3. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
3.1 KAP. 200 KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Rehabilitering av departementets egne lokaler i Y-blokka i Regjeringskvartalet medfører en økning i husleiekostnadene for 1996 til Statsbygg med til sammen kr 2.614.000. Det foreslås bevilget et tilsvarende beløp til husleiekompensasjon på departementets kap. 200 post 11.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen vil peke på at kostnader til rehabilitering er noe departementet bør kunne forutse og legge inn i sine årlige budsjett. Disse medlemmer mener videre at departementets eget budsjett er romslig nok til at denne kostnaden bør kunne dekkes inn uten tilleggsbevilgninger. Disse medlemmer vil derfor gå i mot den foreslåtte økningen på kr 2.614.000 på post 11.
3.2 KAP. 206 SAMISK UTDANNINGSRÅD
Sammendrag
Det foreslås opprettet to tidsbegrensede toårs hjemler fra 1. august 1996 i forbindelse med utvikling av læremidler for samiske elever som ledd i gjennomføringen av opplæringsreformene i grunnskolen og i videregående opplæring.
Utgiftene til stillingene vil bli dekket innenfor allerede bevilgede utgiftsrammer under kap. 206.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av to toårshjemler under kap. 206, jf. forslag til vedtak II.
3.3 KAP. 221 TILSKUDD TIL GRUNNSKOLEN UTENFOR RAMMETILSKUDDET
Post 63 Tilskudd til skolefritidsordninger
Sammendrag
I årets statsbudsjett er det for våren 1996 budsjettert med 53.000 skolefritidsplasser for barn i 1.-3. klasse. Rapporter fra statens utdanningskontorer viser at antall plasser ligger over dette. Dette sammen med prognoser for vekst i tallet på skolefritidsplasser medfører at post 63 foreslås økt med kr 16.200.000 for å gi rom for veksten i antall skolefritidsplasser.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader til bevilgningene til fritidsordningene i B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Høyre går der inn for gradvis å avvikle støtten til disse, samtidig som antall timer på barnetrinnet øker. Disse medlemmer går derfor imot forslag til ekstrabevilgning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme for økte bevilgninger på post 63 Tilskudd til fritidsordninger. Dette medlem mener at Regjeringas forslag ikke er høyt nok til å dekke utgiftene til en forsvarlig skolefritidsordning. Dette gjelder både uteareal og inneareal. Dette medlem kan vise til et eksempel fra Oslo kommune, som tydeliggjør at hensynet til kommuneøkonomien er overordnet barnas behov. Det siteres fra normen: « Skolefritidsordningen (SFO). Klasseromsareal + 60 - 100 m2 pr. 2-4 klasserekker ». Dette gir 0,41 m2 lekeareal pr. barn. Skolene er ikke innrettet på SFO. Mangel på plass for fri lek og mangfold i aktiviteter kan føre til understimulans og skoletrøtthet på et tidlig stadium. Mangel på kvalifisert personale er også et punkt som er bekymringsfullt. Dette medlem vil spesielt framheve alvoret i manglene ved SFO-tilbudet i en storby som Oslo, hvor oppvekstvilkårene for øvrig kan synes karrige nok og vil derfor ta opp forslag om stimuleringstilskudd til økt utbygging av skolefritidshjem under behandlinga av St.prp. nr. 55 (1995-1996) Kommuneøkonomien 1997.
Dette medlem vil også be Regjeringa komme tilbake med økte tilskudd til bygging og drift av skolefritidshjem i neste års statsbudsjett.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sin prinsipielle motstand mot å bruke statlige midler på denne typen tiltak og til representanten Christiansens merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedr. skolefritidsordninger. På bakgrunn av dette vil dette medlem stemme mot å øke post 63 med 16,2 mill. kroner.
3.4 KAP. 231 TILSKUDD TIL VIDEREGÅENDE OPPLÆRING UTENFOR RAMMETILSKUDDET
Post 60 Tilskudd til diverse kostbare kurstilbud
Sammendrag
Under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 vedtok Stortinget å gjeninnføre ordningen med landslinjer innen videregående opplæring fra skoleåret 1996/97. Som en følge av dette ble bevilgningen på kap. 231 post 60 økt med 60 mill. kroner i 1996. Dette beløpet tar utgangspunkt i kostnadene for et helt års drift. På grunn av ny opplæringsstruktur og at staten kun skal dekke utgifter for annet halvår, er det derfor nødvendig å redusere bevilgningen.
Det ble i B.innst.S.nr.II (1995-1996) forutsatt at økningen på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett som følge av gjeninnføringen av landslinjer, skulle finansieres ved en tilsvarende reduksjon i det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene.
Det er for høsten 1996 beregnet en merutgift for staten som følge av gjeninnføringen av landslinjer på 12.734.000 kroner. Et tilsvarende beløp foreslås trukket ut av det utgiftsutjevnende tilskuddet til fylkeskommunene. Kap. 231 post 60 foreslås redusert med 47.266.000 kroner, som er differansen mellom de 60 mill. kroner som ble bevilget ekstra i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1996 og behovet på 12.734.000 kroner. Landslinjeordningen er for øvrig nærmere omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.
Alle elever på VKI transportfag skal gjennomføre glattkjøring på vogntog. Staten har kompensert for kostnader i forbindelse med glattkjøringstreningen på VKII yrkessjåfør gjennom bevilgningen på kap. 231, post 60. I forbindelse med at kjøretreningen flyttes til VKI transportfag foreslås det at kap. 231, post 60 reduseres med 1,5 mill. kroner for 1996, og at kap. 572, post 60 økes tilsvarende. Virkningen på årsbasis er 3 mill. kroner. Saken er også omtalt i kommuneøkonomiproposisjonen for 1997.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen under kap. 231 post 60 med kr 48.766.000. Når det gjelder forslaget om økning med 1,5 mill. kroner under kap. 572 post 60 viser flertallet til merknader under pkt. 6.9.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknader og forslag i innstillingen til St.prp. nr. 55 (1995-1996) om Kommuneøkonomien 1997. Disse medlemmer viser videre til brev fra Finansdepartementet av 12. juni 1996 til Kristelig Folkepartis stortingsgruppe der det bl.a. heter: « Dette kan innebære at faktiske kostnader ved den enkelte skole kan avvike, ikke uvesentlig, fra det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nå foreløpig har beregnet ».
På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot Regjeringens forslag til reduksjon under kap. 231 post 60.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar flertallets merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 (1995-1996) om kommuneøkonomien 1997, til orientering.
Disse medlemmer vil be departementet følge nøye med på om ordningen med landslinjer har en sentraliserende effekt og å vurdere om ordningen kan opphøre når gjesteelevoppgjøret fylkeskommunene imellom fungerer.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at det å opprettholde et direkte øremerket tilskudd til landslinjene fra flertallet side under salderingen statsbudsjett for 1996 var forutsatt å skulle dekkes gjennom en tilsvarende reduksjon av fylkeskommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer viser til at det er reist tvil om den foreslåtte bevilgning dekker kostnadene ved å oppfylle intensjonene i stortingsflertallets vedtak. Disse medlemmer viser til flertallets merknader i Innst.S.nr.286 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 55 (1995-1996) Kommuneøkonomien 1997. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger opp til å følge opp stortingsflertallets vedtak og at eventuelle merkostnader utover departementets beregning vil dekkes inn gjennom omdisponeringer fra kap. 570 post 60.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til sin prinsipielle motstand mot å gjeninnføre ordningen med landslinjer. Dette medlem erkjenner imidlertid at stortingsflertallet er fast bestemt på å gjennomføre denne snuoperasjonen, og ser ingen grunn til å ta opp forslaget om å opprettholde dagens ordning men vil for øvrig vise til representanten Christiansens merknader i B.innst.S.nr.12 (1995-1996).
3.5 KAP. 232 STATENS SKOLER MED UNDERVISNING PÅ VIDEREGÅENDE NIVÅ
Post 21 Sikkerhetsopplæring for fiskere
Sammendrag
Ifølge forskriften om sikkerhetsopplæring for fiskere skal det gis repetisjonskurs i sikkerhetsopplæring. Det er gitt generell dispensasjon fra dette kravet fram til 1. januar 1999. Av kapasitetshensyn er det ønskelig å starte repetisjonskurs allerede høsten 1996 for å kunne gjennomføre det nødvendige antall kurs før fristen. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.6 KAP. 235 STATLIGE VIDEREGÅENDE SKOLER I LANDBRUKSFAG OG NATURBRUK
Sammendrag
I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble det orientert om at Hedmark fylkeskommune overtar den ene (Sønsterud) av de to statlige skogskolene i fylket fra 1. august 1996, mens det ikke har lyktes å få til en overtaking av den andre (Osen). Den fylkeskommunale kapasiteten innen videregående opplæring i skogbruksfag er nå så godt utbygd at det ikke er aktuelt å fortsette den statlige driften av skolen i Osen. Departementet foreslår derfor at Statens skogskole Osen nedlegges sommeren 1996, jf. forslag til vedtak.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har registrert at det er lokal interesse for alternativ drift i skoleanlegget i Osen. Departementet ønsker å forhandle med lokale myndigheter/næringsinteresser om en framtidig utnytting av skoleanlegget. Det foreslås i den forbindelse at KUF får fullmakt til, om nødvendig vederlagsfritt, å overføre skoleanleggets bygningsmasse, utstyr og rettigheter i Osen til kommunen, jf. forslag til vedtak. Det forutsettes inngåelse av festekontrakt for tomta som skoleanlegget står på mellom Statskog SF og ny eier.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om nedleggelse av Statens skogskole Osen, samt fullmakt vedrørende overføring av skolens bygningsmasse, utstyr og rettigheter i Osen til kommunen, jf. henholdsvis forslag V og VI.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til forslag om nedlegging av Statens skogskole Osen.
Disse medlemmer er kjend med den fylkeskommunale kapasiteten innen videregående opplæring i skogbruksfag pr. dd., men er likevel kritisk til at det bør utløse nedlegging av Statens skogskole Osen av den grunn.
Disse medlemmer vil peke på at denne skolen ligg midt i et viktig skogsdistrikt og har en sentral rolle i formidling av skogfagleg kunnskap til en næring som er avgjørende for hele Hedemark fylke.
Disse medlemmer mener at en bør avvente den evaluering som skal gjøres av Reform 94 og ut fra dette foreta en vurdering av skogbruksfaga sin status og hvordan tilbudet som er gitt har imøtekommet næringa sitt behov - før en treffer vedtak om hva som skal skje med Statens skogskole i Osen.
Disse medlemmer vil stemme imot forslag til vedtak V og VI.
3.7 KAP. 239 ANDRE FORMÅL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Ved nemndskjennelse 28. august 1995 ble det fastsatt regler om honorering av sensorarbeid. Dette har medført at statens utgifter til sensorarbeid i den videregående skolen i forbindelse med sentralt gitte prøver har økt. Sammen med konsekvensene for utgiftene til sensorarbeid av justeringsoppgjøret i 1995, innebærer dette at bevilgningen på posten foreslås økt med 4,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Post 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer (LEONARDO m.fl.)
Sammendrag
Administrasjonstilskuddet og kontingentutbetalingene til EU for deltakelse i utdanningsprogrammene LEONARDO og Yrkesopplæring har økt mer enn tidligere forutsatt. Bevilgningen til dette formål foreslås derfor økt med 3,673 mill. kroner i 1996.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil stemme imot økningen.
Post 73 og post 75
Sammendrag
Ved en inkurie er disse postene gitt feilaktige benevnelser i St.prp. nr. 1 (1995-1996), B.innst.S.nr.III (1995-1996) og i vedtatt budsjett. Den korrekte postbenevnelsen er benyttet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets fagproposisjon for 1996-budsjettet.
Post 73 har i vedtatt budsjett fått benevnelsen « Tilskudd til Norges Røde Kors Nordisk United World College ». Den korrekte betegnelse skulle være « Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ». Post 75 har i vedtatt budsjett fått benevnelsen « Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ». Den korrekte betegnelsen skulle være « Tilskudd ».
De riktige postbetegnelsene vil bli lagt til grunn ved tildeling av de bevilgede midlene. Postbetegnelsene vil bli ført korrekt i statsregnskapet.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Prøveavgift for § 20-kandidater under lov om fagopplæring i arbeidslivet
Sammendrag
I forskrift om eksamen, fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon og klage over karakterer og prøvebestemmelser i videregående opplæring, er det bestemt at privatister må innbetale prøveavgift etter nærmere retningslinjer fra departementet. En privatist er i denne forskriften definert som en som har meldt seg til eksamen uten å være elev eller en som har meldt seg til fag-/svenneprøve uten å være lærling, jf. lov om fagopplæring i arbeidslivet § 20. Under budsjettbehandlingen for 1996 gjorde Stortinget vedtak om at elever som avlegger eksamen som privatister, skal betale et gebyr til fylkeskommunene på kr 210 for første prøveavleggelse og kr 420 ved senere avleggelser.
Det foreslås å innføre et gebyr for privatister som har meldt seg til fag-/svenneprøve etter lov om fagopplæring i arbeidslivet § 20 etter de samme satser som gjelder for elev som tar eksamen som privatister, jf. forslag til vedtak IV.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV.
3.8 KAP. 260 OG KAP 3260 UNIVERSITETET I OSLO
Post 49 Kjøp av eiendom og post 49 Salg av eiendom
Sammendrag
Universitetet i Oslo ønsker å benytte inntekter fra salg av eiendom til kjøp av andre eiendommer. I den forbindelse bes det om samtykke til å nytte inntekter ved salg av eiendom til kjøp av andre eiendommer til undervisnings- og forskningsformål, jf. forslag til vedtak. De øvrige universitetene har fått tilsvarende fullmakt.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII og VIII.
3.9 KAP. 261 UNIVERSITETET I BERGEN
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) ble det vedtatt å styrke den trygdeøkonomiske forskningen ved Universitetet i Bergen med en fast stilling. Ved en inkurie ble stillingen ført opp i gruppe 1, mens den skulle vært ført opp i gruppe 2. Det foreslås derfor at stillingen overføres til gruppe 2, jf. forslag til vedtak.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning, jf. forslag til vedtak II.
3.10 KAP. 269 NORGES MUSIKKHØGSKOLE
Sammendrag
I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) uttalte Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen:
| « Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil vise til det komiteens flertall uttalte i merknader i B.innst.S.nr.12 (1994-1995): |
| « Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er av den oppfatning at en samlokalisering er nødvendig, og dette bør løses i nær framtid for at samorganiseringen skal gi positiv effekt. Flertallet vil be departementet vurdere mulighetene for felles lokaler. » |
| Flertallet vil igjen understreke behovet for felles lokaler og vil be departementet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag til løsninger som innebærer samlokalisering. » |
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet arbeider med å samlokalisere tidligere Østlandets musikkonservatorium med Norges musikkhøgskole på Majorstua i Oslo. Statsbygg har gjennomført en utredning om ulike muligheter for tilbygg til musikkhøgskolens bygg. Departementet er også i kontakt med Menighetsfakultetet for å vurdere eventuell overtakelse av Menighetsfakultetets bygg, og relokalisere Menighetsfakultetet til Lovisenberg. Kostnadene ved denne løsningen er høyere enn ved et tilbygg til eksisterende bygg på Majorstua. Før et eventuelt tilbyggsprosjekt på Majorstua kan gjennomføres, må imidlertid reguleringsmessige forhold til Oslo kommune avklares. Tidligere Østlandets musikkonservatorium flytter som en midlertidig løsning inn i lokaler i Dælenenggata til høsten.
KUF vil redegjøre for det videre arbeidet med saken i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen ba departementet fremme i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett forslag til løsninger som innebærer samlokalisering av Norges musikkhøgskole med tidligere Østlandets musikkonservatorium. Flertallet konstaterer at to alternativer er under vurdering, henholdsvis et tilbygg til musikkhøgskolens bygg eller en overtakelse av Menighetsfakultetets bygg.
Flertallet mener det er behov for å finne en raskest mulig løsning på samlokalisering av Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium. Flertallet er kjent med at Menighetsfakultetet har planer om ny lokalisering til Lovisenberg under forutsetning av en akseptabel økonomisk avtale med staten. En slik løsning vil kunne frigjøre MFs nåværende bygg for samlokalisering av musikkutdanningen og vil ta kortere tid enn et tilbygg. En overtakelse av MFs bygg vil også gi større arealer til Musikkhøgskolen enn et tilbygg, og deler av dette arealet kan eventuelt brukes til andre formål ved Universitetet i Oslo.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Norges musikkhøgskole og tidligere Østlandets musikkonservatorium samlokaliseres på Majorstua. Det tas opp forhandlinger med Menighetsfakultetet med sikte på å overta deres bygg. Regjeringen bes komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 1997. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til at de uavhengige representantene i utgangspunktet ikke ser på en samlokalisering som nødvendig. Dette medlem er imidlertid kjent med at Østlandets musikkonservatorium har behov for nye lokaler, og mener en samlokalisering bør vurderes opp mot andre lokaliteter ut fra bl.a. økonomiske betraktninger.
Når det gjelder de to skisserte løsninger for samlokalisering er dette medlem meget skeptisk til forslaget om tilbygg i og med at dette vil representere stor ulempe for Menighetsfakultetet og derved krenke den private eiendomsretten. Dette medlem er dessuten skeptisk til om et slikt prosjekt lar seg gjennomføre reguleringsmessig innen rimelig tid.
3.11 KAP. 273 STATLIGE KUNSTFAGHØGSKOLER
Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
På bakgrunn av en inkurie i forbindelse med overføring av ubrukt bevilgning på kap. 267 Statens kunsthåndverkshøgskoler fra 1995 til 1996, foreslås bevilgningen under kap. 273 post 11 økt med 894.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget til bevilgning.
3.12 KAP. 274 STATLIGE HØGSKOLER
Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.11 (1995-1996), en ekstrabevilgning på 10 mill. kroner til styrking av utdanningssiden innenfor psykiatrien. Midlene ble bevilget over Sosial- og helsedepartementets kap. 743 post 70. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet opprettet nye studieplasser i psykiatrisk sykepleie og psykiatrisk sosialt arbeid ved de statlige høgskolene i 1996. Ut fra dette foreslås 7,5 mill. kroner overført fra kap. 743 post 70 til kap. 274 Statlige høgskoler post 01 og 11 på statsbudsjettet for 1996, hvorav 5,25 mill. kroner på post 01 og 2,25 mill. kroner på post 11.
Komiteens merknader
Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag om reduksjon av kap. 743 post 70 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader i B.innst.S.nr.11 (1995-1996) der disse medlemmer understrekte at en sterkere satsing på psykisk helsevern vil være avhengig av kvalifisert personale både i 1. og 2. linjetjenesten. Disse medlemmer vil gå imot at den nødvendige satsingen på videreutdanning i psykiatri for høyskoleutdanningene skal gå på bekostning av bevilgningene til statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern. Disse medlemmer mener derfor at kap. 743 post 70 ikke bør kuttes med 7,5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.180 (1995-1996) vedrørende å få et nærere samarbeid mellom psykiatri, barnevern og rusomsorg. Det er et sterkt behov for en mer helhetlig behandling av de rusmisbrukerne som i tillegg til rusproblemet har store psykiske lidelser. Disse medlemmer foreslår at det blir satt av 5 mill. kroner til prøveprosjekt på samarbeid mellom rus og psykiatri for behandling av tunge rusmisbrukere med sammensatte problemer.
Kap. 274 Statlige høyskoler
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til økning av kap. 274 post 01 og 11 med 7,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at den gjennomførte høgskolereform og økningen i studieplasser har ført til en presset økonomi i høgskolesektoren. Disse medlemmer er kjent med at høgskolesektoren har tatt ut en effektiviseringsgevinst ved at de bruker mindre pr. student i dag enn før høgskolereformen. Sektoren har dermed gjennomgått en reell innstramning de siste år. Denne utvikling kan føre til redusert kvalitet og gjør det vanskelig å realisere målene med undervisningen. Disse medlemmer mener derfor høgskolesektoren må få økte ressurser til lønn og drift, og fremmer forslag om at bevilgningen til sektoren økes med 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 274 | Statlige høgskoler | ||
| 11 Varer og tjenester, | |||
| økes med | kr | 62.250.000 | |
| fra kr 1.638.165.000 | |||
| til kr 1.690.415.000 | |||
Disse medlemmer slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag til økning under post 01 med 5,250 mill. kroner.
Revisjon av lærerutdanningen
Sammendrag
KUF har startet et utredningsarbeid med sikte på revidering av lærerutdanningen. Målet er å bringe både organisering av og innhold i lærerutdanningen best mulig i samsvar med nytt lærerplanverk for grunnskole og videregående opplæring, og med de øvrige elementer i Reform 94 og grunnskolereformen. Utgiftene til dette arbeidet vil bli dekket på kap. 274. Departementet vil redegjøre for saken i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Vekttallsuttelling for 3-årige helsefagutdanninger
Sammendrag
Et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt KUF komme tilbake med en klargjøring når det gjelder uttelling i gradssammenheng for helsepersonellutdanning som har betydelig praksisinnslag.
Med hjemmel i § 47 i ny lov om universiteter og høgskoler skal departementet fastsette regler for gjensidig godskriving av grad, yrkesutdanning, fag eller emne fra institusjoner som går inn under loven. Gyldigheten for reglement og forskrifter som ble utarbeidet til den tidligere universitetsloven, er forlenget mens det arbeides med å utarbeide nødvendige forskrifter til ny lov. Utkast til forskrifter, bl a om uttelling i grad, skal behandles etter vanlige prosedyrer med innhenting av høringsuttalelser.
Videre arbeides det med å utvikle nye rammeplaner for flere av utdanningene innen sosial- og helsefagene. Spørsmål knyttet til vekttall og tid-for-tid-uttelling i grad for ulike utdanninger vil også bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) hvor flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet:
| « ... mener at 3-årige helsepersonellutdanninger på høgskolenivå bør få full uttelling i vekttall etter « vekttall pr. år »-prinsippet. Selv om blant andre sykepleierutdanningen har et stort innhold av praksis, mener flertallet at praksiselementet er en viktig del av profesjonsutdanningen, og bør ikke komme til fratrekk i en vekttallssammenligning med andre helsefaglige profesjonsutdanninger innen høgskolesystemet. » |
Flertallet har merket seg at departementet arbeider med nye forskrifter til § 47 i ny lov om universiteter og høgskoler. Flertallet forutsetter at de nye forskriftene legger til grunn de prinsipper flertallet har påpekt for helsepersonellutdanninger på høgskolenivå.
3.13 KAP. 281 BYGG OG FELLESUTGIFTER FOR UNIVERSITETER OG HØGSKOLER
Post 01 Lønn og godtgjørelser og post 11 Varer og tjenester
Opprettelse av nye studieplasser høsten 1996
Sammendrag
Stortinget gjorde ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) følgende vedtak, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996) vedtak XVIII:
| « Stortinget ber Regjeringen for studieåret 1996-97 innenfor rammen av 40 mill. kroner opprette 75 studieplasser ved embetsstudiet i medisin, 12 studieplasser på 1. avdeling og 12 studieplasser på 2. avdeling ved embetsstudiet i psykologi og nye studieplasser på hovedfag for å løse « flaskehalser. » |
I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.II (1995-1996), vedtok Stortinget en økning på 10 mill. kroner til tiltaket, dvs. totalt 50 mill. kroner. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har med virkning fra høsten 1996 fordelt 75 nye studieplasser i medisin og 12 nye studieplasser i psykologi. Videre vil departementet fordele 524 nye studieplasser på hovedfag. Som følge av opprettelsen av disse studieplassene, foreslås 61 nye stillinger, herav 6 i gruppe I for professorer/høgskoledosenter, jf. forslag til vedtak II.
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995), jf. Innst.S.nr.220 (1994-1995) vedtak XXVI, nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier ved universitetene fra høsten 1995. For å videreføre nasjonal åpning på tradisjonelt åpne studier ved universitetene og videreføre økt opptak ved statlige høgskoler, foreslår Regjeringen opprettelse av 1.547 nye studieplasser innenfor en ramme på 70 mill. kroner fra høsten 1996 på kap. 281, fordelt med 32,6 mill. kroner på post 01 og 37,4 mill. kroner på post 11. Studieplassene foreslås i hovedsak benyttet til videreføring av det økte opptaket fra 1995 på prioriterte utdanninger som førskole- og allmennlærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger ved statlige høgskoler, og til ytterligere økt opptak til særlig førskolelærerutdanningen. Departementet har videre pålagt høgskolene så langt som mulig å omdisponere studieplasser innenfor tildelt budsjett. Denne omdisponeringen samt de nye studieplassene som nå blir opprettet, fører til at opptaket på de prioriterte utdanningene ved høgskolene vil kunne opprettholdes på opptaksnivået for 1995. Opptaket på førskolelærerutdanningen vil kunne økes.
Nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier innebærer at søkere som ikke får tilbud på første prioritet når det gjelder studiested, gis tilbud ved det universitet eller den høgskole som har ledig kapasitet ved det aktuelle fakultet eller fag. Dette vil kunne gi en bedre kapasitetsutnyttelse samlet sett. Det vises for øvrig til egen stortingsproposisjon om regulering av opptaket til studier ved universitetene studieåret 1996-97.
Komiteens merknader
Komiteen viser til Innst.S.nr.257 (1995-1996). Komiteen viser videre til departementets brev til Høyres stortingsgruppe av 6. juni 1996:
| « Nasjonal åpning av de tradisjonelt åpne studier under de ovennevnte betingelser kan etter Regjeringens oppfatning videreføres innenfor bevilgningene til universiteter og høyskoler. » |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og representanten Stephen Bråthen, tar dette til etterretning og slutter seg til forslaget om økt bevilgning på post 01 med 32,6 mill. kroner og post 11 med 37,4 mill. kroner, samt opprettelse av stillinger, jf. forslag til vedtak II.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse støtter Regjeringens forslag om økt bevilgning på post 01 og 11, jf. flertallets merknad ovenfor, og viser samtidig til forslag nedenfor om ytterligere økning av post 01.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil vise til representanten Christiansens merknader i Innst.S.nr.257 (1995-1996). Dette medlem forutsetter at midlene som bevilges kun benyttes til videreføring av det økte opptaket fra 1995 på prioriterte utdanninger eller til nye studieplasser innen profesjonsrettede utdanninger - og vil motsette seg at midlene brukes til studieplasser innen de frie studiene ved universitetene eller innenfor studier som ikke er prioriterte på høgskolene. Dersom det ikke er mulig å benytte bevilgningen fullt ut på denne måten, vil dette medlem be departementet komme tilbake til Stortinget med forslag om å inndra den delen av bevilgningen som ikke nyttes på denne måten.
Studieplasser i høgskolesektoren
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er stort behov for personell innenfor en rekke av de profesjonsrettede utdanningene, f.eks. sykepleie, fysioterapauter, lærere og førskolelærere. Det er også svært mange søkere til disse utdanningene som ikke får plass.
Disse medlemmer har registrert at Høgskolerådet mener at Regjeringens forslag om 1.000 studieplasser i høgskolesektoren, er for lite til å opprettholde nivået på opptaket for inneværende år. Disse medlemmer mener videre at økt satsing på utdanningsplasser i høgskolesektoren vil lette presset på universitetene, slik at målet om det åpne universitet blir oppfylt.
Disse medlemmer er kjent med at det er stor mangel på arbeidskraft innen undervisning og helse- og sosialfag. Økte studieplasser bør etter disse medlemmer mening komme innen profesjonsutdanningene i høgskolesektoren særlig lærere, førskolelærere, sykepleie og fysioterapi. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å opprette 2.000 nye studieplasser til disse formål i høgskolesektoren fra høsten 1996, og at det bevilges 70 mill. kroner til dette utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 281 | Bygg og fellesutgifter for | ||
| universiteter og høgskoler | |||
| 01 Lønn og godtgjørelser, | |||
| økes med | kr | 102.600.000 | |
| fra kr 275.287.000 | |||
| til kr 377.887.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til behandlingen av St.meld. nr. 28 (1995-1996) « Hvor fartøy flyte kan... » der behovet for kompetanse og utdanning innen de maritime næringene ble sterkt understreket. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke høgskoleutdanningen innen de maritime fagene og mener at denne utdanningen må få økte studieplasser for å dekke behovet for kvalifisert arbeidskraft.
Post 30 Bygg, kan overføres
Farmasibygg
Sammendrag
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) en prosjekteringsbevilgning på 25 mill. kroner til farmasibygget ved Universitetet i Tromsø. Basert på en kostnadsramme på 116,5 mill. kroner pr 15. oktober 1994 foreslås denne prosjekteringsbevilgningen omgjort til startbevilgning.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Kjelehuset
Sammendrag
Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996) en prosjekteringsbevilgning på 3,5 mill. kroner til kjelehuset ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Basert på en kostnadsramme på 72,9 mill. kroner pr 15. september 1995 foreslås denne prosjekteringsbevilgningen omgjort til startbevilgning.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, viser til at Universitetet i Oslo i dag har et arealunderskudd. Et høyt prioritert prosjekt for universitetet over flere år har vært istandsetting av ZEB-bygningen på Blindern. Flertallet har merket seg at til tross for store plassproblemer, har ZEB-bygningen stått tom siden 1993. Institutt for musikk og teater er planlagt samlokalisert i en del av bygningen, mens Farmasøytisk institutt er tiltenkt laboratoriefløyen. Flertallet forutsetter at ZEB-bygningen ved Universitetet i Oslo innarbeides i statsbudsjettet for 1997 med byggestart samme år.
Høyskolen i Levanger
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser videre til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall bestående av Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at departementet fremmer forslag om byggestartbevilgning for Høgskolen i Levanger i statsbudsjettet for 1997.
Flertallet vil understreke behovet for utbygginger ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger. Flertallet vil viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall uttalte følgende:
| « Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at Statsbyggs planer om byggestart i 1997 og ferdigstilling i 1998 blir realisert. Dette innebærer at departementet fremmer forslag om byggestartbevilgning i forbindelse med statsbudsjettet for 1997. » |
Flertallet forutsetter at prosjektet har en framdrift i tråd med merknaden ovenfor, og at man gjennom ordinær bevilgning på kap. 2445 post 30 kan sluttføre prosjektering og forberede detaljprosjektering i 1996. Flertallet forutsetter at departementet i statsbudsjettet for 1997 fremmer forslag om startbevilgning, og at det gis full husleiekompensasjon med sikte på ferdigstilling til skolestart høsten 1998.
Preklinisk bygg ved Universitetet i Bergen
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til flertallsmerknad i B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der behovet for nytt Preklinisk bygg i Bergen omtales:
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener bygget er nødvendig for å løse de betydelige arbeidsmiljøproblemer som eksisterer i nåværende lokaler, og fordi de prekliniske fag trenger mer plass etter utvidelsen av studentopptaket til 120 per år. De nåværende bygninger er dimensjonert for et årlig studentopptak på 80. » |
Disse medlemmer mener behovet for nybygg ytterligere understrekes av at 75 nye studieplasser i medisin som skal fordeles til universitetene fra høsten 1996, jf. kap. 281 post 01 og 11.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om byggestartbevilgning for preklinisk bygg ved Universitetet i Bergen i statsbudsjettet for 1997. »
Post 73 Tilskudd til internasjonale programmer
Sammendrag
Endelig vedtak om budsjettet for 1996 vedrørende utdanningsprogrammene forelå ikke før i januar 1996. Kontingenten til programmene viser en sterk økning fra 1995 til 1996. Videre er administrasjonstilskuddet noe høyere for 1996 enn det som var beregnet ut fra utgiftene til de tidligere programmene Erasmus og Comett. Nye aktiviteter i Sokrates gjelder skoleverket og voksenopplæring. På grunn av et stort antall små institusjoner med stor geografisk spredning, fører utvidelsen til en økning av norske utgifter til administrasjon.
Ut fra det ovennevnte foreslås kap. 281 post 73 økt med 8,1 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgingen under kap. 281 post 73 med 8,1 mill. kroner for 1996.
3.14 KAP. 285 TILSKUDD TIL FORSKNINGSFORMÅL
Post 70 Private forskningsinstitusjoner
Sammendrag
Stortinget gikk ved behandlingen av B.innst.S.nr.12 Tillegg nr. 1 (1995-1996) imot opprettelsen av en offentlig stiftelse som skulle binde sammen de utenrikspolitiske forskningsinstituttene i Oslo-regionen. Det var avsatt 2 mill. kroner til denne stiftelsen. Flertallet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen foreslo å overføre disse midlene til kap 285 post 52. Komiteens innstilling og Stortingets vedtak omfattet imidlertid kun økningen på kap 285, uten at bevilgningen på post 70 ble redusert tilsvarende.
Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen under kap. 285 post 70 reduseres med 2 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil gå imot forslaget om å trekke inn 2. mill. kroner fra forskningsformål over post 70.
Tiltaksprogram for forskning ved de statlige høgskolene
Sammendrag
I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) ba kirke-, utdannings- og forskningskomiteen KUF i samråd med Norges forskningsråd å vurdere tiltaksprogram for forskning ved de statlige høgskolene.
På bakgrunn av komiteens uttalelse, har departementet tatt opp spørsmålet med Norges forskningsråd. Forskningsrådet er nå i dialog med Det norske høgskolerådet om forskningen ved de statlige høgskolene. Det er enighet mellom disse om å videreføre drøftingene og utrede konkrete tiltak. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken.
KUF vil vise til at Det norske høgskolerådet i brev 16. april 1996 til Norges forskningsråd bl.a. skriver:
| « Som selvstendige institusjoner har de statlige høgskolene naturligvis et betydelig egenansvar for å styrke og utvide sin egen forskningsaktivitet. Men med det ansvar NFR er gitt når det gjelder den samlede forskningsvirksomhet i Norge, mener Høgskolerådet at også NFR har et delansvar for å medvirke til at lovens intensjon kan realiseres. » |
KUF forutsetter at det videre arbeid skjer ut fra ansvars- og oppgavefordelingen innenfor rammene av Norgesnettet og universitets- og høgskolelovens krav om forskningsbasert undervisning. De statlige høgskolene har gode muligheter til å delta i den næringsrettede forskningen i regionene. Ut fra sine særlige fagområder som ikke alltid er representert ved universitetene, kan de også yte viktige bidrag innen forskning på en rekke andre områder.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar redegjørelsen i proposisjonen til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å legge til rette for flere programmer innen næringsrettet forskning i regi av Forskningsrådet mot de statlige høgskolene og de regionale forskningsinstituttene.
Disse medlemmer vil peke på den viktige ressurs de regionale instituttene er for næringslivet og offentlig sektor i distriktene og det strategiske bindeledd disse er mellom regioner og det nasjonale og internasjonale kunnskapssystemet.
Disse medlemmer mener de regionale instituttene må få styrket sin stilling ved å utvikle og holde vedlike et høyt kunnskapsnivå og ber departementet i budsjettproposisjonen for 1997 legge til rette for at de regionale institutter får tildelt bevilgninger gjennom strategiske instituttprogram.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse tar redegjørelsen til orientering. Dette medlem ser ellers med stor skepsis på at forskningen i høgskolesystemet ser ut til å ha tvunget fram rasjonalisering og såkalt effektivisering av undervisningen som drives.
3.15 KAP. 291 STUDIUM I UTLANDET OG SOSIALE FORMÅL FOR ELEVER OG STUDENTER
Post 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet varslet i St.prp. nr. 1 (1995-1996) at arbeidet med en reforhandling av avtalene med de aktuelle reiseselskapene pågikk, og at en tok sikte på å komme tilbake med en redegjørelse for resultatet av arbeidet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996. Arbeidet er fortsatt ikke avsluttet. Departementet vil arbeide videre med saken og komme tilbake med en redegjørelse i St.prp. nr. 1 (1996-1997).
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
3.16 KAP. 2410 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING
Post 70 Utdanningsstipend og post 71
Andre stipend
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har i uttalt følgende:
| « Komiteen sitt flertall, alle unntatt representanten Christiansen, vil vise til at Stortinget på bakgrunn av Innst.S.nr.144 (1994-1995) vedtek å be Regjeringa auke kvoten for studentar frå Aust-Europa til 300. |
| Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, forutsetter at regjeringen om nødvendig kommer tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med forslag om økte bevilgninger for å følge opp vedtaket. » |
Økningen av kvoten for studenter fra Øst-Europa anslås å gi et merbehov på post 70 med 1,2 mill. kroner og på post 71 med 0,5 mill. kroner. I tillegg kommer økte utgifter til rentestøtte, jf. omtale under post 72. Det foreslås at post 70 og 71 økes i henhold til det ovennevnte.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økning av post 70 med 1,2 mill. kroner og post 71 med 0,5 mill. kroner.
Når det gjelder post 72 vises til merknader nedenfor.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stemme imot.
Post 72 Rentestønad
Sammendrag
Regnskapsmessig postering av bevilgning til dekning av avskrivninger er rent teknisk endret på statsbudsjettet for 1996. Dette medfører isolert sett behov for økt bevilgning til rentestøtte. Videre anslås økningen av kvoten for studenter fra Øst-Europa å gi et merbehov på 0,1 mill. kroner i rentestøtte. Ut fra dette foreslås kap 2410 post 72 økt med totalt 12,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.
Regjeringen foreslår at renten på lån i Lånekassen som har vært rentebærende i 7 år eller mer settes ned fra 7,5 til 7,0 % med virkning fra 1. juli 1996. Dette medfører økt behov for rentestøtte i Lånekassen. Kap. 2410, post 72 foreslås derfor økt med 25 mill. kroner i 1996. Helårsvirkningen av tiltaket er 50 mill. kroner.
Komiteens merknader
Budsjettvirkning av teknisk endring av postering av bevilgning til dekning av avskrivninger
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 72 med 12,5 mill. kroner som følge av teknisk endring av postering av bevilgning til dekning av avskrivninger.
Økt kvote for studenter fra Øst-Europa
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under post 72 med 0,1 mill. kroner i forbindelse med økning av kvoten for studenter fra Øst-Europa til 300.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil gå mot denne bevilgningen.
Studielånsrenter på lån i Lånekassen
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Regjeringen foreslår en nedsettelse av studielånsrenten for lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer fra 7,5 % til 7,0 % fra 1. juli 1996. Flertallet vil foreslå at renten settes ned med - % for alle lån utover Regjeringens forslag med iverksettelse fra 1. oktober 1996. Flertallet vil øke posten med 47,5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:
« Renten på lån i Statens lånekasse for utdanning nedsettes til hhv. 6,5 % for lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer, og til 6,0 % for lån som har vært rentebærende mindre enn 7 år, med virkning fra 1. oktober 1996. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at rentene i pengemarkedet - og renter privatkunder kan oppnå i private banker - ligger til dels betydelig under renten på lån i Lånekassen. Dette gjelder både for gamle og nye lån i Lånekassen. Disse medlemmer mener at Regjeringens forslag om å sette ned renten på lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer bare vil virke som en rent kosmetisk justering. En rekke tilbakebetalere har problemer med å oppfylle sin forpliktelser i forhold til Lånekassen. Regjeringens forslag vil neppe bidra til å løse dette problemet. Disse medlemmer mener at både det generelle pengemarkedet og mange tilbakebetaleres problemer taler for en rentesenking både på gamle og nye lån. Disse medlemmer vil derfor foreslå at rentene både på gamle og nye lån settes ned med 1 prosentpoeng med virkning fra 1. juli. Dette vil føre til et økt bevilgningsbehov for rentestøtte på 165 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Renter på gamle og nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes ned med 1 prosentpoeng til hhv. 6,5 % og 5,5 % med virkning fra 1. juli 1996. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener at dagens studielånsrente er urimelig høy. Disse medlemmer mener at rentenivået for studielån skal ligge under vanlig markedsrente for lån uten sikkerhet. Disse medlemmer mener videre at det er lite som taler for at lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer skal ha en høyere rente enn yngre lån, og foreslår at studielånsrenta settes ned til 6 % for alle lån og fremmer forslag i samsvar med dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Renter på gamle lån settes ned med 1,5 % til 6 %. Renter på nye lån settes ned med 0,5 % til 6 % med virkning fra 1. juli 1996. »
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil gå imot å senke renten på studielån slik proposisjonen går inn for. Dette medlem vil minne om at studielån ikke uten videre kan sammenlignes med andre lån tatt opp i det private marked. Dette medlem vil videre minne om at lån i Lånekassen er usikrede, at de er rentefrie i studietiden og at de automatisk bortfaller ved dødsfall. Dette gjør at lånene i realiteten er langt gunstigere enn de fremstår dersom man kun ser på rentesatsen. Dette medlem går derfor mot forslaget om å øke posten med 25 mill. kroner til dette formålet. Dette medlem viser til forslag nedenfor.
Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.2.
Bevilgningsforslag under post 72
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
| 72 Rentestønad, kan overføres, | |||
| økes med | kr | 85.100.000 | |
| fra kr 2.551.000.000 | |||
| til kr 2.636.100.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
| (jf. kap. 5310) | |||
| 72 Rentestønad, | |||
| forhøyes med | kr | 202.600.000 | |
| fra kr 2.551.000.000 | |||
| til kr 275.600.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
| 72 Rentestøtte, | |||
| forhøyes med | kr | 157.600.000 | |
| fra kr 2.551.000.000 | |||
| til kr 2.708.600.000 | |||
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
| 72 Rentestøtte, forhøyes med | kr | 12.500.000 | |
| fra kr 2.551.000.000 | |||
| til kr 2.563.500.000 | |||
Støtte til fjernundervisning
Sammendrag
Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1995-1996), jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996):
| « Stortinget ber Regjeringen innføre lånerett i Statens lånekasse for utdanning for fjernundervisningsstudenter fra studieåret 1996/97 og komme tilbake til økonomisk oppfølging i Revidert nasjonalbudsjett. » |
Forskriftene for studieåret 1996/97 er endret i samsvar til Stortingets vedtak. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil komme tilbake til eventuelle bevilgningsmessige konsekvenser til høsten.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Støtte til elever i utlandet
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen uttalte følgende i B.innst.S.nr.12 (1995-1996):
| « Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Christiansen viser til at de elevene som går på godkjente tilbud i utlandet og får dette innpasset som en del av sin videregående utdanning, i dag ikke får utdanningsstipend. Eksempler på slike utdanningsordninger finnes ved Danielsen videregående skole og Ulsrud videregående skole. Dette flertall mener disse elevene må komme på linje med elever under aldersskillet som får utdanningsstipend når de bor borte fra hjemmet. Dette flertall mener departementet bør iverksette en forsøksordning som kan gi elevene i disse ordningene utdanningsstipend. |
| Dette flertall vil be regjeringen, om nødvendig, komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett dersom forsøket fører til et merbevilgningsbehov. » |
Konsekvensene av en utvidelse av støtteordningene bør etter Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets vurdering utredes nærmere. En ser det derfor som naturlig at dette blir vurdert i forbindelse med en stortingsmelding om studier i utlandet som Stortinget har bedt om.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der et flertall mente departementet burde iverksette en forsøksordning som ga i elevene i de omtalte ordningene utdanningsstipend. Disse medlemmer viser til at departementet har godkjent undervisningstilbud i utlandet som en del av deres utdanning ved noen videregående skoler.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen starte en forsøksordning fra og med skoleåret 1996-97 hvor elever som går på godkjente tilbud i utlandet og som får dette innpasset som en del av en treårig videregående utdanning gis utdanningsstipend på linje med elever under aldersskillet som får slikt stipend når de bor borte fra hjemmet innenlands. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til B.innst.S.nr.12 (1995-1996) der Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mente at denne saken burde drøftes i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om studier i utlandet.
Hyppigere innbetalinger
Sammendrag
Stortinget vedtok ved behandlingen av Ot.prp. nr. 38 (1994-1995) , jf. Innst.O.nr.52 (1994-1995), bl.a. nedkorting av betalingspausen til ca 9 mnd., bortfall av lavtermin og hyppigere innbetalinger.
Kvartalsvise innbetalinger innføres i overensstemmelse med dette fra andre halvår 1996. Årlig gebyr ved førstegangsvarsel foreslås redusert fra kroner 90 til kroner 80, jf. omtale under kap. 5310. Gebyr pr varsel ved kvartalsvise innbetalinger fra annet halvår 1996 blir dermed kroner 20. I 1996 vil gebyret være 45 kroner for første halvår og 40 kroner for andre halvår.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning og viser for øvrig til merknader under pkt. 3.17, jf. kap. 5310.
3.17 KAP 5310 STATENS LÅNEKASSE FOR UTDANNING
Post 72 Gebyrer
Sammendrag
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet foreslår ved overgang til hyppigere innbetalinger en reduksjon av gebyret ved førstegangsvarsel til kroner 80 pr. år, dvs. kroner 20 pr. varsel, jf. omtale under kap. 2410.
Ut fra dette foreslås kap. 5310 post 72 redusert med 1,6 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
3.18 NY KIRKELOVGIVNING
Sammendrag
På bakgrunn av Stortingets nylige lovvedtak om at kommunene skal utrede utgifter også til daglig leder av kirkelig fellesråd, jf. lov om Den norske kirke § 15 bokstav c, foreslår regjeringen at staten bør kompensere kommunesektoren for denne nye forpliktelsen gjennom en økning av rammetilskuddet til kommunene. Saken er nærmere omtalt under kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene.
Komiteens merknader
Komiteen viser til merknader under pkt. 6.7, jf. kap. 571.
3.19 KAP. 297 NIDAROS DOMKIRKE M.V.
Sammendrag
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har restaureringsansvaret for Nidaros domkirke, foruten forvaltningsansvaret for Erkebispegården i Trondheim. Særlig i forbindelse med gjenreisningen og den framtidige bruk av Erkebispegården, er det nødvendig å styrke den administrative ledelse ved Restaureringen. På oppdrag fra departementet har Tilsynskomiteen for Nidaros domkirke og Erkebispegården utredet spørsmålet om den framtidige styringsstruktur for Restaureringen. Komiteen tilrår at det etableres et styre og at det opprettes en ny direktørstilling ved NDR. KUF vil senere ta endelig standpunkt til styringsstrukturen, men foreslår nå at det opprettes en ny direktørstilling (gruppe I) ved NDR i 1996. Merutgiftene i 1996 ved opprettelse av ny direktørstilling vil bli dekket innenfor allerede bevilgede utgiftsrammer under kap. 297.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om opprettelse av direktørstilling ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, jf. forslag til vedtak II.