4. Komiteens tilrådning
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
Formål
§ 1.
Garanti etter dette vedtak kan gis når norske investeringer i og eksport til land som av OECD er definert som lavere mellominntektsland, lavinntektsland og minst utviklede land, vurderes egnet til å fremme bærekraftig økonomisk og sosial utvikling i vedkommende land.
Investeringsgarantier
§ 2.
Ved private norske investeringer i henhold til § 1 ovenfor, kan det ytes garanti for politisk risiko overfor investor mot tap som normalt er følge av:
| a) | ekspropriasjon, konfiskasjon eller lignende inngrep fra myndighetene i vedkommende land, eller |
| b) | ødeleggelse av formuesgoder ved krigshandlinger, opprør eller lignende uroligheter, eller |
| c) | betalingsforbud, moratorier, valutarestriksjoner eller lignende hindringer for betaling eller overføring av kapital, renter eller utbytte, eller |
| d) | kontraktbrudd fra vertslandets myndigheters side, eller |
| e) | dekning av tap som følge av ustabilitet eller svikt i samfunns- og myndighetsfunksjonene som finner sted i forbindelse med politiske og/eller økonomiske omveltninger i vertslandet og som svekker forutsetningene for å kunne utnytte investeringen i den grad at den eller dens avkastning kan sies å ha gått tapt (Systemgaranti). |
Garantien kan stilles overfor investor og dekke selve investeringen og eventuelle lån som investor yter til bedriften i forbindelse med investeringen. Når forholdene tilsier det, kan garantiforpliktelser som investor overtar i forbindelse med investeringen også omfattes av garantien.
Garantien kan også stilles overfor investors finansinstitusjon i forbindelse med finansieringen av investeringen.
§ 3.
Ved investering forstås innsats av kapital, produksjonsutstyr eller andre økonomiske ytelser investor foretar i vedkommende utviklingsland, enten i egen bedrift eller ved deltagelse i annet økonomisk foretak. Når forholdene tilsier det, kan garantiforpliktelser som investor overtar i forbindelse med slik innsats, likestilles med investeringer.
§ 4.
Garantien for den enkelte investering kan ikke overstige 95 % for ansvar overtatt i henhold til § 2 ovenfor. Maksimalsatsen skal fortrinnsvis benyttes i land og regioner som er gitt spesiell prioritet i norsk bistandspolitikk.
Garantiperioden for den enkelte investering kan ikke overstige 20 år.
Eksportkredittgarantier
§ 5.
Til dekning av risiko for tap ved at inngåtte kontrakter ikke blir gjennomført eller oppgjør eller overføring av oppgjør fra utlandet ikke finner sted som forutsatt, kan det overtas ansvar for politisk risiko. Dekning av politisk risiko kan omfatte tap som følge av
| a) | Krig, indre uroligheter, grensesperringer, nye lover, offentlige restriksjoner, moratorier og lignende forhold i vedkommende land. |
| b) | At en fremmed stat, offentligrettslig institusjon eller offentlig selskap ikke oppfyller sine kontraktsmessige forpliktelser. |
Ansvar under garantien kan også omfatte tap som oppstår ved tiltak som treffes fordi forhold som er nevnt i punktene a) og b) antas å ville inntre. Garanti som nevnt kan gis for norsk eksport som er knyttet til kontrakt mellom utenlandske kontraktparter på en slik måte at oppgjør til den norske eksportør er avhengig av betalingsinngangen fra endelig avtaker.
§ 6.
Eksportgarantier under dette vedtak kan gis når den politiske risiko som er forbundet med kreditten, medfører at vedkommende eksportkreditt ikke anses egnet for dekning under Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEKs) alminnelige garantiordning, men hvor det av bistandspolitiske grunner kan være ønskelig å tilgodese et særlig utviklingsfremmende prosjekt.
§ 7.
Eksportkredittgarantien kan normalt ikke overstige 95 % av tap for ansvar overtatt i henhold til § 5 ovenfor. Denne maksimalsatsen skal fortrinnsvis benyttes i land og regioner som er gitt spesiell prioritet i norsk bistandspolitikk.
Betalingsterminer som forfaller senere enn 3 år etter utbetaling av lånet, kan dekkes fullt ut (100 %) for overtatt ansvar så fremt det ikke har vært mislighold i perioden.
§ 8.
Den norske andelen av totalleveransen som skal garanteres skal normalt være minst 70 %. Det gis anledning til å gå ned til 50 % norsk andel dersom den ikke-norske andelen kommer fra land og regioner som er gitt spesiell prioritet i norsk bistandspolitikk.
§ 9.
Garanti, som nevnt under § 5 ovenfor, kan også gis direkte til norsk eller utenlandsk bank eller finansinstitusjon for lån som denne yter eksportøren til finansiering av leverandørkreditten.
Det kan videre gis garanti for dekning av risiko som nevnt i § 5 ovenfor, ved kreditter som norske og utenlandske banker eller andre finansinstitusjoner yter til utlandet som er bundet til norsk eksport.
Garantidekning overfor banker og andre finansinstitusjoner omfatter også manglende betalingsinngang som skyldes den norske kontraktsparts forhold.
§ 10.
For eksportgarantier vil garantivilkårene være i samsvar med internasjonale avtaler (OECD-Consensus). I forbindelse med blandete kreditter vil kredittiden normalt begrenses til 15 år fra fullførelse av leveransen.
§ 11.
Det forutsettes at det enkelte prosjekt er høyt prioritert i mottakerlandet, og at vedkommende stat er debitor eller garantist. Motgarantikravet kan fravikes dersom risikoen anses moderat, og prosjektet ellers anses samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk velfundert.
I tilfeller der motgarantikravet fravikes, forutsettes det at GIEK dekker den politiske risikoen i henhold til § 5 ovenfor. GIEK kan videre i et slikt tilfelle også åpne for garantiavdekning av kommersiell risiko forutsatt at det foreligger tilfredsstillende sikkerhet, og at en vesentlig andel av prosjektets lånekapital blir stilt til rådighet av en annen kompetent finansieringsinstitusjon. Dekning av kommersiell risiko kan omfatte tap som følge av at privat utenlandsk kontraktspart eller garantist blir betalingsudyktig, eller av andre grunner som ikke skyldes den norske kontraktsparts forhold, unnlater å oppfylle sine forpliktelser under vedkommende avtale.
Ved dekning av kommersiell risiko kan garantien ikke overstige 90 % for den del av den totale kreditt som forfaller de første 8 år. Betalingsterminer som forfaller senere enn 8 år etter utbetaling av lånet, kan dekkes fullt ut.
Forskjellige bestemmelser
§ 12.
Det konstitusjonelle ansvar for ordningen tilegges handelsministeren.
GIEK tillegges det administrative ansvar for ordningen.
Den bistandsmessige vurdering av prosjektene foretas av NORAD. NORADs godkjennelse er en nødvendig forutsetning for innvilgelse av garanti.
NORAD gis videre rett til å henvise søknader avslått av GIEK til Utenriksdepartementet.
Saker som er henvist til Utenriksdepartementet skal forelgges bistandsministeren før endelig avgjørelse tas.
§ 13.
Det skal avkreves et tilsagnsgebyr fra eksportør/investor når tilsagn blir gitt på en søknad om garanti.
For garantier skal det fra eksportør og investor avkreves en garantipremie. Risikopremien skal være relatert til garantiens størrelse og varighet, men i utgangspunktet være uavhengig av mottakerlandet. Det er dog adgang til å fravike normalpremien i de tilfeller hvor risikoen er særlig stor eller liten.
§ 14.
Til dekning av tap under garantiordningen er det opprettet et grunnfond. Midler til fondet bevilges under programkategori 23.50. Garantier.
Grunnfondets størrelse og garantirammen vil bli vurdert i de årlige budsjettproposisjoner. Statens samlede garantiansvar inklusive tilsagn, samt renter og omkostninger, skal ikke overstige den til enhver tid gitte garantiramme.
§ 15.
Avsetningene til grunnfondet plasseres på en egen konto i Norges Bank som administreres av GIEK. Tilsagnsgebyr og garantipremier mottatt fra investor/eksportør jf. § 13, skal overføres til grunnfondet og settes inn på samme konto i Norges Bank.
§ 16.
Kongen i statsråd gir nærmere bestemmelser om garanti etter dette vedtak.
Ikrafttredelse
§ 17.
Dette vedtak tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer.
| Oslo, i utenrikskomiteen, den 6. juni 1996. |
| Haakon Blankenborg, | Marit Arnstad, | Anne Enger Lahnstein, |
| leder. | ordfører. | sekretær. |