2. Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag der garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland gjøres permanent med de endringer i ordningen som er foreslått. Disse medlemmer viser til at det er gjennomført en uavhengig evaluering av garantiordningen i prøveperioden og at de forslag til endringer som nå fremmes i hovedsak bygger på de konklusjoner som er kommet fram i forbindelse med evalueringen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at garantiordningen for investeringer og eksport til utviklingsland slik den i dag fungerer, ble utformet etter behandlingen av Innst.S.nr.179 (1992-1993). Ordningen blir foreslått gjort permanent. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen legger opp til å videreføre ordningen som en bistandspolitisk ordning med NORAD som ansvarlig for vurderingen av prosjektenes utviklingsfremmende karakter, mens GIEK står som ansvarlig for administrasjon av ordningen.
Disse medlemmer vil understreke at garantier i utviklingssammenheng først og fremst er tenkt å dekke politisk risiko ved investeringer og eksport til utviklingsland og at den skal være et supplement til andre GIEK-ordninger. Disse medlemmer mener det er behov for å gjennomgå hvilke land denne ordningen skal omfatte. Dette gjelder særlig når man nå ønsker å foreta endringer i ordningen og sett i lys av den utviklingen en del mellominntektsland er inne i. Som utgangspunkt mener disse medlemmer at ordningen bare skal dekke lavinntektsland og MUL-land og at den bør konsentreres om de land Norge prioriterer gjennom langsiktige avtaler eller regionbevilgning.
Disse medlemmer viser til at statlig motgaranti hittil har vært en forutsetning. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt bør opprettholdes et skille mellom politisk og kommersiell risiko ved denne type eksportgarantier, men at det i forhold til de fattigste landene unntaksvis kan åpnes for at statlig motgaranti ikke kreves og at man dermed gir garanti for kommersiell risiko.
Disse medlemmer mener slike unntak først og fremst vil være aktuelt når det gjelder eksportgarantier til de minst utviklede landene, hvor en begrenset risikodekning vil gjøre det vanskelig å benytte ordningen. Til MUL-land kan risikodekningen etter disse medlemmers mening utvides slik at det ikke kreves statlig motgaranti og slik at det gis garanti for kommersiell risiko. Dette bør også kunne gjelde prosjekter i samarbeid med utenlandske eller multilaterale finansieringsinstitusjoner.
Disse medlemmer mener kravet om tilknytning til næringslivsordninger innen bistand bør opprettholdes dersom ordningen skal kunne betraktes som en bistandsordning. Det er vanskelig å tenke seg hvilke gode bistandsprosjekt man sikter til hvor finansiering ikke skjer over bistandsbudsjettet og hvor risikoen samtidig er så stor at denne type garanti er naturlig å ta i bruk.
Disse medlemmer er enig i at maksimalsatsene for dekning bør harmoniseres i forhold til GIEKs alminnelige garantiordning hvor dette er mulig, men vil advare mot en situasjon der fortjenestemarginen kan bli så høy at den overstiger bedriftens egenrisiko.
Disse medlemmer vil understreke at midler til grunnfondet og dekning av tap fortsatt skal bevilges utenfor bistandsbudsjettet (programområde 03 Utviklingshjelp). Det samme må gjelde gjeldslette som følge av tapsdekning og etterfølgende fordringer.
Disse medlemmer mener vektleggingen på investeringer bør økes i forhold til eksport. En økning i garantirammen bør derfor skje ved at man deler inn rammen i to deler og at investeringsrammen skal utgjøre minst 1/3 av totalrammen. Rammen bør derfor økes slik at det gis en maksimalramme på 600 mill. kroner til eksportgarantier og en ramme på 300 mill. kroner til investeringer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er gjennomført en uavhengig evaluering av garantiordningen, og at det på det grunnlag foreslås en del endringer i forbindelse med at garantiordningen gjøres permanent.
Disse medlemmer er enig i de endringer som foreslås, og mener at disse gjør denne garantiordningen mer fleksibel og bedre egnet til å fylle sitt formål. Det må være en målsetting at næringslivet i Norge har samme rammebetingelser ved eksport til og investeringer i utviklingsland som andre land det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer viser i den forbindelse til svar av 23. mai 1996 til komiteen fra Handelsministeren hvor det heter at:
| « På bakgrunn av tilgjengelige opplysninger vil Utenriksdepartementet totalt sett anse den norske u-landsordningen, med de endringer som foreslås, å være konkurransedyktig. » |
Disse medlemmer vil vise til at det fra næringslivshold er pekt på at det selv etter omleggingen fortsatt eksisterer svakheter ved ordningen særlig knyttet til de tre følgende forhold :
| - | Selv om det nå åpnes for dekning av kommersiell risiko gjennom GIEK forutsetter ordningen i utgangspunktet at den kommersielle risiko skal dekkes av eksportøren selv, eller gjennom det private garantimarkedet. Under GIEKs alminnelige ordning er det imidlertid slik at eksportøren selv bare dekker 10 % av den kommersielle risiko. Dette innebærer at den kommersielle risikoen må dekkes fullt ut av eksportøren i de mest risikable markedene. |
| - | Mulighetene for avdekning av kommersiell risiko er unødig begrenset ved at denne kun kan dekkes av GIEK dersom prosjektet samfinansieres med multilaterale finansieringsinstitusjoner eller med private banker/finansieringsinstitusjoner. Det vises her til garantiordningen for SUS/Baltikum der det er gitt adgang til å avdekke kommersiell risiko etter mer fleksible nærmere angitte kriterier. |
| - | Ved frafall av krav til statlig motgaranti forutsetter Regjeringen at mottakerlandets myndigheter gir garanti for, eller avgir erklæring om, at mottakende bedrift gis tillatelse til innveksling av lokal valuta til internasjonal konvertibel valuta og overføring av den nødvendige valuta til utlandet. Siden en rekke utviklingsland nå er inne i en prosess for å gjøre sine valutaer konvertible, er det ikke lenger vanlig å gi denne typen garantier. Det bør derfor ikke stilles spesielle krav på dette området sammenlignet med GIEKs øvrige ordninger. |
Disse medlemmer viser til at dette er kompliserte spørsmål. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen om å vurdere disse problemstillingene i budsjettet for 1997 og eventuelt foreslå endringer.
Disse medlemmer har merket seg at Grunnfondet er opprettet utenom programområde 03. Dette er ikke til hinder for at endelige tap som følge av formelle gjeldsforhandlinger/avskrivninger i Paris-klubben, i hovedsak vil kunne rapporteres som ODA og vil kunne bevilges over bistandsbudsjettet. Disse medlemmer støtter dette.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har tidligere stemt imot de garantier som har vært gitt.
Dette medlem viser til begrunnelser i Innst.S.nr.179 (1992-1993) og vil under henvisning til merknadene der gå imot foreliggende innstilling.