8.1 KAP. 856 BARNEHAGER

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Sammendrag

       I statsbudsjettet 1994 var det lagt inn midler til 11.000 nye barnehageplasser. Ved årsskiftet 1994-95 viste foreløpig statistikk at utbyggingen ble høyere, og det ble regnet med ca 14.000 nye plasser. I 1996-budsjettet ble derfor posten justert med 47,4 mill. kr, som tilsvarer helårsvirkning av 3.000 ekstra plasser i 1994. Da den offisielle statistikken ble lagt fram sent i 1995, viste det seg at utbyggingen i 1994 kom opp i 15.700 nye barnehageplasser, dvs. 1.700 plasser utover det man hadde justert for i statsbudsjettet for 1996. I tillegg ble det kjent at omfanget av delte heldagsplasser var større enn budsjettert.

       Som en følge av disse to forhold er bevilgningsbeløpet i B.innst.S.nr.III 1996 for lavt. Helårsvirkningen av 1.700 plasser beløper seg til om lag 26,5 mill. kroner, mens det økte omfanget av delte plasser er beregnet til om lag 10 mill. kroner på årsbasis. Dette innebærer at det er behov for en tilleggsbevilgning for 1996 på i alt 36,5 mill. kroner.

       På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning for 1996 på 36,5 mill. kroner til driftstilskudd til barnehager.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om tilleggsbevilgning med 36,5 mill. kroner til driftstilskudd til barnehager.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at målsettingen om full barnehagedekning senest innen år 2000 står fast. Det er i denne forbindelse viktig at målsettingen følges av tilstrekkelige bevilgninger både fra stat og kommune. Det påhviler de kommuner som ennå ikke har utarbeidet planer omen tilstrekkelig utbygging et ansvar om å få dette utarbeidet for å nå denne målsettingen.

       Disse medlemmer mener at målsettingen må være at alle barn som ønsker eller har behov for det, skal få tilbud om barnehageplass. For å nå denne målsettingen må det spesielt satses på småbarnsplasser. Disse medlemmer mener det bør tilbys barnehageplasser til akseptable priser, slik at tilbudet blir reelt for alle.

       Disse medlemmer viser til at tendensen i mange kommuner er at det kreves samme betaling fra alle foreldre, uavhengig av husholdningsinntekt. Videre vil driftskostnadene øke når flere 1- og 2-åringer får plass. Dette vil spesielt kunne ramme lavinntektshusholdningene. Disse medlemmer viser til at staten i dag dekker 40 % av kostnadene. Disse medlemmer vil peke på at det nå påhviler kommunene et særskilt ansvar for å unngå at foreldrebetalingen øker både når det gjelder private og kommunale barnehager.

       Disse medlemmer ønsker å videreføre en politikk for å styrke kvaliteten i barnehagene, hindre nedleggelse av barnehageplasser, stimulere til videre utbygging og ikke minst må foreldrebetalingen holdes på et nivå som gjør at ingen barn utelukkes fra barnehage på grunn av foreldrenes økonomi.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil vise til den stadig økende foreldrebetalingen i barnehagene. Samtidig viser tall at barnehageprisene varierer stort fra kommune til kommune. Barnehageplasser i Bergen og Oslo er nesten ett tusen kroner dyrere enn det foreldre må betale for et tilsvarende tilbud i Aust-Agder eller Finnmark.

       Disse medlemmene ønsker å videreføre en politikk for å styrke kvaliteten i barnehagene, hindre nedleggelse av barnehageplasser, stimulere til videre utbygging og redusert foreldrebetaling.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag om å øke bevilgningene under pkt. 60 med 63,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

Kap. 856	Barnehager
	60  Driftstilskudd, økes med	kr	100.000.000
	fra kr 4.182.000.000
	til kr 4.282.000.000

b.

       Stortinget ber Regjeringen øke satsene for driftstilskudd til barnehager med 5 % med virkning f.o.m. september 1996. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de ved flere budsjettbehandlinger har foreslått å øke fradraget for legitimerte utgifter til pass og stell av barn nettopp fordi barnehageprisene har steget mer enn den generelle prisutviklingen. Økte fradrag vil direkte hjelpe dem som i dag har høyeste barnehageutgifter.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse peker på at Regjeringa påstår at Reform 97 også er en barnehagereform. Det har vært hevdet at ledige barnehageplasser etter 6-åringene skal tilbys yngre barn og utløse barnehagetilskudd på vanlig måte. Dette kan se ut til å være måten Regjeringa forsøker å innfri løftene om full barnehagedekning innen år 2000 på. Men ettersom barnehageplasser for yngre barn er dyrere enn de ledige 6-åringsplassene, må kommunen ha økte tilskudd for å kunne gjøre nytte av den ledige kapasiteten. Hvis staten ikke sikrer kommunene en bedre økonomi, får kommunene store problemer med drive barnehage for yngre barn på « 6-åringsplassene ». Jo flere « tidligere 6-åringsplasser », desto større utgifter for kommunen, og større risiko for nedleggelser. Dette medlem synes det er paradoksalt at de kommunen som har gjort mest for å nå Regjeringas målsetting om full barnehagedekning innen år 2000, skal « straffes » økonomisk på denne måten. Det er svært sannsynlig at Reform 97 vil bety en nedgang i antall barnehageplasser eller økt privatisering.

       Dette medlem minner om Regjeringas tidligere løfter om full barnehagedekning innen årtusenskiftet. Dette medlem viser til at Regjeringa fører en politikk som har lagt mye ansvar på kommunene, parallelt med at kommunene har fått mindre penger fra staten. På denne bakgrunn blir det nærmest umoralsk når barnestatsråden refser kommunene for lav barnehagedekning fra Stortingets talerstol.

       Reform 97 er påtvunget og pålagt kommunene ved lov. Barnehageutbygging og - drift kommer til å lide økonomisk av reformen som vil tynge kommuneøkonomien. I virkeligheten tvinger Arbeiderpartiregjeringa fram privatisering av barnehagene, med den usikkerheten det medfører for foreldrene, og stadig økende foreldrebetaling som gjør at mange ikke har råd til å ha barna i barnehage.

       Dette medlem ber Regjeringa komme tilbake med økte bevilgninger til barnehagene på budsjettet for 1997. Midlene må dekke økt statlig driftstilskudd, særlig for barn under 3 år, og sterkere satsing på ulike tiltak som sikrer barnehagene kvalifisert personale. Stimuleringstilskudd til nybygging av barnehager må gjeninnføres.

       Dette medlem viser til det forslag Rød Valgallianse fremmet under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 om statlig finansiering av barnehager uten foreldrebetaling. Dette forslaget fikk bare Rød Valgallianses stemme.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Wetterstads merknader i B.innst.S.nr.2 (1995-1996), og vil på den bakgrunn gå i mot forslag om å øke overføringene på denne posten med 36,5 mill. kroner.

Post 61 Stimuleringstilskudd

Sammendrag

       Ordningen med stimuleringstilskudd til barnehageplasser ble avviklet ved årsskiftet 1995-96, og 1995 var derfor siste år med bevilgning på posten. I følge rapporter innhentet fra fylkesmennene foreligger det ubehandlede søknader om stimuleringstilskudd fra 1995 på 2,7 mill. kroner. Dette er i hovedsak søknader fra barnehager som har startet opp eller utvidet mot slutten av året og hvor det ikke var mulig å utbetale tilskuddet i 1995. Beløpet omfatter også et omgjøringsvedtak av en sak om stimuleringstilskudd fra 1992. For 1995 viser regnskapet at posten har en mindreutgift på 22 mill. kroner. Dette skyldes at det ble opprettet færre plasser for 6-åringer i skolen enn forutsatt i budsjettet for 1995.

       Det foreslås etter dette at det bevilges 2,7 mill. kroner på kap. 856, post 61 Stimuleringstilskudd.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.