Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, frå Senterpartiet, Edvard Grimstad og Knut Berge, frå Høgre, leiaren og Jan P. Syse, frå Kristeleg Folkeparti, Ester Wollebakk, frå Sosialistisk Venstreparti, Leif Sande, og frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, registrerer at saksmengda for meldingsåret er på om lag same nivå som fjoråret. Etter komiteen si meining vil det vera ein føremon om Sivilombodsmannen sender einskildsaker av prinsipiell karakter over til Stortinget etter kvart. Slik kan Sivilombodsmannen og Stortinget medverka til auka merksemd omkring verksemda og publikum vil få ytterlegare høve til å bli kjend med kva rettar den einskilde har andsynes offentleg forvaltning.

       Komiteen er samd med Sivilombodsmannen i at det er viktig og ønskjeleg at ombodsmannen kan ta opp saker av eige tiltak samt gjennomføre undersøkjingar i forvaltninga, dette fordi Sivilombodsmannen si verksemd også skal ha som siktemål å få til forbetringar i forvaltninga. Det er difor i tråd med komiteen sitt syn når Sivilombodsmannen styrkjer denne sida av verksemda. Komiteen er kjend med at Sivilombodsmannen sitt budsjett har auka frå kr. 5.156.000 i 1990 til kr 9.194.000 i 1996. Det er komiteen sitt syn at Sivilombodsmannen skal ha dei nødvendige ressursar som trengs for å kunne ta opp saker av eige tiltak samt gjennomføre undersøkjingar i forvaltninga.

       Komiteen ser alvorleg på at talet på klager om dokumentinnsyn etter innsynslova har auka. Det må understrekast at intensjonen i lova må fylgjast og at eventuelle klager på innsynsnekt vert handsama så raskt at klagar kan nytta seg av eit eventuelt medhald medan saka framleis er aktuell. Komiteen er uroa over Sivilombodsmannen sin merknad om at forvaltninga framleis manglar kunnskap om innsynslova, trass i at lova no har verka i 25 år. Komiteen ser det difor særleg tenleg at Sivilombodsmannen har varsla ei nærmare undersøking av praktiseringa av innsynslova i sentralforvaltninga der m.a. journalføringspraksis, sakshandsamingstid, heimelstilvising og praktiseringa av meiroffentlegprinsippet vil stå sentralt. Komiteen er vidare kjent med at Regjeringa i løpet av året vil koma med ei eiga melding knytt til innsynslova. Komiteen rekner med at aktuelle og prinsipielle spørsmål, også dei som Sivilombodsmannen har reist, vert omtalt i meldinga.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har spesielt merket seg enkelte konkrete kritiske bemerkninger vedrørende praktiseringen av offentlighetsprinsippet. Flertallet viser eksempelvis til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 94-2149 på meldingens s. 85:

« Det er klart at de interesser som ivaretas gjennom offentlighetsloven vil bli sterkt skadelidende dersom et forvaltningsorgan unnlater å føre journal, eller dersom journalen ikke inneholder de opplysninger den skal. Dette ville føre til en uthuling av offentlighetsprinsippet, og god forvaltningsskikk ville derfor i et tilfelle som dette kreve at det føres journal. »

       Flertallet slutter seg til denne prinsipielle uttalelsen fra Sivilombudsmannen. Det er etter flertallets syn viktig at journalen er tilstrekkelig opplysende til å være et nyttig hjelpemiddel for pressen og allmennheten.

       Flertallet har i denne sammenheng merket seg en sak i årsmeldingen om et brev som ble oversendt statsministeren fra Arbeiderpartiet. Brevet ble sendt statsministeren i hennes egenskap av partileder i Arbeiderpartiet. Brevet ble senere oversendt justisministeren som igjen overleverte brevet til sin departementsråd. Brevet ble aldri journalført. Flertallet er enig i at rene partisaker som blir oversendt statsministeren eller andre statsråder i deres egenskap av partimedlemmer, ikke er forvaltningsdokumenter som skal journalføres. Grensen mellom hva som er en forvaltningssak og hva som er en partisak vil imidlertid kunne være vanskelig å trekke konkret. Flertallet vil imidlertid understreke at når dokumentet overleveres fra den politiske ledelsen til forvaltningens tjenestemenn går saken over fra å være en partisak til å bli en forvaltningssak. Flertallet vil understreke at det er særlig grunn til aktsomhet når saken er av en så følsom karakter som spørsmålet om granskning av forholdet mellom Arbeiderpartiet og de hemmelige tjenester.

       Flertallet har merket seg uttalelsen fra Statsministerens kontor om saken gjengitt på s. 77 i årsmeldingen:

« Brevet ble imidlertid gitt til ham (departementsråd Leif Eldring i Justisdepartementet) til orientering. Kopier som departementet mottar blir etter fast praksis ikke journalført. Det foreligger på samme måte ingen plikt til å journalføre avisutklipp, fotostatkopier av fagartikler, dokumenter fra hjelpesaker osv. som brukes i forbindelse med arbeidet med en konkret sak. »

       Flertallet vil bemerke at det er betenkelig dersom Justisdepartementet har som generell holdning at kopier departementet mottar som vedrører saker det har til behandling ikke journalføres. Denne uttalelsen er senere modifisert noe. Flertallet mener det må vurderes konkret hvorvidt slike kopier bør journalføres. I dette tilfellet ville en journalføring vært naturlig.

       Flertallet vil også understreke at journalføringen må foretas med tilstrekkelig hurtighet. Likeledes må innsynsbegjæringer avgjøres så raskt at formålet med å begjære innsyn ikke bortfaller på grunn av saksbehandlingstiden.

       Flertallet har videre merket seg at begjæringer om innsyn i flere tilfeller har blitt nektet med grunnlag i en gal lovforståelse. Flertallet minner om at i de tilfeller hvor forvaltningen kan unnta dokumenter fra innsyn skal den etter offentlighetsloven § 2 tredje ledd praktisere meroffentlighet.

       Flertallet vil understreke at det vil være i strid med god forvaltningsskikk dersom forvaltningen lar sitt ønske om å slippe innsyn veie tyngre enn hensynet til å gi borgerne det innsyn som offentlighetsloven tar sikte på å sikre.

       Flertallet har spesielt merket seg sak 95-0405 på s. 92, flg. Saken omhandlet retten til innsyn i en søkerliste. Flere av søkerne hadde i forbindelse med fremsettelsen av søknaden anmodet om at deres navn ikke ble offentliggjort. Fiskeridepartementet hadde sladdet ut fire av søkernavnene da disse ikke ønsket sine navn offentliggjort. Sivilombudsmannen uttalte at dette var i strid med offentlighetslovens § 6 første ledd nr. 4. Flertallet vil allikevel understreke at en søker kan ha legitime og beskyttelsesverdige grunner til å ønske at sitt navn ikke blir offentliggjort når han eller hun søker på en stilling. Flertallet mener at hensynet til søkeren selv her må avveies mot allmennhetens behov for innsyn. Flertallet vil anmode om en vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med den varslede meldingen om offentlighetsprinsippet. Flertallet understreker at søkernes partsrettigheter i medhold av forvaltningsloven kommer i en annen stilling. Etter flertallets oppfatning vil det ikke være aktuelt å innskrenke partenes rett til innsyn i en pågående ansettelsessak.

       Flertallet viser videre til sak 55 i årsmeldingen, hvor Sivilombudsmannen har behandlet flere spørsmål knyttet til adgangen til å beregne og kreve renter på sosiale, kommunale boliglån. Flertallet vil understreke at offentlig myndighet som kommuner i slike saker må forventes å behandles likt med andre långivere med hensyn til krav om informasjon til låntakere. Flertallet mener både skriftlige og muntlige utsagn fra kommunalt ansatte overfor låntakere må tillegges vekt i forhold til forståelsen av hvilke betingelser et lån er gitt på. Etter flertallets mening må informasjonsplikten for en kommunal utlåner være like sterk som for bankvirksomhet, og når informasjonsplikten ikke følges bør dette tale for en rimelig behandling av låntaker.

       Komiteen sitt mindretal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet, held fast på tidlegare praksis der ein tek opp generelle og prinsipelle merknader. Mindretallet finn difor ikkje grunn til å gå nærare inn i einskildsaker i Sivilombodsmannen si årsmelding.

       Komiteen legg til grunn når det gjeld dei rettstryggleiksspørsmål som automatisert sakshandsaming i forvaltninga reiser (omtalt på s. 51-54 i meldinga), at dei vert fulgt opp av Sivilombodsmannen i den grad det følgjer av einskildsaker eller det vert naudsynt med eigne undersøkingar.

       Komiteen har merka seg Sivilombodsmannen si fråsegn om Markedsrådet sitt vedtak om forbod mot fjernsynsreklame for organisasjonar i arbeidslivet. Det er etter komiteen sitt syn om å gjera at menneskerettar som ytringsfridom vert haldne i hevd og at heimelsgrunnlaget for inngrep må vera grundig vurdert. Det er etter komiteen si meining heilt avgjerande at bruk av lov og forskrifter er er tufta på trygg grunn. Det er lovgjevar som skal vurdera nærmare trongen for presiseringar i lovteksten.

       Komiteen viser elles til Sivilombodsmannen sine kommentarar i årsmeldinga.