12. Miljøverndepartementet
12.1 KAP. 1400 MILJØVERNDEPARTEMENTET
Post 01 Lønn og godtgjørelser
Regionalseksjonen i Avdelingen for regional planlegging og ressursforvaltning er en stor seksjon med såvel nye som veletablerte arbeidsoppgaver. Med plan- og bygningsloven som arbeidsredskap skal seksjonen bl.a. bidra til å løse omfattende og sammensatte miljøutfordringer. Det er nå behov for å splitte seksjonen i to nye seksjoner: Byutviklingsseksjonen og Regionalseksjonen.
Byutviklingsseksjonen
Ved å etablere en egen seksjon for miljøby og areal- og transportplanlegging blir arbeidet med bymiljø og byplanlegging bedre framhevet og tydeliggjort.
Gjennomføringen av miljøbyprogrammet (modellforsøk og resultatformidling til hele landet) vil være en sentral aktivitet i den nye seksjonen. Men samtidig er det nødvendig at seksjonen har en bred tilnærming til planlegging i tettsteder, byer og byregioner over hele landet.
Oppfølgingen av rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging vil være den andre hovedaktiviteten i seksjonen. Dette arbeidet rettes i stor grad mot byregioner og byer, men samtidig må koplingene til samferdselsplanlegging og arealplanlegging generelt sikres.
Regionalseksjonen
Den andre seksjonen, som vil dekke øvrige oppgaver i (gamle) Regionalseksjonen, inkludert Nærmiljøsekretariatet, vil ha koordineringsansvaret for utvikling og gjennomføring av den regionale planleggingen på tvers av forvaltningsnivåene (i kommunene og fylkene) og for fylkesplanleggingen i hele sin bredde, der også arealdelen i framtida forventes å bli sentral.
Det foreslås med bakgrunn i ovennevnte at en gruppe II-stilling omgjøres til avdelingsdirektør (seksjonsleder for Byutviklingsseksjonen) på kap. 1400.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om omgjøring av stilling, jf. forslag II.
12.2 KAP. 1401 OPPLYSNINGSVIRKSOMHET, TILSKUDD TIL ORGANISASJONER
Post 11 Varer og tjenester / Post 70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner m.m.
Sammendrag
Det er behov for å omdisponere midler fra kap. 1401, post 11 til post 70 under samme kapittel. Beløpet skal gå til å støtte Verdens Naturfond (WWF Norge) sitt prosjekt « Operasjon Villmark ». Støtten gis for ett år. « Operasjon Villmark » er et skoleprosjekt om biologisk mangfold.
Det fremmes med bakgrunn i ovennevnte forslag om å øke bevilgningen under kap. 1401, post 70 med kr 300.000 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1401, post 11.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Miljøstiftelsen Bellona de senere år har utført et svært viktig arbeide med å avdekke farer for radioaktive lekkasjer i Nordvest-Russland. Stiftelsens innsats har vært med på å stimulere til et omfattende engasjement fra en rekke europeiske land, deriblant Norge, for denne alvorlige miljøtrusselen i et av Norges nærområder.
Disse medlemmer viser til at en av miljøstiftelsen russiske medarbeidere nå sitter fengslet i påvente av tiltale for de avsløringer han har bidratt til. Miljøstiftelsen har gitt uttrykk for at de vil gjøre sitt ytterste for å sikre sin medarbeider et best mulig forsvar. Dette er et forståelig ønske, uavhengig av sakens videre gang. Representanter for miljøstiftelsen har også gitt uttrykk for at saken representerer en betydelig merbelastning på stiftelsens ordinære budsjetter, og kan komme til å medføre reduksjoner i øvrig aktivitet. Dette vil være uheldig for Bellonas øvrige innsats.
Disse medlemmer viser til at Miljøstiftelsen Bellona ikke mottar driftstilskudd fra det offentlige. De tilskudd stiftelsen har mottatt fra det offentlige knytter seg særlig til innsatsen i Russland.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ta opp forslag om at det bevilges et engangstilskudd øremerket Miljøstiftelsen Bellona på 1 mill., som bidrag til å begrense virkningene av den akutte situasjon på Bellonas øvrige arbeide. Denne bevilgningen forutsettes å ikke få noen innvirkning for departementenes vurderinger av eventuelle andre søknader om tilskudd til konkrete prosjekter.
Disse medlemmer tar opp følgende forslag:
| Kap. 1401 | Opplysningsvirksomhet, tilskudd til | ||
| organisasjoner: | |||
| 70 Tilskudd til | |||
| miljøvernorganisasjoner m.m., | |||
| forhøyes med | kr | 1.300.000 | |
| fra kr 25.689.000 | |||
| til kr 26.989.000 | |||
12.3 KAP. 1406 MILJØVERNAVDELINGENE VED FYLKESMANNSEMBETENE
Orientering om vannanalyselaboratoriene i Østfold og Hordaland
Sammendrag
Da miljøvernavdelingene ble opprettet ved fylkesmannsembetene, ble også laboratorier for forurensningsanalyser i henholdsvis Østfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder og Hordaland overført til fylkesmennene i de respektive fylkene. De øvrige fylkene hadde ordnet sitt laboratorietilbud utenfor miljøvernavdelingene. På grunnlag av en utredning fra en intern arbeidsgruppe med bistand fra det daværende Rasjonaliseringsdirektoratet gikk Miljøverndepartementet i 1984 inn for at laboratoriene skulle omorganiseres og skilles ut fra fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Bakgrunnen var at driften av laboratoriene ikke kan anses som en naturlig forvaltningsoppgave for staten, men må anses som en tjenesteytende funksjon. Med de begrensede ressurser fylkesmennene har til disposisjon på miljøvernområdet, er det nødvendig å bruke disse mest mulig målrettet, jf. for øvrig St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1987-1988).
Siden den tid er laboratoriene i Aust-Agder, Telemark og Buskerud overført til andre eiere, jf. henholdsvis St.prp. nr. 1 (1986-1987), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (1987-1988) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (1992-1993). Laboratoriene i Østfold og Hordaland gjenstår fortsatt som statlige virksomheter.
Når det gjelder laboratoriet i Hordaland, har fylkesmannen hatt samtaler med flere parter, men ingen har funnet det mulig å overta laboratoriet. Laboratoriet er lite; halvannen stillingshjemmel er knyttet til laboratoriet, og de samlede inntektene ved laboratoriet var ca kr 200.000 i 1995. Miljøverndepartementet tar derfor sikte på å nedlegge laboratoriet i løpet av 1996. De som er tilsatt vil bli gitt nødvendig omskolering og overføres til oppgaver innenfor miljøvernavdelingens arbeidsfelt. Utstyret som er i laboratoriet, og som ikke vil bli brukt i miljøvernavdelingen, vil bli overdratt vederlagsfritt til Bergen Ingeniørhøgskole hvor laboratoriet har lokaler.
Departementet har i samarbeid med fylkesmannen arbeidet for å få til en lokal løsning i Østfold. I 1992 forelå det en undertegnet avtale mellom fylkesmannen og styreformannen for MOVAR, Mosseregionens vann- og avløpsselskap, om overdragelse av laboratoriet til MOVAR. Det var imidlertid ikke mulig å få styret i MOVAR til å slutte seg til avtalen. Etter den tid har det vært arbeidet for å få til andre lokale løsninger med en eller flere av kommunene i Mosseregionen. Eierkommunene til næringsmiddeltilsynet i Mosseregionen har utredet spørsmålet om en sammenslåing, og utredningen er til vurdering i kommunene.
Departementet legger til grunn at det nå er gått tolv år siden vedtaket ble fattet om å overdra laboratoriene til andre. Departementet mener derfor at tiden nå for lengst er inne til å finne en endelig løsning for laboratoriet i Østfold. Hittil har departementet arbeidet for å få kommunene eller kommunale selskaper i regionen inn på eiersiden. Dette er fortsatt målet, men dersom dette ikke viser seg mulig å få til i løpet av 1996, vil departementet vurdere andre løsninger. Dette kan omfatte private interessenter, men også nedleggelse av laboratoriet etter samme modell som Hordaland er aktuelt. Laboratoriet har tre faste stillingshjemler samt et antall engasjementer. Inntektene var i 1995 på ca 2,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot eventuell nedleggelse eller statlig overtagelse av laboratoriet i Østfold.
12.4 KAP. 1427 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING
Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres / Post 62 Tilskudd til friluftslivsformål, kan overføres / Post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader, kan overføres
Av bevilgningen på totalt 36,8 mill. kroner dekker 26,4 mill. kroner erstatninger på bufe og tamrein forårsaket av store rovdyr. 10,4 mill. kroner nyttes til forebyggende tiltak for å begrense rovviltskader.
Erstatningsutbetalingene i forbindelse med rovviltskader har økt de siste årene. Dette skyldes flere forhold:
| 1. | Gaupeskader er blitt erstatningsberettiget |
| 2. | En økning i sauebesetningene i utsatte områder |
| 3. | Kunnskapen om rovviltet som skadevolder har blitt bedre |
| 4. | Skadedokumentasjonen er vesentlig forbedret |
| 5. | Erstatningssatsen for voksen rein har økt |
| 6. | Bestandene av jerv og gaupe i deler av landet har økt som følge av arbeidet med å bygge opp levedyktige bestander |
På grunn av økningene i erstatninger i 1995 er det et etterslep på 12 mill. kroner, som ikke ble dekket av fjorårets bevilgning. Det fremmes dermed forslag om å øke bevilgningen under kap. 1427, post 73 Erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader med 12 mill. kroner mot at bevilgningen nedsettes med henholdsvis 6 mill. kroner under kap 1427, post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder og 6 mill. kroner under kap. 1427, post 62 Tilskudd til friluftsformål.
Miljøverndepartementet ser behov for å ta en grundigere gjennomgang av situasjonen på denne posten, bl.a. av de satser som benyttes til å beregne det årlige erstatningsbehovet. Dette for at en i fremtiden bedre skal kunne budsjettstyre posten. Det kan derfor bli aktuelt å komme tilbake til denne saken også i høst, når denne gjennomgangen er foretatt.
Komiteens merknader
Kap. 1427 post 73
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med 12 mill. kroner under post 73 til erstatninger og forebyggende tiltak mot rovviltskader.
Kap. 1427 post 30
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går mot Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgninger under post 30 Båndlegging av friluftsområder med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen tar opp Regjeringens forslag under post 30:
| Kap. 1427 | Direktoratet for naturforvaltning | ||
| 30 Båndlegging av friluftsområder | |||
| nedsettes med | kr | 6.000.000 | |
| fra kr 14.785.000 | |||
| til kr 8.785.000 | |||
Kap. 1427 post 62
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, går imot Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen til friluftsformål under post 62.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1427 | Direktoratet for naturforvaltning | ||
| 62 Tilskudd til friluftsformål, | |||
| kan overføres, | |||
| nedsettes med | kr | 6.000.000 | |
| fra kr 14.712.000 | |||
| til kr 8.712.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å redusere bevilgningene til statlige erverv og tilskudd til friluftsformål under Direktoratet for Naturforvaltning for å finansiere økte erstatninger for rovviltskader. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 1400 | Miljøverndepartementet | ||
| 01 Lønn og godtgjørelser, | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 6.000.000 | |
| fra kr 66.654.000 | |||
| til kr 60.564.000 | |||
| Kap. 1402 | Miljøvern i kommunene | ||
| 60 Tilskudd, | |||
| kan overføres, reduseres med | kr | 6.000.000 | |
| fra kr 105.810.000 | |||
| til kr 99.810.000 | |||
Komiteens medlemmer fra Høyre vil subsidiært slutte seg til forslagene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen under post 30 og post 62.
12.5 KAP. 1429 RIKSANTIKVAREN
Post 74 (Ny) Vernebygg Domkirkeruinene på Hamar, kan overføres
Sammendrag
I forbindelse med stortingskomiteens behandling av Miljøverndepartementets budsjett for 1996, ble det pekt på at Domkirkeruinene i Hamar er et nasjonalt kulturminne og at staten derfor må ha hovedansvaret for å reise vernebygget. Det er gitt en testamentarisk gave på 10 mill. kroner for å reise et slikt vernebygg. For å sikre den testamentariske gaven, er det nødvendig å komme i gang med prosjektering og anbud i 1996, slik at bygget kan stå ferdig i 1997. I tillegg til den testamentariske gaven er det lokale bidrag fra både kommunalt hold og næringslivet på i alt 4,8 mill. kroner.
I forbindelse med forberedelsene av anbudsmaterialet ble det i 1992 utarbeidet kostnadsoverslag for reising av vernebygget. Investeringskostnadene ble begrenset til ca 48 mill. kroner (1992-kroner). Dvs. ca 52 mill. 1996-kroner, basert på en 2 % prisstigning pr. år.
Finansiering:
| Investeringskostnader | kr | 52.000.000 |
| Testamentarisk gave | kr | 10.000.000 |
| Lokale midler pr. 1. mai 1996 | kr | 4.800.000 |
| Rest | kr | 37.200.000 |
Det arbeides videre med å øke den lokale andelen av finansieringen.
Med bakgrunn i ovennevnte foreslås at Stortinget bevilger 15 mill. kroner i 1996 til vernebygget for Hamarruinene. Gaven og de lokale midlene gjør det mulig å starte byggingen i år slik at bygget kan stå ferdig i Kulturminneåret 1997. Regjeringen vil komme tilbake med et opplegg for sluttfinansieringen i budsjettet for 1997.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning under kap. 1429 post 74 med 15 mill. kroner for 1996.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om vernebygg i glass.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at vern av Domkirkeruinene på Hamar må finne sin løsning nå, ettersom ruinene i 10 år har vært innpakket i plast. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår at det reises et vernebygg for Domkirkeruinene i Hamar uten at kostnadsbildet drøftes, herunder utgifter til fremtidig vedlikehold. Disse medlemmer merker seg dessuten at Regjeringen vektlegger et gavetilsagn fra en privatperson som er gjort betinget av at arbeidet igangsettes innen en viss tid. Selv om det er positivt at et slikt gavetilsagn foreligger, vil disse medlemmer legge vekt på at bevilgningen må vurderes selvstendig, særlig i lys av de faste fremtidige utgifter reising av vernebygg vil medføre. Disse medlemmer har dessuten merket seg at det er lokal motstand mot vernebygg. Disse medlemmer vil likevel gå inn for det foreslåtte bevilgning. Disse medlemmer legger i den sammenheng vekt på Stortingets merknader om Domkirkeruinene på Hamar i B.innst.S.nr.9 (1995-1996), der miljø- og energikomiteen går inn for at det bygges et vernebygg. Disse medlemmer legger også vekt på at det museumsfaglige miljø, herunder Riksantikvaren, har avvist de andre alternative modeller for vern av ruinene som er drøftet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det er nødvendig å vedta en bevilgning til tiltak for å sikre Domkirkeruinen på Hamar. Disse medlemmer er imidlertid svært kritiske til at den verneløsningen som velges skal være glassbygg over ruinene. Disse medlemmer viser til at det har utviklet seg bedre metoder for å sikre middelalderruiner siden ideen om et glassbygg som vernebygg først ble lansert. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å vurdere andre løsninger for å sikre Domkirkeruinen på Hamar, og fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringa om å vurdere andre løsninger for å sikre Domkirkeruinen på Hamar til erstatning for planene om vernebygg i glass. »
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går mot Regjeringas forslag og vil i stedet foreslå en bevilgning til restaurering av Domkirkeodden på Hamar uavhengig av den tilbudte donasjon til glassbygg. Dette medlem støtter de deler av lokalbefolkningen som legger vekt på å bevare domkirkeruinene slik de har stått og Domkirkeodden som et nasjonalt kulturhistorisk område. Kulturhistoriske verdier må vernes mot rikfolks evne til å betale for monumenter over egen gavmildhet.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, finner det ikke forsvarlig å anvende offentlige midler til reising av vernebygg over Domkirkeruinene i Hamar. Dette medlem viser for øvrig til at det er også er sterk faglig strid om hvorvidt det er riktig å gjennomføre prosjektet.
Dette medlem tillegger ikke det faktum at det foreligger en testamentarisk gave på 10 mill. for å reise slikt bygg noen vekt, og vil stemme imot at kap. 1429, post 24 økes med 15 mill. kroner.
12.6 KAP. 1463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING
Post 11 Varer og tjenester / Post 63 Utvikling av miljøbyer, kan overføres
Miljøverndepartementet står for den sentrale koordineringen av miljøbyarbeidet og har bl.a. ansvar for at erfaringene fra prosjektarbeidet blir oppsummert og formidlet gjennom veilednings- og informasjonsmateriale. På denne bakgrunn fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 1463, post 11 Varer og tjenester med kr 1.500.000 mot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 1463, post 63 Utvikling av miljøbyer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag under post 63.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at energi- og miljøkomiteens flertall, alle unntatt medlemmet Hillgaar, i B.innst.S.nr.9 (1995-1996) uttalte at den
| ser positivt på det auka statlege engasjementet for å utvikle dei 5 miljøbyane Fredrikstad, Kristiansand, Bergen, Tromsø og Gamle Oslo. Tilskotet er viktig for å stimulere arbeidet og for å gje kompensasjon for den ekstra arbeidsinnsatsen som vert kravd av lokale planstyresmakter for å ta del i utviklingsprosjekta. |
Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å øke bevilgningen med 5,3 mill. kroner, noe som også ble vedtatt av Stortinget.
Disse medlemmer finner det ulogisk - på bakgrunn av ovennevnte komitémerknad - at denne økte bevilgningen allerede i revidert blir foreslått redusert med 1,5 mill. kroner. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget til reduksjon.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil gå imot Regjeringens forslag om inndekning, og vil således stemme imot forslaget om å nedsette post 63 Utvikling av miljøbyer med 1,5 mill. kroner.
Komiteen viser til merknader til post 11 nedenfor.
Post 11 Varer og tjenester / Post 71 Tilskudd til GRID og Mercure-prosjektet, kan overføres
Det vises til St.prp. nr. 26 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.78 om samtykke til tiltredelse av avtale om norsk deltakelse i Mercure prosjektet. I denne forbindelse fremmes det forslag om å øke bevilgningen under kap. 1463, post 71 Tilskudd til GRID og Mercure prosjektet med kr 2.220.000 mot tilsvarende nedsettelse under kap. 1463, post 11 Varer og tjenester, samt endret postbenevnelse til Tilskudd til GRID og Mercure prosjektet, kan overføres ».
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag under post 71, herunder endring av postbestemmelse.
Samlet bevilgning post 11
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 1463 post 11 nedsettes med kr 720.000.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, slutter seg til forslaget om at kap. 1463, post 63 nedsettes med kr 1.500.000, men vil stemme imot forslag til forhøyelse med samme beløp under kap. 1463, post 11.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
| Kap. 1463 | Regional og lokal planlegging | ||
| 11 Varer og tjenester, | |||
| reduseres med | kr | 2.220.000 | |
| fra kr 16.785.000 | |||
| til kr 14.565.000 | |||
12.7 KAP. 1471 NORSK POLARINSTITUTT
Post 01 Lønn og godtgjørelser / Post 11 Varer og tjenester
Sammendrag
Det ble vedtatt i 1993 at Norsk Polarinstitutt skulle flytte sin virksomhet til Tromsø. Regjeringen la til grunn for vedtaket at flyttingen ikke skulle belaste NPs faglige virksomhet. For å dekke flytteutgiftene som påløper i 1996, fremmes det forslag om tilleggsbevilgning under kap. 1471, postene 01 og 11 på til sammen 8,3 mill. kroner, med henholdsvis kr 800.000 på post 01 og kr 7.500.000 på post 11.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
12.8 KAP. 2465 STATENS KARTVERK
Post 24 Driftsresultat
Sammendrag
Under salderingen av statsbudsjettet for 1996 ble kap. 1465, post 21 Betaling for statsoppdraget redusert med kr 2.500.000 i forbindelse med gjeninnføring av sjømannsfradrag. Kap. 2465, postene 24.1 og 24.2 skal i slike tilfeller reduseres tilsvarende. Dette ble imidlertid ikke gjort. For å opprettholde sammenhengen disse to kapitlene mellom, fremmes det forslag om å endre beløpene på underpostene til følgende:
| Post 24 | Driftsresultat | -6.500.000 |
| 1 Driftsinntekter | -418.000.000 | |
| 2 Driftsutgifter, | ||
| overslagsbevilgning | 382.088.000 | |
| 3 Avskrivning | 22.400.000 | |
| 4 Renter av statens kapital | 7.012.000 | |
| 5 Til reguleringsfondet | 0 | |
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
12.9 KAP. 4463 REGIONAL OG LOKAL PLANLEGGING
Post 01 Salg av skredfarekart
Sammendrag
Miljøverndepartementet overtok fra 1. januar 1995 ansvaret for kartlegging av rasutsatte områder fra Landbruksdepartementet, mens inntektene fra salg av skredfarekart fortsatt ble ført hos Landbruksdepartementet. I 1996 skal disse inntektene føres under kap. 4463, post 01 Salg av skredfarekart. Inntektene er budsjettert til å være kr 400.000, noe som viser seg å være et alt for høyt anslag. I 1995 var inntektene på kr 9.500.
Tabellen nedenfor viser Landbruksdepartementets budsjettering og faktisk salg de siste år:
| År | Budsjettert salg | Solgt for |
|---|
| 1993 | 475.000 | 68.800 |
| 1994 | 486.000 | 24.100 |
| 1995 | 355.000 | 9.500 |
På bakgrunn av ovennevnte fremmes det forslag om å nedsette bevilgningen under kap. 4463, post 01 Salg av skredfarekart med kr 390.000.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.