3.1 Sammendrag

       Ved behandlingen av Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:

« Stortinget ber Regjeringen sørge for at ledelse i sykehus legger til grunn et enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer. Administrativ ledelseskompetanse skal være et krav. Det må også være klare ansvarslinjer, slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har nødvendig myndighet. »

       I svar til representanten Alvheim i spørretimen den 6. mars 1996, varslet helseministeren at valg av ledelsesmodell for Nytt Rikshospital ville bli forelagt Stortinget som egen sak samtidig med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

       Departementet presiserer at det forslag til organisasjons- og ledelsesmodell som presenteres i proposisjonen, utelukkende gjelder Nytt Rikshospital. Departementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede prinsipper for organisering og ledelse i sykehus. Denne utredningen vil være et viktig grunnlag for departementets generelle oppfølging av Stortingets vedtak.

       I departementets forslag til organisasjons- og ledelsesmodell er det bærende prinsipp at det må sikres klare ansvarslinjer, slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har den nødvendige myndighet. Dette innebærer at den som har medisinsk ansvar innen en enhet, også har myndighet til å beslutte de disposisjoner som er nødvendige for å oppfylle de plikter, forsvarlighets- og aktsomhetsnormer som gjelder innen det medisinske ansvarsområdet. Instruksmyndigheten gjelder alt personell ved den aktuelle enhet i de tilfeller dette personell har plikt til å utføre oppgaver knyttet til medisinsk diagnostikk og pasientbehandling.

       Nytt Rikshospital foreslås inndelt i 8 klinikker som hver ledes av en klinikksjef. Klinikksjefen skal ha det administrative ansvaret for ledelsen av klinikken og skal som hovedregel ikke ha medisinsk ansvar. For kirurgisk og medisinsk klinikk foreslås det imidlertid at klinikksjefen må være lege og skal utøve avdelingsoverlegemyndighet. For de øvrige 6 klinikkene forutsettes det at klinikksjefen skal utpekes ut fra faglige og administrative kvalifikasjoner og utøve administrative lederoppgaver.

       Med unntak for kirurgisk og medisinsk klinikk, som foreslås delt inn i seksjoner, skal de øvrige 6 klinikkene deles inn i avdelinger. Den medisinske virksomheten i den enkelte kliniske avdeling skal ledes av avdelingsoverlegen. Av dette følger at i de kliniske avdelingene skal oversykepleier forholde seg til avdelingsoverlegen som sin leder. I medisinsk og kirurgisk klinikk skal oversykepleier forholde seg til klinikkleder som skal være lege og være tillagt avdelingsoverlegemyndighet.

       Ut fra denne organisasjonsmodellen foreslår departementet at det opprettes 8 stillinger for klinikksjef, hvorav 2 skal være legestillinger. Stillingene foreslås opprettet mot tilsvarende inndragning av gruppe II stillinger.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen tar til etterretning at departementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede prinsippet for organisering og ledelse i sykehus, og at dette utvalgets fremtidige konklusjon vil legge grunnlaget for en prinsipiell og generell oppfølging av Stortingets vedtak.

       Komiteen vil vise til den debatt og uro det har vært ved Rikshospitalet vedrørende valg av ledelsesmodell. I den forbindelse vil komiteen vise til vedtak fattet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1996 der Stortinget ber Regjeringen legge til grunn et enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer.

       Komiteen mener det nå er nødvendig å få en bred gjennomgang av viktige prinsipper for organisering og ledelse ved norske sykehus. I den forbindelse vil komiteen vise til at helseminister Gudmund Hernes har nedsatt et eget utvalg, « Steine-utvalget », som nettopp har dette som mandat. Utvalget har frist til 1. desember 1996 med å avgi sin rapport.

       Komiteen mener det på nåværende tidspunkt ikke vil være riktig å ta stilling til departementets forslag til organisasjons- og ledelsesmodell ved Nytt Rikshospital før det offentlige utvalget har framlagt sin rapport. Det er naturlig å se valg av ledelsesmodell for Nytt Rikshospital i sammenheng med de retningslinjer og prinsipper som vil bli lagt til grunn for ledelse og organisering ved andre norske sykehus.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til ledelsesmodell ved Nytt Rikshospital etter at « Steine-utvalget » har avgitt sin rapport. »

       Flertallet viser også til Stortingets vedtak 21. november 1995:

« Stortinget ber Regjeringen sørge for at ledelse i sykehus legger til grunn et enhetlig ledelsesansvar på alle nivåer. Administrativ ledelseskompetanse skal være et krav. Det må også være klare ansvarslinjer, slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har nødvendig myndighet. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til ledelsesmodell ved Nytt Rikshospital etter at « Steine-utvalget » har avgitt sin rapport. Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en enhetlig profesjonsuavhengig ledelse på alle nivåer på Rikshospitalet dersom det er ønskelig å endre ledelsesstrukturen før « Steine-utvalgets » innstilling er behandlet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil fastholde Stortingets vedtak om enhetlig ledelse på alle nivåer i sykehus og at administrativ ledelseskompetanse skal være et krav. Disse medlemmer mener dette innebærer et krav om profesjonsuavhengig ledelse på alle nivåer.

       Samtidig er det åpenbart at yrkesbakgrunnen i praksis vil innsnevres jo nærmere den medisinske behandling en kommer. Dette understrekes ved at det i stortingsvedtaket av 21. november 1995 også het at « det må også være klare ansvarslinjer, slik at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har nødvendig myndighet ». Disse medlemmer mener det er galt å utelukke noen yrkesgruppe fra å søke en lederstilling, men vil for sin del ikke finne det overraskende, eller i strid med prinsippet om profesjonsuavhengig ledelse, at leger vil inneha de aller fleste lederstillinger ved sykehusene, ikke minst på avdelingsnivå.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener prinsipielt at ledelse på alle nivå bør utøves av personer som har administrativ/økonomisk kompetanse uavhengig av profesjon. Legene har uansett det medisinsk-faglige ansvaret. Med den legemangelen en har, er det etter disse medlemmers mening ikke riktig å bruke kun leger i administrative stillinger, men at legenes arbeid rettes mer inn mot pasientbehandling.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har merket seg at departementet har fulgt opp Stortingets vedtak av 21. november 1995 under budsjettbehandlingen for 1996 ved sitt forslag til organisasjons- og ledelsesmodell ved Rikshospitalet.

       Dette medlem tar til etterretning at det foreliggende forslaget kun gjelder organisasjons- og ledelsesmodell for Rikshospitalet.

       Dette medlem tar til etterretning at departementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede prinsippet for organisering og ledelse i sykehus, og at dette utvalgets fremtidige konklusjon vil legge grunnlaget for en prinsipiell og generell oppfølging av Stortingets vedtak.

       Dette medlem finner at forslaget til organisasjons- og ledelsesmodell ved Rikshospitalet er i samsvar med Stortingets vedtak om et enhetlig lederansvar på alle nivåer i norske sykehus, og at den som innehar det medisinsk-faglige ansvar, også har nødvendig myndighet.

       Dette medlem har ingen merknader til den stillingsrokkering som er foreslått ved Rikshospitalet som en konsekvens av den nye organisasjons- og ledelsesmodellen.

       Dette medlem forutsetter at det etableres et formalisert samarbeid mellom den medisinsk-faglige ledelse og de øvrige profesjonene på avdelingsnivå. Dette medlem forutsetter at den faglige ansvarlige leder på avdelingsnivå ikke pålegges andre oppgaver som går utover lederfunksjonene. Dette medlem er innforstått med at Rikshospitalet er et spesielt sykehus som også har som en vesentlig oppgave å drive avansert medisinsk forskning og utprøvende behandling. Dette medlem mener derfor at den medisinsk faglige leder må ha medisinsk-faglig spisskompetanse og forskningskompetanse i tillegg til administrativ lederkompetanse; dette for til enhver tid å kunne bygge ut behandlingstilbudene i sin egen avdeling på et høyt faglig internasjonalt nivå. Videre mener dette medlem at lederen i samarbeid med de øvrige profesjoner i avdelingen må ha ansvaret for kvalitetssikring og nødvendig faglig utvikling av alt personale i avdelingen.

       Dette medlem mener at som i dag skal de øvrige profesjonene fortsatt utøve et selvstendig faglig ansvar innenfor ledelsesmodellens ramme. Dette medlem forutsetter imidlertid at den medisinsk-faglige ansvarlige har instruksjonsmyndighet overfor alt personale i avdelingen.