2.1 Sammendrag

       Kommunikasjonsmarkedet er i sterk vekst. Samtidig skjer det store strukturelle endringer i markedet. Utviklingen er generelt preget av hurtig innovasjon av nye teknologier, markedsføring av nye tjenester, endrede kundekrav og økt konkurranse.

       Postvirksomheten er i stor grad knyttet til distribusjon av skriftlig informasjon og lettgods. Markedene for disse tjenester er i rask endring.

       Markedsutviklingen er generelt preget av:

-	Rask teknologiutvikling som skaper nye elektroniske løsninger som erstatter tradisjonelle tjenestetilbud, men som også kan bidra til verdiøkning av tradisjonelle tjenester.

-	Endrede kundekrav som f.eks. økte krav til tilgjengelighet (dør-til-dør-tjenester) og integrerte løsninger.

-	Økende konkurranse.

-	Økt internasjonalisering.

       I de senere årene har en sett at det som før var klare grenser mellom tele, data, informasjon og underholdning viskes ut. På samme måte integreres de tradisjonelle fysiske tjenestene med elektroniske slik at det tilbys løsninger og produkter som ikke uten videre kan kategoriseres innenfor områder som post, tele- eller informasjonsteknologi.

       Ny teknologi fjerner gamle grenser og gir plass for nye produkter og tjenestetilbud, økt handelsmessig og økonomisk integrering nasjonene imellom, flere aktører og økt konkurranse om kundene. Dette innebærer vesentlige endringer i de forutsetninger og rammebetingelser som tidligere har vært lagt til grunn for postvirksomheten.

       Når det gjelder postverkenes organisering og drift, går utviklingen i Europa generelt i retning av mer konkurranse. Postverkene i de fleste europeiske land er i dag organisert som statsaksjeselskap eller i statsforetaksliknende former. De fleste landene har opprettholdt en lovbestemt enerett for forsendelse av visse typer sendinger, men postmonopolet har fått mindre betydning, og er også formelt avskaffet i enkelte land.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til hvordan informasjonssamfunnet bidrar til å forandre hverdagen for alle. Folk flest tar i bruk ny teknologi som bruk av kort, betalingsterminaler og kontotjenester over telefon. For mange går trygda rett innpå konto, og faste regninger gireres automatisk. Mange sender heller ikke sine brev via Posten, men bruker i stedet telefax og stadig flere brevveksler nå over Internett.

       Flertallet viser til at hittil har samfunnets økte behov for kommunikasjon gitt et fortsatt stort behov for brevet. I årene som kommer vil både brevet og telefaxen merke sterk konkurranse fra elektronisk post og andre elektroniske nettløsninger. For Posten ligger mulighetene bl.a. i å utvikle fullstendige elektroniske tjenestetilbud i kombinasjon med brevet. Postens muligheter ligger i å bygge videre på kjernekompetansen innen fysisk brevproduksjon for å kunne tilby de beste integrerte fysiske og elektroniske kommunikasjonsløsninger. Det ligger store utfordringer i å etterkomme markedets krav om mer spesialtilpassede tjenester, dør-til-dør-leveranse og spesialkompetanse hos slike leverandører.

       Flertallet peker på at Postens tjenester må endre karakter for å bli konkurransedyktig etter hvert som informasjonssamfunnet utvikler seg. Sterk endringstakt i ny teknologi skaper nye konkurrenter for Posten, men skaper også muligheter for Postverket etterhvert som den nye teknologien tas i bruk, og Postverket vinner innpass med nye produkter.

       Flertallet viser til at nye elektroniske tjenester og betjeningsformer gir grunnlag for kortere framsendingstid og økt tilgjengelighet av tjenestene, noe stadig flere etterspør. Dette fører til at det blir mulig å utføre posttjenester på flere steder og i større grad utenfor vanlig kontortid.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil vise til den raske utviklingen vi nå opplever innenfor informasjonsteknologi, og at dette stiller store utfordringer for å legge til rette for at innbyggere over hele landet kan ta del i denne utviklingen. Postverket har et ansvar for at deres tjenester kan tilrettelegges for bruk av ny teknologi og at dette kommer alle kundene til gode. Disse medlemmer vil allikevel vise til at ikke alle allerede nå behersker den nye teknologien, og at det vil ta lang tid før alle kundene i Postverket vil være fortrolig med de nye tjenestene. Disse medlemmer mener derfor at det er svært viktig at de manuelle tilbudene opprettholdes, slik at de som ønsker det fortsatt kan nytte Postverkets tjenester slik som i dag.

       Disse medlemmer mener at bruk av ny teknologi har ført til at geografiske avstander minskes, men erkjenner også at det foreligger hindringer som gjør bruk av elektronisk post, dør-til-dør-transport og kortere framsendingstid vanskelig. Dette gjelder spesielt fjerntakst, geografiske avstander og dårlige offentlige kommunikasjoner. Disse medlemmer mener derfor at det er spesielt viktig at distriktene opprettholder og utvikler gode manuelle tilbud i tillegg til de nye tilbudene som den teknologiske utviklingen gir.

       Disse medlemmer mener at Postverket må ta et større ansvar for å utvikle nye tjenester og nye markeder, samt sikre kvaliteten på posttjenestene for å bedre konkurranseevnen i forhold til andre aktører i transportmarkedet. Dette gjelder også i forhold til pris på tjenester. Postverket med sitt landsdekkende nett skulle etter disse medlemmers mening ha gode konkurransefortrinn i forhold til nye aktører på markedet. Dagens situasjon viser derimot at Postverket taper markedsandeler til nye aktører som legger stor vekt på kundenes tilfredshet med kvalitet og service.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener utviklingen krever et sterkere skille mellom sentrale mål og virkemidler i postpolitikken, og forretningsmessige mål og rammebetingelser for Postverkets virksomhet

       Disse medlemmer mener videre at dette også må ses i sammenheng med de utfordringer og muligheter som ny teknologi skaper for Postverket. Disse medlemmer mener de nevnte forhold gir Postverket utfordringer som vil kreve en annen beslutningsstruktur enn den Postverket har i dag. Denne strukturen må være utformet slik at bedriftens ledelse raskt kan fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendig for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør en omgjøring av Postverket fra forvaltningsbedrift til A/S.

       Disse medlemmer vil vise til at Høyre flere ganger har satt fram forslag om omgjøring av Postverket til aksjeselskap, men blitt nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer vil understreke at situasjonen for Postverket ville vært langt mer positiv enn i dag dersom Stortinget hadde sluttet seg til Høyres forslag.

       Disse medlemmer mener det mer enn noensinne er nødvendig med en omgjøring av Postverket til aksjeselskap og setter fram følgende forslag:

       « Postverket omgjøres til aksjeselskap fra 1. januar 1997. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser at den teknologiske utvikling kan bidra til å redusere avstander, og med politisk vilje for å tilrettelegge kan dette være et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Dette forutsetter en takstpolitikk som er utjevnende. Den nye teknologi vil også være tidsbesparende. Men tilgjengeligheten til ny teknologi medfører også nye generasjonsmessige og sosiale skiller. Det er videre posttjenester som vil videreføres noenlunde i dagens form. Det er derfor viktig at tilgangen til de manuelle tjenester opprettholdes, men at det kan organiseres på nye måter. Ved en sterk nedbygging av tilgjengeligheten av de manuelle tjenester vil distriktene bli hardt ramme, samt grupper f.eks. eldre som ikke har stor mobilitet. Det er dessuten ikke ønskelig å tilrettelegge for et samfunn med økt bilavhengighet.