13.1 KAP. 1506 TILTAK FOR LÆRLINGER

Post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

       Under tariffoppgjøret 1993 ble partene enige om å sette av 25 mill. kroner til stimuleringstiltak for å øke antallet lærlinger i staten i andre avtaleår. Ved hovedtariffoppgjøret i 1994 ble partene enige om å overføre stimuleringsmidlene fra oppgjøret 1993 til tariffperioden 1994-96, jf. St.prp. nr. 53 (1993-1994) / Innst.S.nr.198 (1993-1994).

       Bevilgningsreglementet innebærer imidlertid at en overførbar bevilgning ikke kan overføres mer enn til to terminer. 15 mill. kroner ble derfor gjenbevilget i statsbudsjettet for 1996, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (1995-1996), under forutsetningen om at bevilgningene totalt ikke skulle overskride 25 mill. kroner. Forbruket for 1995 var på 15,5 mill. kroner.

       For at bevilgningene til lærlingetiltak totalt ikke skal overstige de avtalte 25 mill. kronene, fremmes det forslag om at bevilgningen i 1996 på kap. 1506, post 11, settes ned med 5,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.2 KAP. 1510 FYLKESMANNSEMBETENE

Post 01 Lønn og godtgjørelser

Sammendrag

       I forbindelse med Fylkesmannsembetenes deltakelse i øvelse TOTEX-96 skal det foretas en rammeoverføring fra kap. 481, Direktoratet for sivilt beredskap, post 01 under Justisdepartementet på kr 1,2 mill. kroner til dekning av Fylkesmannsembetenes utgifter ifm. øvelsen.

       Det foretas en rammeoverføring på 0,3 mill. kroner fra Landbruksdepartementet kap. 1102 Landbruksforvaltningen i fylker og kommuner, post 01 til Fylkesmannsembetene knyttet til overføring av en stillingshjemmel. Saken ble innarbeidet i Landbruksdepartementets 1996-budsjett, men ble ved en inkurie ikke håndtert i forhold til Administrasjonsdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen viser når det gjelder øvelse TOTEX-96 til merknader under pkt. 5.10. Komiteen slutter seg til forslaget om økt bevilgning med 0,3 mill. kroner i forbindelsen med rammeoverføring til kap. 1510 post 01.

13.3 KAP. 1522 STATENS FORVALTNINGSTJENESTE

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

       Denne posten skal dekke utgifter ved produksjon av Norsk lysingsblad, jf. kap. 4522, post 04 Inntekter - Norsk lysingsblad. De økte utgiftene skyldes økt produksjon av EØS-kunngjøringer, kunngjøringer som gjentas i EØS-bilaget på fredager. EØS-kunngjøringene er inntektsbringende, mens EØS-bilagene ikke gir inntekter.

       Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen for 1996 på kap. 1522 post 21 med 7 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.4 KAP. 1540 STATENS PENSJONSKASSE

Post 01 Lønn og godtgjørelser/post 11 Varer og tjenester

Sammendrag

Aktuarberegninger

       Ved behandlingen av St.prp. nr. 33 (1993-1994) Om medlemskap i Statens Pensjonskasse, vedtok Stortinget at alle virksomheter som betaler arbeidsgiverandel direkte skal få denne aktuarielt beregnet så snart som praktisk mulig. Pensjonskassen har hatt en større aktivitet vedrørende aktuarberegningene enn det som var forutsatt ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 1996. Dette har generert både økte kostnader knyttet til aktuarberegningene og økte administrasjonsinntekter fra dette arbeidet.

       Det foreslås derfor en økning av kap. 1540 post 01 med 1,3 mill. kroner og kap. 1540 post 11 med 1,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Yrkesskadeforsikringsordningen

       F.o.m. 1996 skal yrkesskadeordningen i staten finansieres ved premieberegning hvor det skal beregnes en premie til administrasjon av ordningen, og f.o.m. 1997 skal inntekter og utgifter budsjetteres over egne kapitler i statsbudsjettet. I 1996 finansieres ordningen over kap. 1542 (forsikringsutbetalinger) og kap. 1540 (administrasjon). Ved en inkurie ble kostnadene forbundet med administreringen av yrkesskadeforsikringsordningen ikke innarbeidet i Pensjonskassens driftsbudsjett, kap. 1540, for 1996.

       Det foreslås derfor en økning på kap. 1540 post 01 med 2 mill. kroner og kap. 1540 post 11 med 1,3 mill. kroner.

       Begge forslagene dekkes inn gjennom økte inntekter på kap. 4540 post 04 og 06.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1540 post 01 og 11. Komiteen viser når det gjelder kap. 4540 til merknader under pkt. 13.6.8.

Samlet forslag under kap. 1540

Post 01

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en økning av kap. 1540 post 01 med 3,3 mill. kroner.

Post 11

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap. 1540 post 11 med 2,6 mill. kroner.

13.5 KAP.1561 LOVFESTET MERVERDIAVGIFTSKOMPENSASJON

Post 70 Tilskudd

Sammendrag

       Ordningen med lovfestet merverdiavgiftskompensasjon omfatter melk, ost og kjøtt, jf. lov av 14. desember 1973 nr. 57 om kompensasjon for merverdiavgift på matvarer. Lovens § 2 lyder: « Kompensasjonen fastsettes slik at den tilsvarer forskjellen mellom gjeldende merverdiavgiftssats og 15 % ». Systemet for utbetalingene er knyttet til omsatt kvantum og ikke til selve merverdiavgiften. Varene som kommer inn under ordningen får samme merverdiavgiftssats som andre varer ved ordinær omsetning. Den nåværende ordningen ble iverksatt fra 1. juli 1993. Kompensasjonen for merverdiavgift er av administrative hensyn lagt til engrosleddet.

       I august 1992 ble det nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av professor Vidar Christiansen for å sammenfatte og vurdere de viktigste momentene som kunne tale for eller mot en differensiering av merverdiavgiften. Etter at Stortinget 18. desember 1992 fattet vedtak om å innføre gradert merverdiavgift eller lovfestet momskompensasjon for enkelte matvarer fra 1. juli 1993, gjennomførte utvalget også en vurdering en eventuell ordning med merverdiavgiftskompensasjon. Utvalget la fram sin innstilling, NOU 1993:8 Bør merverdiavgiften differensieres?, i februar 1993. Hovedtrekkene i innstillingen samt høringsuttalelsene ble omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1993.

       Regjeringen vil i denne sammenheng peke på at et samlet utvalg konkluderte med at en differensiering av merverdiavgiften ved å redusere avgiftssatsen for nødvendighetsvarer bl.a.:

-	vil være et lite treffsikkert virkemiddel i fordelingspolitikken sammenliknet med andre tilgjengelige virkemidler,

-	vil medføre betydelige administrative og kontrollmessige kostnader både for næringslivet og avgiftsmyndighetene,

-	ikke vil være nødvendig ut fra internasjonale forpliktelser.

       De fordelingsmessige sidene ved en kompensasjonsordning for merverdiavgift er i hovedsak de samme ved reduserte merverdiavgiftssatser for varer som kommer inn under ordningen. De viktigste forskjellene er av administrativ, kontrollmessig og systemteknisk karakter, noe som ble tillagt betydelig vekt ved utformingen av kompensasjonsordningen.

       Regjeringen foreslår nå å oppheve ordningen med lovfestet kompensasjon for merverdiavgift for utvalgte matvarer fra 1. juli 1996, jf. Ot.prp. nr. 62 som fremmes samtidig med denne meldingen. En opphevelse av ordningen vil isolert sett bidra til å redusere utgiftene på statsbudsjettet for 1996 med om lag 550 mill. kroner. Samtidig må en regne med at en opphevelse av ordningen isolert sett bidrar til økte konsumpriser, jf. avsnitt 2.8. Det ventes likevel at konsumprisveksten fra 1995 til 1996 bare blir om lag 1§ %

       Ved avvikling av ordningen fra 1. juli 1996, er det grunn til å forvente økt omsetning av kjøtt i forkant av denne datoen. Dette vil redusere budsjettinnsparingen i 1996. Det er vanskelig å anslå hvor stor denne effekten blir, men den antas å bli begrenset. Bevilgningen på kap. 1561, post 70, som er en overslagsbevilgning, foreslås redusert med 550 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgning på kap. 1561 post 70 med 550 mill. kroner i 1996.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil gå imot Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgning på kap. 1561 post 70 med 550 mill. kroner, og viser til sine merknader og forslag i Innst.O.nr.83 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 62 og B.innst.S.nr.IV (1995-1996) .

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går sterkt imot Regjeringas forslag om å oppheve ordningen med lovfestet kompensasjon for merverdiavgift for utvalgte matvarer fra 1. juli 1996. Dette medlem understreker at Regjeringa egentlig øker « momsen » på nødvendige matvarer som melk og ost, og gjør kjøtt enda dyrere for folk flest. Regjeringa vil øke prisene på matvarer folk trenger hver dag og dette vil øke utgiftene, særlig for barnefamiliene, merkbart. Dette medlem karakteriserer forslaget som usosialt. Hvis forslaget skulle bli vedtatt, ville det ramme de som har dårligst råd hardest.

       Dette medlem viser til at et « ekspertutvalg » i NOU 1993:4 kom fram til at forskjellige « momssatser » på forskjellige matvarer ikke er « treffsikkert » virkemiddel i fordelingspolitikken. Dette medlem synes det er så viktig at folk flest både kan kjøpe mat kroppen trenger og kjøtt en gang iblant, at vi får tåle at de rike også får kjøpe til de samme prisene. Dette medlem vil også peke på at forslaget kan få negative virkninger på sysselsettinga i de bransjene som blir berørt.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.O.nr.83 (1995-1996), jf. Ot.prp. nr. 62 (1995-1996) og i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996.

13.6 KAP. 2445 OG KAP. 5445 STATSBYGG

13.6.1 Husleie

Sammendrag

       I Gul bok for 1996 er det under kap. 2600 Trygdeetaten, post 11, bevilget 36,1 mill. kroner i husleiekompensasjon som følge av at Rikstrygdeverket f.o.m. 1996 skal betale husleie for eiendommer som er overtatt av Statsbygg. Etter en gjennomgåelse av de eiendommene som Rikstrygdeverket skal ha husleiekompensasjon for, viser det seg at korrekt kompensasjon beløper seg til 36,3 mill. kroner.

       Videre er det fremkommet opplysninger som innebærer endringer av husleiene for Rana, Asker og Meløy trygdekontor. Dette innebærer en husleieøkning i 1996 på henholdsvis 365.000 kroner, 553.000 kroner og 190.000 kroner.

       Det foreslås derfor at bevilgningen i 1996 for kap. 2445 Statsbygg underpost 24.1 Driftsinntekter økes med 1,3 mill. kroner, og tilsvarende på underpost 24.5 Til investeringsformål. På grunn av avhengigheten mellom underposten Til investeringsformål og inntektskapitlet 5445 Statsbygg, må også bevilgningen i 1996 på kap. 5445, post 39 Avsetning til investeringsformål, økes med 1,3 mill. kroner.

       Etter disse endringene blir kap. 2445 post 24 justert til følgende (kroner):

24.1	Driftsinntekter	-1.715.149.000
24.2	Driftsutgifter	589.662.000
24.3	Avskrivninger	57.000.000
24.4	Renter av statens kapital	120.027.000
24.5	Til investeringsformål	907.592.000
24.6	Til reguleringsfond	30.868.000
Post 24	Driftsresultat	-10.000.000

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgninger under kap. 2445 Statsbygg og kap. 5445 Statsbygg.

13.6.2 Norsk hotellhøgskole, påbygg

Sammendrag

       Statsbygg planlegger å bygge nytt påbygg ved Norsk hotellhøgskole i Stavanger (Ullandhaug). Prosjektet vil delvis bli finansiert med gaver fra Norsk Hotell- og Restaurantforbund (3,4 mill. kroner) og Fondet for høyere utdanning og forskning i Rogaland (3 mill. kroner). I tillegg vil Statsbygg innenfor egne fullmakter avsette 4,4 mill. til prosjektet. Den totale kostnadsrammen er på 10,8 mill. kroner. I den anledning bes det om Stortingets godkjenning til å motta gaver i størrelsesorden 6,4 mill. kroner til prosjektet.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXV.

13.6.3 Pilestredet Park (det « gamle » Rikshospitalet)

Sammendrag

       I forbindelse med utviklingen av Pilestredet Park (det « gamle » Rikshospitalet) er det behov for en egen romertallsfullmakt vedrørende salg av eiendom da eksisterende fullmakter i St.prp. nr. 1 (1995-1996) ikke gir Statsbygg den tilstrekkelige handlefrihet i forbindelse med utviklingen av området. Administrasjonsdepartementet har i dag fullmakt til å selge eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Enkelte av eiendommene i Pilestredet Park vil sannsynligvis selges til en høyere verdi. En egen salgsfullmakt for dette prosjektet vil derfor ha stor betydning for å sikre god fremdrift og rasjonelle beslutninger i arbeidet med å utvikle området.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag XXIII.

13.6.4 Nye lokaler for Oslo-domstolene

Sammendrag

       Justisdepartementet har i lengre tid arbeidet for å skaffe tilleggslokaler for domstolene i Oslo. Oslo Tinghus rommer i dag lokaler for Borgarting lagmannsrett, Oslo byrett, Oslo skifterett, Oslo byfogdembete og Oslo byskriverembete samt for Generaladvokatembetet. Blant annet som følge av toinstansreformen, iverksatt 1.8.95, og av at det i Oslo er en økning i større straffesaker med flere tiltalte, har Oslo-domstolene et stort behov for flere og større rettssaler enn det som er i Oslo Tinghus i dag. I tillegg er det behov for en sikkerhetssal som kan tilfredsstille spesielle krav til sikkerhet som stilles i enkelte saker.

       Etter å ha vurdert flere mulige løsninger er en kommet til at den beste løsningen ville være å kjøpe naboeiendommen Pilestredet 12 og bygge rettssaler her. Det er forutsatt tilknytning til det eksisterende tinghuset og at man kan benytte Tinghusets fellestjenester.

       På denne bakgrunn er det inngått avtale med forbehold om Stortingets godkjenning om kjøp av naboeiendommen til Oslo Tinghus, Pilestredet 12 (Hansen & Dysvik-gården), for 65 mill. kroner, med tillegg av 1,1 mill. kroner til dokumentavgift og tinglysingsgebyr. Administrasjonsdepartementet har fullmakt til å kjøpe eiendom inntil en verdi av 75 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996). Et kjøp på 65 mill. kroner vil imidlertid fylle en vesentlig del av den samlede fullmaktsrammen til kjøp, som er på 150 mill. kroner pr. år. Det anmodes derfor om en egen fullmakt til dette konkrete kjøpet, i og med at det også er inntatt forbehold om Stortingets godkjenning i kontrakten.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIV.

13.6.5 Avtale mellom Statsbygg og Oslo kommune om veiløsninger i Blindern-/Gaustadområdet

Sammendrag

       I forbindelse med bygging av nytt universitetsbibliotek på Blindern har Oslo kommune bestemt at det skal utarbeides en reguleringsplan for hele Blindernområdet. Trafikkløsningen er en sentral del av reguleringen. I Statsbyggs forslag til reguleringsplan er det derfor utarbeidet alternative forslag til gjennomfartsveier, alle med tunnel. Kommunen har knyttet statlig finansiering til alle veialternativene, og med krav om at veisystemet må være ferdig opparbeidet før ny bebyggelse (Universitetsbiblioteket) kan tas i bruk.

       Ingen av de aktuelle veiløsningene har riksveistatus. Staten har derfor fastholdt at det er et kommunalt ansvar å forestå den aktuelle veiutbyggingen. Statsbygg har imidlertid i den såkalte veierklæringen av 20. mai 1988 overfor Oslo kommune påtatt seg en del forpliktelser om veiutbygging i Gaustadbekkdalen. Med utgangspunkt i veierklæringen og ved en totalvurdering av det i landsmålestokk helt spesielt høye statlige aktivitetsnivået i Blindern-/Gaustadområdet, har Administrasjonsdepartementet gått i forhandlinger med Oslo kommune om et statlig kontantbidrag til veiutbyggingen. Det foreligger nå fremforhandlet avtale med Statsbygg og Oslo kommune som parter. Avtalen tar forbehold om tilslutning fra Stortinget og Oslo bystyre.

       Avtalen fastslår at det er Oslo kommune som har ansvar for å bygge og bekoste den veiløsningen som blir fastsatt i reguleringsplanen for universitetsområdet på Blindern. Det statlige bidraget knytter seg til et kontanttilskudd til kommunen på 70 mill. kroner. I tillegg påtar Statsbygg seg kostnadene ved noen grunnerverv (anslått til 4-5 mill. kroner) mot et kontantbidrag på 1,5 mill. kroner fra Oslo kommune. Staten og Oslo kommune stiller innregulert veigrunn over sine eiendommer (ca 6.000 m² hver) vederlagsfritt til disposisjon for veianlegget. Avtalen utkvitterer Statsbyggs forpliktelser om veiutbygging i Blindern-/Gaustadområdet etter veierklæringen av 20. mai 1988.

       De økonomiske betingelsene i avtalen tar utgangspunkt i et kostnadsanslag for veiprosjektet på 101 mill. kroner (ekskl. grunnerverv) i kroneverdi pr. 13. juni 1995. Under forhandlingene har Oslo kommune gått med på å frafalle et krav de har på staten om å bygge noen lokale tilførselsveier til en verdi av 15 mill. kroner, slik at den totale prosjektkostnaden reduseres til 86 mill. kroner.

       Av det statlige kontantbidraget på 70 mill. kroner er 45 mill. kroner alt avsatt av Statsbygg som følge av tidligere avtaler. Av disse 45 mill. kronene er 14 mill. kroner knyttet til forpliktelser i veierklæringen, mens 31 mill. kroner skriver seg fra salg av en bensinstasjonstomt som ble overført fra Oslo kommune til staten i forbindelse med avslutningen av det store makeskiftet mellom kommunen og staten. Makeskifteavtalen inneholdt en klausul om at inntektene fra et salg av bensinstasjonstomten skulle øremerkes veiutbygging i Gaustadbekkdalen.

       Oslo kommune har med henvisning til de historiske forhold rundt veierklæringen og det store makeskiftet hevdet at de 45 mill. øremerkede kronene på Statsbyggs budsjett (med særlig vektlegging av de 31 mill. kronene fra bensinstasjonstomten) må oppfattes som et kommunalt og ikke et statlig bidrag til veiprosjektet. AD har på sin side fremholdt at de 45 mill. kronene er et rent statlig bidrag. Forhandlingene har ikke ført til noen juridisk løsning av denne uenigheten, men den foreliggende avtalen vil utkvittere problemet uten at det er behov for at det løses.

       Fra statens side medfører avtalen et bevilgningsbehov på 25 mill. kroner (ekskl. grunnerverv) i tillegg til de 45 mill. kronene som allerede er avsatt på Statsbyggs budsjett. Oslo kommune vil på sin side bidra med 17,5 mill. kroner (pluss frafalt krav på 15 mill. kroner). Kommunen har i tillegg overskridelsesrisiko for beløp på inntil 15 % av kostnadsanslaget. Statens kontantbidrag vil ikke bli utbetalt før reguleringsplanen for Blindern er vedtatt og byggemelding for nytt universitetsbibliotek er godkjent.

       Til grunn for avtalen ligger et utbyggingsalternativ hvor Blindernveien opparbeides som gjennomgående samlevei mellom Kirkeveien (Ring 2) og Store ringvei (Ring 3), og hvor det bygges en 750 meter lang tunnel under Blindernplatået. Det er dette alternativet Statsbygg har anbefalt i sitt forslag til reguleringsplan. Universitetet i Oslo har i sin høringsuttalelse til reguleringsplanen gitt uttrykk for at de kan akseptere en slik løsning.

       Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune anbefalte i utgangspunktet en løsning med kort tunnel (280 meter) under Blindernplatået. Dette er en minimumsløsning med flere miljømessig uheldige virkninger for Universitetet, og med begrensede innsparingsmuligheter (anslagsvis inntil 10 %) i forhold til den anbefalte løsningen. Alternativet med kort tunnel ble derfor satt til side under forhandlingene mellom Administrasjonsdepartementet og Oslo kommune.

       Et alternativ med lang tunnel hvor denne går fra Universitetskrysset ved Store ringvei til Sognsveien like ovenfor krysset med Kirkeveien, er under utredning av Oslo kommune. Det knytter seg betydelige merkostnader til denne løsningen (i en utredning anslått til 30 mill. kroner). Den fremforhandlede avtalen mellom Statsbygg og Oslo kommune åpner for at det statlige kontanttilskuddet kan benyttes til lang tunnel, men avtalen gjør det eksplisitt klart at det statlige tilskuddet ikke vil bli øket selv om kommunen bestemmer seg for en løsning med lang tunnel.

       Administrasjonsdepartementet vil være budsjetterende departement for det statlige kontanttilskuddet. På grunn av Statsbyggs avsetning på 45 mill. kroner vil det ikke være behov for å fremme bevilgningsforslag for inneværende budsjettermin. For at Statsbygg skal kunne foreta utbetaling fra sin avsetning, og fordi avtalen innebærer en forpliktelse om etterbetaling i senere budsjetterminer, må imidlertid avtalen være godkjent av Stortinget.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXVI.

13.6.6 Høgskolen i Telemark

Sammendrag

       Stortinget ga i statsbudsjettet for 1995 startbevilgning for nybygg/ombygging ved Høgskolen i Telemark, Notodden. Prosjektet har vært sendt ut på anbud flere ganger, men til tross for arealreduksjon lar prosjektet seg ikke gjennomføre innenfor den opprinnelige kostnadsrammen på 69,7 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er den ekstraordinære prisstigningen som de siste årene har funnet sted i byggemarkedet som følge av endrede konkurranseforhold og fortjenestemarginer for entreprenørene. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en revidert kostnadsramme på 81 mill. kroner pr. 15. januar 1996. Dette foreslås lagt til grunn for gjennomføring av prosjektet. Utvidelser i kostnadsrammen vil ikke få betydning for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som leietaker.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til orientering.

13.6.7 Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste

Sammendrag

       Kap. 4522, post 04 Inntekter Norsk lysingsblad, gjelder annonseinntekter fra Norsk lysingsblad. Reduksjonen skyldes dels at synkende regnskapstall fra foregående år ikke i tilstrekkelig grad er reflektert i budsjettet, dels en trend med synkende interesse for produktet og dels at det i budsjettet er beregnet inn inntekter for såkalte « gratis annonser ».

       Det foreslås derfor å redusere kap. 4522 post 04 med 10,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

13.6.8 Kap. 4540 Statens pensjonskasse

Sammendrag

       Det foreslås å øke inntektene på kap. 4540 post 04 med 5,0 mill. kroner og kap. 4540 post 06 med 3,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1540.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. pkt. 13.4.