1.1 Sammendrag

       For å videreføre en utvikling med reduksjoner i teleprisene og for å legge til rette for forbedring av eksisterende tjenester og innføring av nye tjenestetilbud, foreslår Regjeringen i proposisjonen at hele telemarkedet åpnes for konkurranse fra 1. januar 1998. Dette innebærer en avvikling av Telenors resterende enerett til generell nettinfrastruktur (dvs. det faste telenettet for framføring av teletjenester som tilbys allmennheten) og Telenors enerett til offentlig taletelefoni.

       Samferdselsdepartementet ser det som viktig å legge til rette for best mulig utnyttelse av landets samlede nettressurser, lavere priser og utvikling av nye tjenester fra tilbydere fra forskjellige bransjer for å oppnå økt verdiskapning, sysselsetting og velferd.

       Enerett vil ikke lenger være det mest egnede virkemiddel for å nå opptrukne mål og vil i økende grad bli umulig å håndheve selv om en skulle ønske det.

       Regulert konkurranse vil bidra til et fortsatt fall i prisene, og regelverket vil sikre at distriktene får et likeverdig tilbud.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Kari Helliesen, Johan M. Nyland, Ola Røtvei og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og Magnus Stangeland (lederen), fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til at televirksomheten er i kontinuerlig utvikling. Teknologiutviklingen bryter ned grensene mellom tradisjonelle teletjenester, IT-tjenester, informasjons- og mediatjenester og skaper dermed grunnlag for samarbeid og konkurranse på tvers av tidligere adskilte bransjer både nasjonalt og internasjonalt.

       Komiteen er enig i at de land og bedrifter som ligger lengst fremme i bruk av informasjonsteknologi har de beste forutsetninger for å hente ut gevinster i form av økt verdiskapning, sysselsetting og velferd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at teletjenestene i Norge er blant de beste i verden, både når det gjelder pris og tjenestetilbud.

       Flertallet er enige med Regjeringen i at den telepolitiske målsettingen skal være:

-	å sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.

-	å sikre størst mulig verdiskapning og effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn på telesektoren.

       Flertallet vil understreke den avgjørende rolle Telenor har spilt og fortsatt spiller i utviklingen av teletjenester i Norge.

       Flertallet peker videre på at telemarkedet på relativt kort tid har utviklet seg fra å være en noenlunde stabil og avgrenset virksomhet, til å bli en av de mest dynamiske og nytenkende næringer.

       Flertallet viser til at denne utviklingen har skjedd samtidig som Telenor har hatt eneretten på teleområdet.

       Flertallet mener at Telenor også i framtiden skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver.

       Flertallet viser til fellesmerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i Innst.O.nr.66 (1994-1995), der det heter:

« Komiteens flertall viser til at televirksomheten er meget internasjonal i sin karakter. Dette sammen med teknologiutviklingen gjør det vanskelig å føre en politikk som avviker vesentlig fra den internasjonale utviklingen. »

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til den regulatoriske og teknologiske utviklingen som skjer internasjonalt i telesektoren. F.eks har Sverige, Finland og Storbritannia ingen begrensninger i antall aktører innen telesektoren, inklusive infrastruktur og taletelefoni. Danmark har som mål å gjennomføre dette pr. 1. juli 1996, og de øvrige EU-land har liknende planer fra 1. januar 1998. Flertallet mener videre at dette får betydning for reguleringen av telesektoren i Norge og viser til proposisjonen.

       Flertallet vil understreke at Telenor som andre bedrifter i internasjonal konkurranse, også har betydelige fordeler av solide markedsandeler hjemme.

       Flertallet mener at den teknologiske utviklingen vil føre til nye store utfordringer for både enkeltpersoner, næringslivet og politisk for å få til en lik, rettferdig tilgang til og bruk av disse tjenester.

       Flertallet vil peke på at en velfungerende telesektor med et godt utvalg av høykvalitetstjenester og skreddersydde tilbud, til konkurransedyktige priser, vil påvirke næringslivets konkurranseevne i positiv retning. Dette vil videre ha en positiv sysselsettingseffekt, særlig innenfor en ekspanderende telesektor, men også innen næringer som produserer produkter til bruk innen telekommunikasjon. Dette vil være trygge og varige arbeidsplasser.

       Flertallet er enig i målet om å være i forkant av den teknologiske utviklingen for å sikre størst mulig verdiskaping, både offentlig og privat, og for en effektiv bruk av de ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor telesektoren.

       Flertallet vil peke på viktigheten av de brukereide bredbåndskablene i boligområder som samlet sett utgjør en vesentlig del av den elektroniske hovedvegen i Norge. Ved at borettslag, velforeninger, sameier o.l selv kan kreve anbud fra ulike leverandører, kan det oppnås konkurranse uten å bygge nye bredbåndsnett i store deler av boligmassen. Dette gjør det mulig å oppnå sterkere brukerstyring og en raskere og mer effektiv konkurranse om IT-tjenester i Norge enn tilfellet er i land der kabelselskaper eller televerk eier alle bredbåndkabler helt inn i boligene.

       Flertallet vil understreke den nasjonaløkonomiske og forbrukerpolitiske betydningen av dette. Flertallet forutsetter derfor at brukerne beholder eierrett til kabler de eier, og at dette blir sikret i den videre utviklingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet har merket seg at Regjeringen ønsker å ligge i forkant av utviklingen i EU-området og nå foreslår å oppheve enerett på taletelefoni fra 1. januar 1998 og på nettinfrastruktur fra 1. november 1996. Disse medlemmer har videre merket seg at reglene for universale teletjenester innenfor EU ikke er ferdig behandlet, men at Regjeringen ikke ser det som et poeng å avvente behandlingen av dette regelverket. Disse medlemmer kan ikke støtte opphevelse av eneretten på taletelefoni og nettinfrastruktur.

       Disse medlemmer viser til at EU-resolusjonen om liberalisering av offentlig svitsjet taletelefoni og nettinfrastruktur ikke er rettslig bindende for EØS-området, forutsatt av at eneretten ikke fører til konkurransevridning.

       Disse medlemmer mener at den raske teknologiske utvikling på tele- og IT-sektoren i seg selv ikke tilsier opphevelse av eneretten. Disse medlemmer viser til at Telenors spesielle stilling har ført til utviklingsmuligheter for selskapet, slik at eneretten ikke kan sies å ha vært til ulempe. Telenor AS viser seg å være konkurransedyktig, også i økonomisk sammenheng.

       Disse medlemmer vil vise til komitéflertallets merknad i Innst.O.nr.66 (1994-1995) hvor det står følgende:

« Videre må en sikre fordelingspolitiske mål som likeverdig tilbud og lik pris i hele landet, og sikre og evt. skape nye arbeidsplasser i distriktene. »

       Det er grunn til å understreke at prinsippet om like priser over hele landet fortsatt ligger fast og at dette må følges opp av Regjeringen.

       Disse medlemmer vil videre understreke at Telenor AS som er et heleid statlig aksjeselskap har et særskilt ansvar for utvikling av teletjenester innenlands, slik at hele landet tar del i den utviklingen som nå skjer innenfor teleteknologien.

       Disse medlemmer forutsetter at den eiendomsretten som borettslag, sameie, velforeninger o.l. i dag har til deler av kabelnettet, sikres i den videre utvikling.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig at myndighetene legger forholdene til rette for best mulig utnyttelse av nettressursene, lavere priser og utvikling av nye tjenestetilbud for å oppnå størst mulig verdiskapning, både offentlig og privat, og for en effektiv bruk av de ressurser som nyttes til utbygging og tjenesteyting innenfor telesektoren. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at enerett ikke vil være noe egnet virkemiddel for å nå disse målene.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ved oppheving av enerett på taletelefoni og nettinfrastruktur er det viktig at det legges klare samfunnsmessige mål i konsesjonsvilkår, samt at de statlige netteiere samarbeider slik at de ikke underminerer de samfunnsmessige interesser.