1. Sammendrag

       Den 24. april 1996 ble det i Oslo undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue mellom Norge og Aserbajdsjan. Samtykke til undertegning ble gitt ved kgl. res. av 19. april 1996.

       Overenskomsten vil tre i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av de underretninger begge stater har gitt hverandre til meddelelse om at de nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at overenskomsten kan tre i kraft. Overenskomsten vil få virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

       Etter anmodning fra norske myndigheter ble det i 1995 ført forhandlinger mellom Norge og Aserbajdsjan om inngåelse av en dobbeltbeskatningsavtale mellom de to land. Etter første forhandlingsrunde i Oslo i april 1995 ble utkast til avtale parafert.

       Avtalen bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD i 1963, og senere revidert i 1977 og 1992. På grunn av forskjellene i Norges og Aserbajdsjans økonomier, er det på enkelte punkter også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Avtalen inneholder imidlertid visse avvik fra de forannevnte mønsteravtalene. Blant annet har avtalen bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende slike som finnes i de fleste skatteavtaler Norge har inngått de senere år.

       Enkelte bestemmelser avviker fra det som tidligere har vært vanlig i de norske skatteavtalene. Den viktigste av disse er bestemmelsen som regulerer metoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Tidligere har Norge som hovedregel anvendt fordelingsmetoden. Etter denne metoden unngås dobbeltbeskatning ved at inntekter som etter avtalens bestemmelser kan beskattes i den annen stat, unntas fra beskatning i Norge. På bakgrunn av skattereformen har imidlertid Norge funnet det ønskelig å anvende godskrivelsesmetoden (kreditmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Etter denne metoden kan Norge, overfor personer bosatt i Norge, skattlegge hele inntekten, men må innrømme som fradrag i den utlignede skatt et beløp som svarer til den skatt som er betalt i Aserbajdsjan.

       Avtalen er inngått på engelsk, aserbajdsjansk og norsk. Alle tekster har samme gyldighet, men i tilfelle fortolkningstvil skal den engelske teksten være avgjørende. Den engelske og norske teksten følger som vedlegg til proposisjonen.

       Kommentarer til de enkelte materielle bestemmelser i avtalen er gjengitt i proposisjonens avsnitt 2.

2. Komiteens merknader

     Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt- Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, viser til at overenskomsten mellom Aserbajdsjan og Norge bygger på det mønster for bilaterale avtaler som er utarbeidet av OECD. På grunn av forskjellene i Norges og Aserbajdsjans økonomier er det også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Flertallet har merket seg at overenskomsten inneholder visse avvik fra de forannevnte mønsteravtalene ved at den blant annet har bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende slike som finnes i de fleste skatteavtaler Norge har inngått de senere år. Flertallet har også merket seg at en i overenskomsten har anvendt godskrivelsesmetoden (kreditmetoden).

       Flertallet gir sin tilslutning til Regjeringens forslag til overenskomst med Aserbajdsjan.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til udatert brev fra finansministeren til Rød Valgallianses stortingsgruppe med svar på spørsmål vedrørende skatteavtalen med Aserbajdsjan. Finansministeren opplyser at en slik skatteavtale vil

       Det går ellers klart fram av finansministerens svar at flere norske bedrifter - som f.eks. Kværner, Jotun, Kongsberg Systems, Aker og Det norske Veritas - arbeider for å få kontrakter og oppdrag som en ringvirkning av Statoils store satsing i Aserbajdsjan.

       Dette medlem ser på Statoils satsing i Aserbajdsjan som et tradisjonelt imperialistisk framstøt der europeiske selskaper prøver å sikre seg råderetten over og den framtidige profitten fra olje- og gassressurser som tilhører folket i Aserbajdsjan. Det eneste som skiller dette framstøtet fra andre sammenlignbare tiltak, er at Statoil helt ut er statseid og statsstyrt og at det er en del av overskuddet fra det altfor hurtige utvinningstempoet i Nordsjøen som Statoil nå investerer i Aserbajdsjan. Dette medlem ønsker ikke å gi noe slags ryggstøtte verken til Statoil eller noen av deres medspillere i Aserbajdsjan. Dette medlem håper folk og myndigheter i Aserbajdsjan etter hvert klarer å etablere nasjonal råderett og kontroll over olje-/gassressursene og redusere Statoils og andre utenlandske selskapers innflytelse tilsvarende.

       Dette medlem viser til at finansministeren ikke kan gi noe svar på spørsmålet om hvilke skatteinntekter det forventes at Norge skal få som følge av de virksomheter som omfattes av denne avtalen. Dette medlem antar at dette har sammenheng med at de impliserte selskaper bare høyst motvillig betaler skatt. Dette medlem vil ut fra dette gå imot at denne skatteavtalen godkjennes.

3. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Aserbajdsjan til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo den 24. april 1996, i samsvar med forslag fremlagt i St.prp. nr. 68 (1995-1996).