1. Sammendrag

1.1 Innledning

       Forsvarsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til ny styrings- og organisasjonsform for Statens kantiner og orienterer om departementets arbeid med effektivisering og omstilling av andre støttevirksomheter i Forsvaret, spesielt arbeidet med verkstedenes, forsyningskommandoenes og Forsvarets tele- og datatjenestes organisasjon og virksomhet.

1.2 Formål

       Formålet med forslaget til ny styrings- og organisasjonsform for Statens kantiner er å gi institusjonen en mer fleksibel og effektiv tilpasning av produksjon, kapasitet og kompetanse, primært i forhold til Forsvarets, men også det sivile samfunns framtidige behov for virksomhetens tjenester. Departementet tar også sikte på å avklare ansvars- og myndighetsforhold mellom Statens kantiner og dens oppdragsgivere, og drøfte ny budsjettordning for tilskudd til drift av kantinene i Forsvaret og lunsjrom i statsetatene generelt.

1.3 Bakgrunn

       I St.meld. nr. 16 (1992-1993), Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98, ble blant annet nytt styringskonsept for Forsvaret lagt fram for Stortinget, jf. Innst.S.nr.150 (1992-1993). Ved behandlingen av Innst.S.nr.58 (1993-1994) til St.meld. nr. 55 (1992-1993), Styrings- og organisasjonsformer for forvaltninger og fellesinstitusjoner i Forsvaret, sluttet Stortinget seg til retningslinjer for hvordan forvaltninger og fellesinstitusjoner i framtiden bør styres og organiseres som ledd i effektivisering og omstilling av Forsvaret. Med grunnlag i denne stortingsmeldingen fikk Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarets bygningstjeneste nye styrings- og organisasjonsformer gjeldende fra 1. januar 1995. I samme melding ble det opplyst at departementet hadde satt i gang utredninger vedrørende nye styrings- og organisasjonsformer for Forsvarets tele- og datatjeneste, Statens kantiner og verkstedene i Forsvaret.

       I styringen av Forsvaret er virksomheten delt i primærvirksomhet og støttevirksomhet. Primærvirksomhet bidrar direkte til å løse Forsvarets oppgaver. Støttevirksomhet, dvs. forvaltninger, fellesinstitusjoner, verksteder, etc., leverer varer og tjenester til Forsvarets primærvirksomhet. Statens kantiner er således definert som en støttevirksomhet.

       Forsvarets ressurser utnyttes bedre dersom det er kunden i primærvirksomheten som prioriterer innenfor sitt budsjett og betaler for de varer og tjenester som støttevirksomheten eller sivile virksomheter yter. Forholdet mellom primær- og støttevirksomhetene skal reguleres gjennom kunde-/leverandørforhold der primærvirksomheten avtaler leveranser av varer og tjenester fra støttevirksomhetene.

       Støttevirksomhetene må derfor tilpasse sin virksomhet til endringene i primærvirksomhetens behov for varer og tjenester. En omlegging av styrings- og organisasjonsformen for støttevirksomhetene, herunder Statens kantiner, skal gjøre slik tilpasning mer effektiv og fleksibel.

1.4 Statens kantiner

1.4.1 Virksomhet

       Statens kantiner er i dag en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet. Statens kantiner er landets største kantineoperatør med ca 300 heltidsansatte, 400 deltidsansatte og 400 timelønnede etter behov. Budsjettet er på vel 300 mill. kroner i året. Virksomheten er organisert i to divisjoner, Forsvarets kantiner og Statens lunsjromstjeneste.

       Hovedmålet for Forsvarets kantiner i dag er å være en viktig del av vernepliktige mannskapers velferdstilbud. Derfor skal det normalt etableres kantiner ved alle forlegninger som har mannskaper i tjeneste. Hovedmålet for Statens lunsjromstjeneste er, som et ledd i personalforvaltningen i staten, å etablere lunsjrom ved statlige institusjoner der det er ønskelig og samtidig økonomisk grunnlag for driften.

       I tilknytning til kantinene i Forsvaret er Statens kantiner ansvarlig for driften av Forsvarets fire permisjonssteder som i 1995 ga et overskudd på 1,8 mill. kroner.

       Personellet blir forvaltet iht. tjenestemannsloven og tjenestetvistloven.

1.4.2 Organisasjon

       Den nåværende organisasjon som forvaltningsbedrift innebærer for stramme rammebetingelser og er ikke tilpasset en konkurransesituasjon.

       Departementet har derfor utredet forskjellige former for fremtidig organisasjon av Statens kantiner og kommet til at bedriften bør holdes samlet og organiseres som et statsforetak med virkning fra 1. januar 1997.

       Et statsforetak er et selvstendig selskap, med staten som ansvarlig eier og hvor departementet gjennom foretaksmøtet utøver den øverste myndighet. Den forretningsmessige del av virksomheten kan drives i en organisasjon som er tilpasset markedets spilleregler og krav til effektivitet, lønnsomhet og fornyelse.

       En slik løsning vil kunne ivareta de enkelte parters interesser på en rimelig måte, og arbeidstakerne vil få en rimelig trygghet for alternative arbeidsplasser i en konkurransedyktig virksomhet ved mulige reduksjoner i Forsvaret. Soldatene i Forsvaret vil kunne få større påvirkningsmuligheter både som følge av mer reell påvirkning gjennom lokale kantineråd, og som følge av at eneretten til kantineoperatøren innenfor leieområdet kan reguleres lokalt etter retningslinjer gitt av departementet. Det forutsettes at kantinetilbudet til soldatene skal være minst like godt som før.

       På denne bakgrunn anbefaler departementet følgende:

       Departementet forutsetter at den første kontrakten for inntil fem år for drift av mannskapskantinene og permisjonssentrene i Forsvaret går til Statens kantiner som vil gi en rimelig tid til omstilling til en fremtidig konkurransesituasjon.

1.4.3 Økonomiske og administrative konsekvenser

       I løpet av perioden fram til iverksetting av statsforetaksformen vil Statens kantiners interne styrings- og organisasjonsforhold bli tilpasset de nye rammebetingelsene, og departementet vil i samarbeid med Forsvarets overkommando gjennomgå og fastlegge nye ordninger, retningslinjer og kontraktsforhold for drift av mannskapskantinene og permisjonsstedene.

       Det videre arbeid består blant annet i følgende:

       Arbeidet videreføres i et prosjekt der de ulike parter inklusive de ansattes organisasjoner deltar.

       Endringer i budsjettordningene som følge av ny styrings- og organisasjonsform, inklusive foretakets åpningsbalanse, vil bli tatt inn i statsbudsjettet for 1997.

       For personellet vil overgangen til statsforetak medføre en del endringer idet de ansatte vil bli tilknyttet en ny arbeidsgiver og tjenesteforholdet i forvaltningsbedriften vil bli avsluttet iht. gjeldende lovverk. Det nye foretak vil bli regulert etter arbeidsmiljøloven og vil berøre spørsmål knyttet til prosedyrene for ansettelse, suspensjon, oppsigelse, fortrinnsrett og ventelønn. Departementet vil i samarbeid med Statens kantiners ledelse og de ansattes organisasjoner forberede et grunnlag for ledelsen i det nye foretaket for å få en mest mulig smidig overgang. Departementet forutsetter bl.a.:

       Ved omdanning av Statens kantiner til statsforetak vil den enkelte arbeidstaker bli tilbudt fortsatt ansettelse. For de arbeidstakere som aksepterer tilbudet, vil ansettelsesforholdet i statstjenesten opphøre ved omorganiseringstidspunktet. Dersom enkelte arbeidstakere ikke ønsker å akseptere tilbudet, vil de bli sagt opp i samsvar med reglene i tjenestemannsloven. De vil da ikke ha rett til ventelønn, men vil eventuelt ha fortrinnsrett til ny tilsetting i statstjenesten i inntil ett år etter fratreden. Framtidige endringer i bemanningen vil skje i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

1.4.4 Høringsuttalelser

       Et utkast til proposisjon er sendt til Forsvarets overkommando, Statens kantiner og arbeidstakerorganisasjonene og merknader fra disse er inntatt i proposisjonen i den grad de var forenlig med proposisjonens formål.

1.5 Effektivisering og omstilling av andre støttevirksomheter i Forsvaret

       Gjennom St.meld. nr. 55 (1992-1993) og St.prp. nr. 34 (1994-1995) ble Stortinget orientert om de pågående utredningene om framtidig styrings- og organisasjonsform for verkstedene i Forsvaret. Utredningen hittil har avdekket at problemstillingen med å finne fram til verksteder som eventuelt kan egne seg for fristilling til statsforetak eller A/S berører såvel interne styrings- og organisasjonsforhold som verkstedenes forhold til sivile verksteder, konkurranseforhold, nærings- og skattepolitiske forhold og dessuten avtale- og forvaltningsmessige forhold for personellet. Dette er relativt komplekse områder som trenger videre utredning før konklusjoner kan og bør trekkes.

       Arbeidet har også sammenheng med framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsform for de tre forsvarsgrenvise forsyningskommandoer.

       I Innst.S.nr.134 (1995-1996) påpekte Stortinget at det var nødvendig å vurdere mulige effektiviseringsgevinster gjennom økt integrasjon mellom forsyningskommandoene.

       Departementet tar sikte på å videreføre utredningen sammen med vurderingen om framtidig virksomhet og styrings- og organisasjonsform for Forsvarets tele- og datatjeneste der nevnte problemstilling blir behandlet.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg departementets ønsker om at Statens kantiner blir en mer selvstendig virksomhet med en mer markedsrettet organisasjonsform som må kunne konkurrere om kundene både i Forsvaret og på det sivile marked.

       Komiteen er enig i at en holder virksomheten til Statens kantiner samlet og dermed oppnår stordriftsfordeler som kan utnyttes for å sikre et konkurransedyktig, profesjonelt og pålitelig tilbud av sine tjenester både til Forsvaret og det sivile samfunn.

       Komiteen legger spesielt vekt på betydningen av at kantinetilbudet til soldatene må bli minst like godt som før da dette er en vesentlig del av velferdstilbudet for denne gruppen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til departementets vurdering av alternativ framtidig styrings- og organisasjonsform som kan være aktuell og slutter seg til konklusjonen om å etablere Statens kantiner som statsforetak fra 1. januar 1997.

       Flertallet har merket seg at den nye organisasjonen forutsetter å bli gitt den første kontrakten for drift av mannskapskantinene og permisjonsstedene for en periode på inntil fem år som en overgangsordning før omstilling til en framtidig konkurransesituasjon.

       Flertallet har merket seg departementets forutsetning om at de ansatte samlet sett ikke stilles dårligere når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår når de går over fra det gamle Statens kantiner til det nye foretaket.

       Flertallet har videre merket seg at de berørte institusjoner og organisasjoner er enige i eller for en organisasjons vedkommende aksepterer forslaget.

       Flertallet vil påpeke at driftsformen statsforetak vil gi tilstrekkelig grad av politisk styring over aktivitetene til Statens kantiner. Samtidig vil denne driftsformen gi mulighet til nødvendig lokal fleksibilitet og nødvendige tilpasninger på det enkelte driftssted.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Statens kantiner benytter permisjonsstedene til overnatting, kurs og konferanser, ikke bare til ansatte i Forsvaret, men også til andre. Mindretallet har videre merket seg at dette særlig gjelder Nord-Norge, hvor markedet for de private kafé- og overnattingsstedene er begrenset og konkurransen fra Statens kantiner følgelig er særlig sjenerende. Mindretallet vil derfor understreke at ingen deler av Statens kantiner må drive sin virksomhet slik at den fremstår med tilbud som virker konkurransevridende i forhold til private bedrifter.

       Mindretallet har videre merket seg at Regjeringen ikke har utredet aksjeselskap som organisasjonsmodell. Mindretallet antar at en slik selskapsform vil være best egnet for å ivareta kantine- og lunsjromvirksomheten i Forsvaret og i staten for øvrig.

       Mindretallet har merket seg at Statens kantiners lunsjromtjeneste kun dekker 20 % av landets statsansatte. Dette viser etter mindretallets mening at det neppe er en nødvendighet med et statlig organ for å dekke de behov virksomheten har for lunsjromtjenester. Mindretallet er overbevist om at en aksjeselskapsform, hvor aksjene etter hvert selges ut til private, vil gi fullgodt dekkende behov og sikrere tilbud til tjenestegjørende personell i Forsvaret, gjennom åpen konkurranse. Mindretallet vil understreke at disse gruppene må være primærmålet for driften av Statens kantiner. Mindretallet vil derfor be Regjeringen utrede en organisasjonsmodell med aksjeselskap og har merket seg at proposisjonen anfører at « aksjeselskapsformen gir klarhet og ryddighet i ansvarsforholdene, og vedkommende selskap blir drevet på samme måte som privat selskap ». Mindretallet ser store fordeler i at en slik ryddighet og klarhet blir innført også for Statens kantiner. Mindretallet antar at aksjeselskapet i første omgang bør eies av staten for senere å selges på det private marked.

       Mindretallet legger til grunn at ethvert selskap som skal ivareta kantinetjenesten må møte nødvendige krav til service, vareutvalg og priser på brukernes premisser. På denne måten vil en sikre både effektiv drift, et godt tilbud til mannskapene og samtidig åpne for konkurranse fra andre aktører i markedet.

       Mindretallet vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en organisasjonsmodell hvor Statens kantiner organiseres som aksjeselskap med staten som eier og med mulighet for at aksjene på sikt selges til private. »

       Komiteen har merket seg departementets anførsler om kompleksiteten i utredningen av nye styrings- og organisasjonsformer for Forsvarets verksteder og at den har sammenheng med hva som eventuelt blir resultatet for forsyningskommandoene. Komiteen har merket seg at departementet vil videreføre utredningen sammen med tilsvarende vurderinger for Forsvarets tele- og datatjeneste.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen utrede en organisasjonsmodell hvor Statens kantiner organiseres som aksjeselskap med staten som eier og med mulighet for at aksjene på sikt selges til private.

4. Komiteens tilråding

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte slikt

       Stortinget samtykker i at Statens kantiner omdannes til statsforetak med virkning fra 1. januar 1997.