlemmer viser til forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.184 (1995-1996), om behovet for å etterprøve kostnadene ved reformen.

       Disse medlemmer mener den totale ramme for kompensasjon for de totale utgiftene ved grunnskolereformen er for lave. Dette viser behovet for en etterberegning av reformen, for å se om kommunene fikk dekket sine merutgifter som følge av Stortingets vedtak. Konklusjonene av en slik etterberegning må legges fram for Stortinget, som evt. kan vedta ekstrabevilgninger for å holde sine løfter overfor kommunene.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en undersøkelse av de faktiske kostnader ved grunnskolereformen etter gjennomføringen, og legge konklusjonene fram for Stortinget med evt. forslag om tilleggsbevilgninger. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Reform 97 er en gjennomgripende reform som ikke bare angår seksåringene, men som griper inn i hele grunnskolen. Reformen gjennomføres i et tempo som skaper store problemer for mange kommuner. Behov for store skoleutbygginger og ombygginger i et byggemarked som allerede er stramt, kan føre til prispress, dårligere kvalitet på utførelsen og i siste omgang større utgifter for kommunene enn forutsatt.

       Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet primært ønsket å utsette gjennomføringen av reformen med 1 år. Sekundært har partiet gått inn for å gi kommunene valgfrihet når det gjelder 6-årstrinnet, slik at kommuner som ønsket det, kunne utsette innføringen av dette med ett år. Ved å sette i verk resten av reformen ville ikke dette skape ulikheter for avgangselevene i kommunene.

       Disse medlemmer har merket seg at beregningene som Regjeringen presenterte som full kompensasjon for driftskostnader til 6-årsreformen i kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 ikke var tilstrekkelig. Dette er i tråd med hva Senterpartiet sa i forbindelse med behandling av denne saken. I Innst.S.nr.216 (1994-1995) gikk Senterpartiet inn for å øke bevilgningene til drift av reformen med ca 530 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, spesielt til dekning av økt bemanning av assistenter og spesialpedagogisk hjelp.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Innst.S.nr.184 (1995-1996) hvor Kristelig Folkeparti foreslo å utsette gjennomføringen av Grunnskolereformen til høsten 1998. Dette forslaget fikk ikke flertall og dette medlem vil legge dette til grunn for sine standpunkter i denne behandlingen.

2.3.2 Undervisningsrelaterte driftskostnader

       Komiteen har merket seg at de undervisningsrelaterte driftskostnadene er beregnet til mellom 1.727 og 2.066 mill. kroner avhengig av lønns- og arbeidsvilkår for førskolelærere i skolen. Komiteen har videre merket seg at dette er en økning på mellom 203 og 299 mill. kroner som følge av at det skal være to pedagoger i klasser for 6-åringer med flere enn 18 elever.

       Komiteen viser til Innst.S.nr.216 til kommuneøkonomiproposisjonen for 1996 der et flertall uttalte:

« Flertallet vil videre vise til at Stortinget har forutsatt at pedagogtetthet og bemanningen for 6-åringer skal være en mellomting mellom barnetrinn og barnehage. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener dette er ivaretatt ved økt pedagogtetthet, assistenter og spesialpedagogisk bistand som gjennomsnitt for barnetrinnet ellers.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen nå legger inn ekstra midler til bemanning som følge av at det skal være to pedagoger i klasser for 6-åringer med flere enn 18 elever. I tillegg er god bemanning både med hensyn til assistenter og spesialpedagogisk hjelp, avgjørende for at 6-årsreformen skal bli vellykket for alle elever. Retten til spesialpedagogisk hjelp er hjemlet i grunnskoleloven, men grunnskoleloven har ikke retningslinjer for bruk av assistenter. Disse medlemmer mener at spesielt for 6-åringene vil det være behov for en klargjøring av hvilke rettigheter den enkelte elev har i forhold til spesialpedagogisk hjelp, men også hvilke normer som skal benyttes for tildeling av assistentstillinger.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide veiledende retningslinjer for bruk av spesialpedagogisk hjelp og tilsetting av assistenter for 1. klasse/førskolen. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst.O.nr.56 (1995-1996) hvor disse medlemmer uttalte:

« Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at lærerressursen pr. klasse med 6-åringer skal være høyere enn dagens standard for 1. klasse. Disse medlemmer vil imidlertid gå imot forslag om å lovfeste et fast forholdstall mellom antall elever og antall pedagoger pr. klasse. Det vises til at det ikke eksisterer et slikt lovfestet forholdstall for andre klassetrinn. Disse medlemmer mener at det heller ikke vil være tjenlig fordi det vil hemme nødvendig fleksibilitet. »

       Disse medlemmer viser til at Høyres forslag innebærer en høyere lærerressurs pr. klasse med 6-åringer enn dagens standard for 1. klasse. Disse medlemmer vil derfor stemme for bevilgningsforslaget, selv om Høyre har gått imot en lovfesting av et fast forholdstall mellom antall elever og antall pedagoger.

2.3.3 Skoleskyss

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til Innst.O.nr.56 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 40 - Om lov om endringar om grunnskolen m.m. - der et flertall støtter Regjeringens forslag om en skyssgrense på 2 km for 6-åringer kostnadsberegnet til 102,5 mill. kroner.

       Flertallet har merket seg at dette er fulgt opp i proposisjonen.

       Flertallet vil videre vise til at flertallet ber departementet om å komme tilbake med en grundigere vurdering av skyssproblematikken for alle alderstrinn i grunnskolen i forbindelse med framlegg av opplæringslovene, jf. også Innst.O.nr.36 (1993-1994).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til Innst.O.nr.56 (1995-1996) hvor disse partier gikk inn for en skyssgrense på 2 km skal gjelde for hele småskoletrinnet, ikke bare for 6-åringene slik flertallet går inn for. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende:

« Disse medlemmer finner det naturlig når det blir en differensiering av skyssgrensen i grunnskolen, at ordningen også utvides til å gjelde hele småskoletrinnet. Det er liten tvil om at også 7-, 8- og 9-åringene har relativt liten evne til å orientere seg i trafikken. »

       Disse medlemmer viser til at en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité i Innst.S.nr.12 (1995-1996) uttalte:

« ...skyssgrensen for 6-åringene og småskoletrinnet for øvrig bør settes til 2 km fra reformen kommer igang. »

       Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet og Høyre ikke lenger støttet forslaget under Stortingets behandling av endringer i grunnskoleloven i Innst.O.nr.56 (1995-1996). Disse medlemmer viser til at det er liten endring i 6-åringer og 7-8 og 9-åringers evne til å orientere seg i trafikken og vil fremme nytt forslag om at skyssgrensen for hele småskoletrinnet settes til 2 km i forbindelse med den bebudete gjennomgangen av grunnskoleloven.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved de metoder som er benyttet for beregning av utgifter til skoleskyss. Flertallet har merket seg at flere kommuner har større merutgifter til skoleskyss for seksåringer enn det Regjeringen legger opp til å kompensere. Det er derfor stor sannsynlighet for at den beregnede utgift knyttet til skoleskyss er for lav i forhold til de faktiske utgifter kommunene blir påført.

       Av denne grunn mener komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti at det bør foretas en etterberegning som bygger på erfaringstall.

       Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at Regjeringen foretar en gjennomgang som sikrer at de faktiske merutgifter for 6-åringene blir kompensert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til merknad i Innst.S.nr.184 (1995-1996) hvor Senterpartiet og Kristelig Folkeparti sa følgende om kommuner som kom ut med 0 i kompensasjon:

« Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at en rekke kommuner er kommet ut med en kompensasjon på 0 kroner. Disse medlemmer kjenner også til at en rekke kommuner har pekt på mangler og direkte feil med de beregninger som er foretatt. Disse medlemmer mener at alle de kommuner som er kommet ut med 0 kroner i investering og de kommuner som har klaget på beløpene, har krav på ny behandling. »

2.3.4 Lærerbøker

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, tar departementets beregninger og forslag til finansieringsform til orientering. Flertallet er i tvil om departementets forslag til finansiering av nye lærebøker innebærer at kommunenes faktiske utgifter dekkes. Flertallet vil derfor be departementet komme tilbake med en bredere omtale av dette spørsmålet i forbindelse med budsjettet for 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en bredere omtale av beregningsgrunnlaget og finansieringen av nye lærebøker i forbindelse med budsjett for 1997. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen vil gi tilskudd til innkjøp av nye lærebøker. Disse medlemmer er enig i at det gis et slikt tilskudd, men mener departementets regnestykke for kompensasjon av kommunenes merutgifter kan sammenlignes med mannen som regnet ut at sønnen var eldre enn faren. Disse medlemmer vil påpeke at totalkostnadene for innkjøp av lærebøker på 1.190 mill. kroner bare forutsetter en hovedbok og en arbeidsbok for hver elev. Totalbeløpet tar ikke hensyn til at det vil være nødvendig med innkjøp av emnehefter, tilleggslitteratur, lydbøker, ordbøker, differensieringstilbud og elektroniske læremidler for å gi undervisningen god kvalitet i forhold til læreplanene. Det vil derfor etter disse medlemmers mening være uriktig å forutsette kommunale innsparinger som følge av redusert innkjøpsbehov umiddelbart før og etter gjennomføringen av grunnskolereformen, i den tilskuddsordning departementet legger opp til.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener tilskuddsordningen bør ha som siktemål å hjelpe kommunene til å klare en ekstraordinær utgift i noen få år, og ikke betrakte tilskuddet som hjelp til å forskyve investeringer. Dette medlem mener tilskuddet bør utgjøre 560 mill. kroner i perioden 1997 til 1999, for deretter å avvikle tilskuddet uten inndragning. For 1997 innebærer det at statstilskuddet blir på 140 mill. kroner.

       Disse medlemmer mener det reelle restbeløpet for 1997 er totalt 140 mill. kroner og at det derfor i tillegg må legges inn 88 mill. kroner i rammetilskuddet ut over Regjeringens forslag.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet har beregnet kostnader til nye skolebøker i perioden 1997-99 pga. nye læreplaner for 2.-10. klassetrinn til 1.190 mill. kroner. På grunn av finurlige beregninger finner departementet at kommunene bare skal tilføres 178 mill. kroner av denne summen. Dette medlem vil understreke at skal grunnskolereformen bli en kvalitetsreform og et løft for hele grunnskolen er oppdatert læremateriell noe av det viktigste. De innsparinger Regjeringa antar at kommunene har hatt ved redusert bokkjøp i forkant av reformen anser dette medlem som fiktive, og ikke i samsvar med den faktiske situasjonen i kommunene i Norge. Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om at alle kostnader til nytt læremateriell knyttet til nye læreplaner refunderes av Staten, og fremmer slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa legge til grunn at alt læremateriell knyttet til nye lærebøker i grunnskolen som følge av nye læreplaner refunderes av Staten med 350 mill. kroner i 1997, 400 mill. kroner i 1998 og 440 mill. kroner i 1999. »

2.3.5 Skolefritidsordningen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at departementet har fulgt opp forutsetninger om å dekke merutgifter knyttet til skolefritidsordninger for 6-åringer med en helårsvirkning på 223 mill. kroner og en budsjettvirkning på 93 mill. kroner for 1997.

       Disse medlemmer viser for øvrig til komiteens flertallsmerknader i Innst.O.nr.56 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen legger til grunn en dekningsgrad for skolefritidsordningen på 60 %. Dette tas til etterretning. Disse medlemmer vil likevel understreke at hvis det avdekkes merbehov for å sikre alle som ønsker det skolefritidstilbud, bes Regjeringen fremme forslag om økte bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet for 1997.

2.3.6 Investeringer

       Komiteen viser til brev av 24. mai 1996 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet v/statsråden om rettelse vedrørende beregnet ramme for investeringer - grunnskolereformen, komiteens brev til departementet av 12. juni 1996 og svarbrevet fra departementet v/statsråden av 13. juni 1996 samt komiteens brev til departementet v/statsråden av 17. juni 1996 og svarbrevet fra departementet v/statsråden av 18. juni 1996, se vedlegg 1-3 og 3A og 3B.

       Komiteen er enig i å øke tilsagnsfullmakten for investeringstilskudd til skolebygg i kommunene med 200 mill. kroner til 600 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil vise til Innst.S.nr.184 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 39 (1995-1996), om investeringskostnadene ved grunnskolereformen, der kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gikk inn for en investeringsramme på 4.278 mill. kroner, en økning på 500 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

       Flertallet vil vise til at Regjeringen i St.prp. nr. 39 (1995-1996) hadde gått ut ifra en arealnorm på 140 kvadratmeter pr. klasse og en kostnadsnorm på 11.600 kroner pr. kvadratmeter og en kompensasjonstid overfor kommunene på 40 år. Rammen ble utvidet med 500 mill. kroner til følgende formål:

-	arealnormen ble utvidet til 160 kvadratmeter for klasser med 22 elever og mer

-	et tilskudd på 54 mill. kroner til pressområder

-	kostnadsnormen ble differensiert etter geografi basert på SSB's indeks for byggekostnader

-	investeringstilskudd til private skoler med 45 mill. kroner utbetalt over 3 år

-	kompensasjon overfor kommunene ble halvert til 20 år.

       Flertallet vil vise til at kompensasjon til kommunene til å dekke reformrelaterte investeringer er foreslått som øremerkede midler over kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett og at Stortinget har sluttet seg til dette ved behandling av Innst.S.nr.184 (1995-1996).

       Flertallet har merket seg at differensiert arealnorm og byggekostnadsnorm har tatt utgangspunkt i at byggekostnadene i 1996 og 1997 i enkelte strøk vil være betydelig høyere enn departementets gjennomsnittstall. Flertallet vil vise til Innst.S.nr.184 (1995-1996) der en enstemmig kirke-, utdannings- og forskningskomité uttaler:

« Dette vil særlig være tilfelle i kommuner nær Gardermoen-utbyggingen og bygging av nytt Rikshospital i Oslo. Men også i andre byer, deriblant i Trondheim, Tromsø og Kristiansand med omegn, er gjennomsnittskostnadene høyere enn 11.600. I tillegg til en opphetet byggeaktivitet i de nevnte områdene, som bl.a. fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft og høyere material- og lønnskostnader, slår den differensierte arbeidsgiveravgiften ut i bykommunenes og andre sentralt beliggende kommuners disfavør. »

       Flertallet har videre merket seg at det i St.prp. nr. 39 (1995-1996) understrekes at enkelte kommuner har kommet ut i 0, og at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i proposisjonen redegjør for at en vil vurdere slike tilfeller på grunnlag av særskilt dokumentasjon fra den enkelte kommune og med utgangspunkt i de pris- og arealstandarder som er forutsatt. Dette vil særlig gjelde små skoler, bl.a. udelte, todelte og fådelte skoler.

       Flertallet har merket seg at det i proposisjonen er foreslått å justere investeringsbeløpet for 135 kommuner med i alt 281 mill. kroner. Flertallet er tilfreds med at feil blir foreslått rettet opp, og at de årlige overføringene til kommunene blir justert i forhold til dette.

       Flertallet vil vise til Innst.S.nr.184 (1995-1996), der en enstemmig komité understreker at

« ...øremerkede tilskudd til investeringer for å tilrettelegge tilbud til 6-åringene i skolen må være knyttet til reformavhengige utgifter. Komiteen vil vise til at kommunene innenfor rammetilskuddsordningen og en helhetlig kommuneøkonomi etter grunnskolelovens § 10 har ansvaret for å sørge for tjenlige skoler, så vel innendørs fasiliteter tilpasset de enkelte alderstrinnsbehov som nødvendige utearealer. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at departementet foreslår å justere investeringsbeløpet for 135 kommuner. Disse medlemmer ber om at de kommuner som er oppført med 0 i vedlegg 5 i proposisjonen blir vurdert på nytt.

       Disse medlemmer vil i den forbindelser vise til at kommuner som ikke får klassedeling i 1997 som følge av 6-åringene skal inn i skolen, men som vil få det i skoleåret 1998/99, ikke har fått kompensasjon. Disse medlemmer mener at disse kommunene har krav på kompensasjon for investeringskostnader fra staten, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til kompensasjon for disse kommuner.

       Disse medlemmer viser til at de udelte og fådelte skolene står overfor spesielle utfordringer i forbindelse med innføring av 6-årsreformen og de nye læreplanene. Disse skolen får nå et ekstra årskull inn i klassene sine, samtidig krever ny læreplan at seksåringene og småskoletrinnet skal få et mer lekpreget pedagogisk tilbud. Men det legges fra Regjeringens side ikke opp til at småskolene får tilskudd til nødvendig tilpasning av klasserom eller innkjøp av utstyr for slik aktivitet. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996) hvor det ble fremmet forslag om at situasjonen for de udelte og fådelte skolene i forhold til ny pedagogikk for småskoletrinnet må utredes, og ba Regjeringen komme til Stortinget med forslag om tilskudd til utstyr og tilpasning av klasserom.

       Disse medlemmer viser til at departementet ikke går inn for å dekke kommunens kostnader til opparbeidelse og utstyr til uteareal i forbindelse med 6-års reformen. Disse medlemmer vil understreke at 6-årsreformen er en pedagogisk reform der lek som pedagogisk metode skal spille en vesentlig rolle. Dette forutsetter gode muligheter til aktiviteter utendørs. God tilrettelegging av uteareal med nødvendig utstyr er derfor helt nødvendig for at reformen skal kunne fungere slik den er tenkt. Disse medlemmer viser til behandlingen av Innst.S.nr.184 (1995-1996) der det ble fremmet følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til kompensasjon for opparbeidelse av uteareal og utstyr til disse. Saken legges fram for Stortinget. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til St.prp. nr. 58 (1995-1996) om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på Statsbudsjettet 1996, der Regjeringa foreslår å inndra 375 mill. kroner fra kommunesektoren. Dette medlem mener at Regjeringa på denne måten lar kommunene betale deler av grunnskolereformen selv og viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1996.

       Dette medlem viser til Innst.S.nr.184 (1995-1996) der Sosialistisk Venstreparti foruten å støtte hovedlinjene i flertallets forslag gikk inn for følgende tilskudd:

-	Utearealer 300 mill. kroner.

-	Udelte og få-delte skoler, 240 mill. kroner.

-	Skolefritidsordningen, 300 mill. kroner.

-	Kommunal pott for uforutsette merkostnader knyttet til reformen, 200 mill. kroner.

       I tillegg ble det foreslått omlegging av statlig kompensasjon for kommunene og mulighet for utsettelse i kommuner som har kommet svært kort i iverksetting av reformen.

2.3.7 Administrasjon, ledelse og etterutdanning

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at spørsmålet om avtale mellom staten og lærerorganisasjonene vedrørende ledelse i grunnskolen og i videregående skole er en sak mellom partene i arbeidslivet.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med den tvist som har oppstått i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og staten om særavtale om ledelse i grunnskolen og videregående skole og at kjennelse om behandling etter tjenestetvistlovens § 27 innebar at en større del av skoleledelsens arbeidsdag nyttes til ledelse mot tilsvarende reduksjon i undervisningen.

       Disse medlemmer vil vise til de omfattende reformer man står overfor i skoleverket både ved gjennomføring av Reform 94 og Reform 97 og som vil stille store krav og nye krav til ledelse og administrasjon ved den enkelte skole.

       Disse medlemmer er også kjent med at i mange kommuner og ved mange skoler har man problemer med å få søkere og personell til ledelsesfunksjoner. Dette skyldes både stort arbeidspress og manglende administrasjonsressurser totalt sett. Dette vil være en uheldig utvikling i en periode hvor grunnskolen står foran gjennomføring av nye læreplaner og en betydelig byggevirksomhet med sikte på gjennomføring av 10-årig grunnskole.

       Disse medlemmer ser behovet for at både fylker og kommuner gis økt ressurstilgang til administrasjonsoppgaver, og at arbeidsgiver gis mulighet til en fleksibel bruk av disse med tanke å styrke ledelsesfunksjonen.

       Disse medlemmer har også merket seg at det er avsatt om lag 35 mill. kroner årlig til å dekke økte administrasjonskostnader i grunnskolereformen. Dette forutsetter at dagens avtaleverk videreføres. Disse medlemmer mener det bør avsettes økte midler til administrasjon og skoleledelse i forbindelse med grunnskolereformen, men også andre tiltak må vurderes. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag på tiltak som styrker administrasjon og skoleledelse i skolene. »

       Disse medlemmer viser til at nye læreplaner i hele grunnskolen samt den nye pedagogikken som skal prege småskoletrinnet vil kreve betydelig økt satsing på etterutdanning av de ansatte i skolen. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til sine respektive partiers merknader i innstillingen knyttet til St.prp. nr. 58 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.283 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at opplæringsreformene innebærer store utfordringer for skoleledelsen ved den enkelte skole. Disse medlemmer viser til at det har vært mye turbulens rundt situasjonen for skolelederne. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en bred vurdering av rammebetingelsene for skolelederne bl.a. med hensyn til tid til ledelse og kompetanseutvikling. Disse medlemmer viser videre til at flere kommuner har innført større grad av selvstyre ved den enkelte skole. Dette innebærer også nye utfordringer, men også større handlingsrom for skoleledelsen. Disse medlemmer vil be departementet legge frem en egen sak om rammebetingelsene for skolelederne hvor det også legges vekt på skoleledelse ved selvstyrte skoler, og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om rammebetingelsene for skolelederne hvor det også legges vekt på skoleledelse ved selvstyrte skoler. »