2. Utvidelse av krigsstrukturen i Distriktskommando Sør- og Vestlandet
Ved behandlingen av Innst.S.nr.7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996), vedtok Stortinget at Regjeringen i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995), skulle utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på « 78-standard » for etablering av to selvstendige feltbataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Ut fra de militærfaglige vurderinger med hensyn til operativitet og basert på kostnadsberegninger, er det forsvarssjefens klare anbefaling at det ikke opprettes ytterligere to feltbataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Departementet slutter seg til forsvarssjefens vurdering og anbefaling.
Departementet ønsker, på bakgrunn av det som Stortinget tidligere har gitt uttrykk for, å inkludere ytterligere en struktur i det som legges fram for Stortinget. Forsvarssjefen har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette, veimobile bataljoner som kan være et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur. Oppdragene vil ikke kreve at slike avdelinger har beltevogner eller tunge våpen for bekjempelse av passert materiell og de vil kunne nytte eksisterende anlegg til forlegning og forpleining. En underavdeling i hver bataljon må ha kapasitet til å operere i mørke, personellet må dessuten utstyres med hjelmer og splintsikre vester.
Kostnadene ved en slik etablering vil fram til år 2012 medføre ca 78 mill. kroner i driftsutgifter og ca 168 mill. kroner til investeringer. Forsvarssjefen er av den oppfatning at heller ikke en slik økning av krigsstrukturen i Sør-Norge er hensiktsmessig, og det er Forsvarssjefens klare anbefaling at det ikke opprettes to lette veimobile bataljoner. Departementet slutter seg til dette.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Cumming, fra Kristelig Folkeparti, Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen, viser til at Stortinget ved behandlingen av Innst.S.nr.7 (1995-1996), jf. St.prp. nr. 1 (1995-1996) vedtok at Regjeringen skulle utarbeide et revidert kostnadsoverslag basert på « 78-standard » for etablering av to selvstendige feltbataljoner under distriktskommando Sør- og Vestlandet i tråd med komitéflertallets merknader i Innst.S.nr.193 (1994-1995). Komiteen har merket seg at forsvarssjefen har utarbeidet et kostnadsoverslag for en struktur basert på en « tilpasset » 78-standard, og at dette vil medføre et materiellinvesteringsbehov på ca 328 mill. kroner, samt driftsutgifter på ca 100 mill. kroner fram til år 2012.
Komiteen har også merket seg at Regjeringen på bakgrunn av Stortingets ønske om å utvide krigsstrukturen i Sør-Norge utover det nivå som ble fastlagt gjennom behandling av Innst.S.nr.141 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 27 (1993-1994), har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette veimobile bataljoner som kan være et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur og at investeringsbehovet for slike bataljoner fram til år 2012 vil være ca 78 mill. kroner på driftssiden og 168 mill. kroner i materielle investeringer. Videre har komiteen merket seg at forsvarssjef og departement verken anbefaler bataljoner (tilpasset « 78-standard ») eller « lette veimobile bataljoner ».
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, finner, i likhet med departementet, at trusselen mot Sør-Norge i hovedsak vil antas å bestå av mindre anslag mot territoriet eller installasjoner i form av raid/terrorhandlinger og sabotasje. Flertallet vil også være enig i at en bataljon av « tilpasset 78-standard » kan være for lite mobil, for langsom og derfor ikke egnet for slike oppdrag, og at en slik trussel bør møtes av lette, veimobile utrykningsavdelinger. Flertallet ser slike « lette veimobile bataljoner » som et egnet stridsmiddel mot raid og sabotasjeaksjoner rettet mot infrastruktur, slik forsvarssjefen vurderer det. Denne typen bataljoner er derfor, etter flertallets oppfatning, det best egnede middel til å utvide krigsstrukturen i Sør-Norge, og da spesielt distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde, i henhold til Stortingets ønske. Flertallet har også merket seg at en øking av Hærens krigsstruktur med to slike bataljoner vil medføre et betydelig lavere bevilgningsbehov for Hæren i forhold til bataljoner med « tilpasset 78-standard », og vil innpasse kostnaden for disse i de kommende budsjetter.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
« Det opprettes to « lette veimobile bataljoner » som beskrevet i St.prp. nr. 59 (1995-1996) i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde utover den vedtatte struktur. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Forsvarssjefen har kostnadsberegnet en struktur bestående av lette, veimobile bataljoner som et egnet stridsmiddel mot sabotasje og aksjoner rettet mot infrastruktur i sør- og østlandsområdet. Disse medlemmer vil understreke at slike eventuelle bataljoner må være oppsatt med tilstrekkelig personell for å betjene lette våpen, og at de må være tilpasset behovet for å kunne gjennomføre gjennomsøk av større områder, samt kapasitet til å operere i mørket. Disse medlemmer vil videre vise til at et materiellinvesteringsbehov tilpasset et slikt behov vil utgjøre ca 168 mill. kroner, og at driftskostnadene er beregnet til ca 78 mill. kroner frem til 2012.
Disse medlemmer vil understreke at det ikke foreligger budsjettmessig dekning for nyinvesteringer av denne størrelsesorden. En slik investering vil etter disse medlemmers oppfatning, gå på bekostning av andre viktige prioriterte oppgaver i Forsvarets organisasjon. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning kunne føre til en svekkelse av landets forsvarsevne totalt sett. Disse medlemmer slutter seg derfor til Forsvarssjefens og departementets klare anbefaling om at det ikke opprettes to lette veimobile bataljoner i Distriktskommando Sør- og Vestlandets kommandoområde.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis innstilling til Forsvarskommisjonen av 1990 og til merknader i Innst.S.nr.150 (1993-1994) hvor partiet gikk inn for et territorialforsvar med tilstedeværelse i hele landet. Dette vil endre prioriteringene bort fra en altfor stor konsentrasjon av de totale forsvarsressurser i indre Troms til å sikre en forsvarsmessig tilstedeværelse spredt over hele landet. Sosialistisk Venstrepartis forsvarskonsept vil også gi en god krigsstruktur i Distriktskommando Sør- og Vestlandet.
Dette medlem viser til at flertallet (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet) gikk inn for et svært dyrt og lite fleksibelt invasjonsforsvar med stor konsentrasjon i indre Troms. Ifølge Sosialistisk Venstepartis forsvarsalternativ ville forsvaret av Sør- og Vestlandet blitt styrket i forhold til flertallets modell.