Regjeringsmedlemmenes lønn fastsettes nå av Stortinget i plenum. Siste vedtak av Stortinget ble gjort 4. juni 1993. Da fastsatte Stortinget statsrådenes lønn til lønnstrinn 35 i statens lønnsregulativ og statsministerens lønn til samme lønnstrinn med et tillegg på 7 %. Etter endringene fra 1. mai 1996 vil lønnstrinn 35 i 1993 svare til lønnstrinn 67, dvs. kr 434.000. Statsministerens lønn blir kr 468.380.

       Arbeidsgruppens forslag innebærer ingen reell økning av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. Arbeidsgruppen har heller ikke tatt stilling til om representantenes og regjeringsmedlemmenes godtgjørelse etter de foreslåtte endringer er på et riktig nivå. Derimot peker arbeidsgruppen på at det er enkelte fordeler ved at en instans utenfor Stortinget behandler spørsmålet om reelle endringer av godtgjørelsene. I Sverige blir godtgjørelsene for Riksdagens medlemmer fastsatt av en egen lønnskommisjon på tre medlemmer, som fatter sine beslutninger uavhengig av Riksdagen, selv om Riksdagen i siste instans bevilger de nødvendige beløp. Arbeidsgruppen foreslår at Presidentskapet oppnevner en permanent lønnskommisjon på tre medlemmer, og at kommisjonen får frist til 1. oktober 1996 med å fastsette godtgjørelsene for Stortingets og regjeringens medlemmer.

       Presidentskapets flertall, alle unntatt medlemmet Myrvoll, er i hovedsak enig i dette forslaget. Ordningen med en lønnskommisjon bør kunne gi grunnlag for en balansert utvikling av representantenes og regjeringsmedlemmenes godtgjørelser, sett i forhold til lønnsutviklingen for andre grupper i samfunnet. Samtidig bør en slik ordning kunne sikre løsninger som får bred tilslutning både i de politiske organer og blant allmennheten.

       Flertallet fremmer forslag både om endring i § 1 bokstav a i « Bestemmelsene » om at den årlige godtgjørelsen fastsettes av Stortingets lønnskommisjon med Stortingets samtykke, og om vedtak under romertall III om at Presidentskapet oppnevner Stortingets lønnskommisjon, som med Stortingets samtykke skal fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Det foreslås at kommisjonen skal ha tre medlemmer som oppnevnes for fire år, at lederen innkaller til møter i kommisjonen, og at den er beslutningsdyktig når alle medlemmer er til stede. Utfyllende regler om kommisjonens virksomhet bør fastsettes av Presidentskapet. Det foreslås at kommisjonen skal fastsette godtgjørelsene første gang innen 1. oktober 1996.

       Det foreslås at kommisjonen bare skal fastsette den årlige godtgjørelsen. Øvrige godtgjørelsesordninger skal fortsatt fastsettes av Stortinget, eventuelt Presidentskapet. Flertallet mener at det ikke bør legges noen begrensninger eller føringer med hensyn til innholdet av kommisjonens beslutninger. I de utfyllende reglene bør det bestemmes at kommisjonen en gang i året skal overveie om godtgjørelsene bør endres.

       Flertallet viser til den betenkningen som er tatt inn som vedlegg 4 til arbeidsgruppens innstilling, og som konkluderer med at Grunnlovens § 65 annet ledd neppe gir adgang til å legge myndigheten til å beslutte størrelsen på representantenes faste godtgjørelse til et annet organ enn Stortinget, når Stortinget heller ikke bestemmer noe om nivået på godtgjørelsen. På denne bakgrunn har flertallet utformet forslaget slik at lønnskommisjonen skal fastsette den årlige godtgjørelsen, men at fastsettelsen trenger samtykke av Stortinget. Med dette vil den formelle avgjørelsesmyndigheten fortsatt tilligge Stortinget. Flertallet kan se at det er grunner som taler for å legge den formelle avgjørelsesmyndigheten til et organ utenfor Stortinget, og at det derfor bør overveies å legge fram forslag om endring av Grunnlovens § 65 annet ledd.

       Lov om godtgjørelse til stortingsrepresentanter av 30. juni 1954 bestemmer i § 1 at den godtgjørelse som i henhold til Grunnlovens § 65 tilkommer enhver representant og innkalt vararepresentant, fastsettes av Stortinget. Ideelt sett ville det vært naturlig å innarbeide regler om Stortingets lønnskommisjon i denne loven, selv om kommisjonen ikke blir tillagt avgjørelsesmyndighet. Ettersom det kan være flere forhold å se på i loven, og fordi det ikke er nødvendig av formelle grunner å endre loven dersom Stortinget fortsatt skal ha den avgjørende myndighet, fremmer flertallet ikke forslag om lovendringer i denne omgang, men forutsetter at loven blir gjennomgått på et senere tidspunkt.

       Presidentskapets medlem Myrvoll er ikke enig i at lønnen for representantene skal fastsettes i en lønnskommisjon. På denne bakgrunn vil dette medlem gå imot endringene i § 1 bokstav a og vedtakets III.