1. Sammendrag

     Den 7. mars 1996 ble det i Oslo undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue mellom Norge og Ukraina. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 1. mars 1996.

       Overenskomsten vil tre i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av de underretninger begge stater har gitt hverandre til meddelelse om at de nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at overenskomsten kan tre i kraft. Overenskomsten vil få virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

       Inntil Sovjetunionen opphørte som stat, omfattet skatteavtalen mellom Norge og Sovjetunionen av 15. februar 1980, samtlige republikker som etter Sovjetunionens egen definisjon utgjorde Unionen av Sovjetiske Sosialistiske Republikker, jf. skatteavtalens artikkel 3 pkt. 1 a). Slik ble også Ukraina omfattet av denne avtalen. Da Ukraina ble en selvstendig stat etter oppløsningen av Sovjetunionen, ble det gjennom ukrainsk intern lovgivning fastslått at Ukraina ville etterleve alle avtalene som var inngått av det tidligere Sovjetunionen, herunder skatteavtalene, i den grad de ikke stred mot intern ukrainsk lovgivning. Den tidligere skatteavtalen med Sovjetunionen blir således anvendt mellom Norge og Ukraina. Avtalen er imidlertid dårlig tilpasset de nye økonomiske forhold i Ukraina. Etter anmodning fra ukrainske myndigheter ble det i 1995 ført forhandlinger mellom Norge og Ukraina om inngåelse av en ny avtale til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom de to land. Ved avslutningen av annen forhandlingsrunde i Oslo i desember, ble utkast til avtale parafert.

       Avtalen bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD i 1963, og senere revidert i 1977 og 1992. Avtalen inneholder imidlertid avvik fra denne mønsteravtalen. Blant annet har avtalen bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende dem som finnes i mange skatteavtaler Norge har inngått de senere år. I enkelte artikler i avtalen er det sett hen til det mønsterutkast som er utarbeidet av FN for skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Det vises for øvrig til kommentarene til de enkelte artikler i proposisjonens avsnitt 3.

       Enkelte bestemmelser avviker fra det som tidligere har vært vanlig i de norske skatteavtalene. Den viktigste av disse er bestemmelsen som regulerer metoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Tidligere har Norge som hovedregel anvendt fordelingsmetoden. Etter denne metoden unngås dobbeltbeskatning ved at inntekter som etter avtalens bestemmelser kan beskattes i den annen stat, unntas fra beskatning i Norge. På bakgrunn av skattereformen har imidlertid Norge funnet det ønskelig å anvende godskrivelsesmetoden (kreditmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Etter denne metoden kan Norge, overfor personer bosatt i Norge, skattlegge hele inntekten, men må innrømme som fradrag i den utlignede skatt et beløp som svarer til den skatt som er betalt i Ukraina.

       Avtalen består av en hoveddel og en protokoll som utgjør en integrerende del av avtalen. Avtalen er inngått på norsk, ukrainsk og engelsk. Alle tekster har samme gyldighet, men i tilfelle fortolkningstvil skal den engelske teksten være avgjørende. Den engelske og norske teksten følger som vedlegg til proposisjonen.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Engebretsen, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, viser til at overenskomsten mellom Ukraina og Norge bygger på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD. Komiteen har merket seg at overenskomsten inneholder enkelte avvik fra denne mønsteravtalen. Blant annet har avtalen bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende dem som finnes i mange skatteavtaler Norge har inngått de senere år. Enkelte bestemmelser avviker fra det som tidligere har vært vanlig i de norske skatteavtalene. Den viktigste av disse er bestemmelsen som regulerer metoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. I overenskomsten er godskrivelsesmetoden (kreditmetoden) anvendt for å unngå dobbeltbeskatning.

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til overenskomst med Ukraina.

3. Komiteens tilråding

   Komiteen viser til proposisjonen og det som står foran og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Ukraina til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo den 7. mars 1996, i samsvar med et forslag fremlagt i St.prp. nr. 69 (1995-1996).