4.1 Sammendrag

Post 71 (ny) Generell erstatning til tidligere lobotomerte, kan overføres

       I Innst.S.nr.205 (1994-1995) ba justiskomiteen Regjeringen sette ned et utvalg for å utrede en erstatning til lobotomerte på generelt grunnlag.

       Regjeringen nedsatte 12. februar 1996 en interdepartemental arbeidsgruppe til å vurdere konsekvensene av og utforming av en eventuell generell erstatning til alle lobotomerte. Arbeidsgruppens tilråding ble avgitt 30. april 1996. Departementets forslag bygger på arbeidsgruppens innstilling.

       Lobotomioperasjoner foregikk i Norge i perioden 1941 til 1974. Sannsynligvis er minst 2.500 personer blitt lobotomert. Det uttales at lobotomiinngrep i sin tid ble ansett som et medisinsk forsvarlig inngrep, og at staten derfor ikke har noe rettslig erstatningsansvar overfor tidligere lobotomerte. Eneste mulighet for erstatning har vært søknad om billighetserstatning fra statskassen for lobotomerte som kan sies å være kommet særlig uheldig ut etter behandlingen. Billighetserstatningsutvalget har i 1994 behandlet 88 søknader fra lobotomerte. Vel halvparten har fått billighetserstatning. Beløpene ligger mellom kr 75.000 og kr 150.000, men i to saker er det tilstått kr 200.000.

       Lobotomiinngrepet er vurdert som et så spesielt behandlingstiltak at erstatning på generelt grunnlag bør tilstås til alle. Det er lagt vekt på at lobotomi fører til et irreversibelt behandlingsresultat. Alle lobotomerte gjennomgår generelle personlighetsendringer. Inngrepet er utført på personer under tvangsomsorg med stor risiko for følgeskader, bl.a. epilepsi. Mange døde som følge av inngrepet.

       Det tilrås at det utbetales erstatning til alle lobotomerte som fortsatt lever, men ikke til pårørende, da de hensyn som tilsier en generell erstatning ikke gjør seg gjeldende overfor pårørende. Erstatningen er ikke ment som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste eller tap av forsørger, men relaterer seg til lobotomiinngrepet som sådan uten individuell vurdering.

       Departementet tilrår utbetaling av en fast sum til alle lobotomerte uavhengig av om vedkommende er tilstått billighetserstatning.

       Etter sannsynlighetsberegning ut fra alder på tidligere lobotomerte antar en at ca 500 lobotomerte fortsatt lever. Departementet foreslår et engangsbeløp på kr 100.000 til hver, som utbetales etter søknad med dokumentasjon for at lobotomiinngrep er foretatt.

       Sosial- og helsedepartementet foreslår at det bevilges 50 mill. kroner til dekning av en generell erstatning til alle lobotomerte. Da det kan ta noe tid å få vurdert alle aktuelle utbetalinger, foreslås bevilgningen gjort overførbar.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen sier seg fornøyd med at departementet ved hjelp av en interdepartemental arbeidsgruppe har kommet frem til et standpunkt om å gi en generell erstatning til alle gjenlevende lobotomerte, også de pasienter som på et tidligere tidspunkt er tilstått billighetserstatning.

       Komiteen sier seg enig med departementet i at staten ikke har noe rettslig erstatningsansvar overfor tidligere lobotomerte siden dette kirurgiske inngrepet var ansett som medisinsk forsvarlig. Komiteen sier seg videre enig med departementet i at erstatningen som tilbys på kr 100.000 ikke er ment som kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste eller tap av forsørger, men kun relaterer seg til lobotomiinngrepet som sådan uten individuell vurdering.

       Komiteen støtter departementets forslag om et engangsbeløp på kr 100.000 til hver gjenlevende lobotomert som kan dokumentere at inngrepet er gjort. Komiteen støtter også forslaget om en bevilgning på 50 mill. kroner til dekning av erstatningsbeløpet, og at denne bevilgningen gjøres overførbar.

       Komiteen forutsetter at erstatningsbeløpet på kr 100.000 ikke skattlegges eller samordnes med andre inntekter/pensjoner, men utbetales ubeskåret til den lobotomerte. Komiteen ber om at det ikke settes noen tidsavgrensing på å fremme krav om utbetaling av engangsbeløpet. Komiteen vil videre be departementet vise stor varsomhet når det gjelder registreringen av de lobotomerte, og komiteen vil fraråde at dette skjer ved såkalt oppsøkende virksomhet. Komiteen mener imidlertid at opplysninger om den generelle erstatning på kr 100.000 fortrinnsvis gjøres kjent for allmennheten ved annonsering. Komiteen forutsetter at det skal ikke medføre vesentlige utgifter for den lobotomerte når det gjelder å dokumentere sitt krav på generell erstatning.