11. Landbruksdepartementet
11.1 OVERFØRING AV ARBEIDSOPPGAVER FRA LANDBRUKSDEPARTEMENTET TIL STATENS KORNFORRETNING
Sammendrag
Landbruksdepartementet har overført ansvaret for forvaltningen av produksjonstilleggene i jordbruket, velferdsordningene og Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.v. til Statens Kornforretning med virkning fra 1. mars 1996. Samtidig er en del arbeidsoppgaver som er nært knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningene overført. Omorganiseringen er gjort for å få en mer tjenlig arbeidsdeling mellom departementet og underliggende institusjoner og etater.
På denne bakgrunn foreslår departementet at bevilgningen på kap. 1100 post 11 settes ned med 2,9 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 2472 post 70. Post 70 endrer videre navn til « Tilskudd til handels- og tilskuddsforvaltning ».
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går imot regjeringens forslag om overføring av ansvaret for forvaltningen av en rekke landbruksrelaterte ordninger fra landbruksdepartementet til Statens Kornforretning. Disse medlemmer er generelt skeptisk til utvanning av det politiske ansvar for gjennomføring av ordninger ved at ansvaret overføres til enheter utenfor departementet. Departementets mulighet for å fraskrive seg ansvaret for den overordnede gjennomføringen og problemer i enkelttilfelle øker i strid med prinsippet om klare linjer for politisk ansvar. Etableringen av Statkorn som selvstendig enhet forsterker risikoen for dette på det aktuelle område.
11.2 KAP. 1107 STATENS DYREHELSETILSYN
Privat karantenering av hund og katt
Sammendrag
Statlig karantenering omfatter karantenering av hund og katt fra land utenfor EØS-området. I 1995 sto 56 hunder og 26 katter i karantene ved Statens karantenestasjon for dyr som ligger på Alnabru i Oslo. Det er ventet om lag uendret utvikling i behovet fremover. Kapasiteten på stasjonen er dårlig tilpasset dagens behov ettersom den i utgangspunktet var beregnet for karantenering av et større antall hunder og katter samt karantenering av større dyreslag. De faste driftsutgiftene, hovedsakelig knyttet til feste av tomt, vedlikehold av bygningsmasse og oppvarming, er derfor uforholdsmessig høye i forhold til inntektene. Regnskapet for 1995 viser således et driftsunderskudd på om lag 1,5 mill. kroner.
Landbruksdepartementet foreslår på dette grunnlag å privatisere karantenering av hund og katt. Privat karantenering under tilsyn av distriktsveterinær har i mange år vært praktisert for alle typer produksjonsdyr, inkl. hest. Landbruksdepartementet tar sikte på å legge ut oppdraget på anbud. Det vil bli stilt strenge krav til anlegg og drift for å sikre hensynet til folkehelse, dyrehelse og dyrevern. Den lokale distriktsveterinæren vil utøve ansvaret som karanteneveterinær. Landbruksdepartementet legger til grunn at anlegget etableres i rimelig nærhet til de fremtidige hovedinnførselsstedene, Gardermoen (fly) og Oslo (båt).
Forslaget har vært ute på høring til Koorimp, Norsk kennel klub, SVL, NVH og Fylkesveterinærene. Det fremkom ingen innvendinger til forslaget i høringsuttalelsene.
Det er innhentet takst på bygningene ved Statens karantenestasjon for dyr hvor normal salgsverdi er satt til 4 mill. kroner. Taksten er utarbeidet på bakgrunn av at eiendommen pr. dags dato er definert til å ligge på en fyllplass. Det er imidlertid usikkert hvor stor andel av tomten som har vært benyttet som fyllplass. Salgsverdien kan således være betydelig høyere.
Karantenering av hund og katt har et beskjedent omfang. Det vil derfor ikke være interesse for å påta seg oppdraget uten at det ytes årlige driftstilskudd fra staten. Landbruksdepartementet anslår de årlige tilskudd til 0,3-0,4 mill. kroner. Omorganisering til privat karantenering med driftstilskudd fra staten vil, foruten å gi en mer distriktsbasert karanteneringsvirksomhet, således gi en årlig effektiviseringsgevinst på vel 1 mill. kroner.
Frigjorte midler fra effektivisering samt inntekter fra salg av bygninger og anlegg foreslås benyttet til å styrke eksisterende grensekontroll og karantenevirksomhet ellers i landet. Landbruksdepartementet vil fremme nødvendige bevilgningsforslag som følge av omorganiseringen på et senere tidspunkt. Det vil bli lagt vekt på å tilby de ansatte som blir berørt av omorganiseringen relevante arbeidsoppgaver innen fagområdet.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
11.3 MERINNTEKTSFULLMAKT KNYTTET TIL OPPDRAGSVIRKSOMHET VED STATENS VETERINÆRE LABORATORIER (SVL) OG STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN (SNT)
Sammendrag
Oppdragsvirksomheten ved SVL og SNT har økt betydelig de siste årene. Det er derfor hensiktsmessig å ha merinntektsfullmakter knyttet til oppdragsbevilgningene for SVL og SNT tilsvarende merinntektsfullmaktene som er gitt for øvrige institusjoner med oppdragsvirksomhet o.l.
Landbruksdepartement foreslår derfor at bevilgningene under kap. 1111 post 21 og kap. 1114 post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under hhv. kap. 4111 post 02 og kap. 4114 post 05, jf. forslag til vedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XIX
11.4 KAP. 1114 STATENS NÆRINGSMIDDELTILSYN
Statliggjøring av kjøttkontrollen
Sammendrag
Stortinget vedtok på bakgrunn av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996) og B.innst.S.nr.8 (1995-1996) å overføre ansvaret for kjøttkontrollen fra kommunene til staten. Det ble bevilget et netto tilskudd til Fondet for kjøttkontroll på 29 mill. kroner. på grunnlag av forventede utgifter til kjøttkontroll (85 mill. kroner bevilget under kap. 1114 post 50) og forventede inntekter fra kjøttkontrollavgift (56 mill. kroner bevilget under kap. 4114 post 03). I salderingsproposisjonen ble kap. 571 Utgiftsutjevnende tilskudd til kommunene redusert med 35 mill. kroner, hvorav 29 mill. kroner var knyttet til statliggjøring av kjøttkontrollen, mens resterende beløp var knyttet til statliggjøring av deler av næringsmiddeltilsynet (fase II). Bevilgningsendringene var basert på kommunenes utgifter til kjøttkontroll i 1994. For å få så godt grunnlag som mulig for kommunenes nåværende utgifter til kjøttkontroll, ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1995-1996) lagt til grunn at Landbruksdepartementet, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Finansdepartementet, etter samråd med Kommunenes Sentralforbund, også ville foreta en vurdering på grunnlag av regnskapstallene for 1995.
Ifølge kommunenes revisorbekreftede regnskaper for kjøttkontroll i 1995 var de samlede utgiftene på 89,7 mill. kroner. Dette er en økning på 11,4 mill. kroner (14,6 %) fra året før. Landbruksdepartementet antar at deler av økningen skyldes økte oppgaver for KNT som følge av endringer i regelverket. Det er imidlertid store variasjoner i tallene mellom de enkelte KNTene. Ifølge regnskapet for Oslo er utgiftsøkningen således på om lag 40 % tilsvarende 2 mill. kroner. Dette kan tyde på at det har vært vanskelig å skille kjøttkontroll fra øvrig næringsmiddeltilsyn ved regnskapsføring.
Landbruksdepartementet legger på bakgrunn av regnskapstallene for 1995 samt utarbeidede slakte- og tilsynsplaner for 1996 opp til en samlet utgiftsramme for kjøttkontroll på 96,3 mill. kroner i 1996, hvorav 88,5 mill. kroner skal dekke KNTs tilsyn og kontroll ved slakterier. Dette innebærer en økning på 11,3 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Inntektene fra kjøttkontrollavgift forventes på den annen side å øke med 2,5 mill. kroner. Netto merutgift er på dette grunnlag anslått til 8,8 mill. kroner.
Ved begynnelsen av året var det innestående om lag 18,8 mill. kroner i Fondet for kjøttkontroll. Landbruksdepartementet foreslår at netto merutgift til kjøttkontroll i 1996 dekkes av innestående beløp i fondet slik at det ikke vil være behov for bevilgningsendringer på kap. 1114 post 50. Kommunenes Sentralforbund er orientert om opplegget i brev av 19. april 1996.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
11.5 KAP. 4114 POST 01 GEBYR OG ANALYSEINNTEKTER
Sammendrag
Inntektene fra næringsmiddelavgift har i de senere år vært underbudsjettert. For å bringe bevilgningen mer i samsvar med forventede inntekter, foreslås bevilgningen på kap. 4114 post 01 økt med 8,5 mill. kroner til 65,56 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
11.6 KAP. 1124 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Sammendrag
Som følge av tekniske problemer ved innføring av nytt økonomisystem måtte NLH regnskapsføre inntekter i 1995 i tilknytning til oppdrag hvor tilhørende utgifter først påløp i 1996. Dette medførte en regnskapsmessig differanse mellom inntekter og utgifter knyttet til oppdragsvirksomheten på 9.759.000 kroner. NLH har i henhold til bevilgningsreglementet fått overført 5.000.000 kroner av ubrukt beløp på kap. 1124 post 21 til 1996.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at kap. 1124 post 21 økes med 4.759.000 kroner, tilsvarende differansen mellom ubrukte oppdragsinntekter i 1995 og overført beløp fra 1995.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
11.7 ORIENTERING OM BYGGEPROSJEKTER
Sammendrag
I B.innst.S.nr.12 (1995-1996) blir departementet bedt om å komme tilbake til Stortinget med nærmere orientering om framdriften m.v. for planene om nytt klinikkbygg ved NVH og nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskingsstasjon.
Nytt klinikkbygg ved NVH
Planene for nytt klinikkbygg ved NVH er kort omtalt i budsjettproposisjonene for hhv. 1995 og 1996. Statsbygg har etter oppdrag fra departementet på vanlig måte utarbeidet nødvendig romprogram, kostnadsanslag m.v. for nytt klinikkbygg ved høgskolen. Prosjektet vil bli nærmere vurdert sammen med øvrige byggeforslag i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 1997.
Komiteens merknader
Komiteen tar dette til etterretning.
Nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskningsstasjon
Sammendrag
De planer og skisser Planteforsk har lagt fram for nytt administrasjons- og forskingsbygg ved Ullensvang forskingsstasjon er bearbeidet av Statsbygg etter oppdrag fra departementet. Også dette prosjektet vil bli vurdert sammen med øvrige byggeforslag i forbindelse med behandlingen av budsjettforslaget for 1997. Når det gjelder denne byggesaken kan det ellers opplyses at det fra lokale myndigheters side er gitt tilsagn om delfinansiering av prosjektet med 6 mill. kroner.
Ifølge de beregninger Statsbygg har utført, vil bygget komme på vel 30 mill. kroner. Dette er betydelig mer enn det som har vært antydet i de opprinnelige planene, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996). Forklaringen på den store kostnadsforskjellen henger bl.a. sammen med vanskelige tomteforhold, kostbare laboratorium og stor takflate som følge av at bygget stort sett er planlagt i bare en etasje. Dessuten har Statsbygg kommet fram til et annet forhold mellom netto- og bruttoareal enn det som var lagt til grunn i de opprinnelige planene.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Innst.S.nr.12 (1995-1996) der ny drifts- og administrasjonsbygg ved Ullensvang forskningsstasjon var planlagt kostnadsberegnet til om lag 19 mill. kroner og at det var bedt om regional medvirkning på 6 mill. kroner.
Disse medlemmer er kjent med at de regionale og lokale myndigheter har gitt tilsagn om sin andel på 6 mill. kroner som delfinansiering av prosjektet. Disse medlemmer er også kjent med at Statsbygg har foretatt nye beregninger og lagt fram nytt kostnadsoverslag til vel 30 mill. kroner.
Disse medlemmer vil be departementet legge til grunn den opprinnelige ramme på om lag 19 mill. kroner med tillegg av prisstigning for den videre planlegging og prosjektering, og at departementet innen denne økonomiske ramme fremmer forslag om gjennomføring av prosjektet i budsjettproposisjonen for 1997.
11.8 KAP. 1135 PLANTEFORSK
Oppdrettsanlegget på Tjøtta
Sammendrag
Statens forskningsstasjoner i landbruk (SFL), som nå er organisert som del av Planteforsk, overtok i 1991 det konkursrammede Tjøtta Mønsteranlegg A/S for 1 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 89 (1990-1991). Virksomheten ble i henhold til St.prp. nr. 58 (1991-1992) og Stortinget behandling av denne innlemmet i SFLs ordinære virksomhet ved forskningsstasjonen på Tjøtta.
Oppdrettsanlegget ble høsten 1995 rammet av sjukdom slik at det var nødvendig å slakte ned hele besetningen. Dette bidro til å svekke driftsresultatet for 1995 og vil kunne føre til et betydelig driftsunderskudd i 1996, som vil forverre budsjettsituasjonen for øvrig virksomhet innen Planteforsk.
Landbruksdepartementet har på bakgrunn av dette bedt Planteforsk foreslå tiltak for å snu utviklingen og skape lønnsom drift ved anlegget. Planteforsk har fremmet et forslag som innebærer en omorganisering av sjøanlegget ved Tjøtta fagsenter til aksjeselskap - Helgeland Forsøksstasjon Havbruk AS. Selskapet foreslås etablert med en aksjekapital på 1,6 mill. kroner, hvorav Planteforsks andel utgjør 0,4 mill. kroner. Planteforsks andel av aksjekapitalen foreslås finansiert ved at anlegg, båt og øvrig utstyr ved oppdrettsanlegget ved Tjøtta fagsenter overføres til aksjeselskapet. Øvrig aksjekapital skytes inn av lokale, private investorer. Omorganiseringen vil skille oppdrettsanlegget fra øvrig virksomhet ved Planteforsk, begrense statens risiko knyttet til anlegget og knytte lokale ressurser og kompetanse til virksomheten.
Omorganiseringen vil redusere driftsinntektene og driftsutgiftene til Planteforsk med i størrelsesorden 0,9 mill. kroner på normalårsbasis. På grunn av sjukdomsutbruddet høsten 1995 har det ikke vært knyttet inntekter til driften av anlegget i 1. halvår 1996, mens utgiftene har påløpt jevnt.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at det bevilges 400.000 kr under kap. 1135 (ny) post 90 Kjøp av aksjer mot tilsvarende bevilgning under kap. 4135 (ny) post 41 Salg av eiendeler. Landbruksdepartementet foreslår videre at kap. 1135 post 11 og kap. 4135 post 01 reduseres med hhv. 450.000 kroner og 900.000 kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
11.9 KAP. 1137 NORGES FORSKNINGSRÅD
Sammendrag
Akvaforsk AS leier i dag anlegget på Averøy av Akvaforsk I Ans. De økonomiske mekanismer i leiekontrakten gjør at det er avgjørende for Akvaforsk AS å innløse anlegget. Innløsningssummen er beregnet til 24,7 mill. kroner. Norges forskningsråd ønsker å bidra til dette og vil derfor stille inntil 10,7 mill. kroner til disposisjon for Akvaforsk AS. Akvaforsk AS legger opp til at resterende del av innløsningssummen lånefinansieres. Innløsningen vil innebære betydelige kostnadsbesparelser for selskapet.
Siden anlegget markedsmessige verdi er lav, er det fra långivers side stilt krav om tilleggssikkerhet i form av simpel kausjon. På bakgrunn av at NFR årlig yter grunnbevilgning til selskapet, foreslår departementet at NFR får fullmakt til å garantere for lånet, jf. forslag til vedtak.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XX.
11.10 KAP. 1140 MILJØ- OG NÆRINGSTILTAK I JORDBRUKET
Konkurransestrategier for norsk mat
Sammendrag
Konkurransestrategier for norsk mat ble t.o.m. 1994 budsjettert under kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid. Programmet ble i budsjettet for 1995 flyttet til kap. 1140 post 78 Konkurransestrategier for norsk mat.
Det ble i løpet av 1994 gitt tilsagn på samlet 25,8 mill. kroner under kap. 1140 post 77 i tilknytning til Konkurransestrategier for norsk mat som foreløpig ikke har kommet til utbetaling. Ubrukt, men bundet beløp på 25,8 mill. kroner knyttet til Konkurransestrategier for norsk mat står til disposisjon på kap. 1140 post 77.
Landbruksdepartementet ber på dette grunnlag om fullmakt til å overføre inntil 25,8 mill. kroner av disponibelt beløp under kap. 1140 post 77 Miljørettet prosjektarbeid til kap. 1140 post 78 Konkurransestrategier for norsk mat, jf. forslag til vedtak.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXI.
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, mener finansiering av konkurransestrategier for norsk mat må tilligge produsent- og foredlingsleddene i landbruket, ikke den norske stat.
Dette medlem vil stemme imot Regjeringens forslag XXI, og fremmer følgende forslag:
| Kap. 1140 | Miljø- og næringstiltak i jordbruket | ||
| 78 Miljørettet prosjektarbeid, | |||
| arbeid, kan over føres, | |||
| reduseres med | kr | 25.138.000 | |
| fra kr 25.138.000 til kr 0 | |||
11.11 KAP. 1150 TIL GJENNOMFØRING AV JORDBRUKSAVTALEN
Sammendrag
Et komitéflertall hadde i Innst.S.nr.48 (1995-1996) om flomskader på Østlandet følgende merknad:
| « Komiteens flertall, (...), viser til at mens fondet hadde en kapital pr. 1. januar 1995 på 174 mill. kroner, er nå fondskapitalen oppbrukt. Flertallet vil be departementet komme tilbake til bevilgningsbehovet i salderingen, og forutsetter en minimum egenkapital pr. 1. januar 1996 på minimum 50 mill. kroner. » |
Som oppfølging til dette la Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996) følgende til grunn:
| « Ved omprioritering innenfor jordbruksavtalen, jf. kap. 1150, vil Regjeringen sørge for at Katastrofefondet for planteproduksjon m.m. har en egenkapital på 50 mill. kroner fra 1. januar 1996. » |
Fondet hadde pr. 1. januar 1996 en kapital på 188 mill. kroner. Skader i 1995 som kommer til utbetaling i 1996 er foreløpig anslått til 97 mill. kroner. Antatt disponibelt beløp i fondet til utbetaling for skader som vil oppstå i 1996, er således beregnet til 91 mill. kroner.
På bakgrunn av foreløpige rapporter om skadesituasjonen i 1995 og 1996 vurderer departementet det som mulig å føre tilbake 20 mill. kroner av innestående beløp i fondet til statskassen, jf. forslag til vedtak. Beløpet foreslås inntektsført på kap. 5309 Tilfeldige inntekter post 29.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXII, samt inntektsføring under kap. 5309 post 29.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til næringskomiteens merknader til jordbruksoppgjøret og Stortingets behandling av saken, og der det fremgår at disse partier går imot vesentlige deler av årets inntektsoppgjør hva gjelder rammen og den struktur som oppgjøret legger opp til. Ut fra forutsetningen at jordbruket skal ha samme inntektsutvikling som andre yrkesgrupper, foreslo disse partiene en utvidelse av budsjettrammen.
11.12 KAP. 2411 STATENS LANDBRUKSBANK
Bruttobudsjettering av porto/termingebyr
Sammendrag
Låntakere i Statens Landbruksbank betaler et årlig forvaltningsgebyr på 120 kroner uavhengig av antall terminer. Ved hvert varsel belastes i tillegg alle låntakere for Landbruksbankens utgifter til porto i forbindelse med utsendelse av varselet. Mens forvaltningsgebyret inntektsføres på Landbruksbankens inntektskapittel, blir refunderte portoutgifter kreditert Landbruksbankens driftsbudsjett. Dette er uheldig i forhold til prinsippet om bruttobudsjettering. Husbanken gikk på denne bakgrunn over til bruttobudsjettering av porto fra 1. januar 1996.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at portoutgiftene inngår i forvaltningsgebyret, som foreslås økt med 8 kroner til 128 kroner pr. år. Økningen i forvaltningsgebyret vil medføre økte inntekter under kap. 5311 post 01 Gebyr på om lag 0,3 mill. kroner i 1996. For å dekke portoutgiftene foreslår departementet at kap. 2411 post 11 økes tilsvarende.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av kap 5311 post 01 og kap. 2411 post 11 med 0,3 mill. kroner i 1996.
Post 70 Kompetanseutvikling om internasjonale forhold
Sammendrag
Landbruksbanken har gitt tilsagn for bruk av bevilgede midler under kap. 2411 post 70 i 1995. Midlene går til kurs for den ytre landbruksforvaltningen for å øke forvaltningens kompetanse om internasjonale forhold. Av det bevilgede beløpet har vel 1,9 mill. kroner ikke blitt utbetalt i 1995 fordi landbruksavdelingene hos fylkesmannen, som har utført deler av arbeidet, ikke har fremmet refusjonskrav overfor Landbruksbanken i løpet av 1995.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2411 post 70 økes med 1.907.000 kroner. Landbruksdepartementet foreslår dessuten at posten gis stikkordet « kan overføres. »
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning, samt påføring av stikkord.
Post 71 Rentestøtte
Sammendrag
Renten på utlån til landbruksformål i Landbruksbanken har siden 1. januar 1995 vært 7,5 % p.a. Renten er dårlig markedsmessig tilpasset, ettersom private kredittytere til landbruket, som Landkreditt og Gjensidige, for tiden tilbyr lån mot noe høyere sikkerhet med effektiv rente på ned mot 5,5 % p.a.
Den ekstraordinære avdragsinngangen er gått betydelig ned fra 1994 til 1995, men sett i forhold til totalt utestående beløp, må den fortsatt karakteriseres som høy. Landbruksbankens totale utlånsmasse er betydelig redusert i løpet av 1990-årene slik at bankens rolle som kredittgiver til landbruket er blitt svekket i perioden.
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at renten på lån til landbruksformål i Landbruksbanken settes ned med 0,5 prosentpoeng til 7,0 % p.a. med virkning fra 1. august 1996. En slik rentenedsettelse vil bringe renten ned mot markedsrente for lån med tilsvarende risiko. En slik rentenedsettelse vil innebære en økning i rentestøtten på årsbasis med 11 mill. kroner. Virkningen av en slik rentenedsettelse for inneværende budsjettperiode vil således være 5,5 mill. kroner.
Anslaget for rentestøttebehovet for 1996 er dessuten blitt oppdatert. Oppdatert anslag anslår rentestøttebehovet til 97 mill. kroner, som er en økning på 14 mill. kroner i forhold til nåværende bevilgning under kap. 2411 post 71. Økningen skyldes i hovedsak
| - | en reduksjon i bankens renteinntekter som følge av reduserte utbetalinger av nye lån og større avdragsinngang enn opprinnelig beregnet. Også bankens renteutgifter går ned men ikke like mye, bl.a. fordi reduksjonen i innlånskapitalen skjer på et senere tidspunkt enn tilsvarende reduksjon i utlånskapitalen som følge av økt avdragsinngang. |
| - | at den flytende renten på boliglån har gått ned i 1. halvår av 1996. |
| - | at boliglån er blitt konvertert fra bruksvilkår (7,5 % p.a.) til boligvilkår. Dette reduserer renteinntektene med 3,8 mill. kroner. |
Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn at kap. 2411 post 71 økes med 19,5 mill. kroner til 102,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag til økt bevilgning, samt forslag om nedsettelse av renten på lån til landbruksformål i landbruksbanken med 0,5 % poeng til 7,0 % fra 1. juli 1996.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:
« Renten i Statens Landbruksbank settes ned fra 7,5 % til 6 % fra 1. juli 1996. »
| Kap.2411 | Statens Landbruksbank | ||
| (jf. kap. 5311 og 5601): | |||
| 71 Rentestøtte, | |||
| forhøyes med | kr | 32.000.000 | |
| fra kr 83.000.000 | |||
| til kr 115.000.000 | |||
Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan ikke se at en statsbank som Landbruksbanken har eksistensberettigelse. Da det ikke synes å være flertall for snarlig avvikling av denne anakronisme, vil dette medlem støtte enhver løsning som stimulerer institusjonens kunder til å søke til andre banker.
Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn stemme mot at renten til landbruksformål i landbruksbanken settes ned med 0,5 % poeng til 7 %. Følgelig stemmer dette medlem også imot at rentestøtten under kap. 2411, post 71, økes med 19,5 mill. kroner.
Komiteen viser for øvrig til merknader i B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 11.12.