7. Sosial- og helsedepartementet
7.1 KAP. 600 SOSIAL- OG HELSEDEPARTEMENTET
Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
For 1996 er det bevilget kr 98.130.000 under kap. 600 Sosial- og helsedepartementet på bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 (1995-1996) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996).
I forslagene til bevilgning var det ikke tatt tilstrekkelig hensyn til departementets oppfølging av St.prp. nr. 50 (1993-1994), Helsemeldingen.
I forbindelse med oppfølgingen av meldingen er det etablert en rekke utvalg og arbeidsgrupper som bl.a skal arbeide med legemiddelomsetning, refusjonsordningen for legemidler, regionsykehus, alternativ behandling, handlingsplaner for helsepersonell, organisering av sykehus m.v.
Innenfor departementets fullmakter vil det bli engasjert personell til å bistå departementet.
Nytt økonomireglement for staten ble vedtatt ved kongelig resolusjon i januar 1996 og omtalt i Gul Bok (1995-1996). For Sosial- og helsedepartementet vil implementering av kravene i nytt økonomireglementet være en omfattende og krevende oppgave. Det vises i denne sammenheng til Statskonsults rapport om ressursbruken i departementet hvor det bl.a. konkluderes med at det vil være behov for å styrke departementet ressursmessig og kompetansemessig for å ivareta kravene til tilskuddsforvaltning og etatstyring.
For å sikre god resultatoppfølging og økonomistyring knyttet til departementets bevilgninger ønskes det opprettet fast stilling i stillingsgruppe I.
Ved behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) ble det fattet følgende romertallsvedtak:
| Stortinget ber Regjeringen: |
| a) | legge frem forslag om at ventetidsgarantien blir 3 måneder for dem som i dag omfattes av ordningen, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for de fleste pasienter i gruppe 3. |
| b) | legge frem en oversikt over økonomiske og faglige konsekvenser en slik reduksjon i ventetiden vil medføre |
Regjeringen vil i løpet av mai fremme en egen stortingsmelding hvor det vil bli gjort rede for oppfølgingen av Stortingets vedtak, blant annet konsekvensutredning av Stortingets forslag til ny garantiordning. I meldingen vil en også drøfte finansieringsprinsippene for sykehus. Regjeringen vil legge opp til en betydelig økning i ressursinnsatsen til sykehussektoren i 1997.
De budsjettmessige konsekvenser vil bli tatt opp i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
For å styrke departementets arbeid innenfor dette området, fremmes det forslag om opprettelse av 6 nye faste stillinger, hvorav en stilling i gruppe I og 5 tidsbegrensede stillinger for 2 år.
Samlet foreslås bevilgningen forhøyet med 16 mill. kroner fordelt på post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester med henholdsvis 9 mill. kroner og 7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger under post 01 og 11, samt forslag om fem toårshjemler og to faste stillinger i gruppen I, jf. forslag II.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996), og vil stemme imot en økning av bevilgningene til Sosial- og helsedepartementet. Disse medlemmer mener at pengene i helsevesenet må brukes i direkte behandling framfor til ytterligere oppbygging av et sentralt helsebyråkrati.
7.2 KAP. 603 FORSKNING OG UTREDNING M.V.
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Det er ansatt i alt 8 personer i tidsbegrensede stillinger som arbeider med forskjellige prosjekter innenfor forebyggende virksomhet og innenfor psykiatri. Bevilgningen foreslås forhøyet med 2,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.3 KAP. 674 HANDLINGSPLAN FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Det er overført 13,9 mill. kroner fra 1995 til 1996. Bevilgningen foreslås satt ned med 5 mill. kroner i 1996. Det vil ikke føre til redusert aktivitet i forhold til forutsetningene i budsjettet.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse mener vedtakene fra behandlingen av velferdsmeldingen må følges opp overfor de funksjonshemmede. Disse medlemmer tar avstand fra den passive holdning som kommer til uttrykk fra regjeringen gjennom å redusere midlene til tiltaksplanen og vil stemme imot Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil peke på at Stortinget har vedtatt at forsøket med personlige assistenter skal gjøres til en fast ordning. Disse medlemmer er kjent med at stor interesse blant flere kommuner og mange funksjonshemmede har medført at langt fra alle som ønsket det har hatt anledning til å prøve denne ordningen. Disse medlemmer vil foreslå en økning i forsøksmidlene for 1996 på 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil videre be om at arbeidet med å tilrettelegge for tilgjengelighet for funksjonshemmede til offentlige bygg intensiveres. Disse medlemmer mener staten må ta ansvar for sin egen bygningsmasse når det gjelder tilgjengelighet for funksjonshemmede. Disse medlemmer viser i den forbindelse til en undersøkelse foretatt av Oslo Kommune i 1993 som viser at bare 37 % av viktige offentlige servicebygninger i hovedstaden er tilgjengelige for funksjonshemmede. På bakgrunn av opplysninger fra andre steder av landet har disse medlemmer grunn til å tro at situasjonen i Oslo ikke er enestående i landet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser for øvrig til forslag vedrørende kvinnehelsespørsmål under avsnitt 16.
7.4 KAP. 700 STATENS HELSETILSYN OG FYLKESLEGENE
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Sosial- og helsedepartementet foreslår bevilgningen økt med 1.554.000 kroner for 1996.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.5 KAP. 710 STATENS INSTITUTT FOR FOLKEHELSE
Post 45 Store nyanskaffelser
Sammendrag
Felles nybygg for Statens rettstoksikologiske institutt (SRI) og Statens institutt for folkehelse ble ferdigstilt 15. januar 1995. Bygget rommer blant annet lokaler til den planlagt vaksineproduksjon ved Folkehelsa, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1990-1991) og St.prp. nr. 89 (1991-1992) omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet.
Etter de opprinnelige planene skulle bygget godkjennes for vaksineproduksjon i løpet av 1995. Planlagt oppstart for prøveproduksjon av vaksine mot meningokokk, influensa og immunglobulin mot vannkopper var 4. kvartal 1995.
Avdekking av en rekke feil og mangler ved lokalene og deler av utstyret, som skal nyttes i vaksineproduksjonen, har medført at bygget ennå ikke er godkjent for vaksineproduksjon. Det stilles meget strenge kvalitetskrav til lokaler og teknisk utstyr som skal benyttes. Statsbygg har som byggherre arbeidet kontinuerlig med å påse at leverandører utbedrer påpekte feil og mangler. Det gjenstår ennå arbeid blant annet med utbedring av trykkluftsanlegg og anlegg for rent vann og damp til vaksineproduksjonen etter maskinhavari i februar 1996.
Utbedringsarbeidet forutsettes sluttført i løpet av september 1996. Dette innebærer at godkjenning for vaksineproduksjon tidligst kan foreligge mot slutten av 4. kvartal 1996. Oppstart av prøveproduksjon av vaksine vil derfor måtte utsettes til årsskiftet 1996/97. Det er i tillegg avdekket merbehov for investeringer i utstyr knyttet til vaksineproduksjon.
Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges 2,5 mill. kroner til å kjøpe utstyr til produksjon av influensavaksine og meningokokkvaksine. Beløpet dekkes inn gjennom en reduksjon av bevilgningen under kap. 719, post 70.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til Regjeringens forslag til omdisponering av 2,5 mill. kroner fra kap. 719, post 70 til kap. 710 post 45.
7.6 KAP. 715 STATENS STRÅLEVERN
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Omgjøring av en stilling i gruppe II til en stilling i gruppe I som avdelingsdirektør.
Strålevernet har vokst sterkt i perioden etter etableringen i 1993, noe som har medført forsterket innsats på en del administrative funksjoner.
Strålevernet hadde i 1995 en organisasjonsgjennomgang hvor etatens administrasjonsstab og informasjonsstab ble omgjort til en avdeling. Det er behov for å styrke ledelsesfunksjonen med en avdelingsdirektør mot inndragning av en stilling gruppe II.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag II.
7.7 KAP. 719 ANDRE FOREBYGGENDE TILTAK
Post 70. Handlingsplan mot HIV-epidemien
Sammendrag
På grunn av overførte midler for 1995 til budsjettåret 1996, foreslås bevilgningen redusert med 2,5 mill. kroner til dekning av andre tiltak.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 7.5.
7.8 KAP. 720 REHABILITERING
Post 63 Rehabilitering, forsøk
Sammendrag
Bevilgningen foreslås satt ned med 2 mill. kroner til dekning av andre tiltak.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse vil understreke at det nå er viktigere enn noen gang å satse på rehabilitering og attføring slik at pasienter kan være i aktivitet. Disse medlemmer vil gå imot kutt i bevilgningen til forsøk med rehabilitering.
7.9 KAP. 730 RIKSHOSPITALET
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Rikshospitalet har i 1995 oppnådd større inntekter under post 02 enn budsjettert. Dette skyldes bl.a. økt aktivitet og økte innbetalinger i forbindelse med hjerteutredninger og feilberegninger i forbindelse med. prosjektmidler. Ved beregning av beløp i forbindelse med. søknad om merinntektsfullmakt har man ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til dette.
Merinntektsfullmakten på post 02 var i 1995 på 30 mill. kroner. Faktiske merinntekter var på ca 45 mill. kroner. Ved beregning av forholdet merutgifter på post 01 og 11 og merinntekter totalt på postene 02,03,16,61 og 62 viser regnskapet et overskudd i 1995 på 9,835 mill. kroner.
Sosial- og helsedepartementet foreslår derfor en tilleggsbevilgning på 9,835 mill. kroner.
Beløpet er planlagt benyttet til en styrking av nevrokirurgisk avdeling samt til deler av investering i nye Computertomografer (CT). Rikshospitalet må anskaffe to nye CTer i 1996/97 til sammen 17 mill. kroner, og vil dekke det meste av investeringen innenfor eget budsjett.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 730, post 11 med 9,835 mill. kroner.
7.10 KAP. 734 DET NORSKE RADIUMHOSPITAL
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Fire overlegestillinger i radiologi
Radiumhospitalet har en viktig funksjon som utdanningsinstitusjon innenfor radiologifaget. Kapasiteten innen radiologi er også avgjørende for hospitalets øvrige virksomhet innen diagnostikk, behandling og pleie. Innføring av ny teknologi og økte krav til kvaliteten i diagnostiseringen gir behov for økt kapasitet innen radiologi både knyttet til undervisning og diagnostikk.
Det foreslås på denne bakgrunn opprettet tre nye overlegestillinger innen radiologi. Stillingene er ikke godkjent av Utvalg for legestillinger (ULS) og vil derfor ikke bli besatt før evt. godkjenning foreligger. I tillegg foreslås opprettet en overlegestilling i radiologi mot inndragning av en stilling som assisterende lege. Denne omgjøringen er godkjent av ULS.
Stillingene forutsettes finansiert innenfor nåværende driftsramme i 1996.
Omgjøring av stilling som assistentlege til stilling som overlege
Det foreslås omgjøring av en stilling som assisterende lege i gruppe II til overlege innen hematologi i gruppe I. ULS har godkjent omgjøringen.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse og omgjøring av stillinger, jf. forslag II.
7.11 KAP. 743 STATLIGE STIMULERINGSTILTAK FOR PSYKISK HELSEVERN
Kapitlet er fordelt på tre poster, 60, 61 og 70. Bevilgningene til stimuleringstiltak under post 60 og 70 er ønskelig å se under ett, da tiltak som settes i gang kan skje i regi av kommuner eller andre instanser.
Postene 60 og 70 foreslås tilføyd « kan nyttes under post... » og får følgende benevning:
| - | Post 60 Utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres, kan nyttes under post 70. |
| - | Post 70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres, kan nyttes under post 60. |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om påføring av stikkord til postene 60 og 70, jf. forslag XIII.
Post 70 Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, kan overføres
I statsbudsjettet for 1996 bevilget Stortinget 10 mill. kroner til styrking av utdanningssiden innenfor psykiatrien. Fra høsten 1996 er det vedtatt å øke tilbudet av videreutdanning i psykiatri for høyskoleutdanningene. Det er planlagt 98 nye heltidsstudieplasser og 214 nye deltidsplasser. Kostnadene for oppstart og drift av disse plassene i 1996 er 7,5 mill. kroner. Kap. 743 post 70 foreslås redusert med 7,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap. 274 Statlige høgskoler, post 01 og post 11 foreslås forhøyet med henholdsvis 5,25 mill. kroner og 2,25 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 3.12.
7.12 KAP. 3752. APOTEKAVGIFTSFONDET / Post 51 Refusjon fra fondet - KAP. 3700. STATENS HELSETILSYN / Post 51 Refusjon fra Apotekavgiftsfondet
Sammendrag
Apotekavgiftsfondet brukes som et mellomregnskap for innbetalt apotekavgift og utgifter knyttet til formål som skal finansieres av apotekavgiften. Dersom utgiftene som apotekavgiften skal dekke blir mindre enn innbetalt, avsettes differansen til fondet, og dersom utgiftene blir større, må det ytes tilskudd fra fondet. På bakgrunn av en vedvarende sterk omsetningsvekst som bl.a. har medført at provenyet knyttet til apotekavgiften har vært vesentlig større enn budsjettert, har det også vært en betydelig avsetning til fondet.
Sosial- og helsedepartementet har de senere år benyttet fondet til å finansiere/delfinansiere flere nybygg. Fondet har finansiert nybygget til Statens institutt for folkehelse, og (delvis) til Statens ernæringsråd, og finansierer nå et nybygg knyttet til farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø. Fondet har også vært benyttet til å dekke andre utgifter på Sosial- og helsedepartementets budsjett.
I følge resultatregnskapet har Apotekavgiftsfondet pr. 1. januar følgende eiendeler:
| Innestående i statskassen | kr | 157.376.253 |
| Kredittforeningsobligasjoner | kr | 8.522.340 |
| Norsk Medisinaldepots Grunnfond | kr | 10.000.000 |
| Til sammen | kr | 175.898.593 |
Eiendelene i Norsk Medisinaldepots grunnfond på 10 mill. kroner skulle i 1993 ha blitt redusert til kr 0, da Medisinaldepotet ble omgjort til statsaksjeselskap.
De reelle eiendelene i fondet utgjør således ca 165, 9 mill. kroner pr. 1. januar 1996. Frem til 1. juli 1996 vil det påløpe ca 4 mill. kroner i renteinntekter slik at fondets eiendeler pr. 1. juli 1996 kan anslås til ca 170 mill. kroner
For 1996 er det, under forutsetning av at inntekter og utgifter blir som budsjettert, vedtatt at fondet skal refundere staten kr 22.977.000 som skal inntektsføres under kap. 3752, post 51 Refusjon fra fondet og kr 1.829.000 som skal inntektsføres under kap. 3700 Statens helsetilsyn og fylkeslegene, post 51 Refusjon fra Apotekavgiftsfondet. Til sammen ca 24,8 mill. kroner.
Videre skal fondet dekke ytterligere 110 mill. kroner av byggekostnadene ved farmasibygget i Tromsø. Disse midlene foreslås overført til statskassen og ført opp som bevilgningsforslag under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet etter hvert som byggeprosjektet skrider frem. Fondet skal i 1996 også dekke merutgifter til legemidler ved magesårsbehandling under kap. 2751, post 70 Legemidler med ca 30 mill. kroner, utgifter til utvalg som skal vurdere legemiddelomsetningen og andre utgifter på ca 5,2 mill. kroner. I alt ca 170 mill. kroner.
Fondet vil således ikke ha disponible midler pr. 1. juli 1996 og vil bli foreslått nedlagt i forbindelse med behandlingen av 1997-budsjettet.
Ordningen med avgift til staten av apotekenes omsetning og formålene som avgiftene finansierer, kan bli videreført. Inntekten av avgiften kan gå inn i statskassen, og utgiftene kan dekkes av bevilgninger på statsbudsjettet på ordinær måte.
Sosial- og helsedepartementet foreslår at de løpende utgifter og inntekter som skal avregnes mot fondet i 1996 fastsettes lik de bevilgede utgifter og inntekter, at eiendelene i Norsk Medisinaldepots grunnfond settes til kr 0 og at fondet avregnes pr. 1 juli 1996.
Bevilgningen for 1996 under kap. 3700, post 51 Refusjon fra Apotekavgiftsfondet foreslås redusert fra kr 1.829.000 til kr 0. Bevilgningen under kap. 3752, post 51 Refusjon fra fondet foreslås økt med kr 147.023.000 fra kr 22.977.000 til kr 170.000.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 3700, post 51 og kap. 3752, post 51.
7.13 KAP. 760 FYLKESKOMMUNENES HELSE- OG SOSIALTJENESTE
Post 62 Tilskudd til regionsykehus
Sammendrag
Eldre er den raskest voksende befolkningsgruppen og pasientgruppen. Eldre har mangesidige problemer. Det er behov for universitetsforskning omkring eldres sykdommer. Det foreslås bevilget 5,4 mill. kroner øremerket til geriatrisk og gerontologisk forskning ved RiTØ.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at under kap. 670 Tiltak for eldre er det under post 62 Styrking av geriatri, kan overføres, bevilget 10 mill. kroner i 1996.
I St.prp. nr. 58 er det under kap. 760 post 62 Tilskudd til regionsykehus foreslått en tilleggsbevilgning på 5,4 mill kroner til universitetsforskning omkring eldres sykdommer ved RITØ. For å sikre en best mulig styring av de øremerkede midlene foreslår komiteen at tilleggsbevilgningen på 5,4 mill. kroner lagt til kap. 670 post 62 Styrking av geriatri, som er øremerket overføring til RITØ.
| Kap. 670 | Tiltak for eldre | ||
| 62 Styrking av geriatri, kan overføres, | |||
| forhøyes med | kr | 5.400.000 | |
| fra kr 10.000.000 | |||
| til kr 15.400.000 | |||
Komiteen går på denne bakgrunn i mot Regjeringens forslag til bevilgningsendring under kap. 760 post 62.
Post 65 Tilskudd til fylkeskommunene
Sammendrag
På grunn av overføringer fra 1995 til 1996 på denne posten, foreslår Sosial- og helsedepartementet at det omdisponeres 12,5 mill. kroner fra denne posten til andre formål som foreslås i proposisjonen. Dette vil ikke føre til redusert aktivitet i forhold til forutsetningene i Stortingets budsjettvedtak.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det innenfor fylkeskommunenes helse og sosialtjeneste er et stort udekket behov. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene opplever en sterkere realvekst i sin økonomi enn det som ble lagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet. Helse- og sosialtjenesten er den tyngste delen av fylkeskommunenes tjenestetilbud og disse medlemmer legger til grunn at den økte realveksten i fylkeskommunenes økonomi i stor grad tilfaller denne sektoren.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at bevilgningen på denne posten som bl.a. går til pasientbehandling i sykehusene ble økt med 290 mill. kroner ved budsjettbehandlingen sist høst, mot Arbeiderpartiets stemmer. Disse medlemmer vil peke på at alt for mange pasienter står i kø for å få nødvendig behandling i sykehus. Det er derfor helt nødvendig å øke behandlingskapasiteten sterkt i årene framover, også for å kunne oppfylle den nye ventetidsgarantien som Stortinget vedtok ved behandlingen av helsemeldingen.
Disse medlemmer vil derfor gå imot å redusere bevilgningen med 12,5 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse mener det er behov for å øke bevilgningene til pasientbehandling slik at sykehusene kan trappe opp virksomheten.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag om å øke bevilgningen med 200 mill. kroner:
| Kap. 760 | Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste | ||
| 65 Tilskudd til fylkeskommunene, | |||
| forhøyes med | kr | 200.000.000 | |
| fra kr 1.771.500.000 | |||
| til kr 1.971.500.000 | |||
7.14 KAP. 2600 TRYGDEETATEN
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Sammendrag
Bevilgningen foreslås redusert med 8,3 mill. kroner. Herunder 6,8 mill. kroner for å dekke inn merutgifter i forbindelse med styrking av bemanningen m.m. i Trygderetten, jf. omtale under kap. 2603.
Det er overført betydelige midler under posten fra 1995 til 1996, og midlene kan omdisponeres uten at det går ut over aktiviteten i trygdeetaten.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelsen av bevilgningen under pkt. 01 med i alt 8,3 mill. kroner. Flertallet viser når det gjelder styrking av bemanningen m.m i Trygderetten til merknaden under pkt. 7.15, jf. kap. 2603.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til sine respektive budsjettopplegg for 1996 og B.innst.S.nr.11 (1995-1996). Disse medlemmer foreslår en redusert bevilgning på til trygdeetaten tilsvarende halvtårsvirkning for det tidligere forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2600 | Trygdeetaten | ||
| 01 Lønn og godtgjørelser, | |||
| reduseres med | kr | 125.000.000 | |
| fra kr 1.671.700.000 | |||
| til kr 1.538.400.000 | |||
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Forsøk med tiltak for å redusere sykefraværet
Det ble i 1995 bevilget 10 mill. kroner til forsøksvirksomhet hvor trygdesektoren i samarbeid med partene i arbeidslivet skal sette iverk tiltak for å redusere sykefraværet.
Målet med prosjektene er å finne fram til tiltak som er utviklet og blir gjennomført av trygdeetaten og arbeidslivet i fellesskap.
Det tok noe tid før trygdeetaten og arbeidslivets parter fikk utarbeidet prosjektsøknader. Tildelingsprosedyren medvirket til at en ikke kom ordentlig i gang før sommeren 1995.
Sosial- og helsedepartementet foreslår at 3 mill. kroner av ubenyttet bevilgning for 1995 gjenbevilges. Bevilgningen for 1996 foreslås forhøyet med 3 mill. kroner fra 6 mill. kroner til 9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 45 Store nyanskaffelser
Sammendrag
Det er overført 56 mill. kroner fra 1995 til 1996 til kjøp av EDB-utstyr m.m. Under posten er det videre for 1996 bevilget 18,5 mill. kroner til kjøp av EDB-utstyr mm og 4,5 mill. kroner til andre anskaffelser. Trygdeetaten har for 1996 ikke behov for hele bevilgningen til investeringer. Bevilgningen foreslås redusert med 15 mill. kroner for å dekke inn merutgifter ved forslag fremmet under andre kapitler.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.15 KAP. 2603. TRYGDERETTEN
Post 01 Lønn og godtgjørelser. Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Tidsbegrensede engangstiltak for å redusere restansene.
På bakgrunn av restansesituasjonen i Trygderetten og Riksrevisjonens analyse av saksbehandlingsrutinene i Trygderetten i november 1995 besluttet Sosialministeren å nedsette en hurtigarbeidende arbeidsgruppe under Sosial- og helsedepartementets ledelse for å gjennomgå arbeidsopplegget i Trygderetten og komme med forslag på kort og lang sikt.
På bakgrunn av arbeidsgruppens forslag foreslår Sosial- og helsedepartementet følgende styrking av bemanningen m.m. i inntil ett år:
| - | 3 saksforberedere engasjeres midlertidig som rettskyndige medlemmer |
| - | 2 rettsmedlemmer engasjeres midlertidig |
| - | Inntil 8 saksforberedere engasjeres midlertidig for inntil 12 måneder, hvorav til sammen 4 - 5 fra Sosial- og helsedepartementet og trygdeetaten som hospitanter. |
| - | 2 kontormedarbeidere ansettes midlertidig for inntil 12 måneder. |
| - | Bevilgninger til økt bruk av overtid. |
| - | Bevilgninger til leie av kontorlokaler, utstyr m.m. |
Sosial- og helsedepartementet har ved kgl. res. av 29. mars 1996 fått samtykke til å overskride bevilgningen under kap. 2603 Trygderetten med 2 mill. kroner for å få i gang prosessen med tilsettingene m.m., slik at en del av det engasjerte personale kan være på plass og ominredningsarbeider m.m. kan være fullført innen 1. mai i år.
Lønnsutgiftene fra 1. mai og ut året vil beløpe seg til ca 2,9 mill. kroner.
Økte utgifter til utstyr, husleie m.m. anslås til ca 0,9 mill. kroner.
Det er videre nødvendig med en tilleggsbevilgning på ca 3,0 mill. kroner til utarbeiding av edb-plan, rutineinnhenting, organisasjonsutvikling og implementering av ny edb-løsning .
I alt foreslås bevilgningene under kap. 2603. Trygderetten forhøyet med 6,8 mill. kroner for 1996 (inklusiv samtykke til å overskride bevilgningen ved kgl. res.). Beløpet fordeler seg med 2,9 mill. kroner under post 01. Lønn og godtgjørelser og 3,9 mill. kroner under post 11. Varer og tjenester.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om forhøyelse av bevilgningen under kap. 2603 med 6,8 mill. kroner for 1996, samt forslag vedrørende stillinger, jf. forslag II.
7.16 KAP. 2650 SYKEPENGER
Post 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning
Sammendrag
Nominelle utgifter til Sykepenger for arbeidstakere m.v. Mill. kroner
| B.innst.S.nr.III | RNB | Regnskap |
|---|
| 1994 | 7.200 | 7.880 | 7.989 | ||
| 1995 | 7.986 | 8.386 | 8.913 | ||
| 1996 | 9.450 | 10.150 | * | ||
| * | Forslag i denne proposisjonen |
Foreliggende data over fraværsutviklingen 1. kvartal tyder på at anslaget for vekst i sykeligheten som lå til grunn for bevilgningen i 1996 (B.innst.S.nr.III), må oppjusteres fra 2 % til 8 %. Med uendret anslag for vekst i sysselsetting og sykepengegrunnlag, øker utgiftsanslaget med 600 mill. kroner. Foreløpige anslag for lønnsveksten tyder imidlertid på at økningen vil bli noe høyere enn lagt til grunn i salderingen. Veksten i sykepengegrunnlaget medfører en oppjustering av bevilgningen med om lag 100 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det at sykepengebevilgningen på post 70 økes med til sammen 700 mill. kroner til 10.150 mill. kroner.
Foreliggende anslag innebærer en nominell utgiftsvekst med over 2.000 mill. kroner (27 %) fra 1994 til 1996. Dersom økningen i sykefraværet utover arbeidsgiverperioden blir på om lag 8 %, vil antall fraværsdager pr. sysselsatt som dekkes av folketrygden i 1996, kunne bli i underkant av 9,5. Dette ligger noe over 1992-nivået, men fortsatt under nivået i 1991 på 9,8 sykepengedager pr. sysselsatt. Sykefraværet var på topp i 1988 med 10,2 sykepengedager pr. sysselsatt.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2650, post 70 med 700 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag om forbedring av inneklima under pkt. 16.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at foreliggende anslag innebærer en nominell utgiftsvekst med over 2 mrd. kroner eller 27 % fra 1994 til 1996. Antallet fraværsdager pr. sysselsatt er på vei tilbake mot toppnivået på slutten av 80-tallet. Disse medlemmer er av den oppfatning at veksten i utgiftene til sykelønnsordningen er ute av kontroll. Disse medlemmer mener sykelønnsordningen bør inneholde økonomiske incitamenter til å stå i arbeid. Dagens særnorske sykelønnsordning med 100 % kompensasjon har ingen slike incitamenter. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i Velferdsmeldingen konkluderer med at:
| « Regjeringen foreslår ikke endringer i sykelønnsordningen, men vil fortløpende vurdere ordningen opp mot de resultater som nås gjennom fraværsforebyggende tiltak i arbeidslivet. » |
Disse medlemmer mener en slik konklusjonen på en slik vurdering i dag er åpenbar. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Det innføres 90 % kompensasjon fra og med fjerde dag i en sykelønnsperiode. Godtgjørelse under korttidsfravær reduseres til gjennomsnittlig 50 %, eventuelt ved innføring av karensdager. »
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2650 | Sykepenger, | ||
| 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., | |||
| reduseres med | kr | 265.000.000 | |
| fra kr 9.450.000.000 | |||
| til kr 9.185.000.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at selv om sykefraværet gikk ned noen få år, har det vært en klar stigning i fraværet igjen siden 4. kvartal 1994. I 1995 økte antallet sykefraværsdager betalt av folketrygden med 6,4 %. Disse medlemmer ser med uro på at sykefraværet fortsetter å stige i 1996, og at det derfor er nødvendig med økte bevilgninger. Det er nå påkrevd at Regjeringen vurderer ytterligere tiltak for å få stanset denne negative utviklingen. Samtidig er det nødvendig med et fortsatt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og trygdeetatens satsing på oppfølging av sykmeldte må også fortsette.
Disse medlemmer vil peke på at disse partier har programfestet en sykelønnsordning som er mer på linje med de ordninger som finnes i andre industriland og i våre nordiske naboland. Dette innebærer en omlegging av sykelønnsordningen som bla innebærer innføring av karensdag og 90 % lønn fra 2. sykedag.
Disse medlemmer legger til grunn for omleggingen at det skal lovfestes at timelønte og månedslønte, dvs. arbeidere og funksjonærer skal likebehandles både ved korttids- og langtidsfravær. Samtidig er det en forutsetning at kronisk syke og fravær på grunn av barns sykdom ikke skal rammes av innstrammingen. Svangerskapspermisjonsordningene skal heller ikke omfattes av omleggingen.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av sykelønnsordningen som innebærer at det innføres en karensdag og 90 % lønnsdekning resten av sykeperioden. Det forutsettes at ordningen skal gjelde likt for både timelønte og månedslønte. Kronisk syke, fravær ved barns/ barnepassers sykdom og svangerskapspermisjon holdes utenfor innstrammingen. »
Disse medlemmer regner med en innsparing i sykelønnsutbetalingene på 250 mill. kroner i 1996 som følge av innstramming i ordningen, og går derfor inn for å øke bevilgningen med 250 mill. kroner mindre enn det Regjeringen foreslår på kap. 2650, post 70. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
| Kap. 2650 | Sykepenger | ||
| 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., | |||
| overslagsbevilgning, | |||
| forhøyes med | kr | 450.000.000 | |
| fra kr 9.450.000.000 | |||
| til kr 9.900.000.000 | |||
Komiteens medlem fra Venstre registrerer at sykefraværet igjen er økende, og at grunnlaget for stortingsflertallets tidligere skjerming av den gode norske sykelønnsordningen dermed svekkes. På bakgrunn av tidligere anført argumentasjon må det nå være tillatt å forvente en viss vilje til å vurdere en omlegging av ordningen på nytt. I en situasjon der det ser ut som om rammen for bevilgningen til dette formålet sprekker, synes dette medlem at det er et dårlig svar på en slik utfordring å øke rammen. Sykepengeordningen er å anse som en spleis mellom arbeidsgiver og det offentlige. Rimelighetsbetraktninger tilsier at også arbeidstakerne for framtiden bør omfattes av denne spleisen.
Dette medlem viser til Stortingets behandling av velferdsmeldingen. Dominerende i behandlingen av denne var ønsket om å holde kontroll med offentlige utgifter, bl.a. gjennom omlegging av overgangsstønaden for enslige forsørgere, samt videreføring av innstrammingene i kriteriene for uføretrygd. Dette bærer preg av en lite helhetlig politikk der grupper som i utgangspunktet har lite ressurser må bære byrdene ved en innstramming. Uansett hvordan man ser det er det også noen som må betale for den veksten i sykepengeutbetalingene vi nå er vitne til.
Dette medlem vil legge til grunn at det i sterkere grad må være det store flertallet av borgerne, de som er i jobb og dermed er trygget en rimelig tilfredsstillende økonomisk situasjon, som for fremtiden må være villige til å bære mer av byrdene.
Dette medlem vil på denne bakgrunn ta opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere modeller for og virkninger av en moderat innstramming i sykelønnsordningen og komme tilbake med forslag om en slik innstramming i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1997. Partene i arbeidslivet forutsettes trukket inn i en slik gjennomgang. »
Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning
Sammendrag
Bevilgningen for 1996 er på 840 mill. kroner. Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1995-1996) var på 800 mill. kroner. Dette ble økt med 40 mill. kroner ved salderingen. Økningen skjedde på bakgrunn av en noe større økning i sykefravær pr. sysselsatt i siste del av 1995 enn det som var lagt til grunn i budsjettet.
Utgiftene har fortsatt å øke i 1996. Denne økningen er langt sterkere enn økningen i siste del av fjoråret. De tre første månedene i år lå utgiftene 11,8 % over tilsvarende periode i 1995 (hhv. 231,6 og 207,1 mill. kroner).
Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen under post 71 med 40 mill. kroner til 880 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran under post 70, hvor disse medlemmer fremmer forslag til regelendring.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til bevilgning under kap. 2650 post 71:
| Kap. 2650 | Sykepenger | ||
| 71 Sykepenger for selvstendige m.v., | |||
| reduseres med | kr | 65.000.000 | |
| fra kr 840.000.000 | |||
| til kr 775.000.000 | |||
Post 72 Sykepenger til statsansatte
Sammendrag
Bevilgningen for 1996 er på 1.120 mill. kroner. Forslaget til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1995-1996) var på 1.090 mill. kroner. Beløpet ble økt med 30 mill. kroner ved salderingen. Økningen skjedde på bakgrunn av en noe høyere økning i sykefravær pr. sysselsatt og høyere utgiftsanslag for 1995 enn det som var lagt til grunn i budsjettet. Til grunn for 1996-budsjettet (St.prp. nr. 1) var lagt 3,0 % økning i sykepengegrunnlaget, uendret sysselsetting og 1,0 % økning i sykefraværet pr. sysselsatt.
Regnskapet for 1995 viser utgifter på 1.081,7 mill. kroner. Dette er 113,7 mill. kroner eller 10,5 % mer enn bevilget. Utgiftene i første kvartal 1996 var 9,4 % høyere enn i tilsvarende periode 1995. Utgiftsutviklingen hittil i år tilsier at anslaget for vekst i sykefraværet må oppjusteres. Økningen i sykepengegrunnlaget ventes også å bli noe høyere enn regnet med. Det foreslås å øke bevilgningen under post 72 med 90 mill. kroner til 1.210 mill. kroner. Økningen medfører økte refusjonsinntekter, jf. omtalen under kap. 3661 Sykepenger.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader foran under post 70, hvor disse medlemmer fremmer forslag til regelendring.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til bevilgning under kap. 2650 post 72:
| Kap. 2650 | Sykepenger | ||
| 72 Sykepenger for arbeidstakere m.v., | |||
| reduseres med | kr | 40.000.000 | |
| fra kr 1.120.000.000 | |||
| til kr 1.080.000.000 | |||
7.17 KAP. 2685 FORSKUTTERING AV UNDERHOLDSBIDRAG OG KAP. 5701 DIVERSE INNTEKTER
Post 73 Refusjon bidragspliktige
Sammendrag
Bevilgningen for 1996 på kap. 2685 post 70 er 1.922 mill. kroner og det er budsjettert med inntekter på 1.481 mill. kroner under kap. 5701 post 73.
Man regner med at innføringen av nettoforskotteringsordningen fra 1. april 1996 vil gi en betydelig reduksjon både i forskotteringsutgiftene (kap. 2685) og i inntektene fra bidragsinnkrevingen (kap. 5701). Ordningen går ut på at trygden utbetaler forskudd bare i de saker der betaling fra bidragspliktige ikke er kommet inn eller det er betalt mindre enn forskuddsbeløpet. Mottakeren får da som forskudd utbetalt differansen mellom forskuddsbeløpet og innbetalt beløp fra den bidragspliktige. Det er antatt at ordningen vil redusere både forskotteringsutgiftene- og inntektene med 300-400 mill. kroner (jf. Ot.prp. nr. 5 (1995-1996) ).
Sosial- og helsedepartementet vil til høsten i omgrupperingsproposisjonen for 1996 komme tilbake med forslag om å redusere bevilgningen under kap. 2685 og redusere inntektene under kap. 5701, post 73 tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
7.18 KAP. 2711 DIVERSE TILTAK I FYLKESHELSETJENESTEN
Post 70 Refusjon spesialisthjelp
Sammendrag
I statsbudsjettet for 1996 ble det vedtatt en omlegging av finansieringsordningen for private medisinske laboratorier og røntgeninstitutt. Omleggingen skulle føre til en innsparing på 50 mill. kroner med iverksetting fra 1. januar 1996. Iverksettelsen er utsatt til 1. juli og innsparingen reduseres derfor til 25 mill. kroner i 1996. Bevilgningen foreslås derfor økt med 25 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.19 KAP. 2751 MEDISINER M.V.
Post 70 Legemidler
Sammendrag
I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 1995 foreslo Regjeringen en endring i refusjonsordningen for magesårbehandling.
Det er redegjort nærmere for saken i proposisjonen.
I budsjettet for 1996 er det lagt inn en innsparing på 170 mill. kroner knyttet til omleggingen av refusjonsordningen for magesårbehandling. Som følge av at antall pasienter med refluksøsofagitt er større enn opprinnelig antatt, vil innsparingen bli ca 30 mill. kroner lavere enn forutsatt. De samlede utgiftene under post 70 er nå anslått til 3.930 mill. kroner for 1996, det vil si en økning på 100 mill. kroner i forhold til bevilgningen. 30 mill. kroner vedrørende magesårsbehandling er dekket inn ved refusjon fra Apotekavgiftsfondet. Resten av oppjusteringen skyldes generelt høyere utgiftsvekst på posten enn tidligere antatt. Bevilgningen foreslås forhøyet med 100 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 100 mill. kroner for 1996.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den eksplosive veksten som har funnet sted i utgiftene til legemidler de senere årene. Folketrygdens utgifter til legemidler har økt fra om lag 1,4 mrd. kroner i 1987 til om lag 3,7 mrd i 1995, dvs. en økning på ca 170 %. For 1995 steg utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept med 12,3 % sammenlignet med året før. Regjeringen begrunner i St.prp. nr. 65 (1995-1996) utgiftsveksten på legemiddelområdet med at nye og dyrere legemidler introduseres og tas i bruk på trygdens regning, forbruket målt i antall doser har økt og en generell prisstigning på legemidler. Disse medlemmer er sterkt bekymret for den sterke utgiftsveksten på området, men vil likevel påpeke at utviklingen av nye og effektive legemidler muliggjør behandling og forebygging, av flere lidelser og sykdommer enn tidligere. Dette er med på å øke livskvaliteten til de det gjelder.
Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.11 der Høyre fremmet forslag om en lavere bevilgning til dette formål. Disse medlemmer vil følger opp dette ved å fremme forslag om et tilsvarende kutt i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:
| Kap. 2751 | Medisiner m.v. | ||
| 70 Legemidler, kan overføres, | |||
| forhøyes med | kr | 20.000.000 | |
| fra kr 3.830.000.000 | |||
| til kr 3.850.000.000 | |||
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til følgende forslag fremmet av representanten Christiansen i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995):
| « Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om økt bruk av egenandeler i helsevesenet innenfor en ordning med tak på egenbetalinger pr. år, herunder også en vurdering av omfanget og kriteriene for å gi legemidler på blå-resept. » |
Dette medlem mener den sterke økningen i statens utgifter til legemidler viser at en slik gjennomgang haster. Videre vil dette medlem understreke at betalingsvilligheten til den enkelte i forhold til egen helse er økende - spesielt hos dem med god økonomi. Dette medlem mener den enkelte i større grad bør gis ansvar for egen helse, og tror samtidig en sterkere vektlegging av dette ansvaret vil føre til at pasientene stiller krav til sin lege i forhold til hvilke medikamenter som skrives ut sammenlignet med alternative preparater.
Ettersom ovennevnte forslag ikke fikk tilslutning under behandlingen av helsemeldingen ser imidlertid dette medlem ingen grunn til å fremme det på nytt, men vil begrense seg til å stemme for ovenstående forslag.
7.20 KAP. 3661 SYKEPENGER
Post 55 Refusjon fra folketrygden
Sammendrag
Økt anslag på utbetalinger til sykepenger for statsansatte medfører merinntekter under post 55 Refusjon fra folketrygden. Bevilgningen foreslås derfor økt med 60 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
7.21 KAP. 5527 DRIFTSOVERSKUDD I A/S VINMONOPOLET M.M.
Post 71 Statens overskuddsandel
Sammendrag
Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet ble i St.prp. nr. 1 (1995-1996) foreslått satt til 78,3 mill. kroner, og senere forhøyet med 50 mill. kroner til 128,3 mill. kroner i stortingsvedtak av 24. november 1995.
Stortinget vedtok samtidig i eget romertallsvedtak at statens andel i 1996 av driftsoverskuddet i A/S Vinmonopolet fastsettes til 75 % av resultatet i 1995, før ekstraordinære poster og etter statsskatt og vinmonopolavgiften. I St.prp. nr. 1 (1995-1996) var prosentsatsen foreslått til 45.
A/S Vinmonopolets resultat for 1995 ble noe dårligere enn regnet med på grunn av høyere aktivitet og den omstilling selskapet gjennomførte. Lønns- og personalkostnadene økte betydelig fra 1994 til 1995. Med 75 % overskuddsandel til staten blir inntektene på 114,2 mill. kroner. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 14,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen viser til at ved salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble vedtatt at overskuddsandelen skal utgjøre 75 % av resultatet for 1995, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift.
Komiteen viser til at resultatet for 1995 tilsier en overskuddsandel på 104,3 mill. kroner, 10 mill. lavere enn fastsatt i Regjeringens framlegg.
Komiteen ber om at overskuddsandelen blir fastlagt i samsvar med de retningslinjer som Stortinget har fastlagt.
Komiteen fremmer følgende forslag:
| Kap. 5527 | Driftsoverskudd i A/S Vinmonopolet m.m. | ||
| 71 Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet, | |||
| nedsettes med | kr | 24.100 00 | |
| fra kr 128.300.000 | |||
| til kr 104.200.000 | |||