3.1 Innledning

3.1.1 Sammendrag

       Utviklingen i markedsforholdene representerer både muligheter og utfordringer. Mulighetene ligger bl.a. i at ny teknologi vil kunne bidra til en mer effektiv produksjon og verdiøkning av eksisterende tjenester, samtidig som det gir mulighet for utvikling av nye produkter og tjenester som bidrar til økt verdiskapning i samfunnet. Utfordringene ligger bl.a. i å opprettholde et grunnleggende servicetilbud av høy kvalitet der dette ikke vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt.

       For myndighetene vil det være en viktig utfordring å utforme en politikk som både ivaretar behovet for politisk styring for å nå fastsatte mål, og som samtidig er fleksibel nok til at bruken av virkemidler kan tilpasses endrede markedsmessige og teknologiske forhold.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen understreker at det er en viktig oppgave å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er like god som i dag, med et godt og likeverdig tilbud i hele landet, fastsatte mål for framsending av disse tjenestene, samt geografisk enhetsporto.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil bemerke at portoen på uadressert reklame er svært lav sammenliknet med andre portotakster. Denne taksten kan med fordel økes.

3.2 Overordnede mål

3.2.1 Sammendrag

       En god postal infrastruktur er en av forutsetningene for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet, og spiller en viktig rolle for den enkeltes levevilkår og valgmuligheter. Samferdselsdepartementet ser det som en viktig oppgave å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er minst like god som i dag. Med landsdekkende posttjenester menes brevpost, aviser og blad i abonnement samt lettgods (ordinær postpakke). Disse tjenestene blir i meldingen også omtalt som basistjenester eller landsdekkende postsendinger. Departementet legger til grunn at privatpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet skal sikres et godt og likeverdig tilbud i alle deler av landet, med mål for framsending av disse tjenester. I tillegg skal Postbankens grunntjenester tilbys gjennom Postverkets nett, jf. postbankloven § 1-2 andre ledd.

       I sentrale strøk av landet antas konkurransen i postmarkedet i stor grad å medvirke til god postdekning, spesielt hva gjelder tilbud til næringslivet. I distriktene vil det imidlertid være vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende posttjeneste om en bare legger bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn. Det samme vil i noen utstrekning være tilfelle hva gjelder tilbud til enkelte kunder i sentrale strøk. Det er derfor nødvendig å sikre god formidling av postsendinger både i tynt befolkede områder, og til særskilte kundegrupper i byer og tettsteder, som ikke ville fått et tilfredsstillende tilbud dersom bedriftsøkonomiske vurderinger hadde vært lagt til grunn.

       Samferdselsdepartementet vil i proposisjonen om lov om formidling av landsdekkende postsendinger foreslå etablert en konsesjonsordning for formidling av postsendinger.

       Postverket vil bli foreslått gitt enerett til å formidle adressert lukket inneriks brevpost med vekt inntil 350 gram, og til å utlevere/distribuere i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet. Postverket foreslås gitt konsesjon, og vil bli pålagt formidling av landsdekkende postsendinger. I konsesjonsvilkårene vil det bli fastsatt krav til formidlingsplikt, til framsendingstid, kvalitet o.a. I den utstrekning konsesjoner gis til andre enn Postverket vil det samme også kunne gjelde for disse.

       Postverket vil fortsatt være myndighetenes sentrale virkemiddel for å sikre bedrifter og enkeltpersoner et tilbud av landsdekkende postsendinger til rimelige priser og av høy kvalitet. Postverket vil på linje med andre operatører i postmarkedet være underlagt det regelverk myndighetene til enhver tid fastsetter for postvirksomheten.

       I forbindelse med revisjon av postloven vil det bli foreslått at det opprettholdes et enerettsområde som gir inntekter som kan bidra til opprettholdelse av basistjenester med et godt servicenivå også i områder hvor slik formidling ikke er lønnsom ut fra en bedriftsøkonomisk vurdering. Samferdselsdepartementet holder fast ved bruken av enhetsporto for tjenester som kommer inn under eneretten.

       Det norske postverket er blant de beste i Europa og i verden for øvrig når det gjelder servicestandard for både nasjonale og internasjonale postsendinger. Dette er viktig særlig for næringslivet i Norge.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det er viktig at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger fastsetter postmottakernes rettigheter. Det er viktig at dette gjøres på en måte som gjør at myndighetene kan føre kontroll med at rettighetene innfris.

       Flertallet peker på det enorme volum av postsendinger som Postverket har hånd om, hvorav det meste er uregistrerte sendinger. Dette vil gjøre det umulig å innføre en servicegaranti for alle Postverkets kunder, etter en slik modell som f.eks. NSB benytter overfor sine kunder.

       Flertallet forutsetter at framtidig kontroll med servicegraden legges opp på hensiktsmessig måte tilpasset de tjenester det faktisk her er snakk om.

       Flertallet vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av postloven.

       Flertallet viser til at departementet i revisjon av postloven foreslår en konsesjonsordning for formidling av postsendinger som tilsvarer om lag enerettsområdet.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at de fleste samfunnstjenester er blitt mye bedre, særlig har distriktene fått langt bedre service enn noen gang før. Vegene er bedre, reisetidene er kortere, og brev, pakker og betalingsformidling ekspederes mer effektivt og faktisk hurtigere i dag enn tidligere. Avstandsulempene er blitt betydelig mindre.

       Disse medlemmer understreker det behov folk flest og bedrifter har for å opprettholde en effektiv formidling av landsdekkende postsendinger til rimelige, likeverdige priser og av god kvalitet. Dette er i tråd med en politisk villet utvikling, for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I denne sammenheng blir det en viktig oppgave å opprettholde et sterkt offentlig engasjement på postområdet. Postverket må i tråd med dette stå fram som garantisten og statens viktigste instrument for å sikre at disse målsettingene oppfylles.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at en god postal infrastruktur er viktig for et effektivt og konkurransedyktig næringsliv i hele landet, i tillegg er dette en viktig funksjon for å opprettholde et desentralisert bosettingsmønster i hele landet. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en servicegaranti når det gjelder framføringstid for postsendinger, samt andre ordninger som vil forbedre service og kvalitet på posttjenester. Servicegarantien er nærmere presentert under pkt. 3.3.2

       Disse medlemmer vil opprettholde hovedtrekkene i postkontornettet og mener at Postverket har et ansvar sammen med kommunene å vurdere ulike løsninger for å opprettholde en god posttjeneste i kommunene. Disse medlemmer er ikke enige i at f.eks. bedre veger i seg selv tilsier en endring i postkontornettet, da lengre avstand til postkontor kan være med på å svekke postens andel av markedet og påføre kundene lengre reisetid.

       Disse medlemmer er ikke enige i Regjeringens endring i den generelle distriktspolitikken som fører til omstrukturering av næringsliv og bosetting, og kan derfor ikke støtte at dette skal tillegges vekt i omlegging av postkontornettet og posttjenestene.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen vil endre Postverkets enerettsområde og foreslår at det innføres konsesjon også på enerettsområdet. Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår å endre Postverkets enerett før regelverket for de universelle tjenestene er behandlet i EUs organer, og tolker Regjeringens initiativ som et ønske om å være i forkant av utviklingen i EU også her som innenfor telesektoren. Det vises videre til Rres. 94/C 48/02 Om utvikling av Fellesskapets posttjenester, hvor det går fram at det vil være fritt for det enkelte land å opprettholde landsdekkende tjenester utover minimumskravene.

       Etter disse medlemmers vurdering har Postverkets omlegging til sentrale sorteringssteder ført til at spesielt pakkepost har fått lengre forsendingstid, og at flere derfor velger andre forsendingsmåter.

       Disse medlemmer er enige i at det innføres konsesjon på posttjenester som knyttes opp til krav om formidlingsplikt, framføringstid, service og kvalitet, og at det etableres et posttilsyn som bl.a. fører kontroll med at konsesjonsbetingelsene følges.

       Disse medlemmer går inn for at innenfor enerettsområdet opprettholdes dagens vektgrenser for A-post og prioritert B-post, og vil fremme følgende forslag:

       « Innenfor enerettsområdet opprettholdes dagens vektgrenser for A-post og prioritert B-post. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener en landsdekkende posttjeneste best kan sikres gjennom bruk av konkurranse knyttet til konsesjoner, lisenser, kvalitetskrav og løpende oppfølging av kravspesifikasjonene. Disse medlemmer mener dette også kan gjøres innenfor dagens enerettsområde.

       Disse medlemmer mener konkurranse også på dette området vil være en stor fordel for forbrukerne, og vil fremme følgende forslag:

       « Postverkets enerettsområde avvikles fra 1. januar 1998. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser et landsomfattende postnett som avgjørende for næringsliv, bosetting og levevilkår. Dette betyr at vi må ha en effektiv postformidling av landsdekkende tjenester, til rimelige og like priser. For at tilgjengeligheten ikke skal bli svekket, innebærer dette at postkontornettet ikke må bygges ned, uten at det etableres alternative servicesteder.

       Dette medlem ser det som viktig å opprettholde enerett på en del tjenester, og viser til at de fleste land i Europa har opprettholdt lovbestemt enerett for forsendelse av visse typer sendinger, og at det i tilknytning til EUs postpolitikk er tillatt for det enkelte land å opprettholde landsdekkende tjenester utover minimumskravene. Dette medlem viser til at vilkårene for enerettstjenester vil bli tatt opp i tilknytning til behandling av postloven.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at det er eit viktig mål å sikre landsomfattande, likeverdige og gode posttenester til heile befolkninga. Eit godt postkontornett har stor verdi for nærmiljøet i by og landdistrikta, og er viktig for lokalisering, etablering og drift av næringsverksemd og for busettinga. Difor må staten og vere viljug til å betale for ulønsame delar av posttilbudet.

       Denne medlemen vil understreke betydninga av at det og i framtida vert oppretthalde landsdekkande posttenester med minimum like god servicegrad som det ein har i dag.

3.3 Framsendingstid for landsdekkende postsendinger og tilgjengelighet

3.3.1 Sammendrag

       Servicemål for basistjenestene vil bli fastsatt som del av konsesjonsvilkårene. Servicemålene vil i første rekke bli knyttet opp til kravet om at tjenestene skal være praktisk tilgjengelige i et landsdekkende nett, og til framføringstider.

       Når det gjelder overordnede krav knyttet til framsendingstid og tilgjengelighet for landsdekkende posttjenester, kan det vises til kap. 4.3 og 4.4 i meldingen.

       Departementet anser tilgjengeligheten til posttjenester som god i dag. Det vil være et mål å opprettholde dette gode nivået også i framtiden, og søke å gjøre tjenestene på enkelte områder enda bedre tilgjengelige. Tilgjengeligheten må måles ut fra de samlede innleverings- og utleveringsmuligheter m.m. som den enkelte kunde kan nytte i et område. For den enkelte kunde må tilgjengeligheten i stor grad vurderes ut fra nærhet til arbeidsplasser, forretninger, bensinstasjoner og senterfunksjoner for øvrig.

       I distriktene er landpostbudets tjenester viktige, særlig for mindre mobile kunder. Reduksjonen av antall postkontor i byer kan medføre vansker for enkelte handikappede/eldre m.m. For å løse dette anser departementet at det i slike tilfeller bør kunne etableres avtaler med enkeltkunder.

       Samferdselsdepartementet går inn for at en ved regulering av markedet for formidling av landsdekkende postsendinger bør søke å fastsette postmottakernes rettigheter til landsdekkende posttjenester på en slik måte at oppfyllelse av disse kan etterprøves, og at det vil være en offentlig oppgave å føre tilsyn med at det finnes et posttilbud som tilfredsstiller de fastsatte krav.

       Brevet er grunnpilaren for fysisk distribusjon av meddelelser. Samferdselsdepartementet ønsker å videreføre målsettingen om at 93 % av A-postsendingene skal foreligge hos adressaten senest dagen etter innleveringen.

       Mål om framsendingstid for ikke prioritert brevpost må fastsettes ut fra transportdistanse, foreliggende rutetilbud og det forhold at det ikke kan kreves prioritert behandling av sendinger hos postoperatøren.

       I tillegg må det opprettholdes landsdekkende formidlingstilbud både for adresserte og uadresserte massesendinger. Samferdselsdepartementet vil vurdere om det gjennom konsesjonen skal fastsettes et konkret mål for et allment tilbud.

       Når det gjelder aviser og blad i abonnement, bør avsender, som ved brevpost, ha muligheter til å velge mellom prioritert og ikke prioritert framsending.

       Konkurransen er stor på lettgodsområdet. Ordinære postpakker sendes ikke fram som flypost. Målet for formidling av postpakker bør tilsvare målet for formidling av ikke prioritert brevpost. Mål for dette vil bli fastsatt i konsesjonsvilkårene.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, peker på at folks behov for tilgjengelighet til posttjenester har endret seg i forbindelse med bl.a. nye reisemåter, gjennom vegbygging og kollektive løsninger, bruk av ny teknologi, og at posttjenestene benyttes i tilknytning til arbeidsplassen og kjøpesentra.

       Flertallet vil i denne sammenheng peke på at åpningstider og betjeningsformer ikke er godt nok tilpasset markedets behov.

       Flertallet viser til at i distriktene er landpostbudets tjenester viktige i forbindelse med ut- og innlevering av postsendinger, særlig for mindre mobile kunder. Reduksjon av antall postkontor i byer vil kunne medføre vansker for enkelte eldre og funksjonshemmede. Flertallet ber departementet ta hensyn til de spesielle behov disse har, og legge opp til at det kan etableres ordninger/avtaler med tilbud om oppsøkende ekspedisjonstjenester uten ekstra kostnad for den enkelte.

       Flertallet forutsetter at det utarbeides retningslinjer i samråd med kommunene som fastsetter kriterier for hvem som bør komme inn under ordningen.

       Flertallet slutter seg til at omdeling alle virkedager opprettholdes for prioriterte sendinger.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at departementet vil sette fram krav om servicemål for posttjenestene i konsesjonsvilkårene, og at dette også gjelder praktisk tilgjengelighet i et landsdekkende nett og framføringstider.

       Disse medlemmer mener at det må innføres en servicegaranti for alle kunder, etter samme modell som kundegarantien til NSB. Kundene skal ha krav på å få refundert portoen hvis garantien ikke oppfylles. For at dette skal bli effektivt og kontrollerbart må portoen tilbakebetales til mottaker av postsendingene. Dette må registreres av Postverket.

       Disse medlemmer mener at framføringstiden er av stor allmenn interesse og vil derfor skissere følgende krav til en kundegaranti, og som disse medlemmer vil komme tilbake til under behandling av postloven:

-	Kundene har krav på at A-post kommer fram til mottaker innen 24 timer etter at A-post er postlagt. Der offentlig rutegående kommunikasjon ikke gjør dette mulig, gjelder garantien etter 48 timer.

-	Adressert B-post skal framføres så raskt som mulig og være framme innen 4 dager etter at den er postlagt.

-	Det samme gjelder for lettgods inntil 25 kg som sendes som B-post.

-	Lettgods som sendes som «hurtigpakker» over natten eller innen ett døgn skal være framme innen den garanterte tid.

-	Aviser skal sendes som A-post når dette er forhåndsavtalt.

       Disse medlemmer vil understreke at Postverkets ordning med sentrale steder for omsortering har ført til at en rekke steder har fått lengre framsendingstid enn tidligere og ber om at denne ordningen endres slik at framsendingstiden forkortes. Forkorting av framsendingstid vil styrke Postverkets konkurranseevne i forhold til andre forsendelsesmåter, og gi Postverket en større andel av bl.a. pakkepost. Dette vil styrke inntjeningsevnen og Postverkets økonomi. Disse medlemmer ser positivt på at det utplasseres flere røde innsamlingskasser, men vil bemerke at innsamlingskassene bør tømmes oftere enn tilfelle er i dag.

       Disse medlemmer vil understreke at postservicen generelt må bedres ved at bemanningen ved postkontor i byer og tettsteder økes, slik at ventetiden for kundene ikke blir for lang. Videre bør postkontorene ha langåpent en dag i uka.

       Disse medlemmer har registrert at Regjeringen går inn for at funksjonshemmede kan gjøre avtaler med Postverket om særskilte tjenester. Disse medlemmer går imot at eldre og funksjonshemmede skal betale for slike ekstratjenester. Disse medlemmer mener imidlertid at det bør innføres et samarbeid mellom Postverket og hjemmetjenesten i kommunene om posttjenester for eldre og funksjonshemmede.

       Disse medlemmer går også inn for at postkontor som drives av Postverket, skal kunne yte lån inntil kr 200.000, samt gi økonomisk kunderådgivning. Regjeringens forslag til opprettelse av 30-80 postsentra vil medføre at utlånsvirksomhet og økonomisk rådgivning sentraliseres til disse, påfører kundene lengre reisetid og dårligere service.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til merknadene ovenfor under behandlingen av postloven.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener de framlagte planer vil redusere tilgjengeligheten til postnettet. De postfilialer og landpostruter som foreslås opprettet, erstatter ikke det omfattende antall postkontor som legges ned. Dette innebærer lengre avstander til postservicesteder. Dette medlem viser til merknader under andre kapittel om alternative serviceformer som kan ha en rasjonaliseringseffekt, samtidig som servicenivået opprettholdes.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti viser til at servicemål for basistenestene vil bli fastsett som ein del av konsesjonsvilkåra. Viktige servicemål skal vere framføringstider og at posttenestene er tilgjengelege i eit landsdekkande nett.

       Denne medlemen peiker på at landpostboda utgjer ei viktig teneste og yter god service til befolkninga. Likevel kan det oppstå problem om mottakar ikkje er til stades når landpostbudet kjem, slik at postbodet ikkje får levert varene. Det må difor sørgjast for at alle har eit postkontor i overkommeleg avstand frå seg.

       Denne medlemen meiner at det i kvar kommune minst bør vere eit postkontor som har eit tenestetilbod tilsvarande dei tilbod eit vanleg postkontor gir i dag. Det innbefattar og molegheit til å drive låneverksemd og kunderådgjeving.

       Denne medlemen fremjer difor følgjande forslag:

       « Det skal vere minst eit postkontor i kvar kommune og postombering kvar dag der det skjer i dag. »

       Denne medlemen viser til at dagens servicetilbod må oppretthaldast. På dei stadane der ein i dag har dagleg postombering, må ein framleis ha det. Kontrakspostkontor kan vere eit godt alternativ, det kan vere med på å oppretthalde næringsgrunnlaget for m.a. nærbutikkar og bensinstasjonar.

3.4 Post til/fra utlandet

3.4.1 Sammendrag

       Departementet legger til grunn at post som ankommer fra utlandet til Norge skal formidles innenfor de samme kvalitetsstandarder som tilsvarende innenlands post. Det samme gjelder for den innenlandske behandlingen m.m. av post til utlandet.

       I meldingens kap. 4.5 blir ellers internasjonalt postsamarbeid omtalt, og i kap. 4.7 blir EUs politikk på postområdet omtalt.

3.4.2 Komiteens merknader

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt 3.2.2 og forslaget om å åpne for konkurranse fra 1. januar 1998, også på dagens enerettsområde.

3.5 Tilsyn

3.5.1 Sammendrag

       Samferdselsdepartementets rolle som markedsovervåker er blitt mer framtredende i de senere årene pga. at flere aktører opererer innenfor dagens postmarked, og konkurransen er stadig økende.

       Departementets tilsyn med Postverket er ikke lovhjemlet, men skjer ut fra den funksjon departementet har som regulator, og ut fra den eierrolle departementet har ved at Postverket er en statseid bedrift.

       I lovproposisjonen om formidling av landsdekkende postsendinger vil det bli foreslått at departementet skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav samt konsesjonsvilkår overholdes.

       Departementet mener at det vil være hensiktsmessig å etablere et eget tilsynsorgan på postområdet, og foreslår at det opprettes et posttilsyn utenfor departementet for å føre tilsyn med postvirksomheten i Norge.

       Posttilsynet vil være departementets operative enhet, underlagt departementets generelle instruksjonsmyndighet. Oppgavene foreslås å bestå av i hovedsak følgende:

-	Overvåking av at lover, forskrifter og konsesjonsvilkår etterleves.

-	Føring av register over postoperatører.

-	Utførelse av tilsyn og inspeksjon av postoperatører.

-	Overvåking av postmarkedet og samarbeid med Konkurransetilsynet.

-	Framskaffelse av informasjon om postmarkedet.

-	Kontroll av kvalitets- og servicemål.

-	Rådgivning overfor departementet.

       Tilsynsmyndigheten foreslås etablert med ca 5 årsverk. Departementet mener det vil være hensiktsmessig at posttilsynet samlokaliseres med nåværende Statens teleforvaltning.

       Tilsynet bør være selvfinansierende og dekke sine kostnader gjennom kostnadsbaserte gebyrer fra operatørene.

       Departementet foreslår at det opprettes et eget tilsynsorgan, som en integrert enhet i Statens teleforvaltning. Departementet vil komme tilbake med de budsjettekniske forutsetninger om opprettelse av et posttilsyn, herunder tidspunktet for etableringen, i budsjettproposisjonen for 1997.

3.5.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til forslaget i meldingen om etablering av et tilsynsorgan på postområdet, og om den organisatoriske tilknytning.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet støtter at det opprettes et posttilsyn for å føre tilsyn med postvirksomheten i Norge og er også enig i departementets forslag til oppgaver for Posttilsynet.

       Disse medlemmer er enig med departementet i at ansvarsdeling om tilsynsordningen mellom Samferdselsdepartementet og Administrasjonsdepartementet må vurderes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet forslår å opprette et posttilsyn og at dette legges til Samferdselsdepartementet med klagerett i konkurransesaker til Administrasjonsdepartementet. Disse medlemmer støtter opprettelsen av et slikt posttilsyn som skal føre tilsyn med at lov- og forskriftsbestemte krav, samt konsesjonsvilkårene overholdes. Disse medlemmer mener at en av prinsipielle årsaker bør skille statens ansvar som eier og markedsregulatør også på området knyttet til post. Disse medlemmer mener at det av hensyn til rettssikkerhet og en rettferdig og effektiv konkurranse, er viktig å legge Postverket og posttilsynet til to forskjellige departementet og forslår å legge Posttilsynet til Administrasjonsdepartementet.

       Disse medlemmer fremme derfor følgende forslag:

       « Posttilsynet legges til Administrasjonsdepartementet. »