1.1 Innledning

       Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til ny styrings- og organisasjonsform for Statens kantiner og orienterer om departementets arbeid med effektivisering og omstilling av andre støttevirksomheter i Forsvaret, spesielt arbeidet med verkstedenes, forsyningskommandoenes og Forsvarets tele- og datatjenestes organisasjon og virksomhet.

1.2 Formål

       Formålet med forslaget til ny styrings- og organisasjonsform for Statens kantiner er å gi institusjonen en mer fleksibel og effektiv tilpasning av produksjon, kapasitet og kompetanse, primært i forhold til Forsvarets, men også det sivile samfunns framtidige behov for virksomhetens tjenester. Departementet tar også sikte på å avklare ansvars- og myndighetsforhold mellom Statens kantiner og dens oppdragsgivere, og drøfte ny budsjettordning for tilskudd til drift av kantinene i Forsvaret og lunsjrom i statsetatene generelt.

1.3 Bakgrunn

       I St.meld. nr. 16 (1992-1993), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, ble blant annet nytt styringskonsept for Forsvaret lagt fram for Stortinget, jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993). Ved behandlingen av Innst.S.nr.58 (1993-1994) til St.meld. nr. 55 (1992-1993), Styrings- og organisasjonsformer for forvaltninger og fellesinstitusjoner i Forsvaret, sluttet Stortinget seg til retningslinjer for hvordan forvaltninger og fellesinstitusjoner i framtiden bør styres og organiseres som ledd i effektivisering og omstilling av Forsvaret. Med grunnlag i denne stortingsmeldingen fikk Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets bygningstjeneste nye styrings- og organisasjonsformer gjeldende fra 1. januar 1995. I samme melding ble det opplyst at departementet hadde satt i gang utredninger vedrørende nye styrings- og organisasjonsformer for Forsvarets tele- og datatjeneste, Statens kantiner og verkstedene i Forsvaret.

       I styringen av Forsvaret er virksomheten delt i primærvirksomhet og støttevirksomhet. Primærvirksomhet bidrar direkte til å løse Forsvarets oppgaver. Støttevirksomhet, dvs. forvaltninger, fellesinstitusjoner, verksteder, etc., leverer varer og tjenester til Forsvarets primærvirksomhet. Statens kantiner er således definert som en støttevirksomhet.

       Forsvarets ressurser utnyttes bedre dersom det er kunden i primærvirksomheten som prioriterer innenfor sitt budsjett og betaler for de varer og tjenester som støttevirksomheten eller sivile virksomheter yter. Forholdet mellom primær- og støttevirksomhetene skal reguleres gjennom kunde-/leverandørforhold der primærvirksomheten avtaler leveranser av varer og tjenester fra støttevirksomhetene.

       Støttevirksomhetene må derfor tilpasse sin virksomhet til endringene i primærvirksomhetens behov for varer og tjenester. En omlegging av styrings- og organisasjonsformen for støttevirksomhetene, herunder Statens kantiner, skal gjøre slik tilpasning mer effektiv og fleksibel.

1.4 Statens kantiner

1.4.1 Virksomhet

       Statens kantiner er i dag en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet. Statens kantiner er landets største kantineoperatør med ca 300 heltidsansatte, 400 deltidsansatte og 400 timelønnede etter behov. Budsjettet er på vel 300 mill. kroner i året. Virksomheten er organisert i to divisjoner, Forsvarets kantiner og Statens lunsjromstjeneste.

       Hovedmålet for Forsvarets kantiner i dag er å være en viktig del av vernepliktige mannskapers velferdstilbud. Derfor skal det normalt etableres kantiner ved alle forlegninger som har mannskaper i tjeneste. Hovedmålet for Statens lunsjromstjeneste er, som et ledd i personalforvaltningen i staten, å etablere lunsjrom ved statlige institusjoner der det er ønskelig og samtidig økonomisk grunnlag for driften.

       I tilknytning til kantinene i Forsvaret er Statens kantiner ansvarlig for driften av Forsvarets fire permisjonssteder som i 1995 ga et overskudd på 1,8 mill. kroner.

       Personellet blir forvaltet iht. tjenestemannsloven og tjenestetvistloven.

1.4.2 Organisasjon

       Den nåværende organisasjon som forvaltningsbedrift innebærer for stramme rammebetingelser og er ikke tilpasset en konkurransesituasjon.

       Departementet har derfor utredet forskjellige former for fremtidig organisasjon av Statens kantiner og kommet til at bedriften bør holdes samlet og organiseres som et statsforetak med virkning fra 1. januar 1997.

       Et statsforetak er et selvstendig selskap, med staten som ansvarlig eier og hvor departementet gjennom foretaksmøtet utøver den øverste myndighet. Den forretningsmessige del av virksomheten kan drives i en organisasjon som er tilpasset markedets spilleregler og krav til effektivitet, lønnsomhet og fornyelse.

       En slik løsning vil kunne ivareta de enkelte parters interesser på en rimelig måte, og arbeidstakerne vil få en rimelig trygghet for alternative arbeidsplasser i en konkurransedyktig virksomhet ved mulige reduksjoner i Forsvaret. Soldatene i Forsvaret vil kunne få større påvirkningsmuligheter både som følge av mer reell påvirkning gjennom lokale kantineråd, og som følge av at eneretten til kantineoperatøren innenfor leieområdet kan reguleres lokalt etter retningslinjer gitt av departementet. Det forutsettes at kantinetilbudet til soldatene skal være minst like godt som før.

       På denne bakgrunn anbefaler departementet følgende:

-	Statens kantiner holdes samlet med formål å tilby drift av kantinene og permisjonssentrene i Forsvaret og lunsjrommene i staten.

-	Vedtektsfestet enerett til kantinevirksomheten og permisjonssentrene i Forsvaret oppheves.

-	Statens kantiner gis anledning til å tilby sine tjenester utenfor det offentlige marked og på områder der det gir effektiv utnyttelse av kompetanse og ledig kapasitet.

       Departementet forutsetter at den første kontrakten for inntil fem år for drift av mannskapskantinene og permisjonssentrene i Forsvaret går til Statens kantiner som vil gi en rimelig tid til omstilling til en fremtidig konkurransesituasjon.

1.4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

       I løpet av perioden fram til iverksetting av statsforetaksformen vil Statens kantiners interne styrings- og organisasjonsforhold bli tilpasset de nye rammebetingelsene, og departementet vil i samarbeid med Forsvarets overkommando gjennomgå og fastlegge nye ordninger, retningslinjer og kontraktsforhold for drift av mannskapskantinene og permisjonsstedene.

       Det videre arbeid består blant annet i følgende:

-	utarbeide nye vedtekter med blant annet bestemmelser for styret og administrerende direktør,

-	vurdere framtidige kunde-/leverandørforhold,

-	fastsette kapitalgrunnlag,

-	vurdere tilskuddsordningen,

-	vurdere virksomhetens framtidige personellforvaltning i forhold til lovverket, og gjennomføre drøftinger/forhandlinger med personellorganisasjonene i forbindelse med overgang til statsforetak.

       Arbeidet videreføres i et prosjekt der de ulike parter inklusive de ansattes organisasjoner deltar.

       Endringer i budsjettordningene som følge av ny styrings- og organisasjonsform, inklusive foretakets åpningsbalanse, vil bli tatt inn i statsbudsjettet for 1997.

       For personellet vil overgangen til statsforetak medføre en del endringer idet de ansatte vil bli tilknyttet en ny arbeidsgiver og tjenesteforholdet i forvaltningsbedriften vil bli avsluttet iht. gjeldende lovverk. Det nye foretak vil bli regulert etter arbeidsmiljøloven og vil berøre spørsmål knyttet til prosedyrene for ansettelse, suspensjon, oppsigelse, fortrinnsrett og ventelønn. Departementet vil i samarbeid med Statens kantiners ledelse og de ansattes organisasjoner forberede et grunnlag for ledelsen i det nye foretaket for å få en mest mulig smidig overgang. Departementet forutsetter bl.a.:

-	Medarbeidere skal samlet sett ikke stilles dårligere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår når de går over fra det gamle Statens kantiner til det nye foretaket.

-	Foretaket tilsluttes Norges arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO).

-	Statsforetaket søker Administrasjonsdepartementet om fortsatt medlemskap i Statens Pensjonskasse.

-	Retningslinjene og prinsippene som er nedfelt i St.meld. nr. 31 (1993-1994), Om personellpolitikk for omstilling av Forsvaret, vil også gjelde i omstillingsperioden i Statens kantiner.

-	I overensstemmelse med statsforetaksloven § 55 gjøres ordningen med ventelønn, slik det er fastsatt for statstjenestemenn, gjeldende i inntil tre år eller avløses av annen avtale mellom foretaket og arbeidstakerorganisasjonene.

-	I overensstemmelse med statsforetaksloven § 55 gjøres fortrinnsretten til annen statsstilling, som de ansatte har ved oppsigelse etter tjenestemannslovens bestemmelser, gjeldende i inntil tre år fra etablering av statsforetak.

       Ved omdanning av Statens kantiner til statsforetak vil den enkelte arbeidstaker bli tilbudt fortsatt ansettelse. For de arbeidstakere som aksepterer tilbudet, vil ansettelsesforholdet i statstjenesten opphøre ved omorganiseringstidspunktet. Dersom enkelte arbeidstakere ikke ønsker å akseptere tilbudet, vil de bli sagt opp i samsvar med reglene i tjenestemannsloven. De vil da ikke ha rett til ventelønn, men vil eventuelt ha fortrinnsrett til ny tilsetting i statstjenesten i inntil ett år etter fratreden. Framtidige endringer i bemanningen vil skje i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

1.4.4 Høringsuttalelser

       Et utkast til proposisjon er sendt til Forsvarets overkommando, Statens kantiner og arbeidstakerorganisasjonene og merknader fra disse er inntatt i proposisjonen i den grad de var forenlig med proposisjonens formål.

1.5 Effektivisering og omstilling av andre støttevirksomheter i Forsvaret

       Gjennom St.meld. nr. 55 (1992-1993) og St.prp. nr. 34 (1994-1995) ble Stortinget orientert om de pågående utredningene om framtidig styrings- og organisasjonsform for verkstedene i Forsvaret. Utredningen hittil har avdekket at problemstillingen med å finne fram til verksteder som eventuelt kan egne seg for fristilling til statsforetak eller A/S berører såvel interne styrings- og organisasjonsforhold som verkstedenes forhold til sivile verksteder, konkurranseforhold, nærings- og skattepolitiske forhold og dessuten avtale- og forvaltningsmessige forhold for personellet. Dette er relativt komplekse områder som trenger videre utredning før konklusjoner kan og bør trekkes.

       Arbeidet har også sammenheng med framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsform for de tre forsvarsgrenvise forsyningskommandoer.

       I Innst.S.nr.134 (1995-1996) påpekte Stortinget at det var nødvendig å vurdere mulige effektiviseringsgevinster gjennom økt integrasjon mellom forsyningskommandoene.

       Departementet tar sikte på å videreføre utredningen sammen med vurderingen om framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsform for Forsvarets tele- og datatjeneste der nevnte problemstilling blir behandlet.