Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt- Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, og representanten Stephen Bråthen, viser til at overenskomsten mellom Aserbajdsjan og Norge bygger på det mønster for bilaterale avtaler som er utarbeidet av OECD. På grunn av forskjellene i Norges og Aserbajdsjans økonomier er det også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Flertallet har merket seg at overenskomsten inneholder visse avvik fra de forannevnte mønsteravtalene ved at den blant annet har bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende slike som finnes i de fleste skatteavtaler Norge har inngått de senere år. Flertallet har også merket seg at en i overenskomsten har anvendt godskrivelsesmetoden (kreditmetoden).

       Flertallet gir sin tilslutning til Regjeringens forslag til overenskomst med Aserbajdsjan.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, viser til udatert brev fra finansministeren til Rød Valgallianses stortingsgruppe med svar på spørsmål vedrørende skatteavtalen med Aserbajdsjan. Finansministeren opplyser at en slik skatteavtale vil

« ... være et viktig redskap for norske investorer i konkurransen med andre land som ønsker å etablere seg på det aserbajdsjanske marked ».

       Det går ellers klart fram av finansministerens svar at flere norske bedrifter - som f.eks. Kværner, Jotun, Kongsberg Systems, Aker og Det norske Veritas - arbeider for å få kontrakter og oppdrag som en ringvirkning av Statoils store satsing i Aserbajdsjan.

       Dette medlem ser på Statoils satsing i Aserbajdsjan som et tradisjonelt imperialistisk framstøt der europeiske selskaper prøver å sikre seg råderetten over og den framtidige profitten fra olje- og gassressurser som tilhører folket i Aserbajdsjan. Det eneste som skiller dette framstøtet fra andre sammenlignbare tiltak, er at Statoil helt ut er statseid og statsstyrt og at det er en del av overskuddet fra det altfor hurtige utvinningstempoet i Nordsjøen som Statoil nå investerer i Aserbajdsjan. Dette medlem ønsker ikke å gi noe slags ryggstøtte verken til Statoil eller noen av deres medspillere i Aserbajdsjan. Dette medlem håper folk og myndigheter i Aserbajdsjan etter hvert klarer å etablere nasjonal råderett og kontroll over olje-/gassressursene og redusere Statoils og andre utenlandske selskapers innflytelse tilsvarende.

       Dette medlem viser til at finansministeren ikke kan gi noe svar på spørsmålet om hvilke skatteinntekter det forventes at Norge skal få som følge av de virksomheter som omfattes av denne avtalen. Dette medlem antar at dette har sammenheng med at de impliserte selskaper bare høyst motvillig betaler skatt. Dette medlem vil ut fra dette gå imot at denne skatteavtalen godkjennes.